så får vi jo bare håpe det er en baby i landet til oss 
vi har så utrolig mye å gi! nå er vi igang med det steget, så får vi se hvor lang tid det tar før vi får vite mer.
nå nermer det seg kurset… jeg klarer ikke helt å riste av meg embryoadopsjon.. jeg ligger liksom å kjenner på det å faktisk få det til.. å vente på å kanskje få adoptere om 4 år liksom, vet jeg ikke om jeg har nok tålmodighet til.. dette er bare tanker altså som jeg sitter med alene…. Jeg har liksom spart mye, men mye vil gå til en slags helsereise for gubben sin del… 
men det tar uansett ei stund med både operasjoner og medisiner til sammen før man kan gå igang med noe igjen… men det er kun hvis vi får dårlige tilbakemeldinger ang adopsjon av spedbarn… alt er en lang prosess….
så er det jo bare å sende inn til helseforsikringa osv.. nå er smertene så store at det både er kvalme og oppkast… smertestrålinger oppunder armene til og med. Paracet fungerer bare ikke lengre heller.. legen syns det var merkelig at dette ikke er tatt opp i det offentlige… her er en god indikasjon på at det offentlige ikke tar pasienter på alvor når det gjelder dette temaet.
nå har det seg slik at helseforsikringa dekket ikke slik fertilitetsutredning, så jeg har fått time offentlig på sykehus.. overlege oppfordret til å få en utredning nå siden så mange år har gått uten en diagnose… for den trodde jeg jo jeg hadde i systemet da jeg ble operert for noen år siden for å fjerne egglederne.. så da skal jeg altså mase masse! Jeg SKAL finne ut nå sikkert!
jeg håper det jeg skriver i dagboken kan være med og hjelpe andre litt også Nå har jeg fått et tips hos noen som anbefalte meg og nevne adenomyose også når jeg skal sjekkes. For jeg har nemlig slitt en del med svie og ubehag i urinveiene også. Har testet meg så mye for urinveisinfeksjon også uten at den gav noe stort utslag. Det er visstnok et tegn på det, uavhengig av hvor man er i syklusen. Den kan også lage slimhinnen tykkere og ugjevn. Også litt hard, som gjør det vanskeligere for egg og feste seg.. hmm, rart det er så få leger som vet om slikt idag. Tror jeg skal bidra til at flere leger kan lære litt om det er forklaringen, så gir vi ikke opp likevel, men heller får behandling og eventuelt kirurgi i forkant. 
føler meg helt på villspor foreløpig for å være ærlig helt knust… må bare ta tiden til hjelp med å ta alt innover meg nå… la det «modnes» på en måte som gjør det letter å takle denne sorgen jeg har nå tung tung sorg dessverre… tårene bare ruller i tide OG utide faktisk….
håper jeg er innenfor her enda uansett om jeg bare tenker på embryoadopsjon.. men.. jeg har enda lott jeg kan tjene, så da er jeg oppe igjen til der jeg var før sambo bestilte oss Spania tur. Så da er jeg godt over halvparten til å få dekket det nå blir det en konto som er øremerket til det frem til den dagen kanskje kommer. Hvis ikke, så blir det en god feriekonto eller noe….. 
Det må være så tøft, og jeg føler så med deg. Krysser fingre og tær for at det blir deres tur en dagHei. Da har vi vært på første del av adopsjonsforberedende kurs. Der fikk vi altså vite at det var kaaanskje 3 til 5 babyer som ble adoptert bort i Norge. Der brukte vi altfor mange tusen på reise for å få den beskjeden, så vi velger å ikke dra på den siste delen.. så vanskelig skal det altså være å få baby å ta vare på idag…
Jeg har spart ca halvparten til embryoadopsjon i Spania, men med dette rentehelvette så tar det tid… ikke gidder jeg mase noe mer på mannen heller for tiden pga at begge har en prossess vi må bearbeide først liksom…
Vi har snakket om det, men det er ikke noe for oss, så det er vi enige omDet må være så tøft, og jeg føler så med deg. Krysser fingre og tær for at det blir deres tur en dag
Jeg vil ikke si noe feil, men har dere vurdert eller satt dere inn i hvordan det er å bli fosterfamilie? Prosessen er så mye enklere og raskere, og når noen ønsker å bli «for-alltid-foreldre», kan de få et spedbarn som har svært liten sannsynlighet for å skulle returnere til de biologiske foreldrene.
Jeg har en venninne som er i prosess om å adoptere, og har vært det de siste 4 årene. Hun skulle ønske de valgte å bli fosterforeldre istedenfor, fordi prosessen har vært så ekstremt tung og omfattende. Ting har jo blitt så mye strengere de siste 30 årene, så mange av de spedbarna som hadde blitt adoptert bort tidligere, blir plassert i fosterhjem nå.
det å knytte seg til noen som kanskje må flytte igjen uten at vi har noe vi skulle sagt, er en risiko vi ikke ønsker, å som vi rive oss enda mer i filler jeg sparer penger, så får vi se hvordan det går jeg har et sånt inderlig ønske om å gå gravid en gang til nå som jeg er så utrolig moden for det, og det etter liksom det er noe helt eget. Synd en generell adopsjon skal koste så mye penger uansett… samme med all behandlingen man må gjennom for oss som trenger det…. Men tusen takk for svar og tips da
Det skjønner jeg veldig godtVi har snakket om det, men det er ikke noe for oss, så det er vi enige om
vi vurderte å registere oss som fosterfamilie/beredskapshjem for litt siden, men droppet det av samme årsak som dere. Og skjønner også at du ønsker å bli gravid, er jo noe med hele den pakka man lengter så ekstremt etter Jeg heier på dere og krysser alt!!
tusen takk en du/dere da? Hvor er dere hen i dette?
Det skjønner jegDet som gjenstår er jo beløpet som skal dekke dette, som jeg ikke ønsker å drøfte med mannen før jeg har det totale beløpet. Håper jeg får igjen på skatten til neste år
Huffameg…. Så trist å leseDet skjønner jeg
Vi har ikke prøvd så lenge, men mistet en gutt i uke 19 i februar, så var derfor jeg holdt på å registrere oss som fosterfamilie. Kom hjem fra sykehuset uten baby, med vogn, masse babyklær og melk i puppene, og var desperat etter å putte den omsorgen jeg hadde til overs et sted. Vi skal ha første egguttak til IVF i februar neste år da, så får håpe det blir levende baby til slutt
kan tenke meg den desperate følelsen der, ja håper dere lykkes med en levende hærlighet nå
nå har vi fått litt på avstand… så nå når vi er i Spania å snakker om å faktisk flytte hit, så nevnte jeg embryoadopsjon hvor verken jeg eller han trenger å «gjøre noe» bortsett fra betaling og prøver osv. så nå er han «vi får se» stadiet så vi får se da. Helsa bedres betraktelig her nede mtp kulda er ikke her osv jeg har time på offentlig sykehus i starten av desember for å starte den endelige undersøkelsen av hvorfor det aldri klaffer 