Kjære Dagbok - kjære Unnfangelse

[NyttKapittel]

Du skriver utrolig godt og det er viktig å prøve å le litt innimellom all galskapen, for man blir jo gal i dette gamet! Du må ha resept på letrozol ja. Tenkte bare å nevne at hvis en har vanlig IVF blir hvert egg plassert i en petriskål med en porsjon sæd, så da blir det en liten form for utvelgelse i den prosessen. Og så er det slik som Babydrøm2020 sier at legene følger med på hvordan embryoet deler seg før de setter inn og selv ikke når de setter inn et tilsynelatende perfekt embryo er det en garanti på at det fester seg og at det utvikler seg til et foster. Slik kan man jo kanskje si at det vil fremdeles være en form for den sterkeste overlever, men bare på en litt annerledes måte enn vanlig. Her er det selvfølgelig ulike meninger, men det viktigste er vel hva dere selv tenker. Og når man først beveger seg ut i assistert befrukting så oppdager man gjerne at det er flere som må gjennom det enn man tror. Noen trenger bare en slags igangsetting av kroppens systemer for å kunne bli gravid, og da blir ofte gravid spontant etter første barn ved hjelp av IVF. Noen har andre ting som gjør at det tar lengre tid enn normalt og trenger da å få hjelp før tiden renner ut, mens andre kan rett og slett ikke bli gravide uten hjelp.

Vi beveger oss ut på IVF prosessen nå og har lest blant annet mye her på forumet om at det er en tung prosess å være i, men heldigvis lykkes mange og det gir meg håp. Samtidig så ser jeg hvor sterke disse damene her inne er og vet at selv om det er en reise jeg vil være foruten kan den gjøre meg sterk. Det er jo klisje, men jeg tror det kan være en verdifull styrke som kan gjøre meg til en god mor og være til hjelp i møte med andre mennesker!

Håper det ordner seg for dere og at 2020 kan bringe dere mye glede!

Tusen takk for en meget god og informativ tekst. Vi har sett video på YouTube om hvordan unnfangelsen skjer, og alle hindrene som faktisk er på veien for den stakkars sædcellen som kun har ett misson i sitt kortvarige liv - finne egget
Og ikke nok med det, men underveis så må gjengen splitte seg opp for å fordele seg i hver sin eggstokk også..
Dette, i tillegg til at noe renner ut igjen etter samleie gjør at kun et dusin av sædceller når frem til egget, av 300 millioner(!) som kommer inn. Og dette er på en FRISK mann med BRA sperm!!
Så vi ser vel i grunn for oss at det aldri kommer en eneste stakkar frem til egget.
Ser for meg at det endelig er én som kommer frem, og så kommer'n fanken ikke inn.
Litt som Scrat, det ekornet i "Istid" som aldri får tak i nøtta (for de som har sett de filmene).
Gjerne med leamusa han har i det ene øyet også..

Så ja, er vel derfor jeg tenker såpass mye på det med naturlig seleksjon,
at alle fellene er der for en grunn.. Enn at de får den snarveien servert i petriskålen. Leste forresten et sted i google-verden at menn med lavere sædkvalitet også hadde større sjans for å få barn med misdannelser..
- Og så har vi den andre siden av meg som tenker at alt skjer for en grunn, at det er en plan for oss alle, og at det som er ment for oss vil skje -uansett om stien svinger innom labben eller ei

Kjenner vel at jeg lener meg mest på sistnevnte.
Og plager meg at det ligger et snev frykt i det hele.
Hva er det jeg egentlig frykter? Man har aldri noen garanti for noenting her i livet.
Jeg er vel bare overveldet. At det er litt mange tanker å sortere på en gang. Og det hele bunner vel i at jeg er en kontrollfrik som trives best når jeg har nettopp det. Kontroll. Og ting jeg ikke kan kontrollere trigger de neste tingene jeg ikke kan kontrollere..
Jeg har to friske flotte barn som jeg likevel fortsatt(!) er livredd for at det skal skje noe med..
Har vel aldri fryktet døden så mye som etter jeg ble mamma heller.. Og da snakker vi grisenoia, og har overhodet ikke akseptert naturens gang.. Tenker på det ofte. FOR ofte. At det ødelegger for det å faktisk stoppe opp, puste, nyte, leve og være tilstede.
Virker egentlig som at denne prosessen trigger det hele litt for mye.
Enhver person av noen som har lest ned til her tenker vel "Å kjære vene, hun der må tenke mindre", og noen kjenner seg kanskje igjen. Men for å kaste lys på det mørke så er det rett og slett kun fordi jeg elsker livet
Og jeg elsker alle følelsene man har i livet. Og den største følelsen var morskjærligheten.
Morskjærligheten som kom umiddelbart da førstemann kom til verden, og lot vente på seg et par dager da andremann kom til verden. Trøblete fødsel det der, så det preget de første døgnene..
Nei, nå sporer jeg av. Altså. Å få barn setter livet i perspektiv. Og ser man livet i perspektiv så er det helt fantastisk
Uansett hvor mye dritt(!) man kan stå i, så er livet likevel en gave. Og det er preget av så mange flotte stunder.
Som da barna kommer med varme ord i min retning, helt uoppfordret -da kjenner jeg kjærligheten varme.
Eller se på dem når de sover og jeg sjekker innom før jeg legger meg. Og da.. Da kjenner jeg hvor redd jeg er for at det skal skje noe med dem. Og om det skulle skje noe med meg..
MEN sånn er det vel å være mamma.
Må bare jobbe litt med å snu tankene litt vekk fra alt som kan skje, og det som en gang kommer til å skje.
Noen ganger føles det bare ut som at jeg er den eneste i verden som tenker slik... Eller sier det høyt med fare for å virke klin gærn. Men nå har jeg sagt det høyt. Og så får noen riste på hodet, eller noen kjenne at det er godt det er flere der ute.

