Kutte ned på nattamming

Jeg følger denne. Vi har begynt å kutte ut/ned nå. Vi samsover, og ungen er 17 måneder :p

Min var et par måneder eldre da, men med ham fungerte det veldig godt å snakke om at puppen skal sove slik som bamsen etc, gjentok det på natta. Startet med sovende pupp mellom 00-05, også utvidet vi til hele natta. Gikk raskere og lettere enn jeg hadde forventet! Så det er en fordel med å vente til er mer verbale. Var ingen gråt eller behov for flaske eller at pappa måtte overta :) men hadde nok vært verre uten samsoving her da
 
Hvorfor ikke ta han på eget rom? Han får tydeligvis ikke nok melk hver gang, eller han vil bare kose. Jeg foreslår å gi grøt til kveldsmat og flaske med erstatning den ene gangen for dagen. Da sover de så godt atte

Har ikke eget rom til ham før vi flytter. Har flyttet ham over i sprinkelseng på vårt rom, siden det ikke fungerer å ha alle i samme seng.
Melk er det nok av og han spiser egentlig ikke særlig. Har vært litt forsiktig med grøt, pga hard mage, men tenkte å prøve igjen med litt da det ser ut som magen er hard uansett. Flaske vil han ikke ha, men tror heller det blir for mye. Han har en tendens til å gulpe ekstra om han spiser for mye.

Han sovnet på armen min nå i kveld, en times tid etter pupp [emoji106]
 
Bra det fungerer for de som ønsker det da . Jeg makker meg og breier meg så voldsomt når jeg sover. Har det mest behagelig når jeg får gid plass alene under egen dyne. Og med en ekstra dyne mellom bena. Hehe. Selv som nyforelska er det ikke noen som får ligge under min dyne gitt. All kos må skje før jeg skal ha søven min

Ja, man er jo ulike. Leste en kronikk av en sosialantropolog som så litt på det med ulike søvnkulturer, og mente det at de som har sosial søvn (samsoving) også kan få mer robust søvn som tåler bedre forstyrrelser, og det tror jeg det kan være noe i. Anekdotisk stemmer det for meg ihvertfall! Jeg er sånn som kan sove hvor som helst og når som helst og tåler godt oppstykket søvn, jeg og broren min delte rom hele oppveksten og fikk også sove hos mamma og pappa når vi ville og trengte det. Er veldig heldig med godt sovehjerte som voksen, uansett årsak :)
 
Det er da null problem, vi samsov også
Hører dere sier dette.:cat: Klarer bare ikke å se for meg at jeg hadde klart det. Og mannen min klarer knapt nok å ha sex når ungene er i huset. De må jaffal sove godt først og helst i annen etg. Han er tom redd for at baby i grind seng skal få traumer om han våkner. Hehe
 
Hører dere sier dette.:cat: Klarer bare ikke å se for meg at jeg hadde klart det. Og mannen min klarer knapt nok å ha sex når ungene er i huset. De må jaffal sove godt først og helst i annen etg. Han er tom redd for at baby i grind seng skal få traumer om han våkner. Hehe
Man må jo ikke ha sex i senga?
 
Hører dere sier dette.:cat: Klarer bare ikke å se for meg at jeg hadde klart det. Og mannen min klarer knapt nok å ha sex når ungene er i huset. De må jaffal sove godt først og helst i annen etg. Han er tom redd for at baby i grind seng skal få traumer om han våkner. Hehe

Sånn er mannen her og[emoji23] og jeg har det litt sånn som deg, klarer dårlig oppstykket slvn og baby i sengen er ikke veldig aktuelt her[emoji51]
 
Ja, man er jo ulike. Leste en kronikk av en sosialantropolog som så litt på det med ulike søvnkulturer, og mente det at de som har sosial søvn (samsoving) også kan få mer robust søvn som tåler bedre forstyrrelser, og det tror jeg det kan være noe i. Anekdotisk stemmer det for meg ihvertfall! Jeg er sånn som kan sove hvor som helst og når som helst og tåler godt oppstykket søvn, jeg og broren min delte rom hele oppveksten og fikk også sove hos mamma og pappa når vi ville og trengte det. Er veldig heldig med godt sovehjerte som voksen, uansett årsak :)
Ja der kan du se. Jeg klarer ikke å sove uten at jeg ligger i sengen, det er mørkt nok og sminke er fjernet, tenner skikkelig pusset. Sovner aldri forran tven f.eks. eller på sofaen. Må ha alt ordnet før jeg kan sove. Tror mer det skyldes en sånn halvveis OCD
 
