Hehe, nei det var detheldigvis så går vi ned det igjen etterpå da
amming er bra, og mye trilleturer
Ja, satser på det
Klagetråd! :P
- Trådstarter Minimeg
- Opprettet
Ja, satser på det
Det tror jeg helt sikkert at det går!Å starte dagen med å krangle med en sutrete og forkjøla 7-åring setter jeg på klagelista i dag...at det går an å være så prepubertal
men er det ikke "vår lott i livet" det da? å krangle med barna vårres? Det er jo bare fordi vi bryr oss om dem så mye 
hvis ikke hadde vi ikke gidda å krangle med dem 
"sa jeg og knøkkla ihop papiret til isen jeg nettopp spiste"Ja, satser på det
hehe... jeg er virkelig en skikkelig "godisråtta" som vi sier i Sverige
Hehe! Samme her! Klarer stort sett å holde meg unna godteri, men da blir det desto mer kake og is og syltetøy på brødskiva, så det blir vist nok sukker likevel"sa jeg og knøkkla ihop papiret til isen jeg nettopp spiste"
Må bare suttre litt jeg også
Det er så varmt for tiden!! Jeg koker virkelig om kveldene... puster tungt og føler det som jeg sitter i en badstue til tider
Og kynnere... Masse kynnere hele tiden....
Uansett hva jeg gjør.... og skulle jeg faktisk gjøre noe anstrengende så kommer de som perler på snor
Nå de siste dagene har jeg også fått så hinsides vondt i lysken, nesten som sånn krampe man får i leggen på natten. Det begynner med at det strammer litt, så svir det til og jeg får en strammende følelse (typ krampe) som sprer seg ut i låret!
Jeg vet ikke om det er hodet på babyen som "gnur" mot en muskel eller sene? Det er uansett fryktelig ubehagelig og jeg må løfte benet og massere lysken/låret for å ro det ned. Ropte "Au, au" sist det skjedd
Pluss at hodet hennes studser mot urinblæra så jeg springer på do en gang i timen, og mange ganger får en stikkende følelse av at noen "trekker en taggtråd" gjennom urinrøret!
Hehe, vært mye på en gang! Men nei, nå synes jeg et er på tide å få ut våre babyer!
Det er så varmt for tiden!! Jeg koker virkelig om kveldene... puster tungt og føler det som jeg sitter i en badstue til tider
Og kynnere... Masse kynnere hele tiden....
Uansett hva jeg gjør.... og skulle jeg faktisk gjøre noe anstrengende så kommer de som perler på snor Nå de siste dagene har jeg også fått så hinsides vondt i lysken, nesten som sånn krampe man får i leggen på natten. Det begynner med at det strammer litt, så svir det til og jeg får en strammende følelse (typ krampe) som sprer seg ut i låret!
Jeg vet ikke om det er hodet på babyen som "gnur" mot en muskel eller sene? Det er uansett fryktelig ubehagelig og jeg må løfte benet og massere lysken/låret for å ro det ned. Ropte "Au, au" sist det skjedd
Pluss at hodet hennes studser mot urinblæra så jeg springer på do en gang i timen, og mange ganger får en stikkende følelse av at noen "trekker en taggtråd" gjennom urinrøret!
Hehe, vært mye på en gang! Men nei, nå synes jeg et er på tide å få ut våre babyer!
mmm... kake er så godt... hjelper ikke på at vi har ostekake igjen i kjøleskapet fra igårHehe! Samme her! Klarer stort sett å holde meg unna godteri, men da blir det desto mer kake og is og syltetøy på brødskiva, så det blir vist nok sukker likevel
fantastisk god var den og
mmm... kake er så godt... hjelper ikke på at vi har ostekake igjen i kjøleskapet fra igår
Sitter her å lurer på om jeg skal bake kanelboller
jeg får ikke gjøre det enda for mannen, for han tror at vi føder den nattenSitter her å lurer på om jeg skal bake kanelboller
(Sist baket jeg boller på kvelden, la de for å bli kald på benken og glemte av de. På natten gikk vannet og vi for inn og fikk sønnen vårres. Dagen etter måtte vi be svigerfar om å kjøre inn til oss å pakke inn bollene i poser. Så nå tror samboer at neste gang jeg baker boller kommer lillasøster
)
jeg får ikke gjøre det enda for mannen, for han tror at vi føder den natten
(Sist baket jeg boller på kvelden, la de for å bli kald på benken og glemte av de. På natten gikk vannet og vi for inn og fikk sønnen vårres. Dagen etter måtte vi be svigerfar om å kjøre inn til oss å pakke inn bollene i poser. Så nå tror samboer at neste gang jeg baker boller kommer lillasøster
Haha! Herlig!