Oi, sjekk avsporing!!
Tenker at jeg rett og slett skal gi meg selv et nyttårsforsett:
Være mer tilbakelent - og rett og slett akseptere at jeg må slippe kontrollen.
Man kan ikke kontrollere graviditet. Man kan ikke kontrollere noe som helst av det som er negativt.
MEN MAN KAN KONTROLLERE DET SOM ER POSITIVT!

Så, jeg skal fokusere på alt bra som er her og nå. Akkurat i dette sekund
Og du verden så mye bra det er.
Jeg er HELDIG som allerede er mamma.
Og en dag.
En dag skal kjære mannen min få kjenne på følelsen av å være pappa.
En SÅ fantastisk stefar som er SÅ glad i barna mine - tenk når han får kjenne på følelsen over sitt eget barn!!

Takk for lykkeønskninger - og vit at jeg så absolutt sender det i retur også!

År 2020 - jeg har trua!

PS: Beklager en haug av masse ord som bare ramlet ut av meg.. Men pytt. Min dagbok. Min plass. Og jeg tar den

 

[Hannelore.tmp]

Hei, og takk for støtten

Er godt å kunne ha en arena å få det ut på, og ikke minst faktisk få forståelse for at det blir litt kjedelig å holde på sånn her i lengden
Kommer faktisk ikke helt over at gynekologen min anbefalte oss om å IKKE utrede oss (til tross for at det var nesten gått et år da vi var der).. Så sier hun (med dømmende tone) inn i musehullet mens jeg skræver i stolen hennes:

"Jeg ser så mange sexliv bli ødelagt av å starte å utrede tidlig"..
Altså etter 1 år!?
ER DET TIDLIG??

Og hva fant vi ut??
Joda, at mannen ikke har så altfor mange svømmere
Ble jo faktisk BEDRE for oss å få svar, for da VET vi at det kan ta tid, og det har faktisk FORBEDRET sexlivet vårt under prøvingen..
For ble mindre press, og mer realisme. "Kunnskap er makt!" sies det - og jeg er helt enig!!

Takk for tips med letrozol og progesteronstøtte. Jeg aner ikke hvordan det står helt til med meg..
Venter på svar på blodprøvene jeg tok forrige syklus.. Lutealfasen min er 14/15 dager. Er det innenfor normalen? Syklusene mine er på 25 dager. Litt korte, så gynekologen mener at de kan føre til at man ikke alltid har eggløsning?
Skal purre i morgen, og høre litt hva som skjer videre

Jeg blir litt skremt av tanken på IVF.. For hvis man skal tenke på naturlig seleksjon da, der den sterkeste overlever.. Hvordan vil det da være om man kludrer til nature, overstyrer og en halv-tam sperm blir satt inn i egget? Er det da større sannsynligeht for misdannelser..?
Google sier så.
Og da får jeg hetta.
For Google vet å skremme meg

Fertilitetsyoga ja - det var et stilig tips! Skal sjekke ut det der!

Ei venninne hadde hørt at 2 glass rødvin om dagen i eggløsningsperioden var bra for livmora..
Så om det er sprøyt eller ei, jeg følger hennes råd.
Her må Google faktisk vike.
Rødvinen kommer foran

Igjen jenter - tusen takk for at dere har tatt dere bryet med å både lese og svare
Føles godt å ikke være alene i det.
Lykke til, til dere også - uansett om dere prøver, er på vei eller har fått

….Og så tenker jeg at neste person som ber meg slappe av (og mene at det er JEG og mitt "stress" som styrer om jeg blir gravid) rett og slett skal få ett enkelt spørsmål i retur:
"Hva betyr det? Å glemme at vi prøver? Da vil jeg gjerne at du forteller meg hvordan siden du har svaret!"

Og jeg skal ikke gi meg!
Bare stå der!
Nistirre!
Uten å blunke!
Med nesa stikkende opp i ansiktet deres og pekefingeren min foran meg.
Da blir det tysst tenker jeg!

Det må du gjøre ja! Da blir de nok satt ganske ut Du er veldig flink å skrive, som flere her kommenterer. Vil gjerne følge deg videre og håper det blir deres tur veldig snart

 

[Hannelore.tmp]

Tusen takk for en meget god og informativ tekst. Vi har sett video på YouTube om hvordan unnfangelsen skjer, og alle hindrene som faktisk er på veien for den stakkars sædcellen som kun har ett misson i sitt kortvarige liv - finne egget
Og ikke nok med det, men underveis så må gjengen splitte seg opp for å fordele seg i hver sin eggstokk også..
Dette, i tillegg til at noe renner ut igjen etter samleie gjør at kun et dusin av sædceller når frem til egget, av 300 millioner(!) som kommer inn. Og dette er på en FRISK mann med BRA sperm!!
Så vi ser vel i grunn for oss at det aldri kommer en eneste stakkar frem til egget.
Ser for meg at det endelig er én som kommer frem, og så kommer'n fanken ikke inn.
Litt som Scrat, det ekornet i "Istid" som aldri får tak i nøtta (for de som har sett de filmene).
Gjerne med leamusa han har i det ene øyet også..

