Klagetråden

Du har heilt lov å klage! Kvalme og oppkast er ordentlig dritt uansett alvorlighetsgrad… Høyres ikkje noko kjekt ut å bruke all fritid på hente seg inn etter jobb heller :hungover: Eg har heldigvis begynt å få litt kvalmefrie timar på kvelden, så då går me litt rundt i nabolaget. Det har vore godt for psyken:happy: Krysser fingrane for oss og Pippi123:Heartpink
Så deilig at det har lettet litt på kveldstid! Her blir det verre utover dagen, og på kvelden er det ille. Men glad jeg kommer meg på jobb. Tror jeg hadde gått på veggen av å bare være hjemme og kjenne på kvalme. Sender gode tanker og håper vi snart slipper kvalmen :Heartred
 
Er det flere som fortsatt er kvalme her, eller er det bare meg? :hello Må si jeg fikk meg en nedtur da jeg leste følgende på Preglife: Noen er plaget med kvalm gjennom hele graviditeten, men for de alle fleste er dette helt over nå. Er det håp?

Jeg er fortsatt kvalm. Verst om kveldene. Da kommer hodepinen også og kroppen føles utslitt. 13+0 i dag og mener å huske det har gitt seg rundt uke 16 de to andre gangene, så jeg teller ned..

Synes selv det er veldig tøft for psyken. Foreløpig føles det absolutt ikke verdt det, så gleder meg til at kanskje kvalmen begynner å lette litt når jeg kommer i andre trimester.. og til otul neste uke. At det kanskje hjelper litt å se om det faktisk er liv der fortsatt
 
Jeg er fortsatt kvalm. Verst om kveldene. Da kommer hodepinen også og kroppen føles utslitt. 13+0 i dag og mener å huske det har gitt seg rundt uke 16 de to andre gangene, så jeg teller ned..

Synes selv det er veldig tøft for psyken. Foreløpig føles det absolutt ikke verdt det, så gleder meg til at kanskje kvalmen begynner å lette litt når jeg kommer i andre trimester.. og til otul neste uke. At det kanskje hjelper litt å se om det faktisk er liv der fortsatt
Da virker det som vi har det ganske likt kvalmemessig! Fikk xonvea av legen i går. Er ikke så kvalm nå, men er spent på om det holder seg utover dagen. I går kveld var helt krise. Kjedelig at alle kvelder ryker til å ligge kvalm i en seng. Blir lange dager.
 
Da virker det som vi har det ganske likt kvalmemessig! Fikk xonvea av legen i går. Er ikke så kvalm nå, men er spent på om det holder seg utover dagen. I går kveld var helt krise. Kjedelig at alle kvelder ryker til å ligge kvalm i en seng. Blir lange dager.

Ja, lange dager og uker. Føles veldig demotiverende. Håper det hjelper med den xonvea! Og at det ikke varer ut hele svangerskapet.
 
Da virker det som vi har det ganske likt kvalmemessig! Fikk xonvea av legen i går. Er ikke så kvalm nå, men er spent på om det holder seg utover dagen. I går kveld var helt krise. Kjedelig at alle kvelder ryker til å ligge kvalm i en seng. Blir lange dager.

Jeg er 13+4 og fortsatt kvalm jeg også. Har tatt 3 xonvea piller om dagen noen uker nå, fortsatt kvalm, men har ikke spydd så mye da. Så tror det er sånn det hjelper for meg, at det holder oppkast borte. Håper du får bedre virkning ❤️
 
Ja, lange dager og uker. Føles veldig demotiverende. Håper det hjelper med den xonvea! Og at det ikke varer ut hele svangerskapet.
Krysser fingrene for oss begge! Jeg synes dere som har flere barn, hvor det har vært mye kvalme i svangerskapene, er så tøffe! Jeg har sagt til mannen min at det blir kun ett barn på oss :cool:
 
Jeg er 13+4 og fortsatt kvalm jeg også. Har tatt 3 xonvea piller om dagen noen uker nå, fortsatt kvalm, men har ikke spydd så mye da. Så tror det er sånn det hjelper for meg, at det holder oppkast borte. Håper du får bedre virkning ❤️
Så kjedelig! Da er det kanskje ikke flere medisiner igjen du kan prøve ut? Håper virkelig det hjelper. Føler jeg må spise hele tiden for å holde kvalmen litt i sjakk. Også blir jeg stressa når jeg ser at vekta går oppover. Så det blir en litt ond sirkel dette her :dead: Håper det snart gir seg for deg:Heartred
 
