Jeg er bekymret, og trenger å få ut frustrasjon.

Ikke ha dårlig samvittighet for han på grunn av noen få dager hvor han klarer å oppføre seg. Husk på hvor mange år av livet ditt du har gitt han og all den tid og sjangser han har hatt til å være en bedre person i all denne tiden. Dette er meget sannsynlig bare et blaff av en god periode, men det betyr ikke at han er en forandret mann eller nå plutselig har byttet personlighet. Det er meget mulig at han har skjønt at han må oppføre seg nå fordi det ligger noe annet i luften i forholdet, og han føler på det. Eller kanskje han har fått hjelp av psykologen. Kjempefint om han har fått hjelp og er på bedringens vei, det vil bety mye for hans barn som da kanskje vil kunne få en stabil pappa i fremtiden. Men det betyr ikke at du skal bli eller ha dårlig samvittighet for å dra. Han har hatt sine sjangser, nå drar du. Er han så blitt en plutselig forandret mann, så er det kjempefint for han, for hans barn, og for en eventuell ny kjæreste, men det vil ikke ha noenting å si for om du nå skal forlate han eller ikke.

Husk på det. Du har all rett til å forlate han basert på alt det han har gjort og utsatt deg og barna for. Du har all rett til å forlate han, selv om han skulle ha vært en engel i alle år og aldri gjort en flue fortred. Du har all rett til å bestemme hvem som skal være en del av ditt liv, og hvem du skal være i et forhold med. Det er det ikke han som skal bestemme for deg, og hans godhet eller ondskap er heller ikke det som skal bestemme dette.

Stå stødig i ditt valg. Å være usikker er naturlig i en slik situasjon, du har funnet deg i mye veldig lenge, og det er kjempevanskelig å bryte ut. Man er blitt blind for ting, man har normalisert ting og man unnskylder ofte den som har utsatt en for vold. Alt dette er naturlig. Men det betyr ikke at du tar feil valg når du nå forlater han.


Det er så utrolig godt å ha deg her i dette forumet! Tusen takk for hjelpen og styrken du gir meg! Er så glad jeg skrev her inne, det gir meg mot og selvtillit til å gjennomføre dette! Takk for at du hjelper meg å se situasjonen klart slik den egentlig er! Du rører virkelig hjertet mitt
 
Det er så utrolig godt å ha deg her i dette forumet! Tusen takk for hjelpen og styrken du gir meg! Er så glad jeg skrev her inne, det gir meg mot og selvtillit til å gjennomføre dette! Takk for at du hjelper meg å se situasjonen klart slik den egentlig er! Du rører virkelig hjertet mitt

Takk til deg også. Det hjelper meg å kunne vite at jeg hjelper deg. Takk for at du har latt meg få lov til det.
 
At han selv må påpeke at han er grei er jo litt spesielt. Nå har du fått til så utrolig mye. Ikke svikt deg selv og ungen nå. Nå er du jo snart fri! :)
 
Dette her er bare et veldig kortvarig blaff, godt å se at du har mye støtte her inne, med de rette rådene:Heartred

Så snart du får brutt ut - får han og dere på avstand, vil du se alt så mye klarere.
 
Dette her er bare et veldig kortvarig blaff, godt å se at du har mye støtte her inne, med de rette rådene:Heartred

Så snart du får brutt ut - får han og dere på avstand, vil du se alt så mye klarere.

Takk - ja, jeg skal klare dette og jeg skal klare å gjennomføre..
 
Dette klarer du, tenk på den heiagjengen du har i ryggen fra forumet her inne ❤️Tenk så mye bedre livet blir for dere etterpå ,det er knalltøft å skulle bryte opp men dere fortjener så mye bedre.
 
Skjønner at det er lett å havne i følelsesmessig dilemma. Tenker at da er det viktig å spørre seg selv: veier dette opp for alt som har skjedd? Er det flest av dager hvor han har oppført seg som nå eller er det flest dager med motsatt oppførsel?

Det er jo en grunn til at du har tatt i det taket du nå har gjort og det kan umulig være for at du har hatt noen, få dårlige erfaringer med ham.

