Majaflyfly
Glad i forumet
Gratulerer med spiren i magen 
Kjære Dagbok - kjære Unnfangelse
- Trådstarter NyttKapittel
- Opprettet
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Gratulerer med spiren i magen
Gratulerer så myeDet var på tiden
Tusen takk dere
Skal vel være ærlig å si at jeg er livredd...
Men det er visst normalt.. Hvertfall når man har prøvd en stund..
Men at jeg testet positivt 2 dager før IKM er vel et like gyldig resultat som at jeg hadde fått positiv i morgen på IKM dagen...(?)
Ja det vil jeg si det erTusen takk dere
Skal vel være ærlig å si at jeg er livredd...
Men det er visst normalt.. Hvertfall når man har prøvd en stund..
Men at jeg testet positivt 2 dager før IKM er vel et like gyldig resultat som at jeg hadde fått positiv i morgen på IKM dagen...(?)
Så lenge tr holder seg vekk og strekene blir sterkere så! Tror det er ganske vanlig å bli redd når man har prøvd en stund ja. Det kommer nok jeg og til å bli..!
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Tenker å ta en ny digital i morgen tidlig (ikm), litt bekreftelse for min egen delJa det vil jeg si det er
Ananas :)
Flørter med forumet
Nå har jeg lest gjennom dagboken din. Åååååååå, gratulerer så mye Gravid og hormonell som jeg er, så triller tårene her
vet så inderlig godt hvor vondt det er å vente på to streker, og ikke minst gleden og frykten man føler når den digitale testen sier «gravid»
Prøv å nyt at du er gravid, for tenk; dere fikk det til
Gravid og hormonell som jeg er, så triller tårene her vet så inderlig godt hvor vondt det er å vente på to streker, og ikke minst gleden og frykten man føler når den digitale testen sier «gravid»Prøv å nyt at du er gravid, for tenk; dere fikk det til
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Tok en i kveld også... Begynner å tro på det nå
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Nå har jeg lest gjennom dagboken din. Åååååååå, gratulerer så mye
Prøv å nyt at du er gravid, for tenk; dere fikk det til
Åh så utrolig koselig at du har tatt deg tid til det!
Virkelig! Setter pris på det du skriver, og ikke minst -tusen takk for heiagjengen! Ønsker deg et godt svangerskap, minnerik fødsel og nydelig barseltid når den tid kommer
NyttKapittel
Forelsket i forumet
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse
Elsker å ha deg her Hr. Unnfangelse!
Men misforstå meg rett...
Kunne ønske at jeg ikke var så engstelig. Dette er jo så fint, men likevel skummelt. Men mest fint.
Tok blodprøve hos legen i går, og skal ta en i morgen også.
Vil gjerne se hcg stigningen i blodet. Se at det skjer noe, for jeg må jo innrømme at jeg blir litt oppgitt av meg selv der jeg sitter og "kjenner etter" på symptomer...
Er jeg mindre øm i puppene i dag tro? Tenk om det er signal på at dette ikke går veien?
Hvorfor var jeg uggen i går, men ikke i dag? Tenk om dette er signal på at dette ikke går veien?
Ekkelt å bæsje, tenk om det presser ut spiren også!
Mer utflod, sjekker. Puh, var ikke blod.
Var virkelig graviditetstesten like sterk som den forrige?
Altså.. Det var vanskelig å være prøver i lang tid, -men er jammen meg vanskelig når det klaffer også!
Trodde jeg stresset som prøver jeg.. Er NÅ jeg er stressa !
Som en god venninne sa: Det hjalp å ha milepæler. Og jeg skal jammen meg ta det rådet.
Første milepæl er i morgen.
Da skal jeg ta blodprøve nummer 2, og da får jeg svar på hva hcg nivået fra første blodprøve var.
En milepæl om gangen. Senke skuldrene for hver milepæl.
Og vi gjør dette sammen. Unnfangelse, pappa'n og jeg.
Elsker å ha deg her Hr. Unnfangelse!
Men misforstå meg rett...
Kunne ønske at jeg ikke var så engstelig. Dette er jo så fint, men likevel skummelt. Men mest fint.
Tok blodprøve hos legen i går, og skal ta en i morgen også.
Vil gjerne se hcg stigningen i blodet. Se at det skjer noe, for jeg må jo innrømme at jeg blir litt oppgitt av meg selv der jeg sitter og "kjenner etter" på symptomer...