Så ja, er vel derfor jeg tenker såpass mye på det med naturlig seleksjon,
at alle fellene er der for en grunn.. Enn at de får den snarveien servert i petriskålen. Leste forresten et sted i google-verden at menn med lavere sædkvalitet også hadde større sjans for å få barn med misdannelser..
- Og så har vi den andre siden av meg som tenker at alt skjer for en grunn, at det er en plan for oss alle, og at det som er ment for oss vil skje -uansett om stien svinger innom labben eller ei

Kjenner vel at jeg lener meg mest på sistnevnte.
Og plager meg at det ligger et snev frykt i det hele.
Hva er det jeg egentlig frykter? Man har aldri noen garanti for noenting her i livet.
Jeg er vel bare overveldet. At det er litt mange tanker å sortere på en gang. Og det hele bunner vel i at jeg er en kontrollfrik som trives best når jeg har nettopp det. Kontroll. Og ting jeg ikke kan kontrollere trigger de neste tingene jeg ikke kan kontrollere..
Jeg har to friske flotte barn som jeg likevel fortsatt(!) er livredd for at det skal skje noe med..
Har vel aldri fryktet døden så mye som etter jeg ble mamma heller.. Og da snakker vi grisenoia, og har overhodet ikke akseptert naturens gang.. Tenker på det ofte. FOR ofte. At det ødelegger for det å faktisk stoppe opp, puste, nyte, leve og være tilstede.
Virker egentlig som at denne prosessen trigger det hele litt for mye.
Enhver person av noen som har lest ned til her tenker vel "Å kjære vene, hun der må tenke mindre", og noen kjenner seg kanskje igjen. Men for å kaste lys på det mørke så er det rett og slett kun fordi jeg elsker livet
Og jeg elsker alle følelsene man har i livet. Og den største følelsen var morskjærligheten.
Morskjærligheten som kom umiddelbart da førstemann kom til verden, og lot vente på seg et par dager da andremann kom til verden. Trøblete fødsel det der, så det preget de første døgnene..
Nei, nå sporer jeg av. Altså. Å få barn setter livet i perspektiv. Og ser man livet i perspektiv så er det helt fantastisk
Uansett hvor mye dritt(!) man kan stå i, så er livet likevel en gave. Og det er preget av så mange flotte stunder.
Som da barna kommer med varme ord i min retning, helt uoppfordret -da kjenner jeg kjærligheten varme.
Eller se på dem når de sover og jeg sjekker innom før jeg legger meg. Og da.. Da kjenner jeg hvor redd jeg er for at det skal skje noe med dem. Og om det skulle skje noe med meg..
MEN sånn er det vel å være mamma.
Må bare jobbe litt med å snu tankene litt vekk fra alt som kan skje, og det som en gang kommer til å skje.
Noen ganger føles det bare ut som at jeg er den eneste i verden som tenker slik... Eller sier det høyt med fare for å virke klin gærn. Men nå har jeg sagt det høyt. Og så får noen riste på hodet, eller noen kjenne at det er godt det er flere der ute.

Oi, sjekk avsporing!!
Tenker at jeg rett og slett skal gi meg selv et nyttårsforsett:
Være mer tilbakelent - og rett og slett akseptere at jeg må slippe kontrollen.
Man kan ikke kontrollere graviditet. Man kan ikke kontrollere noe som helst av det som er negativt.
MEN MAN KAN KONTROLLERE DET SOM ER POSITIVT!

Så, jeg skal fokusere på alt bra som er her og nå. Akkurat i dette sekund
Og du verden så mye bra det er.
Jeg er HELDIG som allerede er mamma.
Og en dag.
En dag skal kjære mannen min få kjenne på følelsen av å være pappa.
En SÅ fantastisk stefar som er SÅ glad i barna mine - tenk når han får kjenne på følelsen over sitt eget barn!!

Takk for lykkeønskninger - og vit at jeg så absolutt sender det i retur også!

År 2020 - jeg har trua!

PS: Beklager en haug av masse ord som bare ramlet ut av meg.. Men pytt. Min dagbok. Min plass. Og jeg tar den

Jeg er en som tenker at det er bra det ikke bare er meg! Superfan av dagboka di

 

[NyttKapittel]

Det må du gjøre ja! Da blir de nok satt ganske ut Du er veldig flink å skrive, som flere her kommenterer. Vil gjerne følge deg videre og håper det blir deres tur veldig snart

Jeg er en som tenker at det er bra det ikke bare er meg! Superfan av dagboka di

Åh dette var koselige tilbakemeldinger Tusen takk!!!
PS: Godt å høre det er flere tenkere der ute

 

[NyttKapittel]

Så får vi se om dette fører noen vei denne gangen

 

[Brooke]

Du skriver altså så godt! Måtte le av sammenligingen mellom scrat og sædcella så det liksom for meg

Men dette er en prosess... Når ikke Spira sitter... Syns forøvrig det var en merkelig ting å si av gynekologen din, at dere var tidlig ute. Min gynekolog er super omtenksom, og veldig opptatt av at alt skal gå i vårt tempo. Og tenk, nå har dere jo fått rede på at svømmerne er litt trege, så da kan man sette forventninger og tiltak deretter. Syns hvert enkelt par må få bestemme selv når og hvordan de vil gå frem.

Håper så for dere at det skal ordne seg! Vet alt om tankene og den intense lengten etter to streker...

 

[NyttKapittel]

Du skriver altså så godt! Måtte le av sammenligingen mellom scrat og sædcella så det liksom for meg

Men dette er en prosess... Når ikke Spira sitter... Syns forøvrig det var en merkelig ting å si av gynekologen din, at dere var tidlig ute. Min gynekolog er super omtenksom, og veldig opptatt av at alt skal gå i vårt tempo. Og tenk, nå har dere jo fått rede på at svømmerne er litt trege, så da kan man sette forventninger og tiltak deretter. Syns hvert enkelt par må få bestemme selv når og hvordan de vil gå frem.

Håper så for dere at det skal ordne seg! Vet alt om tankene og den intense lengten etter to streker...