(Sålenge noen ikke kan vise stabilitet og forandringer over tid og i situasjoner som før provoserte, så kan man egentlig ikke si at noen har forandret seg. Det er min mening! Akkurat nå er det kun snakk om at han foreløpig har reagert og oppført seg litt annerledes. Det er på ingen måte bekreftelse på varig endring).
 
Dette klarer du

Vi støtter deg.

Her er kloke stemmer.
Og en heiagjeng
 
Skjønner at det er lett å havne i følelsesmessig dilemma. Tenker at da er det viktig å spørre seg selv: veier dette opp for alt som har skjedd? Er det flest av dager hvor han har oppført seg som nå eller er det flest dager med motsatt oppførsel?

Det er jo en grunn til at du har tatt i det taket du nå har gjort og det kan umulig være for at du har hatt noen, få dårlige erfaringer med ham.

(Sålenge noen ikke kan vise stabilitet og forandringer over tid og i situasjoner som før provoserte, så kan man egentlig ikke si at noen har forandret seg. Det er min mening! Akkurat nå er det kun snakk om at han foreløpig har reagert og oppført seg litt annerledes. Det er på ingen måte bekreftelse på varig endring).

Håper det er greit jeg sender deg dette:

Mail til advokaten:

"Hei!

Situasjonen har endret seg litt da "D" sin eldste datter skal være hos oss helgen han reiser vekk(dette er helgen jeg skal flytte). Så vet ikke helt når jeg skal gjøre dette da. Har du noen forslag?

Ellers så har "D" begynt å mistenkte ting tror jeg. Han er ekstremt snill for tiden, og spør ofte om det er noe gale osv. Når jeg har tatt opp ting med han som han har gjort forteller han meg at han angrer på det og at han skjønner at jeg bærer nag til han på grunn av dette, men at jeg som hans samboer må vite at han ikke er den stygge personen jeg prøver å svartmale han som. Han har også begynt å si at han opplever at han ikke får være med vår datter og at om jeg tenker på å gå fra han så vil han endelig få være mer sammen med henne(50/50)

Hva tenker du her? Jeg er så redd for at han skal klare å snakke seg ut av alt og klare å fremstille seg selv som en person som blir sint ja(for det kommer han til å være smart nok til å innrømme), men at han er veldig lei seg for det og alltid gjør opp for sinnet sitt og at han ikke er den personen som jeg prøver å fremstille han som. At det er jeg som er den sinte av oss..

Sender denne mailen til deg fordi at jeg trenger din hjelp til å betrygge meg iforhold til dette.

Ha en fin kveld!

Mvh

.....
"

Hvis du/dere vil kom gjerne med innspill❤️

Milliemoren
 
Håper det er greit jeg sender deg dette:

Mail til advokaten:

"Hei!

Situasjonen har endret seg litt da "D" sin eldste datter skal være hos oss helgen han reiser vekk(dette er helgen jeg skal flytte). Så vet ikke helt når jeg skal gjøre dette da. Har du noen forslag?

Ellers så har "D" begynt å mistenkte ting tror jeg. Han er ekstremt snill for tiden, og spør ofte om det er noe gale osv. Når jeg har tatt opp ting med han som han har gjort forteller han meg at han angrer på det og at han skjønner at jeg bærer nag til han på grunn av dette, men at jeg som hans samboer må vite at han ikke er den stygge personen jeg prøver å svartmale han som. Han har også begynt å si at han opplever at han ikke får være med vår datter og at om jeg tenker på å gå fra han så vil han endelig få være mer sammen med henne(50/50)

Hva tenker du her? Jeg er så redd for at han skal klare å snakke seg ut av alt og klare å fremstille seg selv som en person som blir sint ja(for det kommer han til å være smart nok til å innrømme), men at han er veldig lei seg for det og alltid gjør opp for sinnet sitt og at han ikke er den personen som jeg prøver å fremstille han som. At det er jeg som er den sinte av oss..

Sender denne mailen til deg fordi at jeg trenger din hjelp til å betrygge meg iforhold til dette.

Ha en fin kveld!

Mvh

.....
"

Hvis du/dere vil kom gjerne med innspill❤️

Milliemoren
Du har fortsatt bevisene? Har du ført logg over misbruket?
Angående datteren hans vet jeg ikke, kan hu bli med den aktuelle helgen og bli hentet der? Han prøver å klore seg fast i deg, prøver å få deg til å virke som den dårlige personen her.
Han kommer heller aldri til å få 50/50 med de bevisene du har samlet. Det meste er muligens samvær under oppsyn. Håper virkelig at moren til datteren tar vare på hu.. hu ser dette hu og. Det er ikke bra for hu..
 
Først av alt: stor og varm omtankeklem til deg <3

Jeg skjønner at du er nervøs nå som alt er så nært forestående. Forandring er skummelt, selv når man står midt i noe som er kjempeforferdelig! Så jeg tenker at det er helt naturlig å få litt kneskjelv og helt OK å føle litt på det. Da kommer den følelsen ut også kan du børste den av deg og prøve å se hvordan du kan få skiftet synsvinkelen litt.

Det står nemlig mye om han og alle scenarioer du er bekymret for skal skje p.g.a. hans oppførsel nå og om hvilket lys det kan stille deg i. Det virker som at hovedbekymringen din kretser rundt ham. Så det er veldig mye om han og han og han, og lite bekymring om datteren din. Og det er der fokuset og bekymringen bør ligge, hos henne, og ikke på han.

Ved å tenke på han så går energien din og livet ditt i revers igjen og det er vel ikke derfor du har mobilisert så mye? Sånn tenker jeg hvertfall.

Det virker som at du har mange, gode lagspillere og BV og advokat er på laget ditt. Leillighet er i boks, ny framtid venter. Så istedet for å fokusere på problemer, finnes det løsninger? Er det noen som kan steppe inn og ta ansvar for datteren hans den helgen slik at planen din kan iverksettes?

Det er ditt barn du må velge nå og holde fokus på. Utsetter du det, så hva blir det neste gang? Det vil alltid være hindringer om du lar det være noe som stopper deg.

Tvilen har fanget deg, så kanskje du må spørre deg selv hvorfor du har så lite tro på deg selv og på din evne til å klare deg uten han? Det er krevende og ukomfortabelt med endring i starten, men med tiden blir det alltid bedre :) Det gjelder bare å være modig litt til.

Så akkurat nå har du vel to valg. Droppe hele greia, eller kjøre på. Valget er ditt, men før du tar det så ber jeg deg igjen om å se på det fra en annen vinkel.

Hvis datteren din hadde vært i samme trøbbel som deg og hadde kommet til deg for råd like før hun skal til å flytte ut fra mannen sin, hva hadde du sagt da? Ha henne med i tankene og legg kjærligheten og fokuset på henne så ser du det kanskje klarere.
 
Du har fortsatt bevisene? Har du ført logg over misbruket?
Angående datteren hans vet jeg ikke, kan hu bli med den aktuelle helgen og bli hentet der? Han prøver å klore seg fast i deg, prøver å få deg til å virke som den dårlige personen her.
Han kommer heller aldri til å få 50/50 med de bevisene du har samlet. Det meste er muligens samvær under oppsyn. Håper virkelig at moren til datteren tar vare på hu.. hu ser dette hu og. Det er ikke bra for hu..

Tusen takk for svar!
Ja, jeg har bevis og Jeg kom også på at andre plasser jeg kan innhente opplysninger om det er nødvendig vil være om krisesenteret logger sine telefonsamtaler, da vil det være rundt 7-10 innringer fra meg siden 2013.

Jeg tok også en telefon til sykehuset da jeg var gravid fordi jeg hadde blitt dyttet og falt på magen og lurte på hvor farlig det var(jeg sa riktignok at jeg hadde dunket meg ved er uhell)

Ellers så har jeg også fortalt litt til helsestasjonen både da jeg gikk til svangerskapskontroll og også til helsesøster etter fødsel.

Jeg får ringe bv å høre hva de tenker. Vet ikke om det er bra for hun eldste å være med på å gjennomføre bruddet i skjul for faren?
 