Da er det bare å sette igang når du er klar da 
Haha, så gøy! Bare å bake i vei når du begynner å bli utålmodig dajeg får ikke gjøre det enda for mannen, for han tror at vi føder den natten
(Sist baket jeg boller på kvelden, la de for å bli kald på benken og glemte av de. På natten gikk vannet og vi for inn og fikk sønnen vårres. Dagen etter måtte vi be svigerfar om å kjøre inn til oss å pakke inn bollene i poser. Så nå tror samboer at neste gang jeg baker boller kommer lillasøster
Må bare suttre litt jeg også
Det er så varmt for tiden!! Jeg koker virkelig om kveldene... puster tungt og føler det som jeg sitter i en badstue til tider
Og kynnere... Masse kynnere hele tiden....
Nå de siste dagene har jeg også fått så hinsides vondt i lysken, nesten som sånn krampe man får i leggen på natten. Det begynner med at det strammer litt, så svir det til og jeg får en strammende følelse (typ krampe) som sprer seg ut i låret!
Jeg vet ikke om det er hodet på babyen som "gnur" mot en muskel eller sene? Det er uansett fryktelig ubehagelig og jeg må løfte benet og massere lysken/låret for å ro det ned. Ropte "Au, au" sist det skjedd
Pluss at hodet hennes studser mot urinblæra så jeg springer på do en gang i timen, og mange ganger får en stikkende følelse av at noen "trekker en taggtråd" gjennom urinrøret!
Hehe, vært mye på en gang! Men nei, nå synes jeg et er på tide å få ut våre babyer!
Kjenner meg igjen i alt du sier her
men værste av alt må være at det tærer på psyken å føle seg så ubrukelig og ubevegelig.. Da samboer kom hjem i dag var jeg ganske nedfor, fordi han kommer med fullt av energi og er glad pga godt vær osv. Mens jeg har vært sittende i sofaen hele dagen, for med en gang man gjør noe så blir det så ufyselig smertefullt...blæh. Klage må være lov nå tenker jeg.
Jeg vet!! Jeg har måttet spørre noen ganger fordi jeg har hatt så store bekkenplager at jeg ikke har kunnet stå, men det er virkelig ikke noe gøy å måtte spørre. Den ene gangen ble hun jeg spurte ganske sur også. Enda jeg var høflig og sa at det var pga bekkenløsning. Med halve dager trenger jeg heldigvis ikke å ta bussen så ofte i rushtiden, så da er det som regel plasser.
Uff, det er ikke greit! Helt forkastelig at noen skal bli sure på grunn av det. Har tenkt tanken flere ganger når jeg har stått på bussen/trikken selv, men aldri turt å spørre om plass.. Er nok mange som ikke er så observante og tenker over det, men skal virkelig tenke over det selv når jeg ikke er gravid lengre og bruker kollektivt igjen!
Jeg er så dum og for jeg gjør ting jeg ikke burde, og da får jeg mer vondt!Kjenner meg igjen i alt du sier her
Måtte bare vaska i et skap på badet for det luktet så grusomt at jeg brekka meg når jeg skulle ta ut tannkosten idag. Og da så jeg at det lå et lager med støv oppå alle skapene
grusomt mye støv! Måtte bare vaske av der og når jeg var igang....
Men ellers har jeg vel tatt det litt med ro da
Ja, jeg har nok blitt mye flinkere selv etter at jeg fikk barn første gang!
verste er full buss mot Dragvoll...nesten bare studenter. De skjønner i alle fall ikke det med gravide og barnevogn!!
Skikkelig dårlig start på dagen i dag, og det henger fortsatt i. Trodde kjæresten spurte om jeg ville ha omelett til frokost, og jeg sa ja. Vi lå og småduppa litt til før han stod opp, jeg ble i senga. Hørte/luktet at han lagde mat, og må ha sovnet av en stund, for når jeg stod opp og kom ut, så var maten spist opp og han stod og helte i seg kaffe og var klar for å dra ut.. jeg ble SÅ skuffa, bare "skulle ikke du lage frokost til OSS?!"