Så kjedelig! Da er det kanskje ikke flere medisiner igjen du kan prøve ut? Håper virkelig det hjelper. Føler jeg må spise hele tiden for å holde kvalmen litt i sjakk. Også blir jeg stressa når jeg ser at vekta går oppover. Så det blir en litt ond sirkel dette her :dead: Håper det snart gir seg for deg:Heartred
Nei, ikke mer jeg kan prøve. Har prøvd med 4 piller om dagen, men merket ingen forskjell. Jeg må også spise hele tiden. Har gått opp et par kg. Er ikke så mye jeg har lyst på, så blir ensidig kost :smiley-ashamed004

Før hjalp det å spise, nå føler jeg at maten ligger i halsen etter jeg har spist. Særlig på kvelden.

Tusen takk, håper det hjelper for deg også ❤️ trøster meg med at kvalme er et godt tegn :)
 
Krysser fingrene for oss begge! Jeg synes dere som har flere barn, hvor det har vært mye kvalme i svangerskapene, er så tøffe! Jeg har sagt til mannen min at det blir kun ett barn på oss :cool:

Jeg og krysser! Kan ikke huske at det var så her ille med nummer to, men da var nr en bare ett år, så det var et litt annet aktivitetsnivå :P

Jeg har alltid vært innstilt på fire, men har sagt til mannen nå at dersom dette går fint blir det med disse tre. Til hans store lettelse :P
 
Er redd jeg har fått bekkenløsning :( Forrige uke føltes det som «knivstikk» i korsryggen i bestemte stillinger. Var bare noen få ganger i løpet av dagen. F.eks når jeg tok ut av oppvaskmaskinen og lignende. Men de to siste dagene har det blitt verre. Har skikkelig vondt i korsryggen og setet nå. Slet med å få meg ut av sengen i dag :rolleyes: Gjør vondt å sitte, gå osv.

Noen andre som sliter med det samme? Håper bare det er noe midlertidig som går over! Vurderer å bestille time hos fysioterapeut.
 
Er redd jeg har fått bekkenløsning :( Forrige uke føltes det som «knivstikk» i korsryggen i bestemte stillinger. Var bare noen få ganger i løpet av dagen. F.eks når jeg tok ut av oppvaskmaskinen og lignende. Men de to siste dagene har det blitt verre. Har skikkelig vondt i korsryggen og setet nå. Slet med å få meg ut av sengen i dag :rolleyes: Gjør vondt å sitte, gå osv.

Noen andre som sliter med det samme? Håper bare det er noe midlertidig som går over! Vurderer å bestille time hos fysioterapeut.
Starta likt hos meg. Nå har jeg konstant vondt. Spesielt i symfysen. Har vært så redd siden det starta så tidlig hos meg. Jeg trodde helt ærlig at bekkenløsning var kun noe man slet med i 3 trimester fordi man da har økt vekt og nærmere fødsel. Så feil kan man ta gitt o_O

Har ordna meg fysio både som forebyggende og kanskje også det kan hjelpe så det ikke blir værre. Er lov å håpe
 
Er redd jeg har fått bekkenløsning :( Forrige uke føltes det som «knivstikk» i korsryggen i bestemte stillinger. Var bare noen få ganger i løpet av dagen. F.eks når jeg tok ut av oppvaskmaskinen og lignende. Men de to siste dagene har det blitt verre. Har skikkelig vondt i korsryggen og setet nå. Slet med å få meg ut av sengen i dag :rolleyes: Gjør vondt å sitte, gå osv.

Noen andre som sliter med det samme? Håper bare det er noe midlertidig som går over! Vurderer å bestille time hos fysioterapeut.

Jeg har flere års erfaring med bekkenleddsmerter… Det går over hos de aller fleste!! Men ikke vent med å ta kontakt med fysioterapeut, det kan være veldig godt å få samtale og veiledning fra noen med én gang. Jeg har veldig godt utbytte av å gå til manuellterapeut, for andre hjelper dette ikke. Har også hatt god hjelp av kiropraktor, men det kan bli dyrt i lengden.

