Kjenner jeg blir irritert...

[xoxojallagirl]

Jeg sier ikke å dele bilder er kvalmt. Jeg sier det å legge filter for gjøre barna sine finere er kvalmt.
Når det er på nettet så er det ute av dine hender. Om kontoen er privat eller ikke har ingenting å si. Selv ikke snapchat.

Det er jo aldeles ikke sikkert det er derfor hun gjør det. Noen ganger bruker man filter for å bedre bildekvaliteten feks. eller at lysene ser bedre ut og bildet kommer mer fram Og jeg mener det er litt hysteri det der, men det er jo min mening. Folk skal få gjøre det de vil! Ville bare nevne at jeg syns man kan droppe å «hetse» de som velger annerledes, spesielt når man ikke vet grunnen bak

 

[Fabmamma40]

Det er jo aldeles ikke sikkert det er derfor hun gjør det. Noen ganger bruker man filter for å bedre bildekvaliteten feks. eller at lysene ser bedre ut og bildet kommer mer fram Og jeg mener det er litt hysteri det der, men det er jo min mening. Folk skal få gjøre det de vil! Ville bare nevne at jeg syns man kan droppe å «hetse» de som velger annerledes, spesielt når man ikke vet grunnen bak

Du skal få lov til å ha din mening om det, det respekterer jeg. Men jeg må få lov til å mene min mening også. Men det lureste er nok å holde munn

 

[xoxojallagirl]

Du skal få lov til å ha din mening om det, det respekterer jeg. Men jeg må få lov til å mene min mening også. Men det lureste er nok å holde munn

Men!! Nå har vi lov å være irriterte på alt og ingenting hahah!!

 

[CornflakeGirl]

Hahaha, samme her! Ungen skulle sove inne hos oss til hun var 6mnd, deretter inn på eget rom i egen seng.
Nå 22mnd etter hun ble født sover hun fortsatt sammen med meg

Lo godt nå siden jeg tenkte litt likt. Men så mye kos vi har hatt med samsovingen Nå sover han i egen seng på vårt rom. Min mor har ristet på hodet av samsovingen hele tiden men det bryr jeg meg ikke om. Vår familie våre valg!

 

[Fabmamma40]

Lo godt nå siden jeg tenkte litt likt. Men så mye kos vi har hatt med samsovingen Nå sover han i egen seng på vårt rom. Min mor har ristet på hodet av samsovingen hele tiden men det bryr jeg meg ikke om. Vår familie våre valg!

Jeg er enig og vil ikke vise at jeg ikke er enig i at det er deres familie og deres valg.

Så lenge samsovingen ikke varer for lenge (6 mnd har jeg lest) så må familier gjøre som de vil. Samme som vi skal gjøre som vi vil. Tror det er sunt å ha ett enig utgangspunkt med partneren uansett om man er i begynnelsen av et svangerskap eller ikke

 

[Miooo]

Jeg husker at jeg hadde en klar plan over hvordan ting skulle være når jeg fikk baby.. alt ble snudd på hodet allerede når jeg fødte for tidlig.
På meg ble det våkne netter og samsoving, noe jeg ikke skulle. Var som en zombie i 1-2 år og han våkner en gang om natten ennå etter snart 3 år. Vi har også hatt mange andre utfordringer også.
Noen i vennekretsen har barn som sover omtrent døgnet rundt, så barn er forskjellige.

Det som er det fine med det hele er at det gir deg erfaringer og hadde ikke jeg kunne spurt andre mødre om råd (eksempel mamma) så hadde nok veien vært tyngre.

Nå skal jeg gi ett råd . Når dere får barn, følg mammahjertet.. og blir det for vanskelig så spør om hjelp, man velger selv hva man vil høre på

 

[Lurepus]

Jeg er enig og vil ikke vise at jeg ikke er enig i at det er deres familie og deres valg.

Så lenge samsovingen ikke varer for lenge (6 mnd har jeg lest) så må familier gjøre som de vil. Samme som vi skal gjøre som vi vil. Tror det er sunt å ha ett enig utgangspunkt med partneren uansett om man er i begynnelsen av et svangerskap eller ikke

Hvorfor ikke mer enn 6 måneder ? Vi hadde ikke fått noe søvn, noen av oss, om det ikke hadde vært for samsoving

Edit: og så synes jeg det er litt moro at du mener alle får gjøre som de vil, men med forbehold

 

[Zephyra]

Hvorfor ikke mer enn 6 månede ? Vi hadde ikke fått noe søvn, noen av oss, om det ikke hadde vært for samsoving

Edit: og så synes jeg det er litt moro at du mener alle får gjøre som de vil, men med forbehold

