Legging, når er det "greit" å la barnet gråte til det gir opp?

Jeg tror ikke de får varige mén av dette! Det finnes så mange andre ting i oppdragelsen som er viktigere! :) Og mye av det er avhengig av at foreldrene får litt søvn. For eksempel å synge, leke, snakke med barnet. Hvem orker det når de ikke har sovet? Så lenge dere er til stede og gråten ikke er utrøstelig syns jeg dette er greit.
 
Hvordan er dagsoving og når han våkner. Jeg tenker at om han noen ganger sovner uten problemer så er han kanskje ikke trøtt de andre gangene? Eller overtrøtt? Eller for mye stimuli oppmot leggetid? Eller for lite altivitet og dagslys ila dagen? Bare noen tanker...

Jeg lar aldri barna mine gråte seg i søvn. De har protestert på at jeg har gått ut, men sluttet å gråte sekunder etter døra er lukket igjen. Hvis ikke går jeg inn igjen. Og når jeg går inn så er jeg ikle bare fysisk tilstede, for det er også å avvise.
Dagsoving går fint, sovner selv.
Han viser sjelden tegn på å være trøtt, bhg kommenterte også dette tidlig at han tilsynelatende ikke ser trøtt ut men sovner raskt når de legger ham ned. Om kvelden er det derfor vanskelig å vite hva som er riktig tidspunkt å avslutte dagen på. Vi har hatt faste rutiner lenge, der alle skjermer skal være av fra når kveldsmaten inntas kl 18. Lyset og aktivitetsnivået dempes for å få en overgang. I bhg er de mye ute, og jeg er alltid ute med ham på dagtid, så dagslys skal ikke være noe problem. Ei heller aktivitet, han sitter ikke i ro i mer enn noen sekunder før han fyker avgårde igjen.
Han trenger den fysiske kontakten med oss, helst en hånd på hodet sitt. Straks jeg løfter vekk hånden er det hyling, så jeg føler ikke at når samboeren sitter i senga og ser på en liten en som hyler og strekker armene mot ham i tre kvarter er veldig good parenting...
 
Dagsoving går fint, sovner selv.
Han viser sjelden tegn på å være trøtt, bhg kommenterte også dette tidlig at han tilsynelatende ikke ser trøtt ut men sovner raskt når de legger ham ned. Om kvelden er det derfor vanskelig å vite hva som er riktig tidspunkt å avslutte dagen på. Vi har hatt faste rutiner lenge, der alle skjermer skal være av fra når kveldsmaten inntas kl 18. Lyset og aktivitetsnivået dempes for å få en overgang. I bhg er de mye ute, og jeg er alltid ute med ham på dagtid, så dagslys skal ikke være noe problem. Ei heller aktivitet, han sitter ikke i ro i mer enn noen sekunder før han fyker avgårde igjen.
Han trenger den fysiske kontakten med oss, helst en hånd på hodet sitt. Straks jeg løfter vekk hånden er det hyling, så jeg føler ikke at når samboeren sitter i senga og ser på en liten en som hyler og strekker armene mot ham i tre kvarter er veldig good parenting...
Dere må enten bli enige om hvordan dere skal gjøre det. Eller så får du ta deg av leggingen hvis du er uenig i måten han gjør det på.
 
Nei, det er ikke grei å la barnet gråte til det gir opp.

Men samtidig er en time lenge, og skjønner godt dere vil finne en løsning for at han skal sovne fortere.

Hvor mye sover han på dagen? Nårtid legger dere han? Hva skjer den siste timen før leggetid?

Vi har ei jente som er veldig sensitiv for inntrykk, hun blir fort overstimulert og sover veldig dårlig både når hun er overstimulert og i perioder med utviklingssprang.

Vi fant ut at for at innsovningen ikke skal ta mer enn 30 min (det synes vi er rimelig tid for å finne roen) så kan hun ikke se barne-tv innen en time før soving. Hun kan ikke legges for tidlig, for noen barn er det motsatt at de ikke må legges for sent, men vi la henne 19 ved 16 mnd og 19.30 nå ved 3 år. For oss var det også viktig at hun sov nok på dagen, ellers ble hun overtrøtt og vanskelig å legge om kvelden, for noen barn er det også motsatt.

En rutine med melkeflaske og lesing etter stell gjorde henne slapp og trøtt, og så kos i sengen. Jeg satt på soverommet, men uten å holde på henne, til hun sovnet.
Hjemme sover han vanligvis 1-1,5 time. I bhg må de vekke ham kl 14, uansett hvor tidlig han sovner. Sjelden han sovner før 12 da, selv om de har prøvd å legge ham tidligere. Jeg er litt usikker på om han burde få sove til han våkner. Vi har prøvd at de vekker ham 1330 og, men det fører jo til mindre søvn på dagtid og, samme resultat på kvelden. Men så spiser de kl 14 i bhg da, han kan jo ikke gå glipp av det heller.
Han får kveldsmat kl 18, alle skjermer er av fra da (sjelden TVn står på uansett, men han får ikke se på mobilskjermene etter dette heller). Kveldsstellet tas ca kl 1830. Rolig lek/lese bøker til vi går opp med ham litt før 19. Det er ikke mulig å se på ham når han er trøtt, så det blir litt gambling. Men siden dette i perioder fungerer, er det så rart at han skal bruke en time på å sovne i vanskelig-periodene.
 
