Jeg er bekymret, og trenger å få ut frustrasjon.

Rybia skrev:
Har du fortalt ham hvordan du føler det når han kjefter og er sint. Det høres ut for meg som om han kan drepe kjærligheten du har til ham ved sin oppførsel. Er han klar over det? Hvis han snakker sant til venner og familie om deg, så høres det ut som om han er glad i deg og for deg. Kanskje han blir motivert til endring hvis han skjønner at han kan miste deg? Kunne det vært et tema på parterapien?
Klikk for å utvide …

Tusen takk:) <3 Vet at han elsker meg, men er helt rett som du sier, kjærligheten blir svakere, jeg blir mindre tiltrukket av han, og liker ikke at han tar på meg lengre osv.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp sånn at han skjønner det, har prøvd mange ganger, men virker ikke som om jeg når igjennom. Det er akkurat som om alt jeg sier blir feil og han vrir rund på det..
 
Sara skrev:
Det sier litt når du ikke tør ta opp de egentlige problemene i parterapi... hva gjør terapien for dere da?

Dette må dere snakke om, veldig gjerne på familieernkontoret ja

Han jobber mye, men "slipper" tid med barna?

Og alle klarer å sette inn i oppvaskmaskinen etter seg, så mye jobb i hodet har man ikke når man er hjemme, og å kaste klær på gulvet hr slett ikke med hvor mye jobb man har i hodet å gjøre,d et tar ikke vesentlig lenger tid å legge det der det skal være.
Klikk for å utvide …
Eh... signerer :oops: det er jo normale ting for voksne å gjøre, å rydde etter seg. (På et eller annet vis)
Og ang parterapi, hadde jeg vært dønn ærlig. Evt skrevet et brev/vist dette innlegget og fått de i terapien til å hjelpe. Og evt sørge for at noen passer på dere de kommende dagene i frykt for sinnet hans.
 
~Ønskebarn17&19 skrev:
Eh... signerer :oops: det er jo normale ting for voksne å gjøre, å rydde etter seg. (På et eller annet vis)
Og ang parterapi, hadde jeg vært dønn ærlig. Evt skrevet et brev/vist dette innlegget og fått de i terapien til å hjelpe. Og evt sørge for at noen passer på dere de kommende dagene i frykt for sinnet hans.
Klikk for å utvide …


Tusen takk :) Skal på ny time i morgen, hvor hele timen er satt av til at jeg skal ha ordet..
 
Om dere ikke har rukket å dratt ennå. Masse lykke til, å husk, du, barna deres og han er verd det! Håper virkelig dere klarer å bli enige om dette slik at du får tilbake mannen din og barnas far.
 
Dette er psykisk vold, ikke fysisk vold. Man skal aldri være redd for å si noe, eller føle at man får kjeft om man gjør noe. Da er det ikke et normalt forhold. Håper du finner ut av det, min erfaring er at slike menn ikke kan endre seg, og jeg løp langt vekk derifra når jeg endelig sluttet å være redd for alt jeg kunne miste. For når alt kom til alt så finnes det både andre jobber, andre muligheter, andre LIV å leve, langt borte fra den angsten :Heartred Ta vare på deg selv!
 
Lykke til
 
*Klemmer til deg og håper det gikk bra idag*
 
Milliemoren skrev:
Tusen takk :) Skal på ny time i morgen, hvor hele timen er satt av til at jeg skal ha ordet..
Klikk for å utvide …

Hvordan har dette gått? Håper du klarte å være ærlig, dette er uten tvil vold.
Og dette påvirker deg, den eldste datteren hans, og det påvirker deres felles barn. Vold i nære relasjoner er svært skadelig for barn. Hvis ikke fvk tar dette på alvor, og det ikke skjer en stor endring for dere, tenker jeg barnevernet må kobles på for å vurdere hvordan barna har det hjemme.
Lykke til!! :)
 
La meg stille deg dette spørsmålet:

Se for deg at du er 20 år frem i tid også er det din datter som kommer til deg og sier akkurat det du har skrevet her. Visualiser det og virkeliggjør det!

Hva ville du følt?
Hvordan ville du ha reagert?
Hva ville du ha sagt til henne?

Din mann trenger en oppvekker så istedetfor å være svak ovenfor han og tenke på ham bør du finne styrke fra kjærligheten til dine barn. Det er verdt å ta kampen for deres skyld selv om det føles skremmende.

Jeg kjenner igjen mye av dette. Ingenting nyttet med ham jeg var gift med og det gikk så langt at når jeg hadde prøvd alt av hjelp og prøvd å føye ham i alt uten nytte, så gikk jeg.

Han prøvde så godt han kunne å forsure at jeg flyttet ut og nektet meg både det ene og andre. Jeg hadde fint lite med meg da jeg dro og levde lite og kummerlig de første par årene, men jeg og barna var lykkelige når vi var sammen :Heartred

Det var ingen å gå på nåler for lengre, ingen å tilfredsstille kravene til og ingen kjefting og krangling. Det var himmelsk! Det er 12 år siden og jeg bygde meg opp med påfyll av utdanning og klatret oppover i standard på leide leilligheter inntil jeg kjøpte hus og fikk solid jobb.

Jeg sier ikke at du skal gjøre det samme. Vil bare vise at livet har mer å by på og vi mødre greier det utroligste om forholdene skulle kreve det.

Rådet mitt er som skrevet ovenfor: putt datteren i den situasjonen du er i og føl dette fra en annen vinkel.


Sender deg masse omtankeklemmer og ønsker deg trygt og lykkelig utfall!
 
Teliza skrev:
La meg stille deg dette spørsmålet:

Se for deg at du er 20 år frem i tid også er det din datter som kommer til deg og sier akkurat det du har skrevet her. Visualiser det og virkeliggjør det!

