Off[emoji23] kjenner meg igjen. Jeg er en sipper fra før. Disse hormonene bidrar ikke akkurat positivt. Det verste for meg er at jeg ikke føler jeg sipper uten grunn når jeg gjør det. Det føles som hele verden går under og det er samboeren som gjør det med vilje.. Ser det først etterpå. Når hormonene har trukket seg tilbake[emoji15][emoji15]Er så slitsomtsatt å sippet i sofaen for ingen grunn og sipper enda mer for mannen ikke merker det å trøster meg. Når han ikke er der engang....
Ja. Dette! Det er akkurat sånn jeg har det også.. der og da kjennes det ut som om det er grunn for å gå fra hverandre og dette er det faktisk null fremtid i og hva faen har jeg gjort med å bli gravid med han.. også for INGEN VALID REASON What so ever... det er fryktelig slitsomt
er så lei meg der og da liksom...
Offda[emoji32] veldig slitsomt å føle at man ikke har kontroll på følelsene sine uansett hvordan man reagerer[emoji85] vi får håpe det går over snart. Forrige gang var jeg verst første og andre trimester. Tredje trimester var jeg skikkelig frekk og hissig i stedet[emoji23] bedre det[emoji28]
Helt enig[emoji15][emoji85] jeg har faktisk sagt at vi burde gå fra hverandre også midt oppi all deaperasjonen. Nå var han litt dust i denne situasjonen da, og forstod ikke meg i det hele tatt, men altså.. Jeg var jo helt klikk. Blåste det så totalt ut av proporsjoner[emoji51][emoji33]Ja. Dette! Det er akkurat sånn jeg har det også.. der og da kjennes det ut som om det er grunn for å gå fra hverandre og dette er det faktisk null fremtid i og hva faen har jeg gjort med å bli gravid med han.. også for INGEN VALID REASON What so ever... det er fryktelig slitsomt
Jepp. Han har vært dust noen ganger her også men den som går helt av skaftet og starter 3 verdenskrig er meg
Her og[emoji44] what to do? Tror jeg bare må fjerne meg fra han når jeg blir sur/lei meg/sint. Jeg girer meg jo sånn opp at alt bare eskalerer så til de grader. Trenger sikkert noen min for meg selv for å roe meg ned før jeg åpner dragegapet[emoji85]Jepp. Han har vært dust noen ganger her også men den som går helt av skaftet og starter 3 verdenskrig er meg
Ja jeg prøver å fjerne meg selv fra situasjonen, men da ligger jeg bare i sengen å gråter og føler hele verden raser fordi han ikke kommer etter å trøster meg og alt bare går til helvete
skjønner ikke hvordan man kan roe ned dette jeg... Det går vel heller ikke, man må vel bare snakke om det...
Nei, jeg er enig... Jeg kjenner meg veldig igjen. Kanskje vi bare må ligge og gråte litt og føle at hele verden raser litt før vi prater. Kanskje det faktisk er et bedre alternativ enn å skulle snakke med en gang uansett? Og kanskje vi må si at sånn kommer vi til å reagere en stund fremover og da har vi behov for sånn og sånn av dem. Jeg vet ikke. Kommunikasjon om problemet i fredstid er i alle fall sjeldent dumt, men blir gjort alt for sjeldent fra min side i alle fall. Samboeren er heller ikke flink til å ta opp sånne ting i fredstid så vi kan ha en skikkelig samtale som ikke er ødelagt av masse overintense følelser[emoji51]Ja jeg prøver å fjerne meg selv fra situasjonen, men da ligger jeg bare i sengen å gråter og føler hele verden raser fordi han ikke kommer etter å trøster meg og alt bare går til helvete
Haha hvorfor?
Hahaha leeer
Åhh, masse lykke til
Det går nok fint!! Er det første TUL?
Hvordan endte det?
Lurer jeg også på[emoji85] har hatt noen sånne sjøl oppgjennom[emoji15][emoji28]Hvordan endte det?
