klager over elendig nattesøvn i flere uker. En blanding av en livlig mageboer - som jo er veldig hyggelig

og plutselig avbrutt søvn som jeg kan ligge i timesvis å stirre i taket av... sover ikke på ettermiddagen heller for da håper jeg t jeg skal få igjen nattesøvnen. Nå er jeg dønn sliten og har tatt meg en sykedag i dag.
Jobber 100% enda, og vurderer om jeg skal ta meg en tur til legen i morgen og be om hvertfall 50% sykemelding frem til jul og permisjon... men jeg klarer jo å møte på jobb... det er bare at jeg har ikke igjen noe når jeg kommer hjem og er helt amøbe. Ikke mye kjæreste eller husmor de siste ukene, så har skikkelig dårlig samvittighet

men har liksom litt dårlig samvittighet for å "gi meg" på jobb også - for jeg klarer meg jo... men dersom baby skulle finne på å komme 2 uker før termin, så har jeg jammen ikke mye krefter oppspart til den oppgaven heller :S
ørrrrk.... dagens utblåsning, takk som leser, vet det er mange som har det mye verre enn meg her inne :S