Vet ikke selv. Umiddelbart mener jeg at jeg ville slått opp, men har aldri vært i situasjonen så er vanskelig å vite. Har jo nulltoleranse . Men det jeg ikke forstår , og som kanskje noen vil utdype. Flere sier at de har satt barn til verden sammen og har et felles ansvar ovenfor barna og derfor muligens vil kjempe for familien. Mitt spørsmål blir da: hadde ikke mannen det ansvaret for disse felles barna og å kjempe for denne familien da han tok skrittet og var utro?
Mannen hadde selvfølgelig også hatt et ansvar - men om han gjorde noe slikt fratar ikke det meg ansvaret jeg føler for oss som familie.
Jeg mener man som par har et felles ansvar for å iallefall se sammen på hva som er og ikke er gjennomførbart etter et svik. Det betyr ikke at alt skal tilgis, men det betyr heller ikke at noen går på hue og ræva ut døra. En mellomting og et forsøk på å kommunisere seg gjennom situasjonen er det jeg ville ønsket.