Jeg er usikker på om jeg våger meg inn her, men jeg holder på å bli tullete av det hele og trenger et sted å få luftet meg med andre som også er med på denne berg og dal banen. Dog vi har aller forskjellige bakgrunner, erfaringer, årsaker, prosedyrer, så er noe á la det samme.
Jeg startet på denne reisen i høst etter å ha mistet et barn på 3 år sist sommer pga en virusinfeksjon i kroppen. Har bikket 42 og begynner å bli for gammel for dette gamet. Hadde slått oss til ro med de barna vi hadde til vi ble et barn for lite. Alle hormonnivåer var crappye, forsårsaket både alder og situasjonsbetinget stress/påkjenning pga dødsfall. Har kun hatt korte regimer. Første IVF ble avbrutt pga. for få egg som ble modnet. Andre gang ble det hentet ut 2 egg, disse ble ikke befruktet i skåla på lab´en. Tre gang ble også avbrutt pga. for få egg og fjerde forsøket, som ble icsi, ble det 4 egg ut som var sist tirsdag etter oppstart med Elonva, Gonal-F, Fyremadel, Ovitrelle og Gonapeptyl. 3 befruktet, to ble helt perfekte og fredag ble begge de innsatt etter ønske fra oss. Står nå på Duphaston og skal ruge frem til neste onsdag.
Jeg har bare så sykt lite trua. Dvs jeg vil ha trua men med vår historikk, så er det tøft å holde motet oppe. Kjenner også de velkjente mensenmurringene uka før mensen, så jeg er egentlig litt i kjeller´n. Overbevist om at dette ikke gikk, til tross for at det ble satt inn to. Vet ikke om vi får flere forsøk heller. Ville kjøpe en 3pk på Medicus, måtte gå privat pga. alder, men vi fikk ikke en 3pk pga mine verdier og alder. Alt står forresten og faller på meg, fordi mannen hadde supersperm og kunne ha vært donor.
Så i mellomtiden henger jeg litt her, ettersom jeg er forholdsvis ny på dette gamet og leser både gode og mindre gode historier. Prøverør er virkelig ikke for amatører!