Langvarig forhold og sex

Hei!

Jeg kan kanskje svare for 'den andre siden':bag::hilarious:

Jeg liker sex altså, forstå meg rett. Men føler ofte at det enten blir så sent på kvelden at jeg er sååå trett. Hvorfor kan man ikke ha sex tidligere på dagen?

Og når vi faktisk har sex (gjerne sent på kvelden) så tar det jo så lang tid:bag: så blir litt sånn at jeg unngår sex fordi jeg vet det tar tid. Blir jo revet med når det skjer altså, men så blir det eeeenda senerw før jeg sovner :bag::hilarious:

Men så har vi en kar på 5 mnd og sexlivet er deretter! Vi hadde det veldig bra før graviditeten:)
Vi har også en på 5 mnd, dermed ble det en omgang mens han duppa på formiddagen :rolleyes:
 
Sikker på at han ikke har ereksjons problemer? Menn synes det er såpass flaut at de heller sier de ikke vil ha sex eller orker ikke. Du skrev jo at den datt ned. Selv om de sier at det er i orden så merker de at du blir skuffa/irritert. Han akn da bli redd for å skuffe deg og da heller lar det være. En sexolog kan jo hjelpe men da må han jo ville gå dit. At en mann sliter med ereksjons er jo ikke akkurat unormalt og kan faktisk komme av små ting og også store ting. Men som sagt så er kjempe falut for menn til tross for at det er ganske normalt, men de snakker jo ikke seg i mellom om sånt og veit da ikke at det er mange som har det sånn. Eller en fantasi han ikke tør å snakke om? Uansett hvor lenge man er sammen så kan ting være skummelt.
Her har døgnet for få timer til sånt. Har 3 barn på 7.5, 5 og 16 mnd med sine sykdommer og ting. Vi har en del å gjøre hjemme og med biler så her legger vi oss alt for sent til sånt. Mannen begynner på jobb kl 06 så er ikke sånn at det skjer noe når vi legger oss kl 23.30
 
Det er mye likt her i huset, dessverre. Sex er den største kilden til krangel mellom meg og mannen.
 
Er likt her. Men her er det meg som ikke har så sexlyst. Så har jeg en mann som kan ha sex hver dag visst han hadde fått velge. Vi har og vart gift i flere år og har barn
 
Har vært sammen med min i snart 9 år. To barn med 6års mellomrom, yngste er 18 mnd. Jeg har mye større sexlyst enn mannen min. Han lar seg påvirke mye lettere av jobb og andre faktorer, mens jeg trenger sex for å komme meg unna slike ting. Det har ikke vært så lett å akseptere. Før vi fikk barn nr 1 hadde vi sex hver dag. Nå er vi på
Maks en gang per uke, men gjennomsnittlig 2-3 ganger i mnd. Jeg er ikke dårlig i senga, og ikke han heller, så jeg synes det er frustrerende. I tillegg er vi begge unge og egentlig relativt attraktive, så vi burde egentlig møtes på det punktet langt oftere. Har avfunnet meg med at det er slik, men savner mer lidenskap. Ble vekket skikkelig seksuelt av en partner jeg hadde før jeg møtte han, så jeg savner noe hele tiden, har valgt å se alt under ett og at jeg elsker nærheten vår når vi først har den. Men at jeg skulle hatt noe mer hvis jeg fikk velge, helt klart.0
 
Vært sammen i 4 år ca her og 7mnd på vei med første barn.
men synes allerede at siste 2 åra at sexen dabber av, blir mer sånn at man har sex for og ha sex.
Alltid jeg som må ta initiativ og han har vel ikke på 1-1,5 år prøvd og få meg til å få orgasme! Noe han vet han kan og forplay og sexen var så bra før!
Lenge hatt følelsen at han ikke tenner på meg slik som før at han liksom fint kan leve uten å ligge med meg.
men i går toppet det seg da jeg oppdaget at håndkle på badet i kjellern der han sitter hver dag og gamer at det var fersk sæd og spurte om han hadde runket til tross for at jeg er hjemme!? Ja svarte han. Og vi dusjet til og med sammen i går og han kunne lettet på trykket da?
Men velger å runke i skjul mens jeg sitter oppe altså. Og jeg er veldig veldig sikker på at dette har han gjort flere ganger.
Så jeg føler meg veldig uattraktiv og fortvilt at han heller vil runke enn å ha sex/kos med meg....
Flere som opplever at mennene sin interesse dabber av og ikke bryr seg om deres nytelse før/under akten og faktisk runker mens begge er hjemme ?
 