Først av alt: stor og varm omtankeklem til deg <3

Jeg skjønner at du er nervøs nå som alt er så nært forestående. Forandring er skummelt, selv når man står midt i noe som er kjempeforferdelig! Så jeg tenker at det er helt naturlig å få litt kneskjelv og helt OK å føle litt på det. Da kommer den følelsen ut også kan du børste den av deg og prøve å se hvordan du kan få skiftet synsvinkelen litt.

Det står nemlig mye om han og alle scenarioer du er bekymret for skal skje p.g.a. hans oppførsel nå og om hvilket lys det kan stille deg i. Det virker som at hovedbekymringen din kretser rundt ham. Så det er veldig mye om han og han og han, og lite bekymring om datteren din. Og det er der fokuset og bekymringen bør ligge, hos henne, og ikke på han.

Ved å tenke på han så går energien din og livet ditt i revers igjen og det er vel ikke derfor du har mobilisert så mye? Sånn tenker jeg hvertfall.

Det virker som at du har mange, gode lagspillere og BV og advokat er på laget ditt. Leillighet er i boks, ny framtid venter. Så istedet for å fokusere på problemer, finnes det løsninger? Er det noen som kan steppe inn og ta ansvar for datteren hans den helgen slik at planen din kan iverksettes?

Det er ditt barn du må velge nå og holde fokus på. Utsetter du det, så hva blir det neste gang? Det vil alltid være hindringer om du lar det være noe som stopper deg.

Tvilen har fanget deg, så kanskje du må spørre deg selv hvorfor du har så lite tro på deg selv og på din evne til å klare deg uten han? Det er krevende og ukomfortabelt med endring i starten, men med tiden blir det alltid bedre :) Det gjelder bare å være modig litt til.

Så akkurat nå har du vel to valg. Droppe hele greia, eller kjøre på. Valget er ditt, men før du tar det så ber jeg deg igjen om å se på det fra en annen vinkel.

Hvis datteren din hadde vært i samme trøbbel som deg og hadde kommet til deg for råd like før hun skal til å flytte ut fra mannen sin, hva hadde du sagt da? Ha henne med i tankene og legg kjærligheten og fokuset på henne så ser du det kanskje klarere.

Veldig godt skrevet <3
 
men at jeg som hans samboer må vite at han ikke er den stygge personen jeg prøver å svartmale han som. Han har også begynt å si at han opplever at han ikke får være med vår datter og at om jeg tenker på å gå fra han så vil han endelig få være mer sammen med henne(50/50)

For en skremmende person! Selv når han begynner å kjenne varmen fra bålet han selv har bygget under seg, så forsøker han enda å manipulere deg til å tro at ting er din feil, at det er du som bare er "gal og ikke ser virkeligheten". Dette er "gaslighting" i ordets rette forstand: https://en.wikipedia.org/wiki/Gaslighting
"Gaslighting is a form of psychological manipulation in which a person seeks to sow seeds of doubt in a targeted individual or in members of a targeted group, making them question their own memory, perception, and sanity. Using persistent denial, misdirection, contradiction, and lying, gaslighting involves attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's belief.[1][2]"
 
For en skremmende person! Selv når han begynner å kjenne varmen fra bålet han selv har bygget under seg, så forsøker han enda å manipulere deg til å tro at ting er din feil, at det er du som bare er "gal og ikke ser virkeligheten". Dette er "gaslighting" i ordets rette forstand: https://en.wikipedia.org/wiki/Gaslighting
"Gaslighting is a form of psychological manipulation in which a person seeks to sow seeds of doubt in a targeted individual or in members of a targeted group, making them question their own memory, perception, and sanity. Using persistent denial, misdirection, contradiction, and lying, gaslighting involves attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's belief.[1][2]"


Huff, dette var skremmende korrekt !
 
Først av alt: stor og varm omtankeklem til deg <3

Jeg skjønner at du er nervøs nå som alt er så nært forestående. Forandring er skummelt, selv når man står midt i noe som er kjempeforferdelig! Så jeg tenker at det er helt naturlig å få litt kneskjelv og helt OK å føle litt på det. Da kommer den følelsen ut også kan du børste den av deg og prøve å se hvordan du kan få skiftet synsvinkelen litt.

