Merker jeg er glad for å ha kollegaer med normal folkeskikk som skjønner at sånn oppfører man seg bare ikke, hva er i veien med folk
Irriterende shit besteforeldre sier
- Trådstarter To be announced
- Opprettet
Bakgrunnshistorie: Min mor har alltid vært kritisk til egen kropp, også foran meg fra så tidlig jeg kan huske. Det har ikke stoppet henne å kommentere på min kropp, men det har vært mest av kommentarer som: da jeg var ung var jeg også slank og kunne gå med alt jeg ville. Du er heldig! Skulle ønske jeg kunne bruke slike kjoler osv. Ikke at hun har rett til å kommentere min kropp, men hun drar mest ned seg selv. Videre har hun vært syk det siste halve året og har gått betydelig ned i vekt.
1.kommentar på gravidkroppen kom da jeg var rundt 6 uker på vei. Måtte fortelle nærmeste familie da jeg fikk hyperemesis og trengte en del hjelp med femåringen. Den var: jeg visste du var gravid på julaften, for du så så oppblåst ut i ansiktet. Jeg fikk positiv test 27.desember, 14 dpo. Ikke en gang jeg visste jeg var gravid julaften.
2.kommentar for noen uker siden før vi skulle på ferie til Hellas. Jeg klaget litt på at bikinien min var blitt for liten. «Alle klærne mine er for store nå, så nå passer sikkert badetøyet mitt deg». Jeg har en helt annen kroppstype og er 20cm høyere enn henne. Men gravid = fet tydeligvis. Hennes ord, ikke mine. Har aldri syntes min mor er overvektig, har aldri vært med på kommentarene hennes på egen kropp. Har bare lukket ørene. Frem til 3. kommentar i dag.
Snakket om hvordan 30.ukerskontrollen hos jordmor hadde gått, at alt stod bra til, og at magen hadde vokst fint siden uke 25. At fundusmål var i tråd med antall uker. Min mor har jobbet på føden, så hun «kan» jo litt om dette. Men likevel: Det var svært! Svarte at det var helt normalt, og at jordmor ikke var bekymret for magemål, men at all vekten min nok hadde gått til magen. Dumme meg åpnet pandoras eske! Siden jeg hadde hyperemesis