Har laget en egen tråd her om bekkenleddsmerter med tips og triks og henvisninger til sider der du kan finne informasjon som du kan stole på
 
Jeg er 15+2 og fortsatt kvalm jeg også. Fikk kvalmestillende forrige uke, men spyr fremdeles. Føler meg litt bedre idag foreløpig, men lurer på om d kan ha noe med søvn i gjør. Jeg lå i senga hele dagen i går, og sov fra 20 i går til 07.30 idag. Heldigvis er datteren min 12 år og klarer seg mye selv, og tar vare på meg frem til mannen min kommer hjem fra jobb. Kjipt å ikke bruke tid med dem, men i går var det helt nødvendig. Jeg har gått ned 2,4 kg. Men jeg har høy vekt fra før og babyen får jo det han trenger så tror ikke det gjør noe. Men jordmor snakka om at det vi må passe på er skjelettet vår og våre egne overskuddslager, og legen ville ha meg inn for å sjekke salter og nyrene denne uken dersom jeg kaster opp mer.
 
Kan jeg få lov til å klage på noe annet enn det fysiske? Det gjelder nemlig forventninger til de rundt meg til meg som gravid. Jeg får så mange merkelige kommentarer fra min mor for tiden. Sannsynligvis er jeg hormonell og overreagerer noe, men det plager meg og får meg til å føle meg unormal og sette spørsmål ved mitt ønske til min planlagte graviditeteten.. Når vi sa at jeg var gravid- fikk jeg gratulerer og så koselig, men så kom- hvorfor ser dere ikke så glade ut. Det var jo planlagt, dere burde vært mer glad da. Er ikke "mannen din" glad? :facepalm: fordi vi ikke hoppet i taket eller.. jeg smlte og prøvde å gjøre det hyggelig men unnskyld meg for å ikke ha tatt med konfetti og kransekake.. det er vårt første barn, vi er voksne modne folk og skjønner at det er stort ansvar og stor livsendeing vel så mye.. vi er glad men også litt redd og overveldet over at det gikk over alle forventningene fortere enn vi trodde..
Neste kommentar veldig nylig når jeg sa dato for OUL. -hva ønsker du deg da? Er jeg proppfull av hormoner som reagerte negativt på det? Jeg kan da ikke velge uansett, hva er poenget. Jeg har en magefølelse som kanskje er noe slags ønsketenkning men det vil jeg ikke dele.. er det unormalt å ikke ønske seg noen av delene sterkt ? Er jeg unormal, hverken glad eller ønsker meg noe annet enn et friskt barn. Skulle jeg tatt abort egentlig? :crybaby2 Disse tankene og hormonene plager meg fryktelig..
 
Kan jeg få lov til å klage på noe annet enn det fysiske? Det gjelder nemlig forventninger til de rundt meg til meg som gravid. Jeg får så mange merkelige kommentarer fra min mor for tiden. Sannsynligvis er jeg hormonell og overreagerer noe, men det plager meg og får meg til å føle meg unormal og sette spørsmål ved mitt ønske til min planlagte graviditeteten.. Når vi sa at jeg var gravid- fikk jeg gratulerer og så koselig, men så kom- hvorfor ser dere ikke så glade ut. Det var jo planlagt, dere burde vært mer glad da. Er ikke "mannen din" glad? :facepalm: fordi vi ikke hoppet i taket eller.. jeg smlte og prøvde å gjøre det hyggelig men unnskyld meg for å ikke ha tatt med konfetti og kransekake.. det er vårt første barn, vi er voksne modne folk og skjønner at det er stort ansvar og stor livsendeing vel så mye.. vi er glad men også litt redd og overveldet over at det gikk over alle forventningene fortere enn vi trodde..
Neste kommentar veldig nylig når jeg sa dato for OUL. -hva ønsker du deg da? Er jeg proppfull av hormoner som reagerte negativt på det? Jeg kan da ikke velge uansett, hva er poenget. Jeg har en magefølelse som kanskje er noe slags ønsketenkning men det vil jeg ikke dele.. er det unormalt å ikke ønske seg noen av delene sterkt ? Er jeg unormal, hverken glad eller ønsker meg noe annet enn et friskt barn. Skulle jeg tatt abort egentlig? :crybaby2 Disse tankene og hormonene plager meg fryktelig..
Ikkje snakk ned dine eigne følelsar med at du er hormonell eller overreagerar, for følelsane din er viktig og utifrå det du skildra så reagerar du på at alle andre skal ha forventingar til korleis ditt svangerskap skal vere og at dine eigne forventingar og følelsar blir ignorert eller sett ned på av andre.