Ja spesielt siden det bare er en håndfull av vestlige "eksperter" som sier samsoving til 6 mnd, etter det skal babyen "lære å sove alene"

Nå vet jo ekspertene at det er helt unaturlig for barn å sove alene og at hjerner faktisk mister en uerstattelig del av inntrykk og utvikling ved å sove alene. Så noen generasjoner tilbake, og i andre kulturer der det er vanlig å sove sammen som familie eller til og med som stamme, der er det generelt en del mindre søvnproblemer og den psykiske helsen generelt bedre
Her var det fast samsoving til 2 år før vi begynte å legge på eget rom, men blir samsoving iløpet av natta, og herlige tid så godt det er å sove med sine kjære Jeg er altså så glad og lykkelig for at ingen kan nekte meg å sove med de jeg elsker mest, hadde vært helt knust hvis mannen min ville at jeg skulle sove på eget rom, for jeg måtte lære å sove alene Nå kan vi altså velge at barna våre skal få den samme gode og trygge følelsen på natta fordi de ønsker og trenger det.

For de barna som sover best alene så trenger det jo ikke være et tema en gang. Men det er nå en gang slik at de fleste trenger det

 

[LizRachel]

Du skal få lov til å ha din mening om det, det respekterer jeg. Men jeg må få lov til å mene min mening også. Men det lureste er nok å holde munn

Jeg er helt enig med deg i forhold til det å dele bilder av barn på sosiale medier. Jeg har gitt streng beskjed til familie og venner om at ingen får dele bilder av mitt barn.

Vil anbefale alle å gå inn på Unicef sine sider og lese artikkelen som ligger som første sak på hovedsiden. Det er bare så utrolig trist og tragisk.

 

[LizRachel]

Lo godt nå siden jeg tenkte litt likt. Men så mye kos vi har hatt med samsovingen Nå sover han i egen seng på vårt rom. Min mor har ristet på hodet av samsovingen hele tiden men det bryr jeg meg ikke om. Vår familie våre valg!

Så veldig enig med deg ❤

 

[Fabmamma40]

Hvorfor ikke mer enn 6 månede ? Vi hadde ikke fått noe søvn, noen av oss, om det ikke hadde vært for samsoving

Edit: og så synes jeg det er litt moro at du mener alle får gjøre som de vil, men med forbehold

Noen forbehold må det jo være. Jeg skylder på hormoner.

 

[Fabmamma40]

Ja spesielt siden det bare er en håndfull av vestlige "eksperter" som sier samsoving til 6 mnd, etter det skal babyen "lære å sove alene"

Nå vet jo ekspertene at det er helt unaturlig for barn å sove alene og at hjerner faktisk mister en uerstattelig del av inntrykk og utvikling ved å sove alene. Så noen generasjoner tilbake, og i andre kulturer der det er vanlig å sove sammen som familie eller til og med som stamme, der er det generelt en del mindre søvnproblemer og den psykiske helsen generelt bedre
Her var det fast samsoving til 2 år før vi begynte å legge på eget rom, men blir samsoving iløpet av natta, og herlige tid så godt det er å sove med sine kjære Jeg er altså så glad og lykkelig for at ingen kan nekte meg å sove med de jeg elsker mest, hadde vært helt knust hvis mannen min ville at jeg skulle sove på eget rom, for jeg måtte lære å sove alene Nå kan vi altså velge at barna våre skal få den samme gode og trygge følelsen på natta fordi de ønsker og trenger det.

For de barna som sover best alene så trenger det jo ikke være et tema en gang. Men det er nå en gang slik at de fleste trenger det

Til to år?! Herre. Mamma og pappa samsov hverken med meg - ei heller foreldrene til samboeren, og det gikk jo fint med oss

 

[Zephyra]

Til to år?! Herre. Mamma og pappa samsov hverken med meg - ei heller foreldrene til samboeren, og det gikk jo fint med oss

Hehe det mest ubrukelig argumentet gjennom tidene, "det gikk bra med oss" Kan ikke komme på noe mer udokumentert å bruke som argument for at noe går bra.

Men som jeg sa, det er jo barn som ikke har det samme behovet, og da er det jo virkelig ikke noe problem å la være. Tenker du kanskje stiller deg annerledes til det hvis barnet ditt gråter 4-5 timer per natt. Om saken er slik så får man jo et desperat søvnbehov selv ganske raskt. Pluss at du faktisk har noen instinkter som kommer til å våkne rimelig kjapt når babyen din er født. Jeg hadde ikke tatt stilling til samsoving på den ene eller andre måten før min første ble født, tenkte bare at man hadde kjøpt en sprinkelseng og der skulle babyen sove. Første natten spydde han så mye fostervann at det hørtes ut som han skulle drukne, og jeg lå med han på skulderen for å få litt bedre oversikt og for at han skulle få vannet ut. Det fortsatte med gulpeproblemer på natten en stund og eneste måten jeg turte og lukke øynene var hvis jeg hadde han inntil meg og kunne kjenne hikstene hvis han gulpet opp noe som tettet munn og nese. Instinktet tok over for å si det sånn Det er det eneste naturlige og det ble naturlig for oss, så derfor gjorde vi det.