Satt han bare inne der i 45 min og overså? Ikke trøstet?
Han satt visstnok og rugget på sengen (bedrockers), men det hjelper fint lite når mini ønsker fysisk nærhet...
 
Dere må enten bli enige om hvordan dere skal gjøre det. Eller så får du ta deg av leggingen hvis du er uenig i måten han gjør det på.
Enig der. Må være konsekvent, det er trygghet i det.
Det er jo det jeg ender opp med å gjøre, men når jeg må ta mesteparten av husarbeidet og er jeg nødt til å ha litt tid utenfor soverommet om kveldene og. Udugelig samboer er en diskusjon for seg selv oppi dette.
 
Det er jo det jeg ender opp med å gjøre, men når jeg må ta mesteparten av husarbeidet og er jeg nødt til å ha litt tid utenfor soverommet om kveldene og. Udugelig samboer er en diskusjon for seg selv oppi dette.

Da får du delegere noe av husarbeidet til han da. Hvis han er så udugelig, hvorfor er dere sammen da?
 
Det er jo det jeg ender opp med å gjøre, men når jeg må ta mesteparten av husarbeidet og er jeg nødt til å ha litt tid utenfor soverommet om kveldene og. Udugelig samboer er en diskusjon for seg selv oppi dette.

Æsj, hjelper ikke familievernkontoret?
 
Helt unaturlig for meg å la barnet mitt gråte seg i søvn. For meg er det en del av småbarnslivet å tilbringe tid sammen med barnet ved legging, om det så er en time eller to. Nærhet, omsorg og kos er så grunnleggende. Kjempekjedelig å miste voksentid, men den mistet vi da vi valgte å få barn. Hva er hensikten med å la barn gråte seg i søvn?
Iflg samboeren er han blitt "bortskjemt" og vant til å holdes på for å sovne, samt vant til å havne i vår seng ila natten. Han vil derfor ta en hard vei og nekte ham, men som i går var det full desperasjon og samboeren endte opp med å legge seg i senga sammen med minien da han ikke roet seg i det hele tatt. Forkjølelse inn i bildet nå da, han hoster seg våken, så det er ikke akkurat tiden å gjennomføre slike endringer på nå uansett. Ser ut som han innser det, i det minste.
 
Iflg samboeren er han blitt "bortskjemt" og vant til å holdes på for å sovne, samt vant til å havne i vår seng ila natten. Han vil derfor ta en hard vei og nekte ham, men som i går var det full desperasjon og samboeren endte opp med å legge seg i senga sammen med minien da han ikke roet seg i det hele tatt. Forkjølelse inn i bildet nå da, han hoster seg våken, så det er ikke akkurat tiden å gjennomføre slike endringer på nå uansett. Ser ut som han innser det, i det minste.

Skal man gå den harde vei bør man i det minste fullføre løpet om de skal lære noe. Men her skulle han jo ikke gjort det i det hele tatt! Stakkar liten :(
 
I dag er det slik fokus på at man ikke skal la babyer gråte, de skal bysses å bæres hele døgnet osv.
Kjempe bra det, men det tar litt av!!
Jeg også har gjort dette, så fikk jeg et barn med søvnproblemer da.
Sov ikke en time på natt og falt aldri i ro på dagen. Resultatet var en baby som ikke utviklet seg, ikke orket å spise, ikke gjorde noe annet enn å gråte. Er det da så sunt for babyen å fortsatt bysse, bære og forstyrre babyen? Jeg mener nei!
Og når jeg satt meg ned å bestemte meg for at vi kan ikke ha det slik, helsesøster, barneleger, bup alle sa til meg at du må gjøre noe. Så var det bare en ting å gjøre. Det var å lage gode rutiner, legge barnet i senga synge og fortelle at mamma er her.
Ja det ble protester, men etter en liten stund begynte babyen å spise, begynte å utvikle seg og søvnen kom.
Fortsatt enormt mye våken, fortsatt får kos og byssing da det trengs. Barnet må også finne søvnen selv, det kan jeg ikke hjelpe barnet med det må løses selv.
Det rammer heldigvis ikke utviklingen her, det er i perioder han er slik. Men vanskelig-periodene er lengre enn lett-periodene, så jeg søker folks oppfatninger av hvordan dette kan løses på best mulig måte.
Bra dere fikk hjelp i hvert fall. :)
 