Er jeg mindre øm i puppene i dag tro? Tenk om det er signal på at dette ikke går veien?
Hvorfor var jeg uggen i går, men ikke i dag? Tenk om dette er signal på at dette ikke går veien?
Ekkelt å bæsje, tenk om det presser ut spiren også!
Mer utflod, sjekker. Puh, var ikke blod.
Var virkelig graviditetstesten like sterk som den forrige?
Altså.. Det var vanskelig å være prøver i lang tid, -men er jammen meg vanskelig når det klaffer også!
Trodde jeg stresset som prøver jeg.. Er NÅ jeg er stressa !
Som en god venninne sa: Det hjalp å ha milepæler. Og jeg skal jammen meg ta det rådet.
Første milepæl er i morgen.
Da skal jeg ta blodprøve nummer 2, og da får jeg svar på hva hcg nivået fra første blodprøve var.
En milepæl om gangen. Senke skuldrene for hver milepæl.
Og vi gjør dette sammen. Unnfangelse, pappa'n og jeg.
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Kjære dagbok
Mandag uke 4+0: hcg 130.
Onsdag uke 4+2: hcg 290.
Som forventet og er fin stigning, sier legen
Mandag uke 4+0: hcg 130.
Onsdag uke 4+2: hcg 290.
Som forventet og er fin stigning, sier legen
Wow - gratulerer så mye!!
NyttKapittel
Forelsket i forumet
"Forbered deg på det verste, håp på det beste"
Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse
Åh, som jeg elsker at du har flyttet inn i kroppen min!
Du gjør ikke så mye ut av deg akkurat. Vil si at du er ganske så beskjeden i grunn, noe som er heeeeelt ok for meg
.
Nå har jeg jo mange små (og ja, lets face it - noen ganger STORE
) måltider, for når jeg ikke er sulten er jeg heller ikke uggen.
Trøttheten har heller ikke gjort sitt store inntog (ennå?), og jeg har grini bittelite i forhold til hva jeg trodde jeg skulle
.
Eneste jeg kan sette en finger på som er annerledes nå er økt utflod, litt ømme pupper og gjesper litt mer enn før (noe jeg tror skyldes nedtrappingen av kaffe)
.
...Så da løper jeg på imaginære blomsterenger
med svevende sommerfugler, skarpe solstråler, varm vind og bakgrunnsmusikk....
BÆM!
Blomsterengen og vinden blir kald,
solstrålene blir erstattet med grå himmel
og det blir stille.
Helt stille...
Kun meg og tankene.
Hvorfor føler jeg meg ikke ordentlig gravid?
Hva hvis noe skjer?
Ett års prøvetid.
De fleste spontanaborter skjer frem mot uke 8. Enda færre etter uke 12.
Tenk om det er blod neste gang jeg går på do.
Tenk om jeg våkner opp og det er blod.
Tenk om det ikke er liv når vi skal på tidlig ultralyd.
Tenk om jeg har jinxet det hele når jeg nå har fortalt det til (altfor) mange...
Tenk om jeg har jinxet det når jeg nå har begynt å kikke på barnevogner, barnesenger og navn..
Jeg er så redd.
Samtidig som jeg er spent.
Kort fortalt om meg så har jeg levd et lang liv til å være 32 år.
Har flere erfaringer enn mange andre. Livet har vært som en såpeserie som har vart i 32 år i grunn.
Pågår litt ennå, men ting begynner endelig å roe seg i kulissene.
..Men igjen sitter en "hønngammal" sjel som et resultat av dette, og som dessverre er mer realist enn en drømmer.
"Forbered deg på det verste, håp på det beste" leste jeg en setning her inne på Babyverden.
Det hjalp faktisk en god del.
Det gir rom til å sjonglere slik at jeg kanskje faktisk kan fortsette å se for meg navn, barnevogn og seng - samtidig som jeg kan forberede meg på det verste: At kroppen ikke er fornøyd med produktet, og prosessen stopper.
Hvis man skal legge en positiv godvilje til, så kan man kanskje vinkle det til en bra ting? At kroppen rydder opp.
Er vel bare at jeg ikke vil at kroppen må ha en jobb den må rydde opp i.
Så... Jeg håper på det beste.
Vel, kjære Unnfangelse.. Jeg tok feil.
Du gjør i grunn ganske mye ut av deg likevel.
Du har gitt meg et enormt spekter fra redsel til glede.
