Fra samme artikkel som jeg tidligere refererte til men som de fleste hoppet galant over (norsk vitenskapelig tidsskrift fra 2013), jeg siterer;
"Ut fra erfaringer og vitenskapelige studier, er det ingen ting som tyder på at barn tar skade av å lære seg å sovne på egen hånd, selv om det innebærer en del gråting (1). Snarere viser forskning at spedbarna blir mer trygge, mer forut- sigbare og mindre irritable og gråter mindre etter søvnintervensjonen og det er ofte betydelig bedring i atferd på dagtid (1, 13). Også mødrene får det bedre – eksempelvis viste en studie med rapporterte søvnvansker da barnet var 7 måneder, bedret søvn hos barnet og bedret psykisk helse hos mor 3 og 5 måneder etter intervensjon (14)."
Videre:
"American Academy of Sleep Medicine’s retningslinjer anbefaler atferdsmodifise- rende behandling som er effektiv, svært godt dokumentert og har ingen skadelige bivirkninger (15). Det er verdt å nevne at det finnes enkelte fagfolk som utfordrer denne praksisen (16). I en oppfølgings- studie 5 år etter intervensjon ved 4–24 måneders alder, fant man dog at atferds- behandling verken ga langvarige skader eller fordeler i resultater hos barn og mødres mentale og globale helse, eller i foreldre–barn-forholdet (17)."
Sjekk de vitenskapelige referansene i artikkelen. Det er forskning fra henholdsvis 2010, 2011 og 2012 blant annet.
Så dere (mammapolitiet) som bare synser om hvor mye det blør i hjerterota kan jo egentlig bare holde den subjektive synsingen for dere selv