Tusen takk, viktig å holde humøret mest mulig oppe - til tross for at jeg faller rimelig greit i bakken hver gang mensen kommer...
Men etter en dag med furting og jeg kan flytte fokuset over på at jeg kan nyte mensen-vin, så kvinner jeg meg nok opp til å ta neste prøverunde med nytt håp. Ja, jeg velger å si "kvinner meg opp". For let's face it, er en grunn til at det er kvinner som går igjennom dette. Vi er tøffere enn gutta. Ferdig snakka

Ja, vi forstod oss ikke helt på hun der.. Hun ville helst at vi ventet til påske hun.. Med å begynne å sjekke oss.. Men altså jeg vet jo ikke om jeg har blitt gal innen påske eller ikke - så jo før jo bedre
Nå er vi jo der at vi begynner å strekke oss mot å finne en løsning. Og IVF er jo det som står for døren.
Jeg må bare prosessere det litt.
For kjenner at jeg klarer et par sykluser til

Hvordan har det gått med deg?

 

[Brooke]

Tusen takk, viktig å holde humøret mest mulig oppe - til tross for at jeg faller rimelig greit i bakken hver gang mensen kommer...
Men etter en dag med furting og jeg kan flytte fokuset over på at jeg kan nyte mensen-vin, så kvinner jeg meg nok opp til å ta neste prøverunde med nytt håp. Ja, jeg velger å si "kvinner meg opp". For let's face it, er en grunn til at det er kvinner som går igjennom dette. Vi er tøffere enn gutta. Ferdig snakka

Ja, vi forstod oss ikke helt på hun der.. Hun ville helst at vi ventet til påske hun.. Med å begynne å sjekke oss.. Men altså jeg vet jo ikke om jeg har blitt gal innen påske eller ikke - så jo før jo bedre
Nå er vi jo der at vi begynner å strekke oss mot å finne en løsning. Og IVF er jo det som står for døren.
Jeg må bare prosessere det litt.
For kjenner at jeg klarer et par sykluser til

Hvordan har det gått med deg?

Det er akkurat sånn jeg også fungerer. Helt knekt hver gang TR dukker opp, også er jeg klar igjen etter noen dager
Jeg har ikke klart å gjøre meg opp en mening ang IVF, men hvis vi ender opp med å trenge det, så tror jeg nok det blir det...

Det går sånn helt greit med meg.. Er ett år siden jeg ble gravid nå. Mistet i mars. Har god oppfølging av gynekologen.. Testet alt mulig, og alt ser fint ut. Mannen er også testet, og ikke noe der heller. Fikk påvist Baltrell vaginose, så har fått behandling for det, og gyn var veldig positiv
Nå skal vi prøve selv I januar, også blir det en runde med letrozol I februar hvis det ikke går.. Er så syyykt utålmodig, så må distrahere meg selv med jobb og trening innimellom slagene

 

[NyttKapittel]

Det er akkurat sånn jeg også fungerer. Helt knekt hver gang TR dukker opp, også er jeg klar igjen etter noen dager
Jeg har ikke klart å gjøre meg opp en mening ang IVF, men hvis vi ender opp med å trenge det, så tror jeg nok det blir det...

Det går sånn helt greit med meg.. Er ett år siden jeg ble gravid nå. Mistet i mars. Har god oppfølging av gynekologen.. Testet alt mulig, og alt ser fint ut. Mannen er også testet, og ikke noe der heller. Fikk påvist Baltrell vaginose, så har fått behandling for det, og gyn var veldig positiv
Nå skal vi prøve selv I januar, også blir det en runde med letrozol I februar hvis det ikke går.. Er så syyykt utålmodig, så må distrahere meg selv med jobb og trening innimellom slagene

Føler med deg, kan ikke forestille meg hvordan det er å miste...
En fin "silver lining" er heldigvis at gynekologen din er positiv Kjenner at jeg virkelig krysser fingrene for deg at det sitter nå snart
Ja, å distrahere seg selv er virkelig det eneste riktige å gjøre i en slik venteperiode som vi er i nå. Også må vi huske på å leve i ventetiden også. Livet skjer mens vi planlegger det leste jeg en plass
Jeg har faktisk klart å snu det litt nå (denne uken hvertfall) til at jeg vil bruke tiden jeg har nå uten en baby-sjef (og ikke vet jeg hvordan en fremtidig graviditet blir heller) til å finne på masse jeg ikke kan få til senere.
Merker at jeg rydder veldig hjemme. Og nå skal jeg komme meg ut på kveldene for å gå tur fremfor sofaen som er aaaaltfor fristende.. og litt oppussing er vi i gang med og

 

[Majaflyfly]

Vil bare si at du skriver utrolig godt så her vil jeg følge med.

 

[NyttKapittel]

Vil bare si at du skriver utrolig godt så her vil jeg følge med.

Så hyggelig, tusen takk

 

[NyttKapittel]

Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse.

På torsdag var vi hos gynekologen for å få svar på alle prøvene våre.
Jeg hadde fine verdier og blodprøvene viste at jeg har eggløsning.
Om hun måtte pirke på noe så var det alderen, men det var kun hvis hun virkelig MÅTTE pirke på noe som sagt.
Sæden fikk ikke toppkarakter, men ikke stryk heller. Midt på tre.
Vi fikk se resultatene til noen andre til sammenligning, og fikk vite at vi absolutt kan få det til, men at det kan ta ekstra tid med oss.
Hun kunne gjerne sende oss videre til fertilitetsklinikken, og hun mente at det de ville gjøre vi vår situasjon er inseminasjon. Sette sæden direkte inn i livmoren. Genialt!
Men vi bestemte oss for å avvente til etter påske. Ville prøve litt til.