Det står nemlig mye om han og alle scenarioer du er bekymret for skal skje p.g.a. hans oppførsel nå og om hvilket lys det kan stille deg i. Det virker som at hovedbekymringen din kretser rundt ham. Så det er veldig mye om han og han og han, og lite bekymring om datteren din. Og det er der fokuset og bekymringen bør ligge, hos henne, og ikke på han.

Ved å tenke på han så går energien din og livet ditt i revers igjen og det er vel ikke derfor du har mobilisert så mye? Sånn tenker jeg hvertfall.

Det virker som at du har mange, gode lagspillere og BV og advokat er på laget ditt. Leillighet er i boks, ny framtid venter. Så istedet for å fokusere på problemer, finnes det løsninger? Er det noen som kan steppe inn og ta ansvar for datteren hans den helgen slik at planen din kan iverksettes?

Det er ditt barn du må velge nå og holde fokus på. Utsetter du det, så hva blir det neste gang? Det vil alltid være hindringer om du lar det være noe som stopper deg.

Tvilen har fanget deg, så kanskje du må spørre deg selv hvorfor du har så lite tro på deg selv og på din evne til å klare deg uten han? Det er krevende og ukomfortabelt med endring i starten, men med tiden blir det alltid bedre :) Det gjelder bare å være modig litt til.

Så akkurat nå har du vel to valg. Droppe hele greia, eller kjøre på. Valget er ditt, men før du tar det så ber jeg deg igjen om å se på det fra en annen vinkel.

Hvis datteren din hadde vært i samme trøbbel som deg og hadde kommet til deg for råd like før hun skal til å flytte ut fra mannen sin, hva hadde du sagt da? Ha henne med i tankene og legg kjærligheten og fokuset på henne så ser du det kanskje klarere.

Tusen takk for dette fine og gode svaret. ❤️Du er virkelig en engel som tar deg tid til å hjelpe meg Jeg tror muligens jeg har feilformulert meg litt, jeg står helt fast på min avgjørelse, jeg la til og med inn bud i dag:) jeg ser på bevisene når jeg begynner å tvile på om det faktisk er så ille. For selvom det ikke er så ille per dags dato, så vet jeg aldri når det snur..
 
Hei :happy:

Dette kalles "hvetebrødsdagene" i voldsspiralen (denne kan du Google, det viser den opprettholdende mekanismen i vold"), og er den tiden der alt tilsynelatende er "bra" og den voldelige part viser seg fra sin beste side. Det er fordi spenningen har lagt seg for en stund. Men som alle spiraler må dette ta slutt, som det alltid gjør, spenningen bygges igjen opp. Så smeller det, en eller flere ganger, og så kommer atter hvetebrødsdagene.

Det er akkurat disse hvetebrødsdagene som gjør at mennesker blir i voldelige partnerskap. Hjernen stimuleres og frigjør etterlengtede hormoner når vi blir behandlet bra, og da lengselen etter dette er ekstra stor i destruktive og voldelige forhold, blir kontrastene for hvordan man har det i "gode" og "dårlige" tider så store at hjernen bagatelliserer det vonde for å lengst mulig få kjenne på den gode følelsen.

Problemet med dette er at det er et permanent mønster mellom to mennesker som ikke lar seg bryte uten brudd mellom partene. Det kan bare bli verre, fordi de vonde periodene blir vondere og ofte eskalerende for hver gang de skjer.

Aggresjon og manglene impulskontroll tar år å stagge og jobbe seg gjennom for den som sliter med det. Hvilken motivasjon for endring som ligger i bunn er avgjørende, og det å komme til en erkjennelse selv, å ta det fulle og hele ansvaret for egne følelser, eget reaksjonsmønster og den måten man behandler andre på, det tar tid, det må gjøres fordi man selv føler at man ikke klarer å leve med å ha det så vondt. Ikke fordi partneren skal dra.

Empati er noe du tilegner deg i et vindu i barndommen. Dersom du ikke lærte dette da, er det mye forskning som tyder på at man aldri vil tilegne seg det.

