Januar 2024

Her starter jeg med medisiner rundt 1. januar, så blir vel uttak i slutten av uke 2 kanskje! Medisiner er bestilt, og gleder meg til å komme igang. Tenker en del på hva jeg skal si/ikke si på jobb ang prosessen da, er så usikker på om det «enkleste» for meg er å være åpen om det, eller ikke.
Følg magefølelsen der og da på hva som kjennes rett for deg ❤️ Noen ganger føler man for å dele, andre ganger ikke.
 
Etter at jeg var i «prøve-bobla» i oktober gikk jeg helt ut av den og vært ute av den siden kjemisk. Tror både hode og kropp trengte en liten pause, men nå merker jeg at jeg gleder meg til å starte opp igjen. Det kjennes skikkelig godt ut, at jeg er mer spent enn nervøs:happy:Blir nok 3- 4 uker med venting nå, da jeg regner med å starte medisiner rundt 13.januar. Hva med dere andre? Når forventer dere å starte eller kanskje noen allerede er i gang?
Hvis syklusen holder seg som den er nå uten noe krøll blir det nytt innsett i uke 4. Så krysser fingrene for at den holder seg som den skal.
 
Da har jeg innsett i uke 6, så skal vel egentlig med i en februargruppe :laughing002
 
Følg magefølelsen der og da på hva som kjennes rett for deg ❤️ Noen ganger føler man for å dele, andre ganger ikke.
Ja, må nok bare kjenne på det. Heller mot å ikke dele på jobb, behovet for å dele der handler mest om å gi en forklaring på hvorfor jeg er fraværende i forbindelse med kontroller/uttak/innsett. Lang reisevei, så blir noen dager, og jeg er leder på arbeidsplassen, så det er så synlig når jeg er borte. Har noen venninner + mamma som vet hva vi skal igang med, og det er fint å ha noen som vet :Heartred
 
Her starter jeg med medisiner rundt 1. januar, så blir vel uttak i slutten av uke 2 kanskje! Medisiner er bestilt, og gleder meg til å komme igang. Tenker en del på hva jeg skal si/ikke si på jobb ang prosessen da, er så usikker på om det «enkleste» for meg er å være åpen om det, eller ikke.
Det må du kjenne på selv, vet at mange er forskjellige der. Jeg valgte å ikke si det på jobb. Men nærmeste familie, 4 venner og en kollega visste det. Det var godt og helt nødvendig for min del å være åpen med dem. 2 venninner var veldig involvert, i tillegg til søster og foreldrene mine. En kollega visste det, og det var fint å ha henne- men jeg er veldig glad for at jeg ikke fortalte det til flere. Fordi folk bryr seg. Og det er jo så fint, men også veldig slitsomt. Jo flere som vet at du prøver, jo flere spør og jo flere må du «oppdatere» underveis. Det er kjempehyggelig når alt går veien, men for meg blir det for slitsomt i en sårbar situasjon. Jeg sa det ikke til noen andre enn de jeg ville fortalt det til uansett hvordan det gikk, og så reduserte jeg til de som jeg føler at jeg trenger i prosessen.Det fungerte veldig bra for meg:shy:
 
Ja, må nok bare kjenne på det. Heller mot å ikke dele på jobb, behovet for å dele der handler mest om å gi en forklaring på hvorfor jeg er fraværende i forbindelse med kontroller/uttak/innsett. Lang reisevei, så blir noen dager, og jeg er leder på arbeidsplassen, så det er så synlig når jeg er borte. Har noen venninner + mamma som vet hva vi skal igang med, og det er fint å ha noen som vet :Heartred
Hei fra novembergruppa! Skjønner dette dilemmaet veldig godt, og jeg har forsøkt begge deler:

Sa det ved første uttak fordi jeg hadde en sjef jeg kjente godt, som jeg tenkte ville lure veldig på hvorfor jeg var borte. Det var fint å si det og hun var veldig støttende. Ved andre uttak hadde jeg fått en ny sjef, som jeg ikke hadde samme relasjon til, og sa kun at jeg kom til å være sykemeldt for et lite inngrep. Fikk ingen oppfølgingsspørsmål og følte hun respekterte at jeg ga akkurat den nødvendige informasjonen. Så min erfaring er foreløpig at begge deler kan gå helt fint! Ser det med behovet for forklaring, men er folk profesjonelle graver de ikke og aksepterer at du er sykemeldt uten å kreve noe mer.
 
Hei fra novembergruppa! Skjønner dette dilemmaet veldig godt, og jeg har forsøkt begge deler:

Sa det ved første uttak fordi jeg hadde en sjef jeg kjente godt, som jeg tenkte ville lure veldig på hvorfor jeg var borte. Det var fint å si det og hun var veldig støttende. Ved andre uttak hadde jeg fått en ny sjef, som jeg ikke hadde samme relasjon til, og sa kun at jeg kom til å være sykemeldt for et lite inngrep. Fikk ingen oppfølgingsspørsmål og følte hun respekterte at jeg ga akkurat den nødvendige informasjonen. Så min erfaring er foreløpig at begge deler kan gå helt fint! Ser det med behovet for forklaring, men er folk profesjonelle graver de ikke og aksepterer at du er sykemeldt uten å kreve noe mer.
Takk for at du deler! For min del handler det om jeg skal fortelle de ansatte (jeg er «sjefen») hvorfor jeg er borte. Men kjenner de såpass godt at jeg vet at noen av de da med en gang vil begynne å «bekymre» seg og spekulere i hvordan det blir om/hvis/når jeg på et tidspunkt skal ut i permisjon. Og det er egentlig den delen jeg kjenner at jeg ikke orker å forholde meg til akkurat nå, når det på ingen måte er sikkert at jeg på noe tidspunkt er så heldig at jeg kommer meg ut i permisjon. Så tror jeg prøver meg på å holde kortene tett i første omgang, så får jeg heller dele dersom jeg kjenner at jeg trenger det.
 