Hva ville du følt?
Hvordan ville du ha reagert?
Hva ville du ha sagt til henne?

Din mann trenger en oppvekker så istedetfor å være svak ovenfor han og tenke på ham bør du finne styrke fra kjærligheten til dine barn. Det er verdt å ta kampen for deres skyld selv om det føles skremmende.


Jeg kjenner igjen mye av dette. Ingenting nyttet med ham jeg var gift med og det gikk så langt at når jeg hadde prøvd alt av hjelp og prøvd å føye ham i alt uten nytte, så gikk jeg.

Han prøvde så godt han kunne å forsure at jeg flyttet ut og nektet meg både det ene og andre. Jeg hadde fint lite med meg da jeg dro og levde lite og kummerlig de første par årene, men jeg og barna var lykkelige når vi var sammen :Heartred

Det var ingen å gå på nåler for lengre, ingen å tilfredsstille kravene til og ingen kjefting og krangling. Det var himmelsk! Det er 12 år siden og jeg bygde meg opp med påfyll av utdanning og klatret oppover i standard på leide leilligheter inntil jeg kjøpte hus og fikk solid jobb.

Jeg sier ikke at du skal gjøre det samme. Vil bare vise at livet har mer å by på og vi mødre greier det utroligste om forholdene skulle kreve det.

Rådet mitt er som skrevet ovenfor: putt datteren i den situasjonen du er i og føl dette fra en annen vinkel.


Sender deg masse omtankeklemmer og ønsker deg trygt og lykkelig utfall!
Klikk for å utvide …

Tusen takk for svaret! Setter veldig stor pris på det- og dette tipset er virkelig noe jeg kommer til å bruke i fremtiden!❤️ Skjønner at det ikke skal være sånn... jeg er veldig takknemlig for hjelpen du gir meg
 
annafk skrev:
Hvordan har dette gått? Håper du klarte å være ærlig, dette er uten tvil vold.
Og dette påvirker deg, den eldste datteren hans, og det påvirker deres felles barn. Vold i nære relasjoner er svært skadelig for barn. Hvis ikke fvk tar dette på alvor, og det ikke skjer en stor endring for dere, tenker jeg barnevernet må kobles på for å vurdere hvordan barna har det hjemme.
Lykke til!! :)
Klikk for å utvide …

Jeg fikk tatt opp noen ting, men da begynte å fortelle at jeg var redd for å ta opp ting osv, overkjørte han hele samtalen og fortalte at han var redd for å ta opp ting også, feks at jeg var så dårlig til å sette med ned å planlegge økonomien osv, så hele timen ble med på å snakke om økonomi istedenfor..
 
Milliemoren skrev:
Jeg fikk tatt opp noen ting, men da begynte å fortelle at jeg var redd for å ta opp ting osv, overkjørte han hele samtalen og fortalte at han var redd for å ta opp ting også, feks at jeg var så dårlig til å sette med ned å planlegge økonomien osv, så hele timen ble med på å snakke om økonomi istedenfor..
Klikk for å utvide …
Uff, høres ikke bra ut. Men fikk dere i det minste snakket om det da? Og han roet seg så neste time kan bli fokus på deg og det du trenger å få ut? Når er neste time? Kan du kanskje få en time alene først f.eks.? Det at han "overtok" timen din såpass lett er ikke så greit det heller :(
 
Milliemoren skrev:
Jeg fikk tatt opp noen ting, men da begynte å fortelle at jeg var redd for å ta opp ting osv, overkjørte han hele samtalen og fortalte at han var redd for å ta opp ting også, feks at jeg var så dårlig til å sette med ned å planlegge økonomien osv, så hele timen ble med på å snakke om økonomi istedenfor..
Klikk for å utvide …

Men i alle dager.. jeg syns du skal ta kontakt med fvk i forkant av neste samtale. Få snakke med vedkomne dere går til på forhånd, som tydeligvis ikke får med seg hva som skjer mellom dere. Slik at h*n kan ta litt styring på tema.
Han høres ekstremt manipulerende ut!!
 
Beklager å måte skrive det, men dette lukter manipulative teknikker lang vei. Psykopatiske trekk hvor han er sjarmerende og skryter av deg utad, begrenser deg i din egen atferd (hva du kan si og ikke si til han og barna) og har deg i sin hule hånd både økonomisk og psykisk. Ingen fortjener å leve sånn, kjære deg.

Du skriver selv at du er med han kun pga barnet, men jeg tror barnet kan få det bedre av å leve hos en trygg og glad mor fremfor et usikkert familiebilde preget av frykt. Om du tar opp dette temaet med egen psykolog allerede nå, så kan dette også veie opp i en eventuell foreldretvist senere, ved at du har annonsert det? Det at du ikke tør å ta en time alene vitner jo om at han har kontrollen over deg. Har han oversikt over hvor du er til enhver tid? Du jobber også for han, hva skjer om du søker en annen jobb nå? Blir han sint? Jeg merker at jeg blir sint på dine vegne, og lei meg av tanken på st du skal leve sånn. Ble selv nesten drept av ekssamboer for flere år siden, og valgte likevel å bo med han i tre år etter. Det var «bare» noen småepisoder etter dette, men i etterkant skjønte jeg jo at det ikke er noe som heter «bare». Aldri tenk at du overdriver situasjonen, for de følelsene du sitter med skal man ikke ha i et godt forhold.

Jeg håper du finner styrke til å gå ut av dette forholdet. Det finnes også organisasjoner som kan hjelpe deg. Ikke ta lett på dette. Som en annen her skriver; det er mange former for vold.

<3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp