Trenger en klagetråd kjenner jeg! Frivillig å gå inn å lese klager, så ikke klag på at andre klager 
Klagetråd
- Trådstarter AlleGodeTingErFem
- Opprettet
Jeg har blitt så homonell bare den sist dagen!! Og plages med hjertebank som ikke gjør lunta mi lengre akkurat!! Blir fortet irritert. Har ei datter på 11 som liker å irritere nå hun ikke får viljen sin. Det er alt fra å legge seg i sofaen så ingen får sitte, ikke svare småbrødrene når de snakker til henne, svar stygt, sitt å pikk meg på kroppen til jeg blir sint. Vanlig vis klarer jeg å blokkere det, men i dag har hun fått høre! Vurdere å fortelle henne om graviditeten så hun kan få en bedre forståelse og kanskje få henne til å føle at dette er vårt prosjekt sammen og det er topp hemmelig. Hun på 13 vet det og hun e vanntett. Men redd hun på 11 sier det i affekt om hun blir sint eller ikke får viljen sin blant folk. Hva ville dere gjort? Skal hun bare tro at mamma har blitt et monster 
Misofonien min (kraftig aversjon for spesifikk lyder) blir så innmari overaktiv når gravid. Har en kollega som smatter noe så inn i helvete at jeg ikke skjønner hvordan dette skal gå de neste månedene.
Så lei av å være plaget med kvalme og hodepine. Føler meg helt ubrukelig. Ikke kan jeg gå på jobb, og ikke får jeg gjort noe i hjemmet eller i hagen. Bare spiser, drikker og sover. Føles som hjernecellene snart vil dø vekk, har så lite «stimuli».
Å gud, blir så trigga av å lese detteJeg har blitt så homonell bare den sist dagen!! Og plages med hjertebank som ikke gjør lunta mi lengre akkurat!! Blir fortet irritert. Har ei datter på 11 som liker å irritere nå hun ikke får viljen sin. Det er alt fra å legge seg i sofaen så ingen får sitte, ikke svare småbrødrene når de snakker til henne, svar stygt, sitt å pikk meg på kroppen til jeg blir sint. Vanlig vis klarer jeg å blokkere det, men i dag har hun fått høre! Vurdere å fortelle henne om graviditeten så hun kan få en bedre forståelse og kanskje få henne til å føle at dette er vårt prosjekt sammen og det er topp hemmelig. Hun på 13 vet det og hun e vanntett. Men redd hun på 11 sier det i affekt om hun blir sint eller ikke får viljen sin blant folk. Hva ville dere gjort? Skal hun bare tro at mamma har blitt et monster
Hater sånn irriterende atferd Jobber med barn og kjenner at lunta er passe kort for tiden. Har ikke energi til BS Aner ikke om det er best å fortelle eller ikke! Men spent på å høre hva du bestemmer deg for.
Er så sykt sliten for tiden :-( I tillegg til kvalm, spesielt på dagtid. Har en utrolig slitsom jobb, både fysisk og psykisk, og skjønner ikke hvordan det er meningen at jeg skal komme meg gjennom dagene. Var borte torsdag og fredag forrige uke for jeg kjente at det bare ikke gikk å være på jobb. Er så sykt mye fravær og, så samvittigheten gnager ved tanke på å være borte, selv om jeg vet at det ikke er mitt ansvar... Må jo tenke på egen helse. Men er tungt når det er sånn :-( I dag (og i morgen) har samboeren kveldsvakt, så jeg er alene med nesten 2-åringen på ettermiddagen og det er også passe slitsomt Har legetime neste mandag, så skal ta opp dette da. Hadde vært veldig godt med en delvis sykemelding.
Har legetime neste mandag, så skal ta opp dette da. Hadde vært veldig godt med en delvis sykemelding.
Jeg fortalte! Ble en annen lyd i pipa. Trur hun trengte å være med på samme prosjekt som oss andreÅ gud, blir så trigga av å lese dette
Om hun skulle sprikke og fortelle så får det bare gå sin gang. Hun er viktigere enn alle andre der ute!!
Last edited:
Så koselig daJeg fortalte! Ble en annen lyd i pipa. Trur hun trengte å være med på samme prosjekt som oss andre
Føles nok godt å bli betrodd med en hemmelighet
Har det akkurat likens med energinivået. I dag har jeg knapt fått gjort det jeg skal og ikke mer på jobb. Klokken 18 da nesten to åringen la seg så sovnet jeg på sofan. Nå ligger jeg i sengen og er klar for å fortsette min dype søvn, blir bare tidligere for hver dag nå.Sinnsykt trøtt og sliten! Føles ut som jeg har vært på nattevakt eller noe. Mannen dro på nattevakt nå så da var det enkelt å legge meg. Reiser bort på skole i morgen og får tre dager alene, det blir digg!!Er så sykt sliten for tiden :-( I tillegg til kvalm, spesielt på dagtid. Har en utrolig slitsom jobb, både fysisk og psykisk, og skjønner ikke hvordan det er meningen at jeg skal komme meg gjennom dagene. Var borte torsdag og fredag forrige uke for jeg kjente at det bare ikke gikk å være på jobb. Er så sykt mye fravær og, så samvittigheten gnager ved tanke på å være borte, selv om jeg vet at det ikke er mitt ansvar... Må jo tenke på egen helse. Men er tungt når det er sånn :-( I dag (og i morgen) har samboeren kveldsvakt, så jeg er alene med nesten 2-åringen på ettermiddagen og det er også passe slitsomt
Jeg er sliten av å bekymre meg for om det skal gå bra. Kjenner etter alt mulig hele tiden.. i dag er det f.eks ikke noe særlig murringer eller strekk.. hvorfor ikke?føler meg bedre enn i starten på de andre graviditetene.. det bekymrer meg.. ja, og sånn holder jeg på..
