Klagetråd!

Er så trøtt og sliten om dagene at jeg har nesten ikke overskudd til min veldig aktive 1-åring. Kjenner at det går veldig på samvittigheten og tålmodigheten, at jeg ikke klarer å følge han opp slik jeg har brukt. Og merker at svangerskapet går veldig utover han, og synes det er veldig trist og sårt at det er blitt slik nå. Er bare 8+0, så dette trimesteret blir enda mer krevende enn sist - selv om det er veldig likt - kanskje føler meg enda mer trøtt og kvalm den her gangen :wacky: i tillegg så er det alle sommerplanene som man heller ikke kan utsette. Kveldens klage fra meg!
 
Er så trøtt og sliten om dagene at jeg har nesten ikke overskudd til min veldig aktive 1-åring. Kjenner at det går veldig på samvittigheten og tålmodigheten, at jeg ikke klarer å følge han opp slik jeg har brukt. Og merker at svangerskapet går veldig utover han, og synes det er veldig trist og sårt at det er blitt slik nå. Er bare 8+0, så dette trimesteret blir enda mer krevende enn sist - selv om det er veldig likt - kanskje føler meg enda mer trøtt og kvalm den her gangen :wacky: i tillegg så er det alle sommerplanene som man heller ikke kan utsette. Kveldens klage fra meg!

Kjenner meg veldig godt igjen i den dårlige samvittigheten. Dette er mitt 3. svangerskap, og samvittigheten er like dårlig som sist. Det hjelper å se hvor stor glede de to andre har av hverandre, så du får tenke at du gir 1-åringen verdens fineste gave som han eller hun kommer til å ha glede av i lang tid :Heartred
 
Kjenner meg veldig godt igjen i den dårlige samvittigheten. Dette er mitt 3. svangerskap, og samvittigheten er like dårlig som sist. Det hjelper å se hvor stor glede de to andre har av hverandre, så du får tenke at du gir 1-åringen verdens fineste gave som han eller hun kommer til å ha glede av i lang tid :Heartred
Takk, den trengte jeg å høre :Heartred det er sårt når han er så liten at man kan ikke forklare til han hvorfor heller. Men heldigvis har han superpappa som stiller opp når mamma ikke klarer!
 
Kjenner meg veldig godt igjen i den dårlige samvittigheten. Dette er mitt 3. svangerskap, og samvittigheten er like dårlig som sist. Det hjelper å se hvor stor glede de to andre har av hverandre, så du får tenke at du gir 1-åringen verdens fineste gave som han eller hun kommer til å ha glede av i lang tid :Heartred
Signerer denne! Det er mitt tredje svangerskap også, og jeg hadde så mye dårlig samvittighet i mitt andre. Følte jeg «mista» min første, for jeg klarte ikke å gjøre noe. Hun gikk fra å være tidenes mammadalt til å bare ville være med pappa. Kan ikke si det ble automatisk bedre når jeg var ferdig å være gravid, for da var det en baby som trengte meg. Men helt fra start så var vi flinke til å gi førstefødte alenetid, slik at pappaen tok babyen og jeg fikk være med storesøstra. Nå er de 4 år og 2 år, og verdens beste venner. De leker sammen, koser og trøster hverandre. Det er så søtt, hvis for eksempel en har fått nei hos oss og gråter, så løper den rett til søstra for å få kos. De har et helt eget bånd, og @Mg93 bare prøv å ha det i sikte. Det er verdens beste gave å få et tett søsken. Jeg har begynt å få litt dårlig samvittighet allerede nå, men siden det gikk så bra sist har jeg bare øynene på målet der framme. Den søskenkjærligheten de har er verdt alt sammen ❤️
 