Og du skal vite at jeg er uendelig takknemlig.
Uendelig takknemlig for at du er her.
Jeg skal ta bedre vare på deg, så jeg skal nyte det enda mer, nemlig feire en milepæl om gangen.
For akkurat nå i dette sekund er jeg gravid
Må leve i nuet, og glede meg over at du endelig kom hjem, kjære Unnfangelse, enn at du skal reise igjen.
Jeg er bare så glad i deg at jeg vil du skal bli. Så det er skrevet i kjærlighet.
Skal prøve å senke skuldrene litt nå.
Hjelper å lufte seg litt.
Nå har en ny dag begynt,
og vi har sammen kommet oss til uke 5+0:
11 dager igjen til tidlig ultralyd. Nedtellingen har startet.
Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse
Åh, som jeg elsker at du har flyttet inn i kroppen min!
Du gjør ikke så mye ut av deg akkurat. Vil si at du er ganske så beskjeden i grunn, noe som er heeeeelt ok for meg
.Nå har jeg jo mange små (og ja, lets face it - noen ganger STORE
) måltider, for når jeg ikke er sulten er jeg heller ikke uggen.Trøttheten har heller ikke gjort sitt store inntog (ennå?), og jeg har grini bittelite i forhold til hva jeg trodde jeg skulle
.Eneste jeg kan sette en finger på som er annerledes nå er økt utflod, litt ømme pupper og gjesper litt mer enn før (noe jeg tror skyldes nedtrappingen av kaffe)
....Så da løper jeg på imaginære blomsterenger
med svevende sommerfugler, skarpe solstråler, varm vind og bakgrunnsmusikk....
BÆM!
Blomsterengen og vinden blir kald,
solstrålene blir erstattet med grå himmel
og det blir stille.
Helt stille
...Kun meg og tankene.
Hvorfor føler jeg meg ikke ordentlig gravid?
Hva hvis noe skjer?
Ett års prøvetid.
De fleste spontanaborter skjer frem mot uke 8. Enda færre etter uke 12.
Tenk om det er blod neste gang jeg går på do.
Tenk om jeg våkner opp og det er blod.
Tenk om det ikke er liv når vi skal på tidlig ultralyd.
Tenk om jeg har jinxet det hele når jeg nå har fortalt det til (altfor) mange...
Tenk om jeg har jinxet det når jeg nå har begynt å kikke på barnevogner, barnesenger og navn..
Jeg er så redd.
Samtidig som jeg er spent.
Kort fortalt om meg så har jeg levd et lang liv til å være 32 år.
Har flere erfaringer enn mange andre. Livet har vært som en såpeserie som har vart i 32 år i grunn.
Pågår litt ennå, men ting begynner endelig å roe seg i kulissene.
..Men igjen sitter en "hønngammal" sjel som et resultat av dette, og som dessverre er mer realist enn en drømmer.
"Forbered deg på det verste, håp på det beste" leste jeg en setning her inne på Babyverden.
Det hjalp faktisk en god del
. Det gir rom til å sjonglere slik at jeg kanskje faktisk kan fortsette å se for meg navn, barnevogn og seng - samtidig som jeg kan forberede meg på det verste: At kroppen ikke er fornøyd med produktet, og prosessen stopper.
Hvis man skal legge en positiv godvilje til, så kan man kanskje vinkle det til en bra ting? At kroppen rydder opp.
Er vel bare at jeg ikke vil at kroppen må ha en jobb den må rydde opp i.
Så... Jeg håper på det beste.
Vel, kjære Unnfangelse.. Jeg tok feil.
Du gjør i grunn ganske mye ut av deg likevel.
Du har gitt meg et enormt spekter fra redsel til glede.
Og du skal vite at jeg er uendelig takknemlig.
Uendelig takknemlig for at du er her.
Jeg skal ta bedre vare på deg, så jeg skal nyte det enda mer, nemlig feire en milepæl om gangen.
For akkurat nå i dette sekund er jeg gravidMå leve i nuet, og glede meg over at du endelig kom hjem, kjære Unnfangelse, enn at du skal reise igjen.
Jeg er bare så glad i deg at jeg vil du skal bli. Så det er skrevet i kjærlighet
.Skal prøve å senke skuldrene litt nå.
Hjelper å lufte seg litt.
Nå har en ny dag begynt,
og vi har sammen kommet oss til uke 5+0:
11 dager igjen til tidlig ultralyd. Nedtellingen har startet.