Jeg hadde samme dag en liten følelse på at det kunne være en graviditet på vei. Eller var det kanskje bare et håp..?
Uansett..
Jeg kjøpte med meg en CB early som jeg tok med meg tilbake på jobb etter samtalen med gynekologen.
Hadde holdt meg en stund.....
Og så....

Jepp.. Negativ..
Men av og til mente jeg kanskje muligens at jeg kunne skimte noe..?
Hadde hatt litt murringer som kom og gikk i magen.
Og noen ganger føltes det ut som at puppene ble "fylt opp" litt etter litt.
Sikkert bare innbilning...
Så ja.. Negativ tidligtest 11 dpo..

Vel, jeg klarte ikke helt å legge vekk håpet.
Og jeg kunne faktisk kjenne litt på puppene når jeg klemte på dem at de var litt ømme.
"Sikkert PMS", tenker jeg for å jekke meg selv ned noen hakk.
Bestemte meg for å holde meg lenge en gang til.
Bare for å sjekke en sånn RFSU strimmel jeg hadde hjemme.
Jeg kom hjem. Tisset.
Og dette ble resultatet:

Det kom et lite sug i magen min, for jeg synes at jeg kanskje muligens kunne skimte noe...
Men hvordan skulle det i hele tatt være mulig..?
Altså, nå måtte jeg skjerpe meg litt.
Testen jeg tok på jobb var følsom - det var ikke denne.

Så jeg gjør da som enhver normal jente (som har prøvd å få barn i et helt år).
Holder meg leeenge, og tar en siste test før jeg legger meg:

Joda, kunne jeg ikke skimte litt mer her da??
Klemmer på puppene. Joda, gjør vondt å klemme på dem.
Jeg fremprovoserer liksom ømme pupper, slik at jeg kan få huke av et symptom... Er det mulig..
Har vel i grunn lagt merke til at jeg har litt mer utflod enn vanlig også?
Eller er det innbilning..?
Samma det. Ømme pupper (når jeg klemmer på dem) - check!
Så svirret tankene da...
Kan det virkelig være..?
Prøvde å snakke meg selv fra det, og la meg på kvelden med en liten indre konflinkt mellom håp og realisme.

Neste morgen..
Klarte ikke dy meg.
På'n igjen.
Tydeligvis har visst håpet vunnet konflikten gjennom natten.

Jeg tok to tester. Den øverste og den nederste. Men hm..
Den øverste var vel kanskje ca lik som den fra kvelden før (den midten)..
Så bestemte meg for å ta nok en tidligtest som skulle være mer følsom. Blendahvit.
Jada jada, jeg VET at RFSU er rævva …
Og brukte vel i grunn mye av dagen min på og nettopp få dette bekreftet da jeg saumfarte alt av forum her inne der folk sier at selv tidligtesten til RFSU overhodet ikke er sensitiv.
Så da fikk jeg liksom bekreftet det for meg selv da..
At det må være noe galt med den...
Helt sikkert. Kanskje.

Så... Holdt meg lenge.
Kom hjem tok en ny strimmeltest. En i vann og en i urin.. Bare for sikkerhetsskyld.
Den som var dyppet i vann var blank. Og den andre... :

Der var det en strek!!
Jeg har ville skåne mannen min for forhåpninger, men nå klarte jeg ikke stå i dette alene lenger!
Jeg måtte ha en hånd å holde i nå som fallhøyden ble større..

"Nå stikker jeg og kjøper noen andre tester altså!!" sier jeg mens øynene stirrer fulle av håp bort på han.
Tror ikke jeg blunket engang.
Jeg hadde vært smart - hadde ikke helt ut tisset.

På vei til apoteket kjente jeg en følelse av håp og nervøsitet og glede.
Kunne dette stemme?
Et helt år med prøving.
En haug av negative tester.
Innbilte svangerskap og symptomjakt.

Jeg kom frem. Kjøpte to Clearblue med plusstegn, og to digitale.

Jeg kom hjem, testet..

Der er det et pluss!!! Svakt, men det ER der !
Og ser da en strek på strimmelen også!!
Jeg viser dem til mannen. Vi klarer ikke juble.
Ikke helt ennå..
Vi brenner av den digitale...

"Ikke gravid"...… For lav hcg da kanskje.. Eller kanskje dette ikke går veien...?

Bestemmer meg for å legge meg tidlig..
Tross fredagskveld. For jeg vil ha morgenurin. Masse konsentrert urin.
Våkner halv sju.
Kroppen kribler etter å teste.
Samtidig er jeg redd. Tenk om de er svakere nå, eller like..?
Eller hva om de er sterkere kun fordi det er morgenurin,
men sannheten egentlig er at det ikke er noen utvikling...?

Jeg står opp.
Går på badet.
Tisser. Og tar to nye tester...

Vent nå litt.. Det er sterkere pluss i dag!!
Jeg brenner av den digitale..
Timeglasset står og jobber..
Hva om den bare slår ut "gravid" fordi konsentrasjonen er bedre enn å går kveld, men at det egentlig ikke er en utvikling.
Tenk om det står "ikke gravid" i dag også..

Jeg rekker ikke tenke alle tankene ferdig før "Gravid 1-2" kommer frem i displayet.
Gråten kom øyeblikkelig og bena knakk sammen.
Jeg sitter på huk mens jeg holder fast i vasken.
Hva var det som skjedde nå?
Er jeg virkelig gravid?
Jeg er glad.
Jeg er redd.
Jeg er lykkelig.
Jeg er nervøs.

Så slår det meg.. Jeg er 2 dager før IKM.
Jeg skal egentlig ha mensen om to dager.
Tenk om mensen kommer.
Tenk om dette ikke stemmer siden jeg fikk positivt FØR mensen..??

Likevel... Jeg går opp igjen. Smyger meg inntil mannen min..