Om du kjenne du slite på grunn av dei kommentarane så ville eg ha sett om det var mogleg å snakke med jordmor, fastlege eller psykolog. Hjelpe å snakke med nokon om det som skjer. I verste tilfelle så er det å ta avstand frå dei som kjem med dårlege kommentarar også ei løysing om du kjenne at det konstant kjem ufine kommentarar frå folk rundt deg.

Er sjølv gravid med fyrste og alt eg ynskje er frisk liten baby. Har sagt til folk at vi ikkje kjem til å sei kjønnet og det har nærmast endt i full krangel fordi andre forventa noko heilt anna.
 
Kan jeg få lov til å klage på noe annet enn det fysiske? Det gjelder nemlig forventninger til de rundt meg til meg som gravid. Jeg får så mange merkelige kommentarer fra min mor for tiden. Sannsynligvis er jeg hormonell og overreagerer noe, men det plager meg og får meg til å føle meg unormal og sette spørsmål ved mitt ønske til min planlagte graviditeteten.. Når vi sa at jeg var gravid- fikk jeg gratulerer og så koselig, men så kom- hvorfor ser dere ikke så glade ut. Det var jo planlagt, dere burde vært mer glad da. Er ikke "mannen din" glad? :facepalm: fordi vi ikke hoppet i taket eller.. jeg smlte og prøvde å gjøre det hyggelig men unnskyld meg for å ikke ha tatt med konfetti og kransekake.. det er vårt første barn, vi er voksne modne folk og skjønner at det er stort ansvar og stor livsendeing vel så mye.. vi er glad men også litt redd og overveldet over at det gikk over alle forventningene fortere enn vi trodde..
Neste kommentar veldig nylig når jeg sa dato for OUL. -hva ønsker du deg da? Er jeg proppfull av hormoner som reagerte negativt på det? Jeg kan da ikke velge uansett, hva er poenget. Jeg har en magefølelse som kanskje er noe slags ønsketenkning men det vil jeg ikke dele.. er det unormalt å ikke ønske seg noen av delene sterkt ? Er jeg unormal, hverken glad eller ønsker meg noe annet enn et friskt barn. Skulle jeg tatt abort egentlig? :crybaby2 Disse tankene og hormonene plager meg fryktelig..
Tror mange glemmer (og i noen tilfeller ikke vet) hvor tøft det er å være gravid :Heartred Sitter med helt like følelser og tanker som deg. Gråter mye om dagen og føler meg helt tullete. Får mange andre kommentarer og spørsmål fra de rundt meg (magestørrelse i forhold til deres på samme tid, usikker på om det virkelig er liv jeg kjenner, at jeg ikke ønsker å handle inn klær og utstyr, at jeg ikke virker ordentlig glad for dette osv.), men sannheten er at jeg er livredd! Ja, jeg er glad og takknemlig for graviditeten og den lille i magen. Det eneste jeg ønsker meg er en frisk baby (samme hvilket kjønn). Er helt skremt over hvor glad jeg er i den lille og synes det er skummelt. Synes graviditeten har vært skikkelig overveldende, til tross for lite plager og alt har gått på skinner.

Så jeg forstår deg veldig godt og har det helt likt:Heartred
 
@Ballerinapåperina jeg forstår godt at du reagerer. Jeg var 30 da vi fikk vårt første barn. Jeg jublet inni meg, men var redd for å vise det. Jeg var redd for å jinxe det (i mangel på et bedre ord).
Og du har helt rett, der er ingenting du kan gjøre fra eller til på den ultralyden. Legen kan ikke bytte kjønn på babyen hvis du heller ønsket deg noe annet. Jeg synes det er fornuftig å ikke legge håp og drømmer i kjønn, men heller babyens helse. Det er jo heller ikke noe man kan gjøre noe med, om det skulle vise seg at det var noe 'galt', men man kan tilrettelegge. Jeg tror folk ville sett rart på deg om du insisterte på å kle en guttebaby i kjoler fordi du ønsket deg en jente :laughing002

Og, ja, det er en omveltning, og hvis dere er godt voksne, så har dere mest sannsynlig en livsstil som må endres litt, kanskje er alle vennene ferdig med små babyer. Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at jubelen er litt avmålt. Og hvis graviditeten også kom raskere enn forventet, så gjør kanskje frykten også det??
 