Jeg husker fra sist at det var noe som kom og gikk hos meg. Det har vært mer fraværende i går med murringer. Men trøtt som fy!! Har sovet 7 timer nå, tisset, og skal sve to timer til.
Så fantastiskJeg fortalte! Ble en annen lyd i pipa. Trur hun trengte å være med på samme prosjekt som oss andre
Er så sykt sliten for tiden :-( I tillegg til kvalm, spesielt på dagtid. Har en utrolig slitsom jobb, både fysisk og psykisk, og skjønner ikke hvordan det er meningen at jeg skal komme meg gjennom dagene. Var borte torsdag og fredag forrige uke for jeg kjente at det bare ikke gikk å være på jobb. Er så sykt mye fravær og, så samvittigheten gnager ved tanke på å være borte, selv om jeg vet at det ikke er mitt ansvar... Må jo tenke på egen helse. Men er tungt når det er sånn :-( I dag (og i morgen) har samboeren kveldsvakt, så jeg er alene med nesten 2-åringen på ettermiddagen og det er også passe slitsomt
Kjenner meg så godt igjen i det dere skriver. Kvalmen kommer og går gjennom dagen, og jeg klarer ikke å fokusere på noe annet. Selv ikke etter at snart toåringen min kommer hjem fra barnehagen. Heldigvis er pappaen hjemme så han får litt oppmerksomhet, stakkar. Sitter bare å grubler og kjenner etter og googler etter ting, følger med på forumet. Tok meg en fridag i går, men det ble egentlig bare verre tankekjør av å gå hjemme, kjenner likevel at jeg har behov for det samme i dag fordi det bare kommer ikke til å gå å sitte i masse møter i dag…. Tanken har slått meg at en liten sykemelding hadde vært lurt, men er usikker på om jeg da burde sagt ifra til sjefen min om hvorfor, så hun ikke blir bekymret. Vi er midt i en krevende familiesituasjon som jeg har klart å karre meg gjennom, men innrømmet for helle før jeg testet positivt at jeg er redd for å møte veggen. Kanskje det er det som har skjedd samtidig som formen droppet? Ikke godt å si, men hadde gjort godt å få en pause ja…
Jeg kjenner meg igjen- men denne gangen er jeg faktisk roligere enn før. Har mistet tre ganger siste året, av ulike årsaker og på ulike tidspunkt. Greier ikke lenger å holde de ulike symptomene fra hverandre, om ting skjedde i det ene gode eller de tre dårlige graviditetene. Prøver veldig å ikke stresse.
Har vært sykemeldt de siste ti månedene grunnet belastningsutløst depresjon, og får behandling- og merker endelig at teknikkene de har mast om begynner å funke for meg. Eksempelvis så kontrer jeg bekymringstankene, feks:
Pessi-meg: Jeg mister jo kanskje igjen!
Posi-meg: Ja- men mest sannsynlig ikke
Pessi-meg: Tenk om jeg mister
Posi-meg: Tenk om du IKKE mister
Høres banalt ut- men det funker! Og så snakker jeh pent om og til meg selv. Når jeg er redd/bekymret så sier jeg ting til meg selv som jeg ville sagt til en venninne i samme situasjon.
Jeg synes det er kjempeskummelt å være gravid igjen- men det er jo også første skrittet på vei mot barnet vi så inderlig ønsker! Og det er uendelig mye bedre å være gravid og nervøs, enn prøver…
Så fantastisk bra jobbet at du klarer å finne fram til gode tanker!
og jeg er helt enig, det føles bedre å være gravid og bekymret, enn å prøve fortsatt. Jeg tror jeg må øve meg på å stresse ned jeg også. Driver å stresser med alt jeg skal kjøpe inn til babyen, men må jo bare minne meg selv på at vi tross alt har god tid til sånt
Så sanne ord
jeg har bare mistet en gang, og kjenner igjen de i tankegangen. Er dette som sist, er dette som mensen.. burde jeg følt på det nå osv.. Skal ta med meg mestringsstrategier dine videre, og prøve. For er jo sant, hva ville jeg sagt til en venninnne i samme situasjon? Men jammen ikke lett å følge sine egne gode råd 
@Endelig_babylykke og @Tenkendelig jeg prøver faktisk å sette av noen minutter hver dag til å meditere, bare sånne enkle apper/øvelser. Gjorde det i et av de forrige svangerskapene og, og kunne faktisk se forskjell på pulsen før og etter.
Jeg er gammel korpsjente og trompetist, og prøver også å være veldig bevisst på pusten- en slags form for meditasjon det og. Men det er UTROLIG hva litt ekstra oksygen til hjernen og noen dype pust godt ned i magen gjør for nervesystemet og stress i kroppen. Tar t-bane til jobb, og stenger alt ute og bare puster.
Så skal det sies at det å kontre tankene har krevd mye trening- jeg gikk i månedsvis og bare syntes det var teit- men da irettesatte jeg meg selv mildt, og sa nei, det er ikke teit men du må gi det tid til å virke!
Jeg er gammel korpsjente og trompetist, og prøver også å være veldig bevisst på pusten- en slags form for meditasjon det og. Men det er UTROLIG hva litt ekstra oksygen til hjernen og noen dype pust godt ned i magen gjør for nervesystemet og stress i kroppen. Tar t-bane til jobb, og stenger alt ute og bare puster.
Så skal det sies at det å kontre tankene har krevd mye trening- jeg gikk i månedsvis og bare syntes det var teit- men da irettesatte jeg meg selv mildt, og sa nei, det er ikke teit men du må gi det tid til å virke!
Hadde en skikkelig hormonell dag i går (stakkars mannen). Og selv om dette ikke var planlagt, så er det det siste jeg vil miste. Denne lille vakre skapningen har jeg så lyst på, og jeg er sååå redd. Føler testene ikke er bra nok, vet jo at det jevner seg mer ut når hcg har steget til et visst punkt og at vi egentlig ikke skal måle stigning på testene. Men greier ikke å la være. Prøver å ta alle gode valg jeg kan ta for at dette skal gå bra
Nei en vanskelig dag med å tro dette kan gå bra, hvorfor skal vi plutselig få til dette uten at det er planlagt? Hvorfor skal vi få denne uten å miste først, slik som vi gjorde før vi fikk vår lille gutt? Vet kroppen min hva den skal nå? Det er til og fra med noen symptomer, luktesansen slår ordentlig til ved noen tilfeller (gjorde ikke det sist), stikninger i livmor er også til stede av og til.
Syns disse dagene er skikkelig vanskelige, og det å ha et ansikt utad at jeg er overlykkelig for å være gravid igjen når jeg er så redd, er drit tøft! Ja for saken er jo sånn at vi greier ikke å holde kjeft, så de fleste vet jo at vi er gravide igjen
Unnskyld rablingen, men må bare ha en plass å få det ut på... håper dere alle får en kjempe fin dag
Nei en vanskelig dag med å tro dette kan gå bra, hvorfor skal vi plutselig få til dette uten at det er planlagt? Hvorfor skal vi få denne uten å miste først, slik som vi gjorde før vi fikk vår lille gutt? Vet kroppen min hva den skal nå? Det er til og fra med noen symptomer, luktesansen slår ordentlig til ved noen tilfeller (gjorde ikke det sist), stikninger i livmor er også til stede av og til.
Syns disse dagene er skikkelig vanskelige, og det å ha et ansikt utad at jeg er overlykkelig for å være gravid igjen når jeg er så redd, er drit tøft! Ja for saken er jo sånn at vi greier ikke å holde kjeft, så de fleste vet jo at vi er gravide igjen
Unnskyld rablingen, men må bare ha en plass å få det ut på... håper dere alle får en kjempe fin dag
Veldig gjenkjennbart. De første mnd er vanskelige, og tror man blir ekstra på tåhev når en har mistet før.. MEn vi får prøve å leve i trua, som CanisBebis sier, pust med magen.. Vi er faktisk gravide nåHadde en skikkelig hormonell dag i går (stakkars mannen). Og selv om dette ikke var planlagt, så er det det siste jeg vil miste. Denne lille vakre skapningen har jeg så lyst på, og jeg er sååå redd. Føler testene ikke er bra nok, vet jo at det jevner seg mer ut når hcg har steget til et visst punkt og at vi egentlig ikke skal måle stigning på testene. Men greier ikke å la være. Prøver å ta alle gode valg jeg kan ta for at dette skal gå bra
Nei en vanskelig dag med å tro dette kan gå bra, hvorfor skal vi plutselig få til dette uten at det er planlagt? Hvorfor skal vi få denne uten å miste først, slik som vi gjorde før vi fikk vår lille gutt? Vet kroppen min hva den skal nå? Det er til og fra med noen symptomer, luktesansen slår ordentlig til ved noen tilfeller (gjorde ikke det sist), stikninger i livmor er også til stede av og til.
Syns disse dagene er skikkelig vanskelige, og det å ha et ansikt utad at jeg er overlykkelig for å være gravid igjen når jeg er så redd, er drit tøft! Ja for saken er jo sånn at vi greier ikke å holde kjeft, så de fleste vet jo at vi er gravide igjen
Unnskyld rablingen, men må bare ha en plass å få det ut på... håper dere alle får en kjempe fin dag
Som å lese noe jeg kunne skrevet..
Også sliten av å bare bekymre meg.. vil bare glede meg!