Antakeligvis hadde jeg misforstått - han hadde egentlig ikke spurt om han skulle lage omelett, men ment at kanskje jeg kunne gjøre det - og ikke fått med seg at jeg trodde han hadde spurt om jeg ville ha..
Dritbra. Jeg står nesten alltid opp før ham, som vi si i syv-tida på morgenen, og lager frokost og lunsj til ham, for hvis ikke får han ikke med seg noe mat hjemmefra (han drøyer i senga så lenge som mulig og ender da gjerne opp med å kjøpe et par lunsjkaker e.l.). Jeg gjør det jo fordi jeg vil og synes det er koselig, men kjenner at det begynner å bli tungt nå, med under to uker igjen til termin, og at det hadde vært koselig å bli gjort noe for.. Han er ikke typen som forstår av seg selv at dette kanskje er rette tida for det. Han forstår det vel igrunn ikke når jeg prøver å gi det til ham med t-skje heller, så..
På toppen av det, så har han i det siste, når jeg har spurt om han kanskje kan massere beina mine eller klø meg på ryggen, vært sånn "ja ok, LITT da!" - som om han noen gang har gjort det mer enn bare litt?!
Hva f*en liksom? Kjenner jeg blir så provosert.. vanskelig å ikke sammeligne alt jeg gjør for ham med hva han gjør for meg.. ganske skjev vektfordeling der kan man si.. greit at jeg gjør det fordi jeg vil og det er en måte for meg å uttrykke kjærlighet på, men det hadde da jaggu vært koselig å bli "gjort litt stas på" iblant også. Dette veit han. Men hver gang jeg blir sur for at han ikke gjør noe (sånn som i dag), så går han bare i forsvar og blir liksom furten fordi han føler seg kritisert og ikke bra nok.. istedet for å faktisk ta det til seg og gjøre noe med det :-/
Kjenner bare jeg er drit lei akkurat nå.
Antakeligvis hadde jeg misforstått - han hadde egentlig ikke spurt om han skulle lage omelett, men ment at kanskje jeg kunne gjøre det - og ikke fått med seg at jeg trodde han hadde spurt om jeg ville ha..
Dritbra. Jeg står nesten alltid opp før ham, som vi si i syv-tida på morgenen, og lager frokost og lunsj til ham, for hvis ikke får han ikke med seg noe mat hjemmefra (han drøyer i senga så lenge som mulig og ender da gjerne opp med å kjøpe et par lunsjkaker e.l.). Jeg gjør det jo fordi jeg vil og synes det er koselig, men kjenner at det begynner å bli tungt nå, med under to uker igjen til termin, og at det hadde vært koselig å bli gjort noe for.. Han er ikke typen som forstår av seg selv at dette kanskje er rette tida for det. Han forstår det vel igrunn ikke når jeg prøver å gi det til ham med t-skje heller, så..
På toppen av det, så har han i det siste, når jeg har spurt om han kanskje kan massere beina mine eller klø meg på ryggen, vært sånn "ja ok, LITT da!" - som om han noen gang har gjort det mer enn bare litt?!
Hva f*en liksom? Kjenner jeg blir så provosert.. vanskelig å ikke sammeligne alt jeg gjør for ham med hva han gjør for meg.. ganske skjev vektfordeling der kan man si.. greit at jeg gjør det fordi jeg vil og det er en måte for meg å uttrykke kjærlighet på, men det hadde da jaggu vært koselig å bli "gjort litt stas på" iblant også. Dette veit han. Men hver gang jeg blir sur for at han ikke gjør noe (sånn som i dag), så går han bare i forsvar og blir liksom furten fordi han føler seg kritisert og ikke bra nok.. istedet for å faktisk ta det til seg og gjøre noe med det :-/
Kjenner bare jeg er drit lei akkurat nå.
Huff, det der er ikke noe gøy. Har noe av det samme problemet hjemme hos oss, men han har blitt mye bedre de siste årene, og det setter jeg veldig pris på! Men kjenner godt til den at han går i forsvar og føler seg kritisert.. Det gjør jo bare alt mye vanskeligere. Så jeg har ingen tips til deg, annet enn at jeg føler veldig med deg ❤
Mye behov for å klage for tida her
Kjenner jeg har lite tålmodighet om dagen - gubben lever som en konge her hjemme, jeg gjør stort sett alt i huset, og som regel er det greit - men kjenner jeg er irritabel nå og at det at han bare får alt "servert" og stort sett tar det som en selvfølge, er irriterende.