Vært sammen i 4 år ca her og 7mnd på vei med første barn.
men synes allerede at siste 2 åra at sexen dabber av, blir mer sånn at man har sex for og ha sex.
Alltid jeg som må ta initiativ og han har vel ikke på 1-1,5 år prøvd og få meg til å få orgasme! Noe han vet han kan og forplay og sexen var så bra før!
Lenge hatt følelsen at han ikke tenner på meg slik som før at han liksom fint kan leve uten å ligge med meg.
men i går toppet det seg da jeg oppdaget at håndkle på badet i kjellern der han sitter hver dag og gamer at det var fersk sæd og spurte om han hadde runket til tross for at jeg er hjemme!? Ja svarte han. Og vi dusjet til og med sammen i går og han kunne lettet på trykket da?
Men velger å runke i skjul mens jeg sitter oppe altså. Og jeg er veldig veldig sikker på at dette har han gjort flere ganger.
Så jeg føler meg veldig uattraktiv og fortvilt at han heller vil runke enn å ha sex/kos med meg....
Flere som opplever at mennene sin interesse dabber av og ikke bryr seg om deres nytelse før/under akten og faktisk runker mens begge er hjemme ?

Nå nevner du at det har vært en nedadgående kurve på sexlivet lenge (også under prøvingen tydeligvis), så det kan nok være flere faktorer her.

Det at du er 7 mnd på vei kan nok spille inn her, mange menn opplever det som skummelt og rart at partneren deres gjennomgår store fysiske forandringer. Mye usikkerhet (kan vi skade barnet, lekker det melk om vi stimulerer brystene osv) kan være inne i bildet.

Det å onanere i forhold er både vanlig og naturlig, både for menn og kvinner og selv om jeg forstår at du kan oppleve det som frustrerende/et svik at han går «bak din rygg», så ville jeg prøvd å ikke legge så mye i akkurat dette. At han faktisk tar vare på seksualiteten sin burde være en fin ting.

Der enkle men også vanskelige svaret er nok at dere burde snakke om sex sånn generelt, -si at du savner at han tar på deg slik gan gjorde før?
Sex og samliv blir fort mer hverdagslig/rutine når en ikke lenger er nyforelsket. Kanskje gjorde prøvingen sexlivet litt mer pliktpreget/«mekanisk». Tiden etter fødsel kan fort være minst like utfordrende.

i korte trekk: snakk sammen. Men onani burde være lov. Også i forhold.
 
Nå nevner du at det har vært en nedadgående kurve på sexlivet lenge (også under prøvingen tydeligvis), så det kan nok være flere faktorer her.

Det at du er 7 mnd på vei kan nok spille inn her, mange menn opplever det som skummelt og rart at partneren deres gjennomgår store fysiske forandringer. Mye usikkerhet (kan vi skade barnet, lekker det melk om vi stimulerer brystene osv) kan være inne i bildet.

Det å onanere i forhold er både vanlig og naturlig, både for menn og kvinner og selv om jeg forstår at du kan oppleve det som frustrerende/et svik at han går «bak din rygg», så ville jeg prøvd å ikke legge så mye i akkurat dette. At han faktisk tar vare på seksualiteten sin burde være en fin ting.

Der enkle men også vanskelige svaret er nok at dere burde snakke om sex sånn generelt, -si at du savner at han tar på deg slik gan gjorde før?
Sex og samliv blir fort mer hverdagslig/rutine når en ikke lenger er nyforelsket. Kanskje gjorde prøvingen sexlivet litt mer pliktpreget/«mekanisk». Tiden etter fødsel kan fort være minst like utfordrende.

i korte trekk: snakk sammen. Men onani burde være lov. Også i forhold.
Ja. Jeg er fullt klar over at han runker. Og fått inntrykk av at det er når han ikke er med meg. Synes det er sårt at det blir valgt selv når jeg er hjemme.
Når jeg aldri har avslått sex før og første delen av forholdet vårt var sexen så bra og han hadde fokus på at jeg skulle nyte også. Og det sklei ut for typ kanskje 1,5 år siden! Så da føler jeg jo at han ikke er tiltrukket av meg på samme måte, og jeg må insje for at det skal bli 2 min med sex som bare han kommer...
i dag påsto han at han hadde inntrykk av at jeg ikke vil! Det mener jeg bare er bortforklaring og jug da han selv vet at det er jeg som alltid tar initiativ og de få gangene han gjør aldri avviser han...
 