Bra man kan komme et sted og klage litt! Jeg er overlykkelig over å være gravid med nummer to - som er et mirakel etter at førstemann krevde 3 år, utallige spontanaborter og IVF-behandlinger. Men! Herregud så dårlig jeg er. Jeg er så nede for telling med kvalme (uten oppkast) og absolutt null matlyst. Bekkensmerter fra helv**** og blodtrykksfall hver gang jeg reiser meg opp. Forrige graviditet var jeg sykemeldt store deler av 2. og 3. trimester mye på grunn av angst og søvnproblemer (og bekkenproblemer). Denne gangen er jeg ikke redd, og har det sååå fint i hodet. Men kroppen streiker helt. Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke sitte/stå mer enn én time x 2 i løpet av dagen! Og er så uvel at jeg bare må krølle meg sammen på sofaen store deler av dagen. Kan ikke løfte datteren min på 15 måneder eller tømme oppvaskmaskina :( Men jeg føler jeg må tilbake på jobb på mandag etter endt ferie. Blæ! Jeg som skulle være sprek og sosial denne graviditeten :dead:
 
Bra man kan komme et sted og klage litt! Jeg er overlykkelig over å være gravid med nummer to - som er et mirakel etter at førstemann krevde 3 år, utallige spontanaborter og IVF-behandlinger. Men! Herregud så dårlig jeg er. Jeg er så nede for telling med kvalme (uten oppkast) og absolutt null matlyst. Bekkensmerter fra helv**** og blodtrykksfall hver gang jeg reiser meg opp. Forrige graviditet var jeg sykemeldt store deler av 2. og 3. trimester mye på grunn av angst og søvnproblemer (og bekkenproblemer). Denne gangen er jeg ikke redd, og har det sååå fint i hodet. Men kroppen streiker helt. Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke sitte/stå mer enn én time x 2 i løpet av dagen! Og er så uvel at jeg bare må krølle meg sammen på sofaen store deler av dagen. Kan ikke løfte datteren min på 15 måneder eller tømme oppvaskmaskina :( Men jeg føler jeg må tilbake på jobb på mandag etter endt ferie. Blæ! Jeg som skulle være sprek og sosial denne graviditeten :dead:
Jobben din nå er å passe på deg og lille baby i magen først og fremst ❤️ Etter det er det å være med datteren du allerede har. Langt nede på den lista kommer jobb. Ta den tiden du trenger, og be om sykemelding om du føler det er det du har behov for. Er det noe jeg angrer på i første graviditeten, så er det at jeg satt jobb over meg selv, og det endte med at jeg gikk kraftig på veggen og brukte lang tid på å komme meg tilbake. I andre svangerskap fikk jeg sykemelding med en gang jeg følte meg for dårlig til å gå på jobb. Det endte med at jeg faktisk klarte å komme tilbake på jobb før svangerskapet var over, og jeg hadde det mye bedre med meg selv. Håper du føler deg bedre snart ❤️
 
Fy fillern. Da tror jeg at jeg hadde dødd... Ut med madrassen i og hadde kjøpt ny tvert. Den lukta :depressed:. Her får ikke pus inn på soverom :angry4

vi spylte hele overmadrassen og hadde på eddik og alt, tørka i sola og lukt og alt ble heldigvis borte, ganske dyr og relativt ny seng ellers hadde jeg bytta tvert xD
 
Har vært i så dårlig form de siste to ukene at det har vært vanskelig å glede seg over graviditeten. Kvalm, dårlig matlyst og konstant trøtt/vansker med å holde meg våken.
I morgen begynner jeg på jobb igjen og er super spent på hvordan det vil gå.. hvis formen er den samme er jeg redd for sykemelding.. men håper hverdagens rutiner vil gjøre ting litt lettere
 
Vi har hatt planer om å bytte bord foran på verandaen ved inngangspartiet en stund nå. Jeg målte opp, og kappet til bord sånn at det skulle ligge klart til Mandag, så jeg kunne bytte de. Jeg fant også ut at jeg bare kunne fjerne de to nederste borda, da det øverste tynne bordet var både helt og pent, og uten det ville det bli et stooort stygt hull. Vi har heller ikke flere materialer å bruke, annet enn de jeg hadde kappet opp.

