Skriver under på de andres kommentarer her. Dette er jo helt sykt. Nesten så jeg lurer på om vedkommende ikke er helt ved sine "fulle fem". Eneste jeg har hørt om som kan være imot ivf er enkelte ekstremt konservative religiøse grupper. For alle andre er ikke dette et tema. (Min erfaring ihvertfall) Det er jo ingen som heller ØNSKER å gå igjennom IVF-behandling om de ikke MÅ. Kjenner jeg blir innmari provosert selv, så jeg kan bare tenke meg hvordan du føler detNå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Håper du og aller helst; dere, klarer å legge dette bak dere og fokusere på deres valg og reise. Dette er tøft nok i seg selv. Sender over en god klem
Nå er det bare å vente og se! Vet hvem vi ikke skal oppdatere iallfall 