@Ballerinapåperina jeg forstår godt at du reagerer. Jeg var 30 da vi fikk vårt første barn. Jeg jublet inni meg, men var redd for å vise det. Jeg var redd for å jinxe det (i mangel på et bedre ord).
Og du har helt rett, der er ingenting du kan gjøre fra eller til på den ultralyden. Legen kan ikke bytte kjønn på babyen hvis du heller ønsket deg noe annet. Jeg synes det er fornuftig å ikke legge håp og drømmer i kjønn, men heller babyens helse. Det er jo heller ikke noe man kan gjøre noe med, om det skulle vise seg at det var noe 'galt', men man kan tilrettelegge. Jeg tror folk ville sett rart på deg om du insisterte på å kle en guttebaby i kjoler fordi du ønsket deg en jente :laughing002

Og, ja, det er en omveltning, og hvis dere er godt voksne, så har dere mest sannsynlig en livsstil som må endres litt, kanskje er alle vennene ferdig med små babyer. Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at jubelen er litt avmålt. Og hvis graviditeten også kom raskere enn forventet, så gjør kanskje frykten også det??
Ja godt voksne er kanskje litt overdrevet, vi er i midten av 30 årene, vi har hatt et visst livvstil, bodd mange spennende steder og liker å reise på lange ferier. Jeg føler at det er forholdsvis lite vi vet hva der innebærer å ha et barn da omgangskretsen vår ligger et hestehode foran. Kanskje jeg føler vi er litt dårlig forberedt, men vi må jo bare lære mens veien blir til, slik de fleste andre gjør. Vi har også lite hjelp å få fra andre- familie og venner pga avstander og slikt, så må pent klare oss selv. Og ja fordi det skjedde så fort så rakk man på en måte ikke helt å tenke ut plan B og C men nå er vi på plan A og må bare kjøre på. Veldig taknemlig på at det har gått så bra og sånt, men også er livredd for absolutt alt det som skjer videre.. takk for gode svar alle, deg hjalp mye å se at det ikke var noe unormalt i tankene ..
 
Ja godt voksne er kanskje litt overdrevet, vi er i midten av 30 årene, vi har hatt et visst livvstil, bodd mange spennende steder og liker å reise på lange ferier. Jeg føler at det er forholdsvis lite vi vet hva der innebærer å ha et barn da omgangskretsen vår ligger et hestehode foran. Kanskje jeg føler vi er litt dårlig forberedt, men vi må jo bare lære mens veien blir til, slik de fleste andre gjør. Vi har også lite hjelp å få fra andre- familie og venner pga avstander og slikt, så må pent klare oss selv. Og ja fordi det skjedde så fort så rakk man på en måte ikke helt å tenke ut plan B og C men nå er vi på plan A og må bare kjøre på. Veldig taknemlig på at det har gått så bra og sånt, men også er livredd for absolutt alt det som skjer videre.. takk for gode svar alle, deg hjalp mye å se at det ikke var noe unormalt i tankene ..
Det kommer til å gå helt fint! Ja, veien blir til mens dere går. Det må den for alle. Det er ingen som vet 100% hvordan det blir å få barn, man kan bare håpe og tro at man vet.

Midt i 30 årene er ingen alder, det er helt normalt å få sin første da (hvertfall i dag).

Hvis dere ønsker å leve et liv som ikke er helt A4, så er det fullt mulig. Det er flere som drar på båttur i flere måneder med baby, flytter til utlandet, har en foreldrefordeling' som lar mor og far dra på ferier hver for seg. Hvis det er noe av dette dere ønsker, så går det helt fint så lenge alle er med på notene :Heartred
 
Back
Topp