I morges presterte han å klage på at jeg hadde vært så urolig i natt. Kanskje fordi jeg var på do minst 5 ganger, sa jeg, og fordi jeg hadde vondt? Også var det det at jeg hadde snorka (noe jeg visst har gjort litt oftere enn vanlig i det siste..). Skjønner det er irriterende, men hallo. Sa han fikk legge seg på gjesterommet om det var så kjipt å sove i senga vår.
Har ikke lyst til at det skal være dårlig stemning mellom oss om fødselen plutselig setter i gang, men kjenner det er vanskelig å bare tåle alt og være blid og fornøyd.. synes det er noe som må gjøres hele tiden, og jeg får fort vondt og blir sliten. Ønsker meg mer kos, men er lei av å mase.
Kjenner jeg har lite tålmodighet om dagen - gubben lever som en konge her hjemme, jeg gjør stort sett alt i huset, og som regel er det greit - men kjenner jeg er irritabel nå og at det at han bare får alt "servert" og stort sett tar det som en selvfølge, er irriterende.
I morges presterte han å klage på at jeg hadde vært så urolig i natt. Kanskje fordi jeg var på do minst 5 ganger, sa jeg, og fordi jeg hadde vondt? Også var det det at jeg hadde snorka (noe jeg visst har gjort litt oftere enn vanlig i det siste..). Skjønner det er irriterende, men hallo. Sa han fikk legge seg på gjesterommet om det var så kjipt å sove i senga vår.
Har ikke lyst til at det skal være dårlig stemning mellom oss om fødselen plutselig setter i gang, men kjenner det er vanskelig å bare tåle alt og være blid og fornøyd.. synes det er noe som må gjøres hele tiden, og jeg får fort vondt og blir sliten. Ønsker meg mer kos, men er lei av å mase.
Glefser litt for ofte til han hjemme selv om dagen, så du er ikke alene. Men han er heldigvis veldig tålmodig, og lar meg i grunn gjøre detMye behov for å klage for tida her
Kjenner jeg har lite tålmodighet om dagen - gubben lever som en konge her hjemme, jeg gjør stort sett alt i huset, og som regel er det greit - men kjenner jeg er irritabel nå og at det at han bare får alt "servert" og stort sett tar det som en selvfølge, er irriterende.
I morges presterte han å klage på at jeg hadde vært så urolig i natt. Kanskje fordi jeg var på do minst 5 ganger, sa jeg, og fordi jeg hadde vondt? Også var det det at jeg hadde snorka (noe jeg visst har gjort litt oftere enn vanlig i det siste..). Skjønner det er irriterende, men hallo. Sa han fikk legge seg på gjesterommet om det var så kjipt å sove i senga vår.
Har ikke lyst til at det skal være dårlig stemning mellom oss om fødselen plutselig setter i gang, men kjenner det er vanskelig å bare tåle alt og være blid og fornøyd.. synes det er noe som må gjøres hele tiden, og jeg får fort vondt og blir sliten. Ønsker meg mer kos, men er lei av å mase.
Sikkert enklere sagt enn gjort, men prøv å prat med han, og forklar at det er tungt og ubehagelig den siste tiden, og at du ville satt pris på at han gjorde mer for deg ❤
Lyst å klage enda litt mer på jobben.. har såå lyst på permisjon NÅ, men den starter ikke ordentlig før neste fredag Selv om jeg bare jobber 3 dager i uka nå kjenner jeg at jeg blir veldig sliten av bare dette og det er vanskelig å motivere seg til å gå på jobb. Selv om jeg i utgangspunktet trives godt i jobben og digger kollegaene mine. Så lyst å være hjemme og sove og slappe av og gjøre det jeg har lyst til før livet blir snudd på hodet...
Selv om jeg bare jobber 3 dager i uka nå kjenner jeg at jeg blir veldig sliten av bare dette og det er vanskelig å motivere seg til å gå på jobb. Selv om jeg i utgangspunktet trives godt i jobben og digger kollegaene mine. Så lyst å være hjemme og sove og slappe av og gjøre det jeg har lyst til før livet blir snudd på hodet...