Om babyen sover fint alene så er jo alt bra, men det er ganske unaturlig å kjempe mot både sine instinkter til å ville trøste barnet med nærhet og å ignorere et gråtende barn.

 

[Ugla95]

Jeg er som deg, og planlegger mye for når baby kommer. Jeg tror også at mye går på vilje. "Ingen hadde fått sovet om vi ikke samsovet i 8 år" -hvis mammas seng aldri har vært et alternativ, vil heller ikke barn på 1, 2 , 3, 4 år osv ha lyst til å sove der. Da vil ikke det være en opplagt tanke når de våkner om natta eller skal legge seg på kvelden, for ingen har lært de det. Så vi legger heller til rette så godt som mulig for at senga skal føles trygg og go, og så får vi stå i det når våkennettene kommer av forskjellige grunner. Men når det er sagt, for de som ønsker samsoving, så kjør på. Det er bare ikke for oss.

Alle tror at sin verson av foreldrerollen er det beste. At det de gjorde for sine barn er det beste. Det er da man kan spytte inn at "det funket kanskje for dere, men er ikke noe for oss." Enten det gjelder graviditet eller babyer, så tror jeg man alltid vil få råd fra andre. Barna er jo det som opptar oss mest i hverdagen, og mødre er kjent for å ville dele. Bare stol på deg selv, og la det gå inn det ene øret og ut det andre. Du finner fort nok ut hva som er gjennomførbart og ikke

 

[Zephyra]

Jeg er som deg, og planlegger mye for når baby kommer. Jeg tror også at mye går på vilje. "Ingen hadde fått sovet om vi ikke samsovet i 8 år" -hvis mammas seng aldri har vært et alternativ, vil heller ikke barn på 1, 2 , 3, 4 år osv ha lyst til å sove der. Da vil ikke det være en opplagt tanke når de våkner om natta eller skal legge seg på kvelden, for ingen har lært de det.

Må bare tilføye litt info her, siden det du sier er helt feil. En baby trenger ikke bli lært at å sove med mamma og pappa er det eneste trygge, det er deres medfødte instinkt, som hos absolutt alle andre pattedyr. Mennesket er det eneste pattedyret som prøver å distansere seg fra avkommet sitt på natta.

Menneskebabyer gråter kun av behov, og trygghet er et primærbehov. Det handler ikke om mening, dette er ren fakta. Babyen som er født med kun instinkter, ingen kunnskap, vet jo ikke at de er trygge i en nusselig seng helt alene, det er derimot noe de må lære. Og det er faktisk mange babyer som ikke har evnen til å lære det så tidlig som 6 mnd, men som er bedre rustet til å lære det når de f eks nærmer seg 3 år. Derav samsover mange lengre enn 6 mnd. Men mange samsover aldri, og det går fint fordi det passer dem. Det er sjelden akkurat de babyene som gråter av frykt og utrygghet hele natten liksom. Man vet ikke hvilken baby man får, så derfor er nok akkurat dette temaet noe mange foreldre har måttet svelge mange kameler for.

 

[Namia]

Forstår at du har egne meninger og ønsker/har tatt andre valg enn andre - men å gå rundt å irritere seg over kommentarer fra det du selv benevner som bedrevitere er jo totalt uhensiktsmessig for deg selv.

Alle er vi jo den største eksperten på våre egne barn. Da med vekt på "våre egne". For jeg har definitivt ikke fasiten på naboens barn, ei heller hun på mine. Men hun kommer gjerne med ett tips eller ett forslag under en samtale, som jeg raskt tenker ikke er noe for meg. Men bruker ikke nevneverdig med energi og tid på å irritere meg over det

Når det gjelder samsoving som tas opp flere ganger her , så opplevde vi den andre siden. Jeg ønsket å få det til, men det fungerte ikke for vår første. Slik situajsonen utviklet seg, så hadde vi aldri fått det til å fungere.
Men jeg synes det er flott at andre får det til, om det er i 6 uker eller i 3 år. Hadde ikke falt meg inn å kritisere om noen velger å gjennomføre samsoving i over 6 mnd. Det er da fullt og helt deres valg, uavhengig av hvilke del av all den informasjonen som finnes om temaet jeg hadde valgt å vektlegge betydning

Jeg ammet minstemann til han var nesten 2.5 år. Fikk sykt mange tilbakemeldinger og kommentarer på dette, helt fra vi passerte 1 år. Men var null vits å irritere seg over det. Var trygg på mitt eget valg og så ikke behovet for å la andres meninger påvirke.