"Har du tisset?", spør han.
"Ja", hvisker jeg han inn i øret mens kinnen mitt hviler på hans.
"Tok du test?", hvisker han inn i øret mitt.
"Ja, jeg er gravid. Du skal bli pappa"

Kjære Unnfangelse

Jeg har ventet på deg. VI har ventet på deg. Velkommen.

Det er så godt å endelig se deg. Takk for at du kom, vær så snill og bli værende.

 

[Lilutta]

Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse.

På torsdag var vi hos gynekologen for å få svar på alle prøvene våre.
Jeg hadde fine verdier og blodprøvene viste at jeg har eggløsning.
Om hun måtte pirke på noe så var det alderen, men det var kun hvis hun virkelig MÅTTE pirke på noe som sagt.
Sæden fikk ikke toppkarakter, men ikke stryk heller. Midt på tre.
Vi fikk se resultatene til noen andre til sammenligning, og fikk vite at vi absolutt kan få det til, men at det kan ta ekstra tid med oss.
Hun kunne gjerne sende oss videre til fertilitetsklinikken, og hun mente at det de ville gjøre vi vår situasjon er inseminasjon. Sette sæden direkte inn i livmoren. Genialt!
Men vi bestemte oss for å avvente til etter påske. Ville prøve litt til.

Jeg hadde samme dag en liten følelse på at det kunne være en graviditet på vei. Eller var det kanskje bare et håp..?
Uansett..
Jeg kjøpte med meg en CB early som jeg tok med meg tilbake på jobb etter samtalen med gynekologen.
Hadde holdt meg en stund.....
Og så....

Vis vedlegget 316599

Jepp.. Negativ..
Men av og til mente jeg kanskje muligens at jeg kunne skimte noe..?
Hadde hatt litt murringer som kom og gikk i magen.
Og noen ganger føltes det ut som at puppene ble "fylt opp" litt etter litt.
Sikkert bare innbilning...
Så ja.. Negativ tidligtest 11 dpo..

Vel, jeg klarte ikke helt å legge vekk håpet.
Og jeg kunne faktisk kjenne litt på puppene når jeg klemte på dem at de var litt ømme.
"Sikkert PMS", tenker jeg for å jekke meg selv ned noen hakk.
Bestemte meg for å holde meg lenge en gang til.
Bare for å sjekke en sånn RFSU strimmel jeg hadde hjemme.
Jeg kom hjem. Tisset.
Og dette ble resultatet:

Vis vedlegget 316600

Det kom et lite sug i magen min, for jeg synes at jeg kanskje muligens kunne skimte noe...
Men hvordan skulle det i hele tatt være mulig..?
Altså, nå måtte jeg skjerpe meg litt.
Testen jeg tok på jobb var følsom - det var ikke denne.

Så jeg gjør da som enhver normal jente (som har prøvd å få barn i et helt år).
Holder meg leeenge, og tar en siste test før jeg legger meg:

Vis vedlegget 316601

Joda, kunne jeg ikke skimte litt mer her da??
Klemmer på puppene. Joda, gjør vondt å klemme på dem.
Jeg fremprovoserer liksom ømme pupper, slik at jeg kan få huke av et symptom... Er det mulig..
Har vel i grunn lagt merke til at jeg har litt mer utflod enn vanlig også?
Eller er det innbilning..?
Samma det. Ømme pupper (når jeg klemmer på dem) - check!
Så svirret tankene da...
Kan det virkelig være..?
Prøvde å snakke meg selv fra det, og la meg på kvelden med en liten indre konflinkt mellom håp og realisme.

Neste morgen..
Klarte ikke dy meg.
På'n igjen.
Tydeligvis har visst håpet vunnet konflikten gjennom natten.

Vis vedlegget 316602

Jeg tok to tester. Den øverste og den nederste. Men hm..
Den øverste var vel kanskje ca lik som den fra kvelden før (den midten)..
Så bestemte meg for å ta nok en tidligtest som skulle være mer følsom. Blendahvit.
Jada jada, jeg VET at RFSU er rævva …
Og brukte vel i grunn mye av dagen min på og nettopp få dette bekreftet da jeg saumfarte alt av forum her inne der folk sier at selv tidligtesten til RFSU overhodet ikke er sensitiv.
Så da fikk jeg liksom bekreftet det for meg selv da..
At det må være noe galt med den...
Helt sikkert. Kanskje.

Så... Holdt meg lenge.
Kom hjem tok en ny strimmeltest. En i vann og en i urin.. Bare for sikkerhetsskyld.
Den som var dyppet i vann var blank. Og den andre... :

Vis vedlegget 316603

Der var det en strek!!
Jeg har ville skåne mannen min for forhåpninger, men nå klarte jeg ikke stå i dette alene lenger!
Jeg måtte ha en hånd å holde i nå som fallhøyden ble større..

"Nå stikker jeg og kjøper noen andre tester altså!!" sier jeg mens øynene stirrer fulle av håp bort på han.
Tror ikke jeg blunket engang.
Jeg hadde vært smart - hadde ikke helt ut tisset.

På vei til apoteket kjente jeg en følelse av håp og nervøsitet og glede.
Kunne dette stemme?
Et helt år med prøving.
En haug av negative tester.
Innbilte svangerskap og symptomjakt.

Jeg kom frem. Kjøpte to Clearblue med plusstegn, og to digitale.

Jeg kom hjem, testet..

Der er det et pluss!!! Svakt, men det ER der !
Og ser da en strek på strimmelen også!!
Jeg viser dem til mannen. Vi klarer ikke juble.
Ikke helt ennå..
Vi brenner av den digitale...

Vis vedlegget 316606

"Ikke gravid"...… For lav hcg da kanskje.. Eller kanskje dette ikke går veien...?