NyttKapittel
Forelsket i forumet
*Trommevirvel* Uke 7 + 0
Tenkte jeg ville komme med en liten oppdatering.
Forrige uke var jeg veldig bekymret...
Jeg hadde lysebrun utflod og var kjempe redd....
Fikk kommet til legen og målte hcg da jeg var 6+1, og dagen etter kom jeg inn på TUL.
Der fikk jeg vite at hcg var på 28000 + vi så et fint lite embryo og alt så fint ut. Jammen mener vi at vi kunne se et bankende hjerte også!!
Den brune utfloden var kun i 2 og en halv dag. Heldigvis.
Buksene kan ikke lenger lukkes..
Kvalmen er til å leve med..
Så nå er det bare å fortsette å håpe at alt fortsetter å gå fint.
Jeg er litt glemsk på folsyren. Hender at det går en dag i ny og ne som jeg har glemt å ta en tablett...
Jeg må finne meg en bedre rutine på det.
Ellers er jeg flink til å lytte til kroppen, både med hvile og ifht. anstrengelser.
Jeg har hatt bekkenløsning begge gangene før, og vil være påpasselig denne gangen.
Merker hormonene løper løpsk.
Jeg kan fort tenne i bunn før jeg ved neste sving kan gråte, eller at jeg kanskje ler mens jeg gråter.
ja, sistnevne skjedde på lørdag.
Mannen kom inn på soverommet der jeg lå og så en trist episode av "Station 19" (spin-off serie til Greys Anatomy).
Mannen min legger seg ned ved siden av meg, og begynner å prate til meg når episoden var ferdig.
"Jeg.. hikst...klarer....hikst....ikke...å...snakke....hikst...nå.
Det var så ... hikst ... trist."
Jeg gråter SKIKKELIG og tårene spruter.
Og så ler jeg. Ler av at jeg gråter.
Kommer på igjen den triste episoden og jeg gråter igjen. Ler. Gråter. Ler. Gråter..Ler.
Ellers skal jeg faktisk dele noe mer i denne dagboken.
I dag skal jeg i samtale med barnevernet.
Kjenner faktisk at jeg gleder meg....
Det må utad virke helt merkelig.... Men ja, jeg gleder meg. Nå skal jeg få hjelp til å trygge barna.
Skolen har meldt barnefaren til guttene mine til barnevernet.
Endelig er det flere øyne på ballen. Jeg har kjempet i åresvis for at han må forstå at han må slutte å ta hardt i barna når han blir sint, i grunn lære å kontrollere sinnet sitt, og ikke minst slutte med den psykiske nedbrytingen han gjør med dem.
Man skal bygge barna OPP!
Vi har vært ut og inn familiekontoret så og si hvert år siden jeg reiste fra han i 2014.
Barnefar har gått til helsesøster på skolen til barna til samtaler for å lære å kontrollere sinnet sitt..
Det var i 2018.
Familiekontoret sa i høst at så lenge barna kan kjenne på kroppen at han er sint - så er det vold.
Og nå - NÅ - skjedde det igjen. Han tok tak i eldstemann etter nakken, og inn i veggen.
Hvorfor spør du? Fordi de ikke satt pent ved matbordet.
Noen lurer kanskje: Hvorfor har du som mamma latt det pågå så lenge?
Jeg har ikke det. Jeg har kjempet denne kampen uendelig lenge.
Og hva skjer.. Han sjarmerer fagperson etter fagperson. Selv helsesøster og lærere.
Det har likevel vært én som klarte å gjennomskue han. Og det var en av dem på familiekontoret. Han ba meg om å fortsette å stå på og kjempe, og aldri la han ha barna mer enn han har nå, rett og slett på at han ikke håndterer det.
Han bruker barnevakt nesten hver gang,
en helg er han barnas sjarmør,
den neste helgen er han en tyrann.
Men, nå har jeg skolen i ryggen og vi går samlet til barnevernet og jeg HÅPER virkelig at han ikke klarer å sjarmere seg vekk denne gangen. Jeg skal inn i dag, og har tatt frem alt av notater som jeg skal ta med. Har luket ut alt som har med han og jeg å gjøre (manglende betalinger fra han, utskjellinger osv osv), - har kun tatt med notater over hendelsene hvor barna har blitt sviktet av han.
Det er mange. Alt for mange.