Stå på, du gjør det beste for ditt barn, for hans barn og for deg. Kanskje kommer han til å terrorisere deg over telefon i lang tid. True deg. Dokumenter alt dette. Vær tydelig, avvis all direkte kontakt han tar med deg. Ville også ha anmeldt han for psykisk vold overfor deg og begge døtrene. Dette er et sterkt kort i barnefordelingssaker. Dersom det er fare for barnets liv og helse ved samvær, skal det være tilsyn. Det vil jeg si at det er i denne saken. Barn som er redde er i beredskap. Dersom de ikke kan flykte eller kjempe, vil de kunne bli hypoaktvivert, en slags nummen og apatisk tilstand, der følelser og tanker kobles fra hverandre. Enda verre er det dersom det er en forelder, som i utgangspunktet skal beskytte barnet, gi det trygghet og hjelpe det å regulere seg ned i trusselsituasjoner som er årsaken til barbets frykt. Hjernen omstruktureres ved frykt over lang tid, og er meget skadelig.

Det er ingen tvil om at du må slippe ansvarsfølelsen og omsorgen du har for han. Du må jobbe med hvorfor du følte ansvar for din far for å klare det. Svaret ligger der. Det du skriver om moren din tenker jeg kan bety at du opplever henne som sterk og faren din som den "svake" part? Du ønsker vel ikke for din datter at hun skal synes synd på sin far når hun nå etterhvert vokser opp? At hun skal føle et ansvar for hans psykiske helse? Eller for din?

Foreldres oppgave er å hjelpe barnet slik at barnet slipper å gå med ansvarsfølelse for foreldrene. Det kalles parentifisering, og gjør at barnet bruker så mye energi på å bekymre seg for forelderen at det tar energi fra de områdene barnet trenger å bruke sin energi på. Egne utviklingsområder, som psykisk, kognitivt, motorisk, sosialt osv. Barn skal BARE få være barn, ikke ha foreldrefunksjoner. Når vi som foreldre har det dårlig, må vi jobbe aktivt for å få det bra, og samtidig skjerme barna. De trenger ikke å vite om vår usikkerhet, våre frykter osv.

Masse lykke til!! Jeg har så god følelse på deg og dere! Dette blir du å klare! Du er smart, verbalt sterk og modig. Du er klok, reflektert og sterk. Alle gode prediksjoner på at livet deres blir godt.

Stor klem :Heartbigred
 
Tusen takk for dette fine og gode svaret. ❤️Du er virkelig en engel som tar deg tid til å hjelpe meg Jeg tror muligens jeg har feilformulert meg litt, jeg står helt fast på min avgjørelse, jeg la til og med inn bud i dag:) jeg ser på bevisene når jeg begynner å tvile på om det faktisk er så ille. For selvom det ikke er så ille per dags dato, så vet jeg aldri når det snur..

Det er så bra det du gjør! At du bruker forumet til å ventilere ut det som føles ut som kaos også rydder du og iverksetter og står på i hverdagen <3 Det er klokt og modig og jeg heier masse på deg <3 Vi er mange medsøstre som føler med deg og jeg sier som slagordet til TV-aksjonen: NÅ ER DET HENNES TUR! I dette tilfellet: NÅ ER DET DIN TUR!

Gode tanker og lykkeønskninger sendes med deg på flyttelasset ditt :-)
 
Tusen takk alle dere snille gode jenter/damer som har hjulpet meg her inne! Jeg kan ikke beskrive hvor mye dere faktisk har hjulpet!

Jeg har vurdert LENGE om jeg skal ta det endelige steget å endelig forlate han, men det er dere som har hjulpet meg til å gjøre det. Det er dere jeg har kommer til når jeg har vært usikker og trengt bekreftelse, det er dere jeg har klmmet til når jeg har vært frustrert og redd! Jeg kan virkelig ikke få takket dere NOk alle sammen!

Jeg er så glad nå, for jeg har fått leilighet! Det røverkjøpet ! Kjempe nærme min far i et veldig barnevennlig område!

Holder dere oppdatert om gangen videre ❤️
 
Back
Topp