Kunne du tilgitt utroskap?

Har alltid sagt at det er uaktuelt å vera med nokon som velger å vera med andre. Drite ein laaaaang ein i kva situasjon eller årsak. Det er ikkje akseptabelt.
Men, eg elskar gubben så mykje, at eg rett og slett er usikker. Gått på døra måtte han, men kanskje han kunne komen inn igjen etter kvart...
 
Jeg håper jeg hadde vært tøff nok til å bryte der og da.
 
Kommer helt an på situasjonen...
- engangshendelse eller over tid?
- følelser eller bare sex?
- om han hadde fortalt det selv eller om jeg hadde funnet det ut fra noen andre.
- og ikke minst hvem det hadde vært.

Kunne nok ha tilgitt en engangshendelse i fylla med en tilfeldig kjerring dersom han hadde vært ærlig og fortalt det selv (Hadde selvsagt fortsatt blitt såra og forbanna, men ville nok prøvd å komme over det).

Men om det derimot hadde vært over tid, med følelser, med mora til sønnen, og jeg hadde funnet det ut selv... Da hadde han hatt 10 min på å pakke tinga sine, resten hadde havna strødd i gata!

Glad jeg slipper å tenke på det ^^ ❤
 
Det hadde blitt slutt med en gang. Opplevd det før med eksen, å det sitter så dypt I meg at jeg ikke stoler 100 % på han er jeg med nå dessverre, Selv om jeg ikke tror han noen gang kommer til å gjøre det.
 
Jeg har alltid sagt at det er det ultimate tillitsbruddet og at det hadde vært kroken på døra med det samme. Men det er ikke så enkelt. Men tilgi? Nei! Komme seg videre sammen? Ja.
 
Nei! Ved utroskap så brytes den magien man har sammen. Hadde ikke klart å tilgi dette.
 
Det hadde jeg aldri klart å tilgi :)
 
Selv om det hadde vært en helt idiotisk ting å gjøre av han, så er han jo egentlig en ganske ålright mann da, og en rimelig god pappa. Så jeg hadde tilgitt han. Er sikkert hevnen etter alle hormonene mine. :p
 
Jeg vet ærlig talt ikke. Opplevde utroskap i et tidligere forhold, men da var jeg på en helt annet sted i livet. Vi forsøkte å få det til å fungere i ettertid, men jeg klarte ikke å komme over det. Det kan likevel ikke helt sammenliknes, da det nå ikke lenger bare er mannen og jeg; vi har også to barn som et eventuelt brudd ville skapt store konsekvenser for.

På en annen side er det ikke rett å være sammen for en hver pris heller, verken for barna eller oss, men jeg ser i alle fall for meg at jeg hadde gitt det en sjanse og forsøkt å reparere. Det kommer også an på omstendighetene, vil jeg tro.
 
Nei, hadde aldri klart å kommet over det og stolt på han igjen. Et forhold uten tillitt er ikke mye verdt.
 
Hadde sparka ham ut. Jeg hadde aldri klart å stole helt på ham igjen, og har mer respekt for meg selv enn å tilgi et slikt tillitsbrudd.
 
Tror ikke jeg greier å sette meg inn i den situasjonen jeg. Vet ikke hvordan jeg hadde reagert.. Kommer nok litt an på omstendighetene og omfanget og. Vet ikke om jeg ville greid P komme over det, og leve med han etterpå hvis noe sånt skulle skjedd.
 
Hvis man må være utro kan man like greit gjøre det slutt med samboeren/kone/mann først. Det er så respektløst. Man bør klare seg frem til man har gjort det slutt syns jeg. Jeg hadde kasta ut gubben og kata tingene hans etter.
 
Nei det tror jeg ikke. Spørs litt hva som har skjedd. Var det èn gang på fyllekalas og han angrer livet av seg, så jo.
Men har han drevet bevist å gått bak ryggen min, da er det RETT UT!
 
Nei hadde ikke klart det hadde blitt brudd.
 
Vet ikke... Hadde nok kommet litt an på omstendighetene! Vi har tross alt satt to barn til verden, så hadde nok tenkt meg ekstra godt om for deres skyld!
 
Han har bytta meg ut en gang tidligere ( helt i startfasen, så var ikke seriøst enda), så skjer det igjen, blir det ikke mer, nei!
 
Ville nok blitt brudd med en gang. Jeg tror man kan bli betatt av noen selv om man er gift/bor sammen med sin livs kjærlighet, og det er helt ok.
Man kan bli betatt og synes det er litt ekstra stas å bli kjent med en person, men om det går noe lengre er det ikke greit.
 
Vet ikke selv. Umiddelbart mener jeg at jeg ville slått opp, men har aldri vært i situasjonen så er vanskelig å vite. Har jo nulltoleranse . Men det jeg ikke forstår , og som kanskje noen vil utdype. Flere sier at de har satt barn til verden sammen og har et felles ansvar ovenfor barna og derfor muligens vil kjempe for familien. Mitt spørsmål blir da: hadde ikke mannen det ansvaret for disse felles barna og å kjempe for denne familien da han tok skrittet og var utro?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp