Kunne du tilgitt utroskap?

Hadde ikke klart å tilgi, kan ikke se noen som helst grunn som skal kunne rettferdiggjøre en slik handling. Hvis man mistrives så sterkt får man heller være tøff nok til å slå opp og deretter knulle noen andre. Dessuten veit jeg med meg selv at jeg hadde fått problemer både med nærheten, sexen og tillitten til min kjære etterpå, så hadde vært helt håpløst for fremtiden ..
 
Jeg kan tilgi mye, men utroskap ville jeg nok ikke klart nei.
 
Veldig vanskelig å si, det spørs om det hadde vært et forhold eller en engangshendelse. Uansett hadde det ødelagt veldig mye, og det ville blitt tatt opp i hver eneste krangel, og jrg ville nok hengt over han i hver situasjon, og det er jo heller ikke heldig.. Nei jeg vet ikke, håper jeg aldri må ta stilling til det.
 
Nei, aldri. Et fett for meg om det er 1gang elr 100...enormt svik er det uansett.
 
Nei hadde nok ikke tilgitt det, jeg har opplevd det tidligere og det henger så fryktelig igjen enda selv om jeg ikke ønsker det. Og det har ødelagt så mye for meg og min personlighet, så jeg hadde pakket sammen mitt og dratt med en gang.
 
Hadde aldri greid å tilgi, og ville blitt sykt sjalu og overvåket han samtidig som jeg aldri kunne stolt på han igjen!
Så det hadde blitt skilsmisse, og utroskap er virkelig fy fy i vår religion så stoler på at det aldri skjer ;-)
 
Da hadde forholdet vært over i det samme minuttet som jeg fikk vite det.. Jeg har en en veeldig rar teori om at om noen går det skrittet til å være utro,så er forholdet allerede ødelagt før utroskapen skjer.. Om du er i et forhold som er bra,så hadde du aldri gått det skrittet med å være utro..
 
Ja, jeg hadde tilgitt. Ganske lett faktisk. Fordi jeg har vært utro selv, og han tilga meg.
Det skal mye mer til en utroskap for at jeg skal ønske å gå fra ham.
 
Ja, jeg hadde tilgitt. Ganske lett faktisk. Fordi jeg har vært utro selv, og han tilga meg.
Det skal mye mer til en utroskap for at jeg skal ønske å gå fra ham.
Hva kan være verre enn det?

Bare spør fordi jeg lurer :)
 
Hva kan være verre enn det?

Bare spør fordi jeg lurer :)
Vold for eksempel.
Eller dårlig styring på økonomien, f.eks. spillegalskap eller at han tar opp store lån bak ryggen min og ødelegger økonomien vår fullstendig.

Utroskap er en følelsesmessig vond ting, men det har ingen praktiske negative konsekvenser for parforholdet annet enn risiko for sykdommer.
 
Hadde ikke akseptert det. Hadde aldri klart å stole på han igjen og da er det ingen vits og være i et forhold.
Værste jeg vet er utroskap!
 
Har opplevd det og kommet oss gjennom det. Har det bra i dag! Kan leve med det, men kommer ALDRI til å tilgi det:)
 
Hadde ikke pakket og dratt. Og det hadde ikke blitt brudd med en gang. Men jobbing med oss - definitivt!
Vi er voksne mennesker som har satt barn til verden, vi skylder ungene våre å prøve selv om en av oss gjør et feilskjær. Forhold over lengre tid hadde jeg hatt større problemer med enn engangstilfelle, men jeg tror på at ingenting er umulig om man virkelig vil, så får andre tenke sitt :-)
 
Jeg håper at hvis det skulle ha skjedd at jeg hadde vert sterk nok til å gå med en gang. Frykter derimot at jeg ikke hadde klart å gå, men forholde hadde aldri noen sinne blitt det samme igjen.
 
Jeg har alltid sagt at hvis samboer er utro så er løpet kjørt, men det er vanskelig å si hva man gjør før man opplever det.
 
Et sidesprang som flere nevner her hadde jeg nok ikke tilgitt. Hvorfor er man sammen med en hvis man føler trangen til å ha flere? Et one night stand hadde nok vært enklere å tilgi..
 
Back
Topp