Mannen og jeg har snart vært sammen i 16 år, og gift i 11 av dem. Vi har tre barn sammen som er 8, 6 og snart 1 år. Vi bor en liten enebolig med katt og hage. Begge har faste, trygge jobber. I hverdagen har vi det veldig fint sammen. Vi har mye humor og vi krangler sjelden. Vi deler på det meste av husarbeid og plikter, og har felles økonomi. Han er min beste venn og kjæreste.
Men det er en ting jeg føler mangler oss i mellom, og det er sex. Og sånn har det vært i kanskje 10-12 år, altså lenge før vi fikk barn. Når vi har vært i prøveperioder på å få barn har det selvsagt vært ganske mye, men ut over det er det stort sett jeg som tar initiativ. Han sier selv at han ikke er aseksuell, men noen ganger mistenker jeg nesten det. Han sier i alle fall at han så og si aldri onanerer, og at han har det fint med det. Selv gjør jeg det jevnlig.
Jeg kan også ta initiativ til sex, hvor det ikke blir noe likevel fordi han mister ereksjonen underveis. Noe han synes er flaut, og jeg synes det er kjipt (selv om jeg later som det er ok). Jeg har alltid vært den med mest lyst av oss to, og han er typisk den som sier han ikke orker eller har lyst hvis han her for sliten. Etter vi fikk barn nr 3 i mars 2020, har det vært nesten tørke. Det gikk 7 måneder før vi hadde sex, og det var mitt initiativ. Når jeg tar det opp sier han at jeg ikke må stresse med det, og at sånn er det bare i vårt forhold. At det er kvaliteten på sexen som har noe å si, ikke kvantitet (hyppigeheten).
For å være ærlig har det ikke vært skikkelig lidenskap mellom oss siden det første året av forholdet, noe jeg faktisk også tok med i vurderingen da han fridde til meg etter 3 år. Han er så bra på alle andre vis at jeg tenkte at sex er noe jeg kanskje må leve med at er sjelden og litt mekanisk.
Jeg visste jo at det var sånn før jeg giftet meg, og å skille seg for dette er HELT uaktuelt. Men jeg lurer på om det er andre der ute som har det på lignende vis? Eller som har funnet noe som har tent en lenge slukket gnist i senga?
Jeg har foreslått å gå til sexolog, men det sier han sitter laaangt inne for han. Det er jo i hovedsak jeg som har "problemer" med tingenes tilstand. Når det er sagt går det litt i bølger også. I perioder synes jeg det er helt greit at det er sånn, men andre perioder merker jeg at jeg savner det fordi jeg drømmer om sex osv.
Dette er veldig sårt for meg, så setter pris på hensynsfulle svar. Som sagt er ikke skilsmisse aktuelt pga dette.