Kjenner jeg blir irritert...

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Av de som har barn rundt meg som skal være bedrevitere. Jeg er førstegangs gravid.

Kommentarer som:

"Ja, nå blir det lite søvn på dere fremover!" - unødvendig da jeg ikke ser problemet.

"Åh så koselig! Da skal dere sove sammen med barnet?" - skjer ikke da jeg ikke tror på samsoving.

"Nå får du ikke gått på do alene på mange år!" - eeehhhh... myk i hodet eller?! Seff ikke når jeg er alene hjemme. Men mannen kommer hjem kl 15:30 hver dag. Det går fint!

"Nå må du spise for to!" - Feil!

"Vi gleder oss til å se bilder på Facebook!" - vårt barn skal ikke avbildes på sosiale medier.


Jeg kjenner jeg blir irritert...
 
Av de som har barn rundt meg som skal være bedrevitere. Jeg er førstegangs gravid.

Kommentarer som:

"Ja, nå blir det lite søvn på dere fremover!" - unødvendig da jeg ikke ser problemet.

"Åh så koselig! Da skal dere sove sammen med barnet?" - skjer ikke da jeg ikke tror på samsoving.

"Nå får du ikke gått på do alene på mange år!" - eeehhhh... myk i hodet eller?! Seff ikke når jeg er alene hjemme. Men mannen kommer hjem kl 15:30 hver dag. Det går fint!

"Nå må du spise for to!" - Feil!

"Vi gleder oss til å se bilder på Facebook!" - vårt barn skal ikke avbildes på sosiale medier.


Jeg kjenner jeg blir irritert...

joda, det er lett og forståelig å bli irritert som førstegangs gravid når andre kommenterer graviditet eller livet med barn. Men når det er sagt så blir ting veldig annerledes enn man kan se for seg når barnet kommer, og ting du kanskje synes var helt uaktuelt for dere før barnet kommer - blir kanskje verdens mest naturlige og selvfølgelige ting for dere. Jeg tror det beste er å ikke bestemme seg for hvordan du vil ha ting før barnet kommer, i hvertfall ikke si det høyt, da kan du komme til å måtte svelge noen kameler. Og når folk kommenterer - bare svar; vi får se hvordan det blir når barnet kommer! Lykke til :)
 
Ei venninne av meg skulle ikke ha trappegrind, og ble irritert da jeg forsiktig sa at det var nok lurt etter hvert. Ho skulle da passe på barnet sitt! Det var ikke noe problem. Da ungen begynte å krype falt han ned trappen (gikk heldigvis bra) og trappegrind var oppe dagen etterpå.
Jeg skjønner irritasjonen da, og er enig i at de klisjéne med spise for to, lite søvn osv kan bli irriterende. Tror de aller fleste mener godt, vil vel bare forberede på at ting ikke alltid blir sånn man ser for seg :)
 
joda, det er lett og forståelig å bli irritert som førstegangs gravid når andre kommenterer graviditet eller livet med barn. Men når det er sagt så blir ting veldig annerledes enn man kan se for seg når barnet kommer, og ting du kanskje synes var helt uaktuelt for dere før barnet kommer - blir kanskje verdens mest naturlige og selvfølgelige ting for dere. Jeg tror det beste er å ikke bestemme seg for hvordan du vil ha ting før barnet kommer, i hvertfall ikke si det høyt, da kan du komme til å måtte svelge noen kameler. Og når folk kommenterer - bare svar; vi får se hvordan det blir når barnet kommer! Lykke til :)

Joda, det kan være at det blir det. Men jeg tenker at folk heller bare kan la vær å komme med slike utsagn. Jeg kan fyre meg opp- men svarer som du skriver :" vi får se."...

Joda. Det er jo i beste mening man sier det. Men allikevel så tenker jeg at det er unødvendig.
 
Av de som har barn rundt meg som skal være bedrevitere. Jeg er førstegangs gravid.