Ja, man er jo ulike. Leste en kronikk av en sosialantropolog som så litt på det med ulike søvnkulturer, og mente det at de som har sosial søvn (samsoving) også kan få mer robust søvn som tåler bedre forstyrrelser, og det tror jeg det kan være noe i. Anekdotisk stemmer det for meg ihvertfall! Jeg er sånn som kan sove hvor som helst og når som helst og tåler godt oppstykket søvn, jeg og broren min delte rom hele oppveksten og fikk også sove hos mamma og pappa når vi ville og trengte det. Er veldig heldig med godt sovehjerte som voksen, uansett årsak :)

Jeg sov i sengen med mamma til jeg var 6-7 år, litt usikker på alder men husker det gost og husker jeg slutta fordi de på skolen snakket om det, alikevel sover jeg best alene nå, tåler lite lyder og våkner så fort noen snur seg, baby i sengen har ikke vært et tema hos oss en gang[emoji85][emoji51]
 
Er det et alternativ å flytte babyen til fars side av sengen? Erfaringen herfra var at når lille kun våknet for kos så hjalp det at faren roet ham. Hadde en bedsidecrib på farens side.

Tok det også stegvis. Jeg ammet siste gang for kvelden klokken 23 og så tok mannen ansvarer frem til klokken 04. Ettersom lille spiste mer på dagtid utvidet vi gradvis til klokken seks om morgenen. Kveldsammingen beholdt vi frem til 15-måneders alder.

Problemet er at far ikke våkner, så jeg må nok ta den biten selv. Vi prøvde en periode å skulle følge 3-åringen tilbake på sitt rom når hun kom, men måtte gi opp fordi han ikke våkner, og lillebror våkner garantert for pupp om jeg gjør det. Og om jeg skal ta begge, så blir jeg ihvertfall ødelagt dagen etter [emoji14] Så den beste løsningen nå er at 3-åringen får sove mellom oss og at lillebror sover i sprinkelsenga ved siden av meg. Og siden jeg ikke skal på jobb og, så føler jeg det mer naturlig at jeg tar minste på natta.

Ellers høres det jo greit ut med en slik gradvis nedtrapping. Han sovnet i mine armer nå i kveld, og har gjort det flere ganger. Er mest den vanen at han vil roe seg på puppen virker det som, så kanskje det kan være en start å få ham til å sovne for kvelden uten, og amme hver 3. time om han våkner. Hm...
 
Hehe. Jeg vet jo det da. At det er forskjellig. Var bare et forslag. Jordmor anbefalte meg å legge baby på eget rom allerede fra fire mnd for at baby og mor skal få bedre nattesøvn. Så lenge de lukter mor så våkner de ofte lettere. Men det er jo bare å prøve seg fram. En venninne av meg begynte å pumpe seg hver kveld slik at mannen måtte stå opp og gi melk annenhver gang. Det funket også. Da fikk ikke barne den puppekosen hver gang og ble avvent. Pluss at mor fikk sove lengre
Fungerte veldig godt å legge eldste på eget rom ved 6 mnd, men hun har aldri våknet noe særlig før etter at vi fjernet sprinkelsenga da. Nå vil hun ikke sove alene [emoji14] skjønner jo egentlig det og, når resten av familien sover på samme rom, men ikke henne... Hehe
Når vi flytter, så blir det dobbeltseng på hennes rom så en av oss voksne kan sove hos henne og en sammen med lillebror om han ikke sover godt på eget rom.
 
Fungerte veldig godt å legge eldste på eget rom ved 6 mnd, men hun har aldri våknet noe særlig før etter at vi fjernet sprinkelsenga da. Nå vil hun ikke sove alene [emoji14] skjønner jo egentlig det og, når resten av familien sover på samme rom, men ikke henne... Hehe
Når vi flytter, så blir det dobbeltseng på hennes rom så en av oss voksne kan sove hos henne og en sammen med lillebror om han ikke sover godt på eget rom.
Men da legger dere jo opp til at barna skal sove med en voksen istedenfor å ta hardt mot hardt og heller følge de inn igjen på eget rom i noen uker, og tåle litt grining. Det er jo en kamp jeg uten tvil ville ha tatt. Men det virker jo som om mange foreldre vil sove med ungene sine. Og da er det jo en helt annen sak;)
 
Men da legger dere jo opp til at barna skal sove med en voksen istedenfor å ta hardt mot hardt og heller følge de inn igjen på eget rom i noen uker, og tåle litt grining. Det er jo en kamp jeg uten tvil ville ha tatt. Men det virker jo som om mange foreldre vil sove med ungene sine. Og da er det jo en helt annen sak;)
Joda, men jeg klarer ikke å ta begge samtidig. Og når far ikke våkner så blir det heller sånn en periode.
 