Så krysser fingrene for at samtalen i dag kommer til å gå bra. Han skal inn til samtale til torsdag eller fredag.
Jeg håper at de klarer å granske saken nøye og at de kan få satt han på plass.
Jeg vil ikke ta ifra barna pappaen sin. Alt jeg vil er at de skal ha en snill pappa.
Og håper dette er redningen.
Jeg er sterk og en helt annen person en den frynsete underkua jenta jeg var i ekteskap med han.
Tok 2 år å bryte ut. Tok ytterligere 3 år til jeg turte å stå på mitt og mine meninger.
Han tåler det ikke.
Han vil ha barna 50/50 nå..
Men det skal aldri skje. De er hos han annenhver uke torsdag - mandag.
Det holder, og barna er fornøyd med ordningen. De har alltid vært vant til at det har vært oss tre.
Han var jo nesten ikke tilstede da vi bodde sammen heller. Og han er alt annet enn en tilstedeværende og engasjert far, til tross for at jeg har maaast på han om å komme på barnas treninger og kamper osv.
Men.. nå er han sint, sjalu og har mistet kontrollen.
Og han går via barna nå.
Kjemper med nebb og klør med å overbevise barna om at de burde bo 50/50 hos han..
Så ja.. Ingenting henger på greip her. Jeg skal fortsette å være barnas stabile omsorgsperson og trygge havn,
og de bølgene og storm som han lager, kommer etterhvert til å stilne.
Og er dette jeg håper barnevernet kan bidra til.
Kryss fingrene for meg i dag!
Over på et lite men stort lyspunkt: 7 uker
Tenkte jeg ville komme med en liten oppdatering.
Forrige uke var jeg veldig bekymret...
Jeg hadde lysebrun utflod og var kjempe redd....
Fikk kommet til legen og målte hcg da jeg var 6+1, og dagen etter kom jeg inn på TUL.
Der fikk jeg vite at hcg var på 28000 + vi så et fint lite embryo og alt så fint ut. Jammen mener vi at vi kunne se et bankende hjerte også!!
Den brune utfloden var kun i 2 og en halv dag. Heldigvis.
Buksene kan ikke lenger lukkes..
Kvalmen er til å leve med..
Så nå er det bare å fortsette å håpe at alt fortsetter å gå fint.
Jeg er litt glemsk på folsyren. Hender at det går en dag i ny og ne som jeg har glemt å ta en tablett...
Jeg må finne meg en bedre rutine på det.
Ellers er jeg flink til å lytte til kroppen, både med hvile og ifht. anstrengelser.
Jeg har hatt bekkenløsning begge gangene før, og vil være påpasselig denne gangen.
Merker hormonene løper løpsk.
Jeg kan fort tenne i bunn før jeg ved neste sving kan gråte, eller at jeg kanskje ler mens jeg gråter.
ja, sistnevne skjedde på lørdag.
Mannen kom inn på soverommet der jeg lå og så en trist episode av "Station 19" (spin-off serie til Greys Anatomy).
Mannen min legger seg ned ved siden av meg, og begynner å prate til meg når episoden var ferdig.
"Jeg.. hikst...klarer....hikst....ikke...å...snakke....hikst...nå.
Det var så ... hikst ... trist."
Jeg gråter SKIKKELIG og tårene spruter.
Og så ler jeg. Ler av at jeg gråter.
Kommer på igjen den triste episoden og jeg gråter igjen. Ler. Gråter. Ler. Gråter..Ler.
Ellers skal jeg faktisk dele noe mer i denne dagboken.
I dag skal jeg i samtale med barnevernet.
Kjenner faktisk at jeg gleder meg....
Det må utad virke helt merkelig.... Men ja, jeg gleder meg. Nå skal jeg få hjelp til å trygge barna.
Skolen har meldt barnefaren til guttene mine til barnevernet.
Endelig er det flere øyne på ballen. Jeg har kjempet i åresvis for at han må forstå at han må slutte å ta hardt i barna når han blir sint, i grunn lære å kontrollere sinnet sitt, og ikke minst slutte med den psykiske nedbrytingen han gjør med dem.
Man skal bygge barna OPP!
Vi har vært ut og inn familiekontoret så og si hvert år siden jeg reiste fra han i 2014.
Barnefar har gått til helsesøster på skolen til barna til samtaler for å lære å kontrollere sinnet sitt..
Det var i 2018.