Det må du kjenne på selv, vet at mange er forskjellige der. Jeg valgte å ikke si det på jobb. Men nærmeste familie, 4 venner og en kollega visste det. Det var godt og helt nødvendig for min del å være åpen med dem. 2 venninner var veldig involvert, i tillegg til søster og foreldrene mine. En kollega visste det, og det var fint å ha henne- men jeg er veldig glad for at jeg ikke fortalte det til flere. Fordi folk bryr seg. Og det er jo så fint, men også veldig slitsomt. Jo flere som vet at du prøver, jo flere spør og jo flere må du «oppdatere» underveis. Det er kjempehyggelig når alt går veien, men for meg blir det for slitsomt i en sårbar situasjon. Jeg sa det ikke til noen andre enn de jeg ville fortalt det til uansett hvordan det gikk, og så reduserte jeg til de som jeg føler at jeg trenger i prosessen.Det fungerte veldig bra for meg:shy:
Ja, hadde man visst at det ble et forsøk og så var man gravid hadde det vært lettere å dele åpent med en gang. Om det ikke går veien, tror jeg det i første omgang er godt å ha kontroll på hvem som vet. Tror jeg kommer til å holde kortene tett i første omgang i alle fall.
 
Fikk mens idag, så da er vi kommet til syklus med innsett. Gikk fort denne gangen, har ikke hatt "bare" en syklus mellom forsøk siden vi drev med inseminasjon i starten. Håper alle har hatt det så fint det går i jul ❤️ Selv syntes jeg det var tøffere enn vanlig å være rundt barn, men det er nok fordi vi bare har to forsøk igjen og alt er ekstra sårt.
 
Fikk mens idag, så da er vi kommet til syklus med innsett. Gikk fort denne gangen, har ikke hatt "bare" en syklus mellom forsøk siden vi drev med inseminasjon i starten. Håper alle har hatt det så fint det går i jul ❤️ Selv syntes jeg det var tøffere enn vanlig å være rundt barn, men det er nok fordi vi bare har to forsøk igjen og alt er ekstra sårt.
Venter på mensen selv. Skulle være rett rundt hjørnet.håper i løpet av helgen.. blir godt komme i gang , så bra du slapp vente lenger denne gang da..
god jul ❤️
 
Snart godt nyttår alle sammen! Jeg synes også jula var ekstra tøff i år, men det var nok mest fordi jeg har vært så utrolig sliten. Og i jula skal liksom alt være så bra… Jeg feirer nyttår alene i år, da jeg har en hund som er livredd og det falt seg best sånn akkurat i år. Men jeg ser frem til nytt år og nye forsøk! Håper januar bringer med seg en liten spire:Heartred Til oss alle!
 
Snart godt nyttår alle sammen! Jeg synes også jula var ekstra tøff i år, men det var nok mest fordi jeg har vært så utrolig sliten. Og i jula skal liksom alt være så bra… Jeg feirer nyttår alene i år, da jeg har en hund som er livredd og det falt seg best sånn akkurat i år. Men jeg ser frem til nytt år og nye forsøk! Håper januar bringer med seg en liten spire:Heartred Til oss alle!
Godt nyttår til deg :) krysser fingrene for deg :Heartred må det nye året bringe spirer :Heartred
 
Snart godt nyttår alle sammen! Jeg synes også jula var ekstra tøff i år, men det var nok mest fordi jeg har vært så utrolig sliten. Og i jula skal liksom alt være så bra… Jeg feirer nyttår alene i år, da jeg har en hund som er livredd og det falt seg best sånn akkurat i år. Men jeg ser frem til nytt år og nye forsøk! Håper januar bringer med seg en liten spire:Heartred Til oss alle!
Godt nyttår , krysser fingrene for at vi alle får en spire til neste år ❤️❤️
 
Nå er januar her. Jeg kjenner igjen på en ambivalens rundt vårt siste forsøk. Jeg liker virkelig ikke å være gravid, og hvis dette forsøket feiler er det ikke flere sjangser, og et kapittel i livet er definitivt over. Så uansett hva som skjer er det både positive og negative sider.

Det er veldig ok at dette er det siste forsøket, og at vi får brukt alle blastoene på frys. Jeg vet det er irrasjonelt, men om blastoene ble tatt ut i en annen rekkefølge, og at det var is-prinsessen vi har som lå igjen i fryseren, hadde det vært fælt om hun ikke kom inn i livene våre. Så veldig fornøyd med å gi alle en sjangs.
 
Første dose menopur ble satt på morgenen i dag. Var spent, både på klargjøring av sprøyte og ikke minst på det å skulle stikke meg selv. Begge deler gikk veldig fint! Litt svie når dosen gikk inn i kroppen, men selve stikket kjente jeg egentlig ikke :) Nydelig å være igang!
 
Første dose menopur ble satt på morgenen i dag. Var spent, både på klargjøring av sprøyte og ikke minst på det å skulle stikke meg selv. Begge deler gikk veldig fint! Litt svie når dosen gikk inn i kroppen, men selve stikket kjente jeg egentlig ikke :) Nydelig å være igang!
Tar du den om morgen ? Alltid fått beskjed om ettermiddag /kveld jeg.. hadde vært enklere om morgen jah.
 
Back
Topp