Jeg snakket med Helfo idag og hun bekreftet at fryseforsøk inngikk i samme forsøk som uttak og første innsett 
Jeg har også snakket med klinikken og de hadde ikke fått svar på blodprøven enda, men skulle ringe meg imorgen. Hun var temmelig sikker på at alt ville være nedregulert siden progesteronen var det eneste som hang litt igjen og den hadde også vært lav selvom den ikke var så lav som de ønsket. Så da forbereder jeg meg til å starte stimulering på lørdag! Jeg merker også at jeg gleder meg til å komme igang igjen (eller til å bli ferdig- alt etter hvordan man ser det!).
Jeg har også snakket med klinikken og de hadde ikke fått svar på blodprøven enda, men skulle ringe meg imorgen. Hun var temmelig sikker på at alt ville være nedregulert siden progesteronen var det eneste som hang litt igjen og den hadde også vært lav selvom den ikke var så lav som de ønsket. Så da forbereder jeg meg til å starte stimulering på lørdag! Jeg merker også at jeg gleder meg til å komme igang igjen (eller til å bli ferdig- alt etter hvordan man ser det!).
Jeg var stresset for det samme og kjente masse. Ble også superstressa for at oppblåstheten og ømheten i eggstokkområdet, som jeg hadde kjent skikkelig godt før ovitrelle, var helt borte da jeg reiste til klinikken for uttak. Men det gikk helt fint, alle eggene var der fortsatt. Ifølge sykepleier er det veldig sjeldent at de slipper før. Krysser fingrene for deg!
Dette kommer til å hå helt fint! Pust med magen, nå er den satt og alt er nå helt utenfor din kontroll. Det synes jeg alltid både er skummelt og veldig behagelig. Når jeg klarer å lene meg mer på de behagelige følelsene så har jeg det best
Denne delen av prosessen kan du uansett ikke gjøre noen ting for å påvirke.Sniker.Noen som går på Levaxin eller andre stoffskiftemedisiner og mens de holder på med IVF? Jeg fikk svar på blodprøve i går kveld som viser at jeg er overmedisinert. Så nå spøker det kanskje for innsettet i januarMen jeg vet liksom ikke hvor negativt det er med overmedisinering av stoffskiftehormoner for IVF og implantasjon. Håper på å få noe bedre verdier før innsett, men det tar jo fort noen uker.. For noe dritt.
Jeg har gått på Levaxin under mine forsøk, og jeg fikk ikke ha innsett da TSH var for høy, men jeg har ikke erfaring med motsatt scenario - at stoffskiftet er for høyt. Er du veldig langt utenfor referanseverdiene da?
Takk for svar! Jeg er på 0,05 så et stykke unna referanseområdet. Tror det er fordi jeg har kuttet gluten fra kostholdet som gjør at opptaket blir bedre. Snakket med riksen nå i dag og de sier at vi foreløpig kan holde på planene og bare følge med på om jeg kommer opp på et akseptabelt nivå før innsettet. Krysser fingre og tær, jeg har såå lite lyst til å utsette!!
Nå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Fy så dårlig! Folk som ikke trenger ivf trenger heller ikke ha meninger om ivf!Nå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Kanskje dere ikke trenger å dele så mye personlige ting med vedkommende fremover? For å skåne dere selv.
Samboer er over snittet nær med sin familie. Var litt trøblete tidlig i forholdet siden dette er hans lengste forhold og han har aldri bodd med noen før meg. Så han har alltid delt stort sett alt med søsken og foreldre, og det er i utgangspunktet helt greit for min del, ingenting som er hemmelig. Men når det skal bli sånn at søsken skal si ting som angår oss begge til bare samboer, som h*n i utgangspunktet ikke har noe med, synes jeg det blir litt vanskelig… han bestemmer selv hva han vil dele, jeg deler ikke lenger med søsken etter telefonsamtalen i dagFy så dårlig! Folk som ikke trenger ivf trenger heller ikke ha meninger om ivf!
Ivf-prøver
Flørter med forumet
I alle dager, det der er LANGT unna hva som er okei. Håper du får en god snakk med samboeren din senere, han bør jo ikke bli påvirket av søsken og stå opp for dere og deres valg. Kjenner jeg blir hissig på dine vegneNå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Dette er helt hårreisende. Kan ikke forstå hvordan noen kan finne på å si slikt. Og når dere står midt i det og rett før uttak, det er det siste man trenger! Jeg hadde blitt rasende, og forstår godt at du blir påvirket. Men prøv å ikke bruk tid ogNå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Dette er helt hårreisende. At det går an å holde på slik, å dømme et valg som IVF uten å selv ha vært i situasjonen selv. Og attpåtil prakke meningene på dere mens dere står midt i det - det er det siste man trenger da. Skjønner kjempegodt at du blir påvirket av det, hadde blitt rasende selv. Håper du klarer å legge det fra deg og ikke bruke tid og energi på å tenke på dem og deres idioti.Nå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
dobbel støtte herfra, hehe.