Håper jeg slipper så lenge :eek: 1-2 ganger er greit nok, men å våkne annenhver time syns jeg er litt mye. Vet han kan sove lenger [emoji14] hehe
Sover ikke noe godt med ungene i senga heller, og når 3-åringen kommer i tillegg blir det slitsomt. Hadde da vært bedre uten mannen der egentlig, men vi har ikke noe ekstra rom :eek:

Ja det er ikke fult så ofte her heldigvis, men jeg kjenner at det er nok nå. 17 måneder med såre brystvorter tar på :p
Lykke til med nedtrappingen :)
 
Problemet er at far ikke våkner, så jeg må nok ta den biten selv. Vi prøvde en periode å skulle følge 3-åringen tilbake på sitt rom når hun kom, men måtte gi opp fordi han ikke våkner, og lillebror våkner garantert for pupp om jeg gjør det. Og om jeg skal ta begge, så blir jeg ihvertfall ødelagt dagen etter [emoji14] Så den beste løsningen nå er at 3-åringen får sove mellom oss og at lillebror sover i sprinkelsenga ved siden av meg. Og siden jeg ikke skal på jobb og, så føler jeg det mer naturlig at jeg tar minste på natta.

Ellers høres det jo greit ut med en slik gradvis nedtrapping. Han sovnet i mine armer nå i kveld, og har gjort det flere ganger. Er mest den vanen at han vil roe seg på puppen virker det som, så kanskje det kan være en start å få ham til å sovne for kvelden uten, og amme hver 3. time om han våkner. Hm...
Jeg vekker mannen jeg :p Siden vi begge er i jobb for tiden og jeg er gravid med nummer to har jeg veldig god samvittighet for å vekke ham og sende ham ut i dobbeltsengen som står på lille sitt rom.

Så lenge du er hjemme i permisjon og mannen ikke våkner er det sikkert greit at du tar ansvar på natten. Med førstemann dro jeg tidlig tilbake på jobb så da måtte nesten mannen gradvis ta over på natten.

Er vel delte meninger om å amme i søvn. Gjør det som passer dere. Her har det aldri vært noe problem. Når lille var vant til å sovne ved puppen gjorde det bare at han (og dermed jeg) sovnet lettere etter måltider på natten. Mer enn en gang mannen våknet neste morgen og fant ut at vi begge hadde sovnet midt i et måltid :hilarious:
 
Har du hatt baby i sengen til deg og mannen i langt over et år? Fasinerende.. Går ikke det utover begge deres søvn, sexliv osv?

Japp. Glad vi har stor seng ^^
Jo det gjør det, men totalt sett har vi nok fått mer søvn med henne i sengen enn uten. Sexliv foregår utenfor soverommet ^^
 
Det går vel for noen. Jeg er litt sånn at vårt soverom er hellig og tilhører meg og mannen kun. Jeg elsker ungene mine og nærheten de gir meg. Bruker lang tid på legging og ligger litt i seng med dem på deres rom. Leser, synger og koser. Men setter vårt soverom får barna knapt nok være på. Det er liksom forbeholdt en annen type nærhet, elskov og intimitet. Ikke minst ting som barna ikke har noe å rote i. Jeg sier ikke at det dere gjør er feil. Tror bare at der er vi damer veldig forskjellig. Jeg for min del er nok en best mamma når jeg ivaretar mine/ våre behov og skiller mellom det å være mamma på ene siden og bare en kjæreste på den andre

Jeg vil egentlig ikke ha barn i sengen jeg heller, men fikk ikke valget denne gangen. En del ting som spiller inn, men kort sagt har hun hatt problemer med å die, så vi har tatt igjen det tapte ved å ta mange amminger og langvarige amminger, noe som da ble lettest i sengen slik at jeg kunne slappe av samtidig. Men hadde jeg fått valget hadde jeg valgt å ha sengen for oss selv :)
 
Back
Topp