Kommentarer som:

"Ja, nå blir det lite søvn på dere fremover!" - unødvendig da jeg ikke ser problemet.

"Åh så koselig! Da skal dere sove sammen med barnet?" - skjer ikke da jeg ikke tror på samsoving.

"Nå får du ikke gått på do alene på mange år!" - eeehhhh... myk i hodet eller?! Seff ikke når jeg er alene hjemme. Men mannen kommer hjem kl 15:30 hver dag. Det går fint!

"Nå må du spise for to!" - Feil!

"Vi gleder oss til å se bilder på Facebook!" - vårt barn skal ikke avbildes på sosiale medier.


Jeg kjenner jeg blir irritert...
Må bare si :wideyed: gå på do alene.... DET er noe man ikke får gjøre på mange år :hilarious: Innimellom ja. MEN så fort du går inn på badet, så kommer gjerne hele familien etter. Vet ikke hva greia er, men det føles som en sånn « let’s follow mommy ting» :hilarious: Og her i huset gjelder det ALLE. Inkludert dyrene o_O Jeg blir gæærn :hilarious:
 
Må bare si :wideyed: gå på do alene.... DET er noe man ikke får gjøre på mange år :hilarious: Innimellom ja. MEN så fort du går inn på badet, så kommer gjerne hele familien etter. Vet ikke hva greia er, men det føles som en sånn « let’s follow mommy ting» :hilarious: Og her i huset gjelder det ALLE. Inkludert dyrene o_O Jeg blir gæærn :hilarious:


Husker katta jeg hadde før alltid skulle det
 
Det er noe med når mamma skal på do.... :hilarious:


Ja! Men jeg skjønner ikke det med barn. Er de redd for at mamma forsvinner liksom?

Frem til de er 1/2 år så er det viktig når pappa kommer hjem at mor er vekke en time halvannen. For å bli vant til at mamma kommer tilbake.
 
Joda, det kan være at det blir det. Men jeg tenker at folk heller bare kan la vær å komme med slike utsagn. Jeg kan fyre meg opp- men svarer som du skriver :" vi får se."...

Joda. Det er jo i beste mening man sier det. Men allikevel så tenker jeg at det er unødvendig.
Helt enig i at det kan være unødvendige kommentarer, men allikevel som flergangsfødende så forstår jeg nå hvor kommentarene kommer fra. Tror det er en måte å prøve og si at «dette kommer til å bli noe helt annet enn du hadde sett for deg».
 
Helt enig i at det kan være unødvendige kommentarer, men allikevel som flergangsfødende så forstår jeg nå hvor kommentarene kommer fra. Tror det er en måte å prøve og si at «dette kommer til å bli noe helt annet enn du hadde sett for deg».

Er enig der. Og det vet jeg. Men da syns jeg det er bedre at de sier det da. " Dette kommer til å bli noe helt annet enn det du har sett for deg."

Men- det er hva det er :)
 
Ja! Men jeg skjønner ikke det med barn. Er de redd for at mamma forsvinner liksom?

Frem til de er 1/2 år så er det viktig når pappa kommer hjem at mor er vekke en time halvannen. For å bli vant til at mamma kommer tilbake.
Barn har ikke tidsperspektiv, de skjønner ikke om du har vært borte i 30 sekunder eller 3 timer. Så for dem er hvert sekund uten mamma en evighet. Det viktigste du kan gjøre er å alltid si i fra tydelig når du faktisk skal gå, da skjønner de etter hvert forskjellen på at «mamma henter noe i kjøleskapet» og «nå skal mamma dra bort på trening».
jeg ville så absolutt ikke anbefalt å være borte 30 minutter hver dag etter pappa kommer hjem fra jobb. Da kan du fort ødelegge fort pappa-baby båndet, fordi baby da forbinder at pappa kommer hjem med at mamma drar. Men hver sin måte å gjøre ting på!
 