Uansett.. jeg og minsten lå nede og så på film. Mannen skulle ut og kappe opp litt plank som han skulle kaste i arbeidsbilen og kjøre på fyllinga med på mandag. Men før jeg viste ordet av det, hadde han forflyttet seg til neste oppgave, nemlig å bytte bord, som jeg skulle gjøre. Jeg kom ut og så at han hadde revet av ALLE bordene, også det som ikke skulle rives av. Og ikke nok med at han hadde revet av det som som ikke skulle rives av - han hadde også delt det i fire, så nå er det hvertfall ikke håp om å få det opp igjen... Jeg ble så forbanna (det er ikke første gangen han starter på ting uten å planlegge først, eller spørre meg)... Sendte han på tur med bikkja - klarte faktisk ikke å se på han uten å fyre helt o_O

Måtte bare lufte litt :hilarious:
 
Burde vel ikke klage, men fyyy det er vondt å kaste opp. 5+5 i dag og nå i ettermiddag kastet jeg opp for første gang:hungover:
 
Vi har hatt planer om å bytte bord foran på verandaen ved inngangspartiet en stund nå. Jeg målte opp, og kappet til bord sånn at det skulle ligge klart til Mandag, så jeg kunne bytte de. Jeg fant også ut at jeg bare kunne fjerne de to nederste borda, da det øverste tynne bordet var både helt og pent, og uten det ville det bli et stooort stygt hull. Vi har heller ikke flere materialer å bruke, annet enn de jeg hadde kappet opp.

Uansett.. jeg og minsten lå nede og så på film. Mannen skulle ut og kappe opp litt plank som han skulle kaste i arbeidsbilen og kjøre på fyllinga med på mandag. Men før jeg viste ordet av det, hadde han forflyttet seg til neste oppgave, nemlig å bytte bord, som jeg skulle gjøre. Jeg kom ut og så at han hadde revet av ALLE bordene, også det som ikke skulle rives av. Og ikke nok med at han hadde revet av det som som ikke skulle rives av - han hadde også delt det i fire, så nå er det hvertfall ikke håp om å få det opp igjen... Jeg ble så forbanna (det er ikke første gangen han starter på ting uten å planlegge først, eller spørre meg)... Sendte han på tur med bikkja - klarte faktisk ikke å se på han uten å fyre helt o_O

Måtte bare lufte litt :hilarious:
Akkurat sånn hadde jeg reagert også:hilarious:
 
Liker ikke varme i utgangspunktet, og i alle fall ikke nå når jeg er gravid
 
La meg altfor sent i utgangspunktet (kl tolv), sover dårlig, våkner av eldstejenta som kommer inn kl 3, bruker lang tid på å sovne igjen, bare for å bli vekt av minstejenta som vil stå opp kl 5.40, og dermed vekker storesøstra. etter mye prøving for å få de til å sovne igjen må jeg stå opp kl seks. Er så trøtt og kvalm…
 
Last edited:
Noen spesiell grunn til at du synes det er for tidlig å kjøpe gravidklær? (vet at det som er lengst framme i min bevissthet er at det liksom ville blitt ekstra vondt hvis jeg skulle mistet)
Kjenner meg veldig godt igjen med magen, er bare 5+3 og kjenner magen veeldig godt. Den er nok bare bittelitt større pga oppblåstheten, tror størstedelen er at den har blitt ekstremt sensitiv. Jeg hadde med meg en gravidjoggebukse på ferie som jeg tilfeldigvis nettopp hadde kjøpt på Finn fordi jeg elsker å ha det komfortabelt rundt magen, og har bodd i den de siste dagene :p
Har også bestilt meg en til slik bukse nå, selv om det er veldig tidlig, og kommer nok til å finne frem gravidklærne fra boden kort tid etter vi kommer hjem. Komfort trumfer det meste for min del :D

Sorry at jeg er litt sent ute til festen, men GRAVIDJOGGEBUKSE? Hvor har du kjøpt den?
 
Er så møkkalei av å være kvalm og spy!!:sour:
Man setter virkelig pris på hvor frisk og rask man er til vanlig.
 
Back
Topp