Familiekontoret sa i høst at så lenge barna kan kjenne på kroppen at han er sint - så er det vold.
Og nå - NÅ - skjedde det igjen. Han tok tak i eldstemann etter nakken, og inn i veggen.
Hvorfor spør du? Fordi de ikke satt pent ved matbordet.
Noen lurer kanskje: Hvorfor har du som mamma latt det pågå så lenge?
Jeg har ikke det. Jeg har kjempet denne kampen uendelig lenge.
Og hva skjer.. Han sjarmerer fagperson etter fagperson. Selv helsesøster og lærere.
Det har likevel vært én som klarte å gjennomskue han. Og det var en av dem på familiekontoret. Han ba meg om å fortsette å stå på og kjempe, og aldri la han ha barna mer enn han har nå, rett og slett på at han ikke håndterer det.
Han bruker barnevakt nesten hver gang,
en helg er han barnas sjarmør,
den neste helgen er han en tyrann.
Men, nå har jeg skolen i ryggen og vi går samlet til barnevernet og jeg HÅPER virkelig at han ikke klarer å sjarmere seg vekk denne gangen. Jeg skal inn i dag, og har tatt frem alt av notater som jeg skal ta med. Har luket ut alt som har med han og jeg å gjøre (manglende betalinger fra han, utskjellinger osv osv), - har kun tatt med notater over hendelsene hvor barna har blitt sviktet av han.
Det er mange. Alt for mange.
Så krysser fingrene for at samtalen i dag kommer til å gå bra. Han skal inn til samtale til torsdag eller fredag.
Jeg håper at de klarer å granske saken nøye og at de kan få satt han på plass.
Jeg vil ikke ta ifra barna pappaen sin. Alt jeg vil er at de skal ha en snill pappa.
Og håper dette er redningen.
Jeg er sterk og en helt annen person en den frynsete underkua jenta jeg var i ekteskap med han.
Tok 2 år å bryte ut. Tok ytterligere 3 år til jeg turte å stå på mitt og mine meninger.
Han tåler det ikke.
Han vil ha barna 50/50 nå..
Men det skal aldri skje. De er hos han annenhver uke torsdag - mandag.
Det holder, og barna er fornøyd med ordningen. De har alltid vært vant til at det har vært oss tre.
Han var jo nesten ikke tilstede da vi bodde sammen heller. Og han er alt annet enn en tilstedeværende og engasjert far, til tross for at jeg har maaast på han om å komme på barnas treninger og kamper osv.
Men.. nå er han sint, sjalu og har mistet kontrollen.
Og han går via barna nå.
Kjemper med nebb og klør med å overbevise barna om at de burde bo 50/50 hos han..
Så ja.. Ingenting henger på greip her. Jeg skal fortsette å være barnas stabile omsorgsperson og trygge havn,
og de bølgene og storm som han lager, kommer etterhvert til å stilne.
Og er dette jeg håper barnevernet kan bidra til.
Kryss fingrene for meg i dag!
Over på et lite men stort lyspunkt: 7 uker
Majaflyfly
Glad i forumet
Hurra for 7 uker på vei
Hvordan gikk det med samtalen med barnevernet ?
Hvordan gikk det med samtalen med barnevernet ?
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Hurra for 7 uker på vei
Hvordan gikk det med samtalen med barnevernet ?
Ja, 7 uker
Møte med barnevernet ja. Vel, vet ikke helt hvordan det gikk skal jeg være ærlig..
Startet i grunn med at jeg sier at jeg er glad for at vi kan være flere om barna, og at alt skal handle om de...
Men de stilte veldig mange spørsmål om meg... Er nok kanskje rutinespørsmål for at de skal danne seg et bilde av meg, og deretter av far når han skal inn til tor/fre. Jeg er jo veldig pratsom og åpen, bare håper ikke jeg snakket FOR mye.
For etter møtet sier jeg til dem at jeg føler det ble mest prat om meg....
Men fikk hvertfall frem noen enkelt-hendelser, og jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle si noe stygt om far, så beskrev han helt ærlig: "Jeg tror han gjerne ønsker å få det til, men at han ikke klarer det helt. Hvertfall ikke det jeg mener er riktig av en pappa å gjøre. Jeg ønsker ikke å ta fra barna pappaen sin. Jeg ønsker ikke gi mindre samvær. Jeg ønsker at han skal gi barna kjærlighet og gjøre gode valg". Jeg hadde med masse notater om alt av hendelser opp igjennom, men de var ikke interessert å lese gjennom de eller å få de av meg.. Huff, kanskje de ser på meg som en kontrollfrik? Kanskje de ser på meg som at det er meg det er noe galt med?