Helt enig i at det kan være unødvendige kommentarer, men allikevel som flergangsfødende så forstår jeg nå hvor kommentarene kommer fra. Tror det er en måte å prøve og si at «dette kommer til å bli noe helt annet enn du hadde sett for deg».
Veldig enig med deg. Før en får barn så har en bare en formening om hvordan det kommer til å bli. Jeg trodde jeg visste alt om hvordan vi ville ha det og hvordan det skulle være. Det gikk rett i dass for å si det slik.
 
Ja! Men jeg skjønner ikke det med barn. Er de redd for at mamma forsvinner liksom?

Frem til de er 1/2 år så er det viktig når pappa kommer hjem at mor er vekke en time halvannen. For å bli vant til at mamma kommer tilbake.
Nei, tror ikke de er redde for det :D For det varer såpass lenge:hilarious: 11 åringen kommer nesten løpende når hun hører at jeg går på badet :wacky: Kanskje det har noe med intimitet å gjøre. Vet ikke. Og ingen tvil om at på do så sitter vi stille og kan «slå av en prat». Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kastet hele familien på dør. Og fortet meg å låse når jeg hører de kommer etter. Gubben er jo ikke noe bedre. :laughing002
 
Veldig enig med deg. Før en får barn så har en bare en formening om hvordan det kommer til å bli. Jeg trodde jeg visste alt om hvordan vi ville ha det og hvordan det skulle være. Det gikk rett i dass for å si det slik.
Etter jeg fikk nr 1 så kjente jeg bare på hvor sjeleglad jeg var for at alle de gangene jeg hadde tenkt «sånn skal aaaldri jeg gjøre med mitt barn» eller lignende, at jeg IKKE hadde sagt det høyt til noen. Det hadde blitt mange ord å svelge i etterkant!
 
Etter jeg fikk nr 1 så kjente jeg bare på hvor sjeleglad jeg var for at alle de gangene jeg hadde tenkt «sånn skal aaaldri jeg gjøre med mitt barn» eller lignende, at jeg IKKE hadde sagt det høyt til noen. Det hadde blitt mange ord å svelge i etterkant!
Hahaha, samme her! Ungen skulle sove inne hos oss til hun var 6mnd, deretter inn på eget rom i egen seng.
Nå 22mnd etter hun ble født sover hun fortsatt sammen med meg :hilarious:
 
Barn har ikke tidsperspektiv, de skjønner ikke om du har vært borte i 30 sekunder eller 3 timer. Så for dem er hvert sekund uten mamma en evighet. Det viktigste du kan gjøre er å alltid si i fra tydelig når du faktisk skal gå, da skjønner de etter hvert forskjellen på at «mamma henter noe i kjøleskapet» og «nå skal mamma dra bort på trening».
jeg ville så absolutt ikke anbefalt å være borte 30 minutter hver dag etter pappa kommer hjem fra jobb. Da kan du fort ødelegge fort pappa-baby båndet, fordi baby da forbinder at pappa kommer hjem med at mamma drar. Men hver sin måte å gjøre ting på!

Er uenig med deg at pappa/baby- bånd brytes. Heller tvert imot. Men som du sier - hver sin måte å gjøre ting på.


Så lenge man ikke samsover med barnet frem til det er 12 år.
 
Er uenig med deg at pappa/baby- bånd brytes. Heller tvert imot. Men som du sier - hver sin måte å gjøre ting på.


Så lenge man ikke samsover med barnet frem til det er 12 år.

Selvfølgelig viktig at pappa må slippe til, og være alene med baby. Men å gjøre det til en rutine å dra hver dag bort hørtes veldig spesielt ut. Du kan jo ikke vite om det påvirker noe bånd før ungen er født..
 
Ganske irriterende når jeg som venter nr 3 hører: orker du en til a?

Nei, betalte bare flere tusen kr for morro skyld hos fertilitetsklinikk :facepalm:

Samsoving, tenker folk i samme seng? :-S
For det tar ikke jeg sjansen på :wideyed:
 
Last edited:
Back
Topp