Det må du kjenne på selv, vet at mange er forskjellige der. Jeg valgte å ikke si det på jobb. Men nærmeste familie, 4 venner og en kollega visste det. Det var godt og helt nødvendig for min del å være åpen med dem. 2 venninner var veldig involvert, i tillegg til søster og foreldrene mine. En kollega visste det, og det var fint å ha henne- men jeg er veldig glad for at jeg ikke fortalte det til flere. Fordi folk bryr seg. Og det er jo så fint, men også veldig slitsomt. Jo flere som vet at du prøver, jo flere spør og jo flere må du «oppdatere» underveis. Det er kjempehyggelig når alt går veien, men for meg blir det for slitsomt i en sårbar situasjon. Jeg sa det ikke til noen andre enn de jeg ville fortalt det til uansett hvordan det gikk, og så reduserte jeg til de som jeg føler at jeg trenger i prosessen.Det fungerte veldig bra for meg