Kjære Dagbok - kjære Unnfangelse

Sluttdato, ikke sluttdato...

Er så sliten av denne vinglingen...
Vi vurderer å skrinlegge babyprosjektet.
Ser jo ikke ut til at det blir flere.
Har 3 friske barn, så bør man utfordre skjebnen..?
Lillegutt blir bare eldre for hver måned,
så da blir liksom poenget med søsken i nær alder mindre og mindre.
Tar opp mye tid i hjernen med en slik avgjørelse.
 
Det er så rart. Tre dager unna eggløsning. Stopper å ta eggløsningstester. Kjøpte en pakke jeg tenkte å bruke nå i desember..
..og så bestemmer vi oss plutselig for at "Nei, vi dropper det".
Endret innstillingen i Flo-appen slik at jeg ikke trenger å vite fruktbarhetsvindu.
Er veldig rart når jeg har vært sååå fokusert på å bli gravid (nærmest en hobby) og så skal jeg ikke tyde utallige graviditetstester i ulike lys, lese om tidlige graviditetstegn og lese meg opp på babynavn.
Har vært skikkelig engasjert, så er litt rart. Litt sårt kanskje, fordi jeg ser for meg en bitteliten baby i armkroken..
Babyer ER søte, og sånn er det bare. Og kunne nok fått fler.. Men.. Jeg ser også frem til en ny "hobby". Planlegge reiser. Opplevelser. Være enda mer tilstede for barna jeg allerede har, for altså, babytankene har tatt mye plass. For mye plass egentlig. Jeg vil begynne å trene. Har disse månedene trøkt i meg for mye usunt, med viten om at jeg skal bli gravid og stor uansett - så da er det liksom greit! Haha. Nei, nå er det opp av sofaen og inn på nye tanker. Være en supermamma for de 3 fine guttene, være en superkone for mannen, en supervenninne som finner på ting og sist men overhodet ikke minst: gjøre ting for kun MEG. Dette blir bra. Og første prosjekt blir å åpne opp veggen mellom rommet til lillegutt og det vi bygde til å bli babyrom. Han skal få større rom og slikt er veldig gøy å holde på med. Dette blir veldig bra. Og selv om det føles uvant å snu, så er det riktig og fornuftig. Ikke alle valg skal føles godt for å være det rette valget. Og sånn er det bare.
 
Så godt dere har landet på en beslutning❤️
Vi har 2 stykker og er ganske sikre på at det ikke blir flere, med samme argumenter som deg. Jeg vil ha tid til MEG også, ikke bare gå rundt hjemme og få den ene barnehagesykdommen etter den andre gjennom hele vinteren, vi har lyst til å dra på ferier sammen uten en baby som hylskriker i baksetet hele tiden, men reise uten det ekstra stresset som reise med baby medfører seg. Det ER jo lettere med en 3åring liksom, og jeg vil ha tid til venninner, hobbyer, utvikle meg karrieremessig. Og ha tid til de ungene som vi har. Så kan jeg bli redd og tenke - hva om den ene dør, da blir den andre igjen alene, de burde ha vært 3. Men så må likevel utgangspunktet for et nytt barn først og fremst være at vi har tid, overskudd og lyst på en til. At jeg er villig til å sette veldig mye av meg selv og parforholdet til side i enda et år eller to. Og akkurat nå kjenner vi det ikke sånn. Det har vært lite tid til bare oss som par de siste årene, og det burde også prioriteres litt. Og likevel er det en liten sorg at det aldri igjen skal komme flere barn, og babyer er jo helt nydelige. Elsker babyer og kommer nok alltid til å ha lyst på flere når jeg ser en nyfødt baby :hilarious: ❤️

Sånn ellers så har jeg et søsken som er 9 år yngre enn meg, og nå som vi er voksne er det et fullverdig søsken så vel som den som er nærmere meg i alder. I oppveksten var vi kanskje ikke lekekamerater, men er jo som voksen man lever størsteparten av livet sitt.
Når de to eldste barna dine er flyttet ut, har dere både tid og plass til yngstemann sine venner eller søskenbarn. De kan kanskje bli med på ferier eller hvertfall overnatte så ofte dere vil.
 
Back
Topp