Ja. Jeg er fullt klar over at han runker. Og fått inntrykk av at det er når han ikke er med meg. Synes det er sårt at det blir valgt selv når jeg er hjemme.
Når jeg aldri har avslått sex før og første delen av forholdet vårt var sexen så bra og han hadde fokus på at jeg skulle nyte også. Og det sklei ut for typ kanskje 1,5 år siden! Så da føler jeg jo at han ikke er tiltrukket av meg på samme måte, og jeg må insje for at det skal bli 2 min med sex som bare han kommer...
i dag påsto han at han hadde inntrykk av at jeg ikke vil! Det mener jeg bare er bortforklaring og jug da han selv vet at det er jeg som alltid tar initiativ og de få gangene han gjør aldri avviser han...
Jeg forstår at du blir frustrert over dette, men kanskje dere kan prøve å snakke om dette på en «trygg» måte. Jeg har hatt god erfaring av å ta opp ting som er litt sensitivt eller vanskelig å snakke om når vi ligger i senga og det er mørkt. Du kan starte med å si at det er helt greit om han ønsker å onanere på egenhånd, men at du føler at han ikke vil ha deg når han velger det fremfor deg. Kanskje han føler seg tryggere til å forklare hvorfor da.
Når det er sagt så tror jeg kanskje det kan være noe mer bak dette enn han gir uttrykk for. Siden han sier at han ikke trodde du hadde lyst så kan det hende han føler at du ikke er helt med når dere først har sex og at han da har konkludert med at du ikke var så gira og at han da ikke har lyst til å stresse deg med det. Det kan også ha litt å si med at du er gravid. Jeg husker mannen min syntes det var merkelig, han var redd for å ligge oppå og han var redd han hadde lyst oftere enn meg og at jeg var sliten og hadde vondt bekken. Jeg måtte jobbe hardt for å få dette ut av han. Etter fødsel sa jeg direkte til han at han fikk fikse seg selv en stund og at jeg absolutt ikke hadde noe i mot det.

Prøv å prat sammen, si at du ikke er sint, men at du lurer på om det er en grunn til at han nå valgte å gjøre det selv istedenfor å være intim med deg. Spør om han kanskje syns det er vanskelig med magen eller om det er noe annet han tenker på. Kanskje kommer dere frem til noe, kanskje ikke, men du burde ikke bli sint for at han onanerer, kanskje han bare ikke orket noe mer akkurat nå og ville ha en quick fix.
 
Mannen og jeg har snart vært sammen i 16 år, og gift i 11 av dem. Vi har tre barn sammen som er 8, 6 og snart 1 år. Vi bor en liten enebolig med katt og hage. Begge har faste, trygge jobber. I hverdagen har vi det veldig fint sammen. Vi har mye humor og vi krangler sjelden. Vi deler på det meste av husarbeid og plikter, og har felles økonomi. Han er min beste venn og kjæreste.

Men det er en ting jeg føler mangler oss i mellom, og det er sex. Og sånn har det vært i kanskje 10-12 år, altså lenge før vi fikk barn. Når vi har vært i prøveperioder på å få barn har det selvsagt vært ganske mye, men ut over det er det stort sett jeg som tar initiativ. Han sier selv at han ikke er aseksuell, men noen ganger mistenker jeg nesten det. Han sier i alle fall at han så og si aldri onanerer, og at han har det fint med det. Selv gjør jeg det jevnlig.

Jeg kan også ta initiativ til sex, hvor det ikke blir noe likevel fordi han mister ereksjonen underveis. Noe han synes er flaut, og jeg synes det er kjipt (selv om jeg later som det er ok). Jeg har alltid vært den med mest lyst av oss to, og han er typisk den som sier han ikke orker eller har lyst hvis han her for sliten. Etter vi fikk barn nr 3 i mars 2020, har det vært nesten tørke. Det gikk 7 måneder før vi hadde sex, og det var mitt initiativ. Når jeg tar det opp sier han at jeg ikke må stresse med det, og at sånn er det bare i vårt forhold. At det er kvaliteten på sexen som har noe å si, ikke kvantitet (hyppigeheten).

For å være ærlig har det ikke vært skikkelig lidenskap mellom oss siden det første året av forholdet, noe jeg faktisk også tok med i vurderingen da han fridde til meg etter 3 år. Han er så bra på alle andre vis at jeg tenkte at sex er noe jeg kanskje må leve med at er sjelden og litt mekanisk.

