Kjenner jeg blir irritert...

Denne tråden var underholdende :angelic: Det blir sjelden slik man planlegger. Jeg for min del hadde ikke vært i live nå uten samsoving:sleep011

Enig :hilarious: Fascinerende hvor mange som ikke har barn enda men som likevel har SÅ sterke meninger om hva som er rett og galt :p
 
joda, det er lett og forståelig å bli irritert som førstegangs gravid når andre kommenterer graviditet eller livet med barn. Men når det er sagt så blir ting veldig annerledes enn man kan se for seg når barnet kommer, og ting du kanskje synes var helt uaktuelt for dere før barnet kommer - blir kanskje verdens mest naturlige og selvfølgelige ting for dere. Jeg tror det beste er å ikke bestemme seg for hvordan du vil ha ting før barnet kommer, i hvertfall ikke si det høyt, da kan du komme til å måtte svelge noen kameler. Og når folk kommenterer - bare svar; vi får se hvordan det blir når barnet kommer! Lykke til :)
signerer denne! hilsen ei som ble mamma i mars og måtte svelge noem kameler:hilarious:
 
Last edited:
Dere som mener at barnet kan læres til å sove i sin egen seng uansett, dere har jo grådig feil :eek: mange barn sover fint i sin egen seng ja, men ikkje alle! Og med mindre dere har bestemt dere for skrikekur (som er bevist skadelig for psyken til barnet og som bare fungerer pga barnet gir opp) så er det dessverre ikkje alle barn som kan læres til å sove i si eiga seng. Eg liker ikkje å samsove, men når vi fekk eit ekstremt kontsktsøkende barn med diverse problemer, så var valget litt søvn eller ingen søvn :facepalm: han er snart 3 og kommer framleis inn til oss om natta, ikkje fordi vi ikkje har prøvd å lære han til å sove i si seng men rett og slett fordi han treng det...

Håper for deres egen del at dere får eit "enkelt" barn som sover i senga si frå dag 1, men håper enda meir at dere klarer å møte behovet til babyen om det no ikkje skulle bli sånn :)
 
Jeg måtte også svelge noen kameler gitt :hilarious: Skulle feks ALDRI samsove, snart 2 år senere samsover vi fortsatt :angel8
haha samme her! gutten ligger tett inntil meg.. jeg som brånekta de første månedene:hilarious: og jeg var bastant på at bilder av han skulle IKKE i sosiale medier, men når han ble født så var jeg så stolt at jeg ville vise han fram til alle! ❤️
 
haha samme her! gutten ligger tett inntil meg.. jeg som brånekta de første månedene:hilarious: og jeg var bastant på at bilder av han skulle IKKE i sosiale medier, men når han ble født så var jeg så stolt at jeg ville vise han fram til alle! ❤️

Hadde han i senga i 4 uker, så skulle han i sin seng, skjedde aldri. Nå legger han seg i sin seng, som står inntil på min side og kommer over til meg mellom 24 og 05 som regel :hilarious: og er da limt til meg. Gubben er på guttungen sitt rom :rolleyes::hilarious: Vi skal sette inn en seng til så vi får gigaseng til nestemann kjem:love7
 
Hadde han i senga i 4 uker, så skulle han i sin seng, skjedde aldri. Nå legger han seg i sin seng, som står inntil på min side og kommer over til meg mellom 24 og 05 som regel :hilarious: og er da limt til meg. Gubben er på guttungen sitt rom :rolleyes::hilarious: Vi skal sette inn en seng til så vi får gigaseng til nestemann kjem:love7
høres herlig ut, og gratulerer med graviditeten ❤️
 
Bare en liten innskytelse ang samsoving: hvis man ammer så er samsoving utrolig praktisk :) Jeg vet ikke hvor mange oppvåkninger og turer ut av senga jeg har spart, ved at jeg hadde datteren min sovende i en bedside crib de første 8 månedene. Nettene ble mye enklere, og vi unngikk mye gråt og mas. Bare å slenge ut en pupp om hun ble urolig, og hun rakk nesten ikke våkne før hun hadde sovnet helt av igjen.

For noen fungerer samsoving godt i mange måneder og år, andre får en baby som trives godt alene i senga si. Men det aller viktigste er å følge babyens behov, uavhengig av hva man trodde man kunne "lære" den.
 
Jaja. For meg så tenker jeg samsoving som i at barnet ligger i samme seng som foreldrene, feks i mellom foreldrene, det ville JEG ikke tatt sjansen på med tanke på at barnet kan bli klemt osv. Men jeg rakker ikke ned på folk som gjør ting annerledes :)
 
Jaja. For meg så tenker jeg samsoving som i at barnet ligger i samme seng som foreldrene, feks i mellom foreldrene, det ville JEG ikke tatt sjansen på med tanke på at barnet kan bli klemt osv. Men jeg rakker ikke ned på folk som gjør ting annerledes :)

Man sover på en heeeelt annen måte når man har barnet i senga. Man sover lett og rører seg sjelden. Og om man forholder seg til anbefalingene om å være edru og ikke påvirket av medisiner, alkohol eller narkotika så er samsoving veldig trygt.
 
Man sover på en heeeelt annen måte når man har barnet i senga. Man sover lett og rører seg sjelden. Og om man forholder seg til anbefalingene om å være edru og ikke påvirket av medisiner, alkohol eller narkotika så er samsoving veldig trygt.

Ja, jeg sover lett og våkner av den minste lyd, værre med samboeren, Pluss at han snuser, så her blir det dårlig med samsoving i samme seng ihvertfall :)
 
Siden samsoving er ett litt "følsomt" tema, så lurer jeg på om hva om man får tvillinger eller trillinger - tar man med seg hele fotball-laget oppi senga da?

Og hva med intimiteten med mannen?

#jegbarelurer
 
Siden samsoving er ett litt "følsomt" tema, så lurer jeg på om hva om man får tvillinger eller trillinger - tar man med seg hele fotball-laget oppi senga da?

Og hva med intimiteten med mannen?

#jegbarelurer

Jeg har tvillinger. Det første halve året lå de i sprinkelseng på rommet vårt hvor vi hadde tatt vekk ene siden, slik at det ble en slags forlengelse av sengen vår. Så varierte det om de lå i sprinkelsengdelen eller dobbeltsenga. Veldig praktisk spesielt om man ammer, og det blir det myyye av med tvillinger. Hadde vært utrolig slitsomt å måtte gå ut og inn av senga for å ta de opp og ned ørten ganger gjennom natten. De sover ikke nødvendigvis på likt.. Hvis de mistet smokk eller var urolige kunne jeg bare strekke armen bort til de og fikse ting, eller trekke de mot meg.
Etter 6 mnd var det ikke nattamming lenger, og det begynte å bli trangt, så de sov i hver sin sprinkelseng på vårt rom. Nå er de nettopp fylt 3, og hender fortsatt at de kommer tuslende inn på natten, og da får de sove hos oss, bare koselig synes jeg. Men det går ikke med begge på likt lenger, da begynner de bare å leke og tulle :rolleyes: Så hender vi deler oss, men ikke ofte :happy:
 
Back
Topp