Bestemmer meg for å legge meg tidlig..
Tross fredagskveld. For jeg vil ha morgenurin. Masse konsentrert urin.
Våkner halv sju.
Kroppen kribler etter å teste.
Samtidig er jeg redd. Tenk om de er svakere nå, eller like..?
Eller hva om de er sterkere kun fordi det er morgenurin,
men sannheten egentlig er at det ikke er noen utvikling...?

Jeg står opp.
Går på badet.
Tisser. Og tar to nye tester...

Vis vedlegget 316604

Vent nå litt.. Det er sterkere pluss i dag!!
Jeg brenner av den digitale..
Timeglasset står og jobber..
Hva om den bare slår ut "gravid" fordi konsentrasjonen er bedre enn å går kveld, men at det egentlig ikke er en utvikling.
Tenk om det står "ikke gravid" i dag også..

Jeg rekker ikke tenke alle tankene ferdig før "Gravid 1-2" kommer frem i displayet.
Gråten kom øyeblikkelig og bena knakk sammen.
Jeg sitter på huk mens jeg holder fast i vasken.
Hva var det som skjedde nå?
Er jeg virkelig gravid?
Jeg er glad.
Jeg er redd.
Jeg er lykkelig.
Jeg er nervøs.

Så slår det meg.. Jeg er 2 dager før IKM.
Jeg skal egentlig ha mensen om to dager.
Tenk om mensen kommer.
Tenk om dette ikke stemmer siden jeg fikk positivt FØR mensen..??

Likevel... Jeg går opp igjen. Smyger meg inntil mannen min..

"Har du tisset?", spør han.
"Ja", hvisker jeg han inn i øret mens kinnen mitt hviler på hans.
"Tok du test?", hvisker han inn i øret mitt.
"Ja, jeg er gravid. Du skal bli pappa"

Vis vedlegget 316611

Kjære Unnfangelse

Jeg har ventet på deg. VI har ventet på deg. Velkommen.

Det er så godt å endelig se deg. Takk for at du kom, vær så snill og bli værende.

Så fantastisk å få bli med på reisen i dette innlegget GRATULERER

 

[Brooke]

Kjære Dagbok. Kjære Unnfangelse.

På torsdag var vi hos gynekologen for å få svar på alle prøvene våre.
Jeg hadde fine verdier og blodprøvene viste at jeg har eggløsning.
Om hun måtte pirke på noe så var det alderen, men det var kun hvis hun virkelig MÅTTE pirke på noe som sagt.
Sæden fikk ikke toppkarakter, men ikke stryk heller. Midt på tre.
Vi fikk se resultatene til noen andre til sammenligning, og fikk vite at vi absolutt kan få det til, men at det kan ta ekstra tid med oss.
Hun kunne gjerne sende oss videre til fertilitetsklinikken, og hun mente at det de ville gjøre vi vår situasjon er inseminasjon. Sette sæden direkte inn i livmoren. Genialt!
Men vi bestemte oss for å avvente til etter påske. Ville prøve litt til.

Jeg hadde samme dag en liten følelse på at det kunne være en graviditet på vei. Eller var det kanskje bare et håp..?
Uansett..
Jeg kjøpte med meg en CB early som jeg tok med meg tilbake på jobb etter samtalen med gynekologen.
Hadde holdt meg en stund.....
Og så....

Vis vedlegget 316599

Jepp.. Negativ..
Men av og til mente jeg kanskje muligens at jeg kunne skimte noe..?
Hadde hatt litt murringer som kom og gikk i magen.
Og noen ganger føltes det ut som at puppene ble "fylt opp" litt etter litt.
Sikkert bare innbilning...
Så ja.. Negativ tidligtest 11 dpo..

Vel, jeg klarte ikke helt å legge vekk håpet.
Og jeg kunne faktisk kjenne litt på puppene når jeg klemte på dem at de var litt ømme.
"Sikkert PMS", tenker jeg for å jekke meg selv ned noen hakk.
Bestemte meg for å holde meg lenge en gang til.
Bare for å sjekke en sånn RFSU strimmel jeg hadde hjemme.
Jeg kom hjem. Tisset.
Og dette ble resultatet:

Vis vedlegget 316600

Det kom et lite sug i magen min, for jeg synes at jeg kanskje muligens kunne skimte noe...
Men hvordan skulle det i hele tatt være mulig..?
Altså, nå måtte jeg skjerpe meg litt.
Testen jeg tok på jobb var følsom - det var ikke denne.

Så jeg gjør da som enhver normal jente (som har prøvd å få barn i et helt år).
Holder meg leeenge, og tar en siste test før jeg legger meg:

Vis vedlegget 316601

Joda, kunne jeg ikke skimte litt mer her da??
Klemmer på puppene. Joda, gjør vondt å klemme på dem.
Jeg fremprovoserer liksom ømme pupper, slik at jeg kan få huke av et symptom... Er det mulig..
Har vel i grunn lagt merke til at jeg har litt mer utflod enn vanlig også?
Eller er det innbilning..?
Samma det. Ømme pupper (når jeg klemmer på dem) - check!
Så svirret tankene da...
Kan det virkelig være..?
Prøvde å snakke meg selv fra det, og la meg på kvelden med en liten indre konflinkt mellom håp og realisme.

Neste morgen..
Klarte ikke dy meg.
På'n igjen.
Tydeligvis har visst håpet vunnet konflikten gjennom natten.

Vis vedlegget 316602

Jeg tok to tester. Den øverste og den nederste. Men hm..
Den øverste var vel kanskje ca lik som den fra kvelden før (den midten)..
Så bestemte meg for å ta nok en tidligtest som skulle være mer følsom. Blendahvit.
Jada jada, jeg VET at RFSU er rævva …
Og brukte vel i grunn mye av dagen min på og nettopp få dette bekreftet da jeg saumfarte alt av forum her inne der folk sier at selv tidligtesten til RFSU overhodet ikke er sensitiv.
Så da fikk jeg liksom bekreftet det for meg selv da..
At det må være noe galt med den...
Helt sikkert. Kanskje.

Så... Holdt meg lenge.
Kom hjem tok en ny strimmeltest. En i vann og en i urin.. Bare for sikkerhetsskyld.
Den som var dyppet i vann var blank. Og den andre... :

Vis vedlegget 316603

Der var det en strek!!
Jeg har ville skåne mannen min for forhåpninger, men nå klarte jeg ikke stå i dette alene lenger!
Jeg måtte ha en hånd å holde i nå som fallhøyden ble større..

"Nå stikker jeg og kjøper noen andre tester altså!!" sier jeg mens øynene stirrer fulle av håp bort på han.
Tror ikke jeg blunket engang.
Jeg hadde vært smart - hadde ikke helt ut tisset.

På vei til apoteket kjente jeg en følelse av håp og nervøsitet og glede.
Kunne dette stemme?
Et helt år med prøving.
En haug av negative tester.
Innbilte svangerskap og symptomjakt.

Jeg kom frem. Kjøpte to Clearblue med plusstegn, og to digitale.

Jeg kom hjem, testet..

Der er det et pluss!!! Svakt, men det ER der !
Og ser da en strek på strimmelen også!!
Jeg viser dem til mannen. Vi klarer ikke juble.
Ikke helt ennå..
Vi brenner av den digitale...

Vis vedlegget 316606

"Ikke gravid"...… For lav hcg da kanskje.. Eller kanskje dette ikke går veien...?

Bestemmer meg for å legge meg tidlig..
Tross fredagskveld. For jeg vil ha morgenurin. Masse konsentrert urin.
Våkner halv sju.
Kroppen kribler etter å teste.
Samtidig er jeg redd. Tenk om de er svakere nå, eller like..?
Eller hva om de er sterkere kun fordi det er morgenurin,
men sannheten egentlig er at det ikke er noen utvikling...?

Jeg står opp.
Går på badet.
Tisser. Og tar to nye tester...

Vis vedlegget 316604

Vent nå litt.. Det er sterkere pluss i dag!!
Jeg brenner av den digitale..
Timeglasset står og jobber..
Hva om den bare slår ut "gravid" fordi konsentrasjonen er bedre enn å går kveld, men at det egentlig ikke er en utvikling.
Tenk om det står "ikke gravid" i dag også..

Jeg rekker ikke tenke alle tankene ferdig før "Gravid 1-2" kommer frem i displayet.
Gråten kom øyeblikkelig og bena knakk sammen.
Jeg sitter på huk mens jeg holder fast i vasken.
Hva var det som skjedde nå?
Er jeg virkelig gravid?
Jeg er glad.
Jeg er redd.
Jeg er lykkelig.
Jeg er nervøs.

Så slår det meg.. Jeg er 2 dager før IKM.
Jeg skal egentlig ha mensen om to dager.
Tenk om mensen kommer.
Tenk om dette ikke stemmer siden jeg fikk positivt FØR mensen..??

Likevel... Jeg går opp igjen. Smyger meg inntil mannen min..

"Har du tisset?", spør han.
"Ja", hvisker jeg han inn i øret mens kinnen mitt hviler på hans.
"Tok du test?", hvisker han inn i øret mitt.
"Ja, jeg er gravid. Du skal bli pappa"

Vis vedlegget 316611

Kjære Unnfangelse

Jeg har ventet på deg. VI har ventet på deg. Velkommen.

Det er så godt å endelig se deg. Takk for at du kom, vær så snill og bli værende.

Ååååå!!!
Dette var så spennende at jeg ikke klarte å leste alt, måtte bare scrolle ned
Begynner nesten å grine midt på spiserommet på jobben
Gratulerer så mye! Dette har dere fortjent! Og det gir et lite håp til resten av oss

 

[SmerteiHjerte]

Å Gratulere!!! Håper den blir værende 9 mnd!!

 

[NyttKapittel]

Så fantastisk å få bli med på reisen i dette innlegget GRATULERER

Ååååå!!!
Dette var så spennende at jeg ikke klarte å leste alt, måtte bare scrolle ned
Begynner nesten å grine midt på spiserommet på jobben
Gratulerer så mye! Dette har dere fortjent! Og det gir et lite håp til resten av oss

Å Gratulere!!! Håper den blir værende 9 mnd!!

Tusen takk dere Merker at jeg er redd siden jeg fant det ut FØR mens.. 2 dager før..
Tenk om mensen likevel kommer...???

 

[EvigOptimistBareLittPessimist]

 

[AnLinnea]

Så bra og spennende skrevet!! Gratulerer så masse

 

[Lake]

Gratulerer

 

[NyttKapittel]

Så bra og spennende skrevet!! Gratulerer så masse

Gratulerer

Tusen takk Jo mer det synker inn, desto enklere blir det å svare nettopp det.. Tusen takk Har vært vanskelig å prøve lenge, men vi har heldigvis hatt god støtte. Så var naturlig å dele nyheten i dag. For om noe skulle skje vil vi behøve både dem og støtten Men prøver å tenke positivt. Er mange som tester positivt før IKM. Og slik jeg blar gjennom egne bilder i innlegget mitt her så ser jeg stigning Så skal gjøre meg selv et bjørnetjeneste og bare nyte dette, og ikke bekymre meg over noe som mest sannsynlig ikke kommer til å skje, og ting jeg ikke kan kontrollere
God natt fra meg