Jeg visste jo at det var sånn før jeg giftet meg, og å skille seg for dette er HELT uaktuelt. Men jeg lurer på om det er andre der ute som har det på lignende vis? Eller som har funnet noe som har tent en lenge slukket gnist i senga?

Jeg har foreslått å gå til sexolog, men det sier han sitter laaangt inne for han. Det er jo i hovedsak jeg som har "problemer" med tingenes tilstand. Når det er sagt går det litt i bølger også. I perioder synes jeg det er helt greit at det er sånn, men andre perioder merker jeg at jeg savner det fordi jeg drømmer om sex osv.

Dette er veldig sårt for meg, så setter pris på hensynsfulle svar. Som sagt er ikke skilsmisse aktuelt pga dette.

Så leit å høre at du har det sånn!
Jeg tror kanskje det kan ligge noe i det mimmi skrev med testosteron. Det er ganske vanlig at det kan svinge litt. Jeg antar at det med ereksjonssvikt er ekstremt stressende for en mann og kan kanskje dra det så langt at det er mange menns største frykt. Ofte er det også slik at frykten for at det kan skje gjør en mer stressa noe som forverrer problemet og kan gjøre hele prosessen noe man kvier seg for. Siden dere er så åpne om ting kan du jo gjerne spør om frykten for at det skal skje gjør at han unngår det. Det finnes nok mye hjelp der ute, men noen mennesker er for beskjedne til å søke hjelp, kanskje du kan prøve å berolige med at det er et ganske vanlig problem som de aller fleste treffer på en gang i løpet av livet og at det ikke er noe å være flau over.

Lyst er også veldig individuelt. Alle har ikke like mye sexlyst så for noen er det bare naturlig. Kanskje dere kan finne en løsning med å møtes på midten, kanskje du kan spør om han er interessert i å «hjelpe» deg selv om han ikke har lyst selv, det kan jo hende han syntes det er fint å tilfredstille deg selv om han ikke har et behov for å bli tilfredsstilt selv. Da ved hjelp av f.eks leketøy, hender eller litt oral.

Håper virkelig det ordner seg for deg!
 
Herregud! Takk for denne tråden! Jeg har alltid trodd at det er bare min mann som er litt aseksuell og har syntes at det har vært vanskelig fordi jeg har mer og har alltid hatt mer sexlyst enn mannen min. Lurt mye på om det er meg det er noe galt med osv. Kunne ha skrevet første posten selv. Takk :Heartred
 
Herregud! Takk for denne tråden! Jeg har alltid trodd at det er bare min mann som er litt aseksuell og har syntes at det har vært vanskelig fordi jeg har mer og har alltid hatt mer sexlyst enn mannen min. Lurt mye på om det er meg det er noe galt med osv. Kunne ha skrevet første posten selv. Takk :Heartred
Så fint du skriver det. Jeg postet denne posten under tvil. Synes det var veldig skummelt. Men bra hvis den kan gjøre at vi føler at vi kan være litt sammen om det her inne :Heartred
 
Så leit å høre at du har det sånn!
Jeg tror kanskje det kan ligge noe i det mimmi skrev med testosteron. Det er ganske vanlig at det kan svinge litt. Jeg antar at det med ereksjonssvikt er ekstremt stressende for en mann og kan kanskje dra det så langt at det er mange menns største frykt. Ofte er det også slik at frykten for at det kan skje gjør en mer stressa noe som forverrer problemet og kan gjøre hele prosessen noe man kvier seg for. Siden dere er så åpne om ting kan du jo gjerne spør om frykten for at det skal skje gjør at han unngår det. Det finnes nok mye hjelp der ute, men noen mennesker er for beskjedne til å søke hjelp, kanskje du kan prøve å berolige med at det er et ganske vanlig problem som de aller fleste treffer på en gang i løpet av livet og at det ikke er noe å være flau over.

Lyst er også veldig individuelt. Alle har ikke like mye sexlyst så for noen er det bare naturlig. Kanskje dere kan finne en løsning med å møtes på midten, kanskje du kan spør om han er interessert i å «hjelpe» deg selv om han ikke har lyst selv, det kan jo hende han syntes det er fint å tilfredstille deg selv om han ikke har et behov for å bli tilfredsstilt selv. Da ved hjelp av f.eks leketøy, hender eller litt oral.

Håper virkelig det ordner seg for deg!
Takk for svaret ditt. Du har veldig rett i at det svinger. Det har vært noen uker her nå hvor jeg synes det har vært litt bedre! Håper på at det fortsetter.
 
Back
Topp