Legging, når er det "greit" å la barnet gråte til det gir opp?

Salvia

Forumet er livet
VIP
Julibarna2014
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Mini er 16 mnd og vi har alltid strevd med leggingen om kvelden. Jeg ammet i søvn i 6 mnd, fikk avvennet ham og da sov han bedre både på dagtid og kvelden. Men i perioder tar leggingen fortsatt over en time. Dvs, leggingen tar oftere en time enn den ikke gjør det. I perioder, kanskje noen uker i strekk, kan vi legge ham ned og gå ut, så sovner han selv ila 5-10 min uten å gråte. Men så er det tilbake til at vi må stå over sengen hans i en time eller mer med hånden på ham til han sovner. Straks vi løfter hånden av ham er det hylende gråting med en gang. Jeg finner meg i det, da jeg føler at han trenger nærheten. Vanskelig-periodene følger også babyens 10 vanskelige perioder ganske bra (http://www.babyverden.no/Baby/Oppdragelse/Dette-er-babyens-10-vanskeligste-perioder/), det virker som utviklingssprang gjør at han trenger tryggheten i å sovne med den fysiske berøringen. Og det er jo ikke ulogisk.
Sambo gidder tydeligvis ikke mer av dette og bestemte seg i forgårs for at nå fikk han slutte. Lille gråt i tre kvarter før han ga opp og sovnet. Sambo satt inne hos ham hele tiden, men lot være å røre ved ham.

Jeg synes ikke dette er greit, men kjenner også at å aldri få sove en natt gjennom uten at mini våkner og skal over i vår seng, og den påfølgende urolige søvnen dette medfører for meg med å ha en liten en markende rundt inntil meg, er utrolig slitsomt.

Hva mener dere er riktig her?
 
Nei det er ikke greit at barnet skal ligge og gråte seg i søvn

Vår på 1,5 sovner ikke selv, men det går som regel bare 15 min i armene våre. Noen ganger må hun få flaske, men det blir sjeldnere

Det går seg til
 
For meg personlig er svaret enkelt og greit aldri.
Men forstår at dette kan være ett stort dilemma i endel familier.
Vet ikke hva rådene er rundt johannesurt for tiden, men vet at når de to eldste var babyer (95 og 99) var det noe man annbefale om en hadde problemer med å få barna til å sove.
Har ikke brukt det selv så kan ikke si med noen sikkerhet hvor bra det fungerer.
 
Synes heller ikke det er greit. Så fælt å bli avvist på den måten. :(
 
Syns aldri det er greit. Vi har det ganske likt, med legging som kan ta utrolig lang tid 1 til 2 timer, men her gråter hu seg aldri i søvn. Vi synger, stryker, koser osv til hu sovner, det er utrolig slitsomt å holde på sånn hver kveld, men trøster meg med at det er sannsynligvis en periode og at det vil gå over. Men ser helt klart at det er slitsomt når det står på :(
 
Synes ikke det er greit. 2-5 minutter synes jeg er ok, for de må lære seg å finne roen selv, men mye lengre nei. Brukte å gå inn å legge hånden på brystkassen hennes eller stryke henne i fjeset.
 
Syns det er forskjell på å la barnet ligge alene å gråte seg i søvn, og på å la barnet gråte seg i søvn når man er sammen med det. Tenker at det er greit å gjøre som mannen din, så lenge barnet vet at det ikke er alene.

Vi må fortsatt ligge sammen med snuppa til hun sovner, og hun er passert tre år... Regner med å måtte gjøre det til hun blir så stor at det er flaut ;p
 
Tja, er det greit å la mannen ligge i tre kvarter og gråte seg i søvn uten å ta på ham, for den trøsten skal han ikke få? Han er muuuuuligens gammel nok, men jeg ville ikke gjort det likevel.
Og slett ikke med små folk
 
Jeg synes heller ikke det er greit. Jeg merker for øvrig også stor forskjell på mine og mannen min sine meninger omkring gråting. Han mener også at sønnen vår (2,5) får ligge og gråte dersom ingen ting tyder på sykdom eller andre "legitime" grunner. Jeg velger å gå inn til, og sitte hos, sønnen min de gangene han gråter. Jeg vet at jeg i min manns øyne er litt for mild.
 