Aner ikke... De skal innhente informasjon fra familiekontoret og skolen. Og så får vi de hva alt av konklusjon blir.
Om de mener jeg er for mye "på" feks.. Eller kanskje de sier at far rett og slett må skjerpe seg..
Jeg viste hvertfall en enorm sympati for barna i går, og gjorde det tydelig at jeg er på barnas side, og ønsker det beste for dem.
Men huff.... Kjenner i grunn at dette er svært ubehagelig. Må prøve å stole litt mer på meg selv kanskje, men kunne ønske jeg kunne gjort møtet om igjen og svart annerledes på noen spørsmål. Jeg var jo så nervøs.
Gledet meg i forkant, så kom nervene..
Neste steg er at de skal snakke med barna, og at de skal komme på hjemmebesøk. Til slutt skal de komme med en konklusjon. Det skal ligge klart innen 3 mnd.
Majaflyfly
Glad i forumet
Ja, 7 uker
Møte med barnevernet ja. Vel, vet ikke helt hvordan det gikk skal jeg være ærlig..
Startet i grunn med at jeg sier at jeg er glad for at vi kan være flere om barna, og at alt skal handle om de...
Men de stilte veldig mange spørsmål om meg... Er nok kanskje rutinespørsmål for at de skal danne seg et bilde av meg, og deretter av far når han skal inn til tor/fre. Jeg er jo veldig pratsom og åpen, bare håper ikke jeg snakket FOR mye.
For etter møtet sier jeg til dem at jeg føler det ble mest prat om meg....
Men fikk hvertfall frem noen enkelt-hendelser, og jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle si noe stygt om far, så beskrev han helt ærlig: "Jeg tror han gjerne ønsker å få det til, men at han ikke klarer det helt. Hvertfall ikke det jeg mener er riktig av en pappa å gjøre. Jeg ønsker ikke å ta fra barna pappaen sin. Jeg ønsker ikke gi mindre samvær. Jeg ønsker at han skal gi barna kjærlighet og gjøre gode valg". Jeg hadde med masse notater om alt av hendelser opp igjennom, men de var ikke interessert å lese gjennom de eller å få de av meg.. Huff, kanskje de ser på meg som en kontrollfrik? Kanskje de ser på meg som at det er meg det er noe galt med?
Aner ikke... De skal innhente informasjon fra familiekontoret og skolen. Og så får vi de hva alt av konklusjon blir.
Om de mener jeg er for mye "på" feks.. Eller kanskje de sier at far rett og slett må skjerpe seg..
Jeg viste hvertfall en enorm sympati for barna i går, og gjorde det tydelig at jeg er på barnas side, og ønsker det beste for dem.
Men huff.... Kjenner i grunn at dette er svært ubehagelig. Må prøve å stole litt mer på meg selv kanskje, men kunne ønske jeg kunne gjort møtet om igjen og svart annerledes på noen spørsmål. Jeg var jo så nervøs.
Gledet meg i forkant, så kom nervene..
Neste steg er at de skal snakke med barna, og at de skal komme på hjemmebesøk. Til slutt skal de komme med en konklusjon. Det skal ligge klart innen 3 mnd.
Klem.
Last edited:
Ville bare sende deg en klem!
Det er klart du vil du dine barns beste, og hvis de som representerer barnevernet er oppegående folk, så ser de dette!
De ser mange saker, så de vet hva de skal se etter, og de ser at du er en god omsorgsperson for dem
Det er klart du vil du dine barns beste, og hvis de som representerer barnevernet er oppegående folk, så ser de dette!
De ser mange saker, så de vet hva de skal se etter, og de ser at du er en god omsorgsperson for dem
NyttKapittel
Forelsket i forumet
Takk for støttenVille bare sende deg en klem!
Det er klart du vil du dine barns beste, og hvis de som representerer barnevernet er oppegående folk, så ser de dette!
De ser mange saker, så de vet hva de skal se etter, og de ser at du er en god omsorgsperson for dem
Veldig spent på hva utfallet av det hele vil bli.I mellomtiden gjelder det å kose meg med barna, frøet i magen, mannen min og valpen vår