Jeg synes den ser blenda ut, men jeg er heller ikke så god på å spotte strekene som sees her inne
Skjønner SÅ godt at du syns dette er vanskelig! Det er jo vanskelig i seg selv, uten å bli dømt av familie. Håper som ivf-prøver sier over her at du får en god prat med han, og at han backer deg. Det kan være skummelt å dele for mye med nærmeste familie også, så kanskje han etterhvert skjønner at noen ting med fordel kan holdes innad i parforholdet?
Kjenner jeg blir provosert over at folk blander seg og dømmer andres sårbare livssituasjoner. Disse er grunnen til at ivf fortsatt er tabu og at folk ikke tør å snakke om det.
Uansett, vit at du har mange av oss i ryggen, og at folk som dømmer er folk som ikke har noe forståelse eller kunnskap om saken!
Chansey
Flørter med forumet
HeiHvis noen av dere har begynt stimulering og jeg ikke har fått det med meg, så gjerne tagg meg og gi beskjed
har begynt med stimulering og venter på svar på egguttak.Shit altså. For et uhyggelig familiemedlem. Det er jo ikke sann at man gjør ivf fordi man "vil", det er jo fordi en må. Ivf er jo en medisinsk behandling for en medisinsk diagnose, infertilitet. Kjenner jeg blir skikkelig opptrekt på dine vegne og alle oss andre. Tro meg, jeg skulle aller helst klart å bli gravid på egenhånd. Å kunne "velge" fødemåned som mange gjør. Å slippe bruke 150k ++ (som vi er på etter neste uttak). Å vite at vi ikke "klarer det". Å slippe at alle andre er involvert i at vi prøver å lage barn. Å gjøre det litt mer "romantisk". Å kunne få overraske folk med at vi er gravide. Å kunne spare meg for alle sorgene, misunnelsen, tårene, sprøytene, medisinene, nedturene osv....
Sender deg en stor klem
Dette er det sykeste jeg har lest her inneNå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
Jeg skjønner godt at du reagerer på dette! Dette er en tøff prosess, og det kommer til å kreve at du føler stødig backing fra din samboer. Dere er sammen om dette, men det er din kropp og du som skal gjennom hormoner og inngrep. Jeg tror jeg ville tatt den praten med han. Og kanskje tatt beslutningen om å ikke dele så mye… Håper du klarer å legge det bak deg nå, og fokusere på morgendagen
Chansey
Flørter med forumet
Sender gode tanker din veiNå kjenner jeg at jeg blir irritert og unødvendig stressa her… samboer har et søsken som blander seg så innmari inn i livet vårt hele tiden, og skal ha noe å si om alt. I går hadde samboer ringt for å oppdatere på hvor langt vi var i løpet, og var giret for uttak på fredag osv, så blir det bare spørsmål om hvorfor vi går privat, hvorfor vi ikke venter på offentlig behandling, hva som er årsaken til at vi betaler det selv osv osv. det i seg selv er jo ikke noe galt, han svarer nå bare på det h*n lurer på, og de avslutter samtalen med at vi holder dem oppdatert (fordi VI vil og synes det er hyggelig).
Skal sies at hjemme hos oss så går alle samtaler i telefon på høytaler - aner ikke hvorfor, vane bare - så alt vi snakker om i telefon går ut i huset (unntak når guttungen er våken, da går vi i et annet rom, men også med høytaler på, ingen av oss er fan av å snakke i telefon). Så ringer h*n igjen i dag, og vet at vi alltid har på høytaler hjemme, så h*n starter samtalen med «er du alene?» og samboer svarer «nei, *mitt navn* er her», sier h*n «kan du gå et sted så hun ikke hører?» så gir jeg bare et nikk og en tommel opp og han går ut av rommet - fordi jeg har jo ingenting imot at han snakker med sitt søsken alene. Så holder jeg på med mitt mens de snakker, og når han er ferdig så kommer han inn og begynner å skal til å fortelle hva h*n sa. Jeg stopper han og sier at om det skulle være mellom dem så er det helt greit, og han trenger ikke si hva h*n sa… jeg hørte jo bruddstykker av det han sa gjennom døra selv om jeg ikke hørte etter, og her er det tydeligvis noen som er HELT imot IVF og h*n sa tydelig sine bekymringer og meninger til samboer, som videre går litt i kjelleren. Jeg spør samboer om samtalen har fått han til å ombestemme seg ang IVF og han sier neida, men forblir stille til han drar på jobb… altså… hvorfor skal folk blande seg???? Dette er et søsken som har fått to barn med sin partner uten å planlegge (var et like stort sjokk for dem begge gangene), så skal h*n blande seg i våre valg?? Vi har vært åpne om at vi har prøvd, men ikke fått i detalj om hvor lenge eller hvorfor vi velger å gå privat! Hvorfor kan h*n ikke si sine bekymringer til oss begge? Tror h*n at jeg manipulerer samboer til å få flere barn via IVF? Vi har vært sammen i 6 år… er ikke sånn at vi såvidt kjenner hverandre heller! Gaaah
Men det forteller meg at jeg ikke trenger å bruke tid og energi på å oppdatere den parten noe mer iallfall… sånn! Utblåsning ferdig! Håper ikke det påvirker humøret noe mer i dag! Nervøs nok for uttak i morgen fra før!
ikke greit det der.