Hørres ut som vårt liv for 1,5 år siden. Jenta vår nekta og såve selv. Og ho kasta opp vis ho gråt.max 2 min med grining før ho spydde over alt. (Så det var ikkje ett alternativ med gråt) Vi satt lenge hos ho hver kveld. Til slutt fikk ho egent rom. Det blei verre da, så etter ca 2 mnd med kamp så flytta ho inn til oss igjenn. Og hver kveld vi la ho måtte en av oss sitte og holde ho i handa til og sov. Og mins 5 min etter hos sovna. Det gjekk fort ein time. Det var veldig slitsom og ha det slik. Og elste jenta fikk aldri oppmerksomhet når ho skulle legge seg for mini krevde så mye. Og vi mista hele kvelden vi kunne få under ting vi måtte gjør.og tiden som kjærester var borte pga kvelden blei brukt hos jenta. Og hver kveld vi la oss vokna ho og skulle såve med oss. Vi kvidde oss til kvelden hver dag. Og vi såv nesten ikkje. Men det blei bedre når jenta blei 2 år. Da fikk ho junior seng. Da kunne vi sitte på senga hennes og lese bok. Så slapp vi og flytte på ho når vi var ferdig. Og vi kunne og ligge ved siden av ho i senga så ho sovna fortare. Vi gav ho og tutteflaske i senga. Det roa ho seg veldig med. Selv om ho var alt for stor så var det redningen vår. Nå sovner ho uten flaske og på ca 2 min selv i sin egen seng og sover natta rundt. Nå er ho 3. Og tenker tilbake på den tiden vi aldri såv er utenkelig. Sjønner ikkje hvordan vi klarte det. Men det går over. Og nå er det så lett. Vi gleder oss til kvelden. Og den nytes i stillhet med mannen min:)
Jeg vet jo at det går over, men det er veldig tøft når man er midt oppi det og ikke vet hvor lenge det skal vare. Har vært gjennom dette ganske mange ganger nå, og periodene med vanskelig legging varer mye lengre enn periodene med enkel legging.
 
Jeg vet jo at det går over, men det er veldig tøft når man er midt oppi det og ikke vet hvor lenge det skal vare. Har vært gjennom dette ganske mange ganger nå, og periodene med vanskelig legging varer mye lengre enn periodene med enkel legging.
Kan dere ikke finne en løsning sammen? Finne en metode som dere begge vet dere kan gjennomføre? Har ikke dere erfaring med opp/ned metoden før? Sånn halvveis fungerer sjeldent. Bra han i det minste skjønner man ikke skal drive søvntrening når han er syk da..mannfolk...( og er han i utviklingssprang nå i Tilegg?) PS. Skriver til deg på terminforumet. Tips
 
Dagsoving går fint, sovner selv.
Han viser sjelden tegn på å være trøtt, bhg kommenterte også dette tidlig at han tilsynelatende ikke ser trøtt ut men sovner raskt når de legger ham ned. Om kvelden er det derfor vanskelig å vite hva som er riktig tidspunkt å avslutte dagen på. Vi har hatt faste rutiner lenge, der alle skjermer skal være av fra når kveldsmaten inntas kl 18. Lyset og aktivitetsnivået dempes for å få en overgang. I bhg er de mye ute, og jeg er alltid ute med ham på dagtid, så dagslys skal ikke være noe problem. Ei heller aktivitet, han sitter ikke i ro i mer enn noen sekunder før han fyker avgårde igjen.
Han trenger den fysiske kontakten med oss, helst en hånd på hodet sitt. Straks jeg løfter vekk hånden er det hyling, så jeg føler ikke at når samboeren sitter i senga og ser på en liten en som hyler og strekker armene mot ham i tre kvarter er veldig good parenting...
Er det fast tidspunkt og lengde på dagdupp? Er det fast tidspunkt for når han står opp på morgenen? Er det lenge siden han begynte i bhg?

Edit: Ser du har svart ang dagdupp. Er det forskjell på kvelden på dager når han våkner av seg selv hjemme eller sover lengre og vekkes i bhg?
 
Da får du delegere noe av husarbeidet til han da. Hvis han er så udugelig, hvorfor er dere sammen da?
Ja fordi alle er ene og alene sammen med mannen kun pga engasjement på husarbeid. Og alle kan selvfølgelig forutsi hva man ønsker å gjøre i situasjoner som oppstår med ungene sine før man lager de.

Regner med du har vært misfornøyd med enkelte ting med mannen og klaget over det, uten at du søker skillsmisse med en gang. Det handler vel om å finne løsninger og feks be om tips her inne først ;)
 
Æsj, hjelper ikke familievernkontoret?
Har bare vært der én gang. Skal dit igjen på torsdag, men forventningene er heller lave. Når han ikke er villig til å innse at livet er permanent forandret i det man får barn er det ikke så mye å jobbe med.
 
Har bare vært der én gang. Skal dit igjen på torsdag, men forventningene er heller lave. Når han ikke er villig til å innse at livet er permanent forandret i det man får barn er det ikke så mye å jobbe med.
Det suger! Hadde virkelig håpet at det skulle ordne seg for dere :-(
 
Back
Topp