Litt godt å høre. Tenkte jeg skulle kjøpe meg en sånn test i dagSkjønner bekymringen, men hvis det kan være til hjelp så vil jeg bare si at de kan vise feil. Jeg snakker av erfaring. Da jeg var gravid med sønnen i 2020 fikk jeg 2-3 uker på ukesindikator til tross for at jeg VEIT at jeg hadde mer enn nok hcg i blodet til å slå ut på 3+. Jeg målte nemlig hcg med blodprøver samtidig, så derfor vet jeg at ukesindikatoren slo ut feil. Så ville ikke stolt fullt og helt på testen.
TakkSå bra at du fikk sykemeldingSkulle bare mangle. Ta det med ro og ta vare på deg selv
har fortsatt brun utflod som ikke gir seg (dag 9). Og tror fastlegen min har fri i dag. Så får ikke svar på hcg før mandag. Så blir en lang helg. Men håper på det beste. Selvom jeg er redd det skal skje noe i helgen i fult familiebesøk.
Det er helt sikkert ikke noe å bekymre seg over, selv om det er lettere sagt enn gjortTakk
Ta minst mulig hjemmeoppgaver som kan stresse deg. Har sterk tro på at man bør unngå stress så langt det gjør. Forrige svangerskap stresset jeg en del med jobb, hadde masse kynnere og nedpress i tillegg til vindt bekken, så ble 100% sykemeldt av den grunn. Ble for mye påkjenning på kroppen.
Ja, er ikke så lettDet er helt sikkert ikke noe å bekymre seg over, selv om det er lettere sagt enn gjort
skal prøve. Men ja blir en konstant påminnelse hver eneste gang jeg er på toalettet. Uff, det var ikke bra men bra du fikk sykemelding 
Jeg også har faktisk prøvd å lete etter hjerte lyd med doppler. Jeg som ikke skulleEr så desperat på bedre bevis enn positive tester (har ikke legetime før mot slutten av mai for å ta blodprøve), at jeg allerede har begynt å lytte til hjertelyd med doppler som er aaaaalt for tidligmen håper like mye hver gang uansett hahha
jeg er 8+0 fant ikke noe i dag. Men så et hjerte banke på TUL sist fredag. Så vet det er noe inni der en plass 
må nok vente et par uker til. Jeg har litt ekstra på magen å så
Haha så gøy at det ikke er bare meg som holder på sånnJeg også har faktisk prøvd å lete etter hjerte lyd med doppler. Jeg som ikke skulle
Er bare 6+0 jeg da haha. Og har ikke vært på tul. Tror ikke jeg vil ha det før uke 13 da jeg ønsker å vite kjønn hvis mulig. Så håper inderlig jeg hører hjertelyden før da
Jeg er kvalm, trøtt og vond i bekkenet..
Huff, det hørtes veldig tungt ut!Klager igjen over flytting og utvask!
Det er jo ikke en sammenlignbar situasjon, men når jeg ble gravid med første ønsket pappaen ikke å beholde. Jeg visste med meg selv at jeg ikke kunne klare å gå igjennom en abort så jeg tok utelukkende valget om å beholde. Gikk igjennom hele graviditen alene, og tok hvertfall ett år før han "klarte å slå seg til ro med det".. ganske tøft mens det stod på men han kan i dag si at han er veldig glad for at vi har sønnen vår.Må klage litt over at jeg opplever lite støtte fra samboer. Vi er som tidligere forklart uplanlagt gravid med tredjemann, og har naturlignok begge enkelte bekymringer rundt dette. Særlig fordi vi ikke har noen familie i nærheten som kan hjelpe eller avlaste, og fordi det ble veldig utfordrende med andremann (flere grunner,lang historie, men det resulterte i alvorlig fødselsdepresjon hos meg), noe som i tur også har vært belastende for oss som par og som familie. Vi anser oss likevel som et solid kjærestepar i dag.
Samboer er imidlertid helt tydelig på at han helst ser at vi ikke beholde, mens jeg ikke ser for meg å klare å gjennomføre en abort. Jeg tror ikke jeg vil kunne klare å svelge den første pillen, den som avbryter det hele. Og da skal jeg naturligvis heller ikke gjøre det. Men jeg savner bare så sårt at han sier at han støtter meg uansett, at vi er sammen om det uansett hva som skjer. Det er ikke det at han sier det motsatte, han truer ikke med å gå eller noe, men han er bekymret for om vi tåler en runde til om det skulle bli slik som sist. Det bekymrer jo meg også, men hallo. Vi er faktisk to om dette. Men jeg føler jeg sitter alene med ansvaret for valg og konsekvenser. Det er tungt
Takk for at du deler
det må ha vært tøft for deg, og du er utrolig sterk som gikk gjennom alt alene.
Ja det var tøft, og man føler seg jo ikke så bra når om man velger å gå i mot andres ønske, spesielt når det gjelder noe så stort som ett barn. Men jeg bare visste med meg selv at jeg aldri ville klare å komme over en abort. (Støtter fult ut de som tar det valget for seg selv da!Takk for at du deler
Jeg tenker også at på et eller anna tidspunkt, så vil også samboer se lysere på det, og finne glede i det. Og så håper jeg at den prosessen går raskere for ham enn det gjorde for barnefaren til din første. Ellers tror jeg det blir veldig vanskelig å glede meg over svangerskapet. Per nå holder jeg veldig tilbake på det meste. I morgen har jeg time hos Amathea for å få hjelp til å sortere tanker og følelser. Ser fram til å snakke fritt med noen utenforstående
). Jeg glemte kanskje den viktigste delen av historien , han er også pappa til min yngste, og til babyen i magen så på tross av alt ble det til slutt til noe veldig fint. Lykke til på samtalen til i dag håper du får luftet alle tanker og følelser
Vi har egen brønn, og da har vi dermed ikke vann eller do heller...
Huff, tenker på degMå klage litt over at jeg opplever lite støtte fra samboer. Vi er som tidligere forklart uplanlagt gravid med tredjemann, og har naturlignok begge enkelte bekymringer rundt dette. Særlig fordi vi ikke har noen familie i nærheten som kan hjelpe eller avlaste, og fordi det ble veldig utfordrende med andremann (flere grunner,lang historie, men det resulterte i alvorlig fødselsdepresjon hos meg), noe som i tur også har vært belastende for oss som par og som familie. Vi anser oss likevel som et solid kjærestepar i dag.
Samboer er imidlertid helt tydelig på at han helst ser at vi ikke beholde, mens jeg ikke ser for meg å klare å gjennomføre en abort. Jeg tror ikke jeg vil kunne klare å svelge den første pillen, den som avbryter det hele. Og da skal jeg naturligvis heller ikke gjøre det. Men jeg savner bare så sårt at han sier at han støtter meg uansett, at vi er sammen om det uansett hva som skjer. Det er ikke det at han sier det motsatte, han truer ikke med å gå eller noe, men han er bekymret for om vi tåler en runde til om det skulle bli slik som sist. Det bekymrer jo meg også, men hallo. Vi er faktisk to om dette. Men jeg føler jeg sitter alene med ansvaret for valg og konsekvenser. Det er tungt
Nå er han helt klar for nr 2 og har vært det i flere år.