Hvordan er dagsoving og når han våkner. Jeg tenker at om han noen ganger sovner uten problemer så er han kanskje ikke trøtt de andre gangene? Eller overtrøtt? Eller for mye stimuli oppmot leggetid? Eller for lite altivitet og dagslys ila dagen? Bare noen tanker...

Jeg lar aldri barna mine gråte seg i søvn. De har protestert på at jeg har gått ut, men sluttet å gråte sekunder etter døra er lukket igjen. Hvis ikke går jeg inn igjen. Og når jeg går inn så er jeg ikle bare fysisk tilstede, for det er også å avvise.
 
Jeg synes heller ikke det er greit. Jeg merker for øvrig også stor forskjell på mine og mannen min sine meninger omkring gråting. Han mener også at sønnen vår (2,5) får ligge og gråte dersom ingen ting tyder på sykdom eller andre "legitime" grunner. Jeg velger å gå inn til, og sitte hos, sønnen min de gangene han gråter. Jeg vet at jeg i min manns øyne er litt for mild.
Jeg er enig med deg. Behov er ikke bare knyttet til fysiske ting, knyter seg i meg når liksom bare det er "legitime" grunner.
 
Tenker det avhenger litt hvorfor de gråter her er det vilje, gråter helt til vi tar ham opp og han våkner om han sovner på oss og blir lagt bort
 
Syns ikke det er greit om de er 16 mndr eller 16 år.
 
Med all respekterer for pappaen som oppdrager, synes ikke JEG at det er greit å la ungen gråte i tre kvarter. Men jeg synes ikke det er helt greit å trekke ut leggingen en time heller, når det går ut over både barn og foreldre. Og når dere er to foreldre med ulike meningen her, er kanskje det viktigste at dere blir enige om én måte å gjøre ting på, og holder dere til den.

Hvilken måte dere velger, skal ikke jeg ha noen mening om. (Jeg var student sist jeg hadde slike problemer, og lot jenta søvne bak ryggen min mens jeg leste. Det er neppe en løsning dere vil velge).
 
Nei, det er ikke grei å la barnet gråte til det gir opp.

Men samtidig er en time lenge, og skjønner godt dere vil finne en løsning for at han skal sovne fortere.

Hvor mye sover han på dagen? Nårtid legger dere han? Hva skjer den siste timen før leggetid?

Vi har ei jente som er veldig sensitiv for inntrykk, hun blir fort overstimulert og sover veldig dårlig både når hun er overstimulert og i perioder med utviklingssprang.

Vi fant ut at for at innsovningen ikke skal ta mer enn 30 min (det synes vi er rimelig tid for å finne roen) så kan hun ikke se barne-tv innen en time før soving. Hun kan ikke legges for tidlig, for noen barn er det motsatt at de ikke må legges for sent, men vi la henne 19 ved 16 mnd og 19.30 nå ved 3 år. For oss var det også viktig at hun sov nok på dagen, ellers ble hun overtrøtt og vanskelig å legge om kvelden, for noen barn er det også motsatt.

En rutine med melkeflaske og lesing etter stell gjorde henne slapp og trøtt, og så kos i sengen. Jeg satt på soverommet, men uten å holde på henne, til hun sovnet.
 
Jeg mener at det aldri er greit å la et barn gråte seg i søvn alene! Jeg tror at å gråte seg i søvn skaper utrygge barn! Jeg tror på faste rutiner hver dag og evt prøve å regulere på dagsøvnen, samtidig synes jeg det er litt tidlig å korte inn på dagsøvnen når barnet bare er 16 mnd.
 
Ikke greit. jeg hadde aldri klart å høre på grining så lenge uten å prøve og gjøre noe..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp