Fortalte min mor i går hva vi går gjennom, hadde egentlig ikke tenkt å si noe før jeg evt. ble gravid, men siden hun allerede vet at vi har prøvd så lenge var det godt å støtte seg til henne. Jeg vil egentlig ha de sterke reaksjonene av å fortelle at man er blitt gravid, men det blir det nok uansett
Hun ble kjempeglad, og synest det var veldig spennende. Hun kom med gode og betryggende råd. Det siste hun sa til meg før jeg gikk, var at jeg måtte huske å oppdatere henne i morgen (mandag) - innsettsdagen
Merket at hun reflekterte litt iløpet av dagen jeg var hjemme hos dem, da hun plutselig kunne si: "Jeg tenkte på en ting - mormor og besten (mine besteforeldre) vil sikkert bli oldeforeldre før de er 70 år". Tenkte litt for meg selv også - ja, det var en merkelig tanke. Men slik jeg forstod det, hadde de visst hintet til mamma om at det ikke var på tide snart, siden jeg og kjæresten har vært sammen i snart 8 år (siden jeg var 15). Tror egentlig alle rundt oss venter på det - for ikke å snakke om moren til kjæresten
Det var egentlig kjæresten som sa jeg måtte si det til mamma, fordi han vet hvor støttende hun er på slikt, og det angrer jeg ikke et sekund på. Om noe går galt, har jeg hun å snakke med også
Nå blir det mer og mer nervøsitet i kroppene våre med tanke på innsett i morgen. Vi krysser fingrene for at det fortsatt er 3 voksende embryo, og at det som blir satt inn klorer seg godt fast - jeg har troen, samtidig som det er skummelt å håpe for mye!
Måtte også ta fri fra jobb i dag siden jeg fortsatt har smerter - men en god del bedre har det blitt! I tillegg må jeg omtrent ligge hele tiden fordi jeg blir så ør, svimmel og tungpusten. Håper det kommer seg til i morgen.
Hun ble kjempeglad, og synest det var veldig spennende. Hun kom med gode og betryggende råd. Det siste hun sa til meg før jeg gikk, var at jeg måtte huske å oppdatere henne i morgen (mandag) - innsettsdagen Merket at hun reflekterte litt iløpet av dagen jeg var hjemme hos dem, da hun plutselig kunne si: "Jeg tenkte på en ting - mormor og besten (mine besteforeldre) vil sikkert bli oldeforeldre før de er 70 år". Tenkte litt for meg selv også - ja, det var en merkelig tanke. Men slik jeg forstod det, hadde de visst hintet til mamma om at det ikke var på tide snart, siden jeg og kjæresten har vært sammen i snart 8 år (siden jeg var 15). Tror egentlig alle rundt oss venter på det - for ikke å snakke om moren til kjæresten
Det var egentlig kjæresten som sa jeg måtte si det til mamma, fordi han vet hvor støttende hun er på slikt, og det angrer jeg ikke et sekund på. Om noe går galt, har jeg hun å snakke med også
Nå blir det mer og mer nervøsitet i kroppene våre med tanke på innsett i morgen. Vi krysser fingrene for at det fortsatt er 3 voksende embryo, og at det som blir satt inn klorer seg godt fast - jeg har troen, samtidig som det er skummelt å håpe for mye!
Måtte også ta fri fra jobb i dag siden jeg fortsatt har smerter - men en god del bedre har det blitt! I tillegg må jeg omtrent ligge hele tiden fordi jeg blir så ør, svimmel og tungpusten. Håper det kommer seg til i morgen.
Last edited:
Og godt at du har fått pratet med mammaen din! De er en viktig og god støtte, dog ble min mor litt for mye og talte dager fra jeg var i gang med både det ene og det andre for å henge med, da jeg prøvde å skjule litt. Var ikke noen overraskelse når jeg kom og sa jeg var gravid liksom 
Håper du skal ruge lenge nå
Satser på at det var et godt tegn