Så fint å høre hvordan dere andre har det, hvor noen ser ut til å ha en god dialog med jobb/ledelse, og noen har dårligere erfaringer dessverre.
For min del har jeg jobbet 100% som sykepleier i hjemmesykepleie frem til nå. Men kjenner det begynner å ta litt på. Har plagdes med hodepine helt siden tidlig i svangerskapet, og på travle dager hvor vi knapt har tid til matpause og dopause, er jeg ofte helt kjørt i hodet. Men det er jo ikke noe som går utover fosteret, bare plagsomt for min del.
Har snakket med lederen min om det, og hun har veldig forståelse for at det er travelt. Tenkte prøve litt til i 100%, men kjenner det frister å kunne trappe ned litt.. Samtidig har jeg følt meg mer sårbar og nærtagende under svangerskapet enn jeg vanligvis gjør. Kan noen morgener ikke ha lyst å dra på jobb, fordi jeg tenker jeg er en byrde for kollegaene mine, og at det er best å holde seg hjemme.
Tenkte snakke litt med jormor om det på neste time, det er i begynnelsen av januar.