Stiller meg bak det som flere her har nevnt, om å ikke planlegge så alt for mye. Stille litt åpen

 

[SEN86]

Av de som har barn rundt meg som skal være bedrevitere. Jeg er førstegangs gravid.

Kommentarer som:

"Ja, nå blir det lite søvn på dere fremover!" - unødvendig da jeg ikke ser problemet.

"Åh så koselig! Da skal dere sove sammen med barnet?" - skjer ikke da jeg ikke tror på samsoving.

"Nå får du ikke gått på do alene på mange år!" - eeehhhh... myk i hodet eller?! Seff ikke når jeg er alene hjemme. Men mannen kommer hjem kl 15:30 hver dag. Det går fint!

"Nå må du spise for to!" - Feil!

"Vi gleder oss til å se bilder på Facebook!" - vårt barn skal ikke avbildes på sosiale medier.


Jeg kjenner jeg blir irritert...

Førstegangsgravid her også, and I hear you sister!!! Det virker som om alle har rett til å ha en mening om hva vi skal eller bør gjøre, mens våre tanker rundt hvordan vi har lyst til å prøve å gjøre ting bare skal latterliggjøres. Dobbeltmoralsk mener jeg. Det er ingen som vet hvordan våre barn kommer til å bli, ei heller to-tre-eller syvbarnsforeldre for den saks skyld. Like tåpelig å fortelle oss hvordan de mener det kommer til å bli, som å le av oss fordi vi ønsker å fortelle om våre tanker og ideer.

En del av det å bli mamma er vel å innse at «der tok jeg feil» og «jeg burde kanskje gjøre sånn i stedet for sånn» og «det her gjør jeg jammen meg rett i». Vi vokser sammen med barnet og følger behovene deres, og lærer å prioritere våre egne kamper.

Men det som er sikkert, er at det er viktig å ha reflektert over alle desse tingene før barnet kommer, for å få et barn uten en plan et jo som å be om trøbbel etter min mening. Planer er til for å endres

 

[Tinúviel]

La babyen veilede deg når den tid kommer, og følg babyen din sine behov. Stol på deg og dine instinkter. Ingen andre kjenner din baby bedre enn deg.

Prøv å ikke la deg irritere av andres meninger, for ellers er jeg redd du får noe å slite med i lang tid

Apropos samsoving...i morges våknet jeg opp ved siden av en 1, 4 og 7 åring, samt mannen

 

[Småtroll1]

Det eneste som er sikkert er at ingen av oss vet hvilken baby vi får. Det kan være en rolig baby som helst sover alene. Som ikke vil ha en hånd å holde i for å finne søvnen. Men det kan og være babyen er en "frimerke-baby" som helst vil være klistret til mamma så mye som mulig.
Og ja; jobber du med at babyen skal sove i egen seng så får du det til. Men det vil ikke si at det nødvendigvis er det beste for babyen. Den skriker for å få dekket et behov. Et behov er nærhet. (Om en voksen ramler ned på en fjellhylle, så vil de til slutt slutte å rope etter hjelp hvis det er null respons....det vil ikke nødvendigvis si at alt er ok likevel...)
Jeg har hatt begge deler. Noen har sovet alene og andre har villet være så nær meg som mulig. 10-åringen sover helst på rom med en av de andre enda.

Og det er greit å være litt borte fra babyen iløpet av dagen. Men det spørs om du føler det sånn likevel når babyen først er der... Jeg har måttet gjøre det med de minste. Eller jeg kunne tatt babyen med, men når bare jeg kjører bil og der er lettest å hente i bhg alene - da blir babyen hjemme med far. Og jeg har kjent på at jeg blir urolig og stresset og vil fort hjem. Dette har begynt før babyen har vært 1 uker gammel da. Men babyen har hatt det helt fint og sovet hjemme.

Det viktigste er uansett å se på babyen. Hva vil babyen din. Og er det så viktig å følge alle mulige eksperter sine råd? Gjør det som føles rett for dere. Om det er samsoving eller eget rom fra dag 1...drit i hva naboen gjør så lenge det funker for dere.

 

[Nagini]

Denne tråden var underholdende Det blir sjelden slik man planlegger. Jeg for min del hadde ikke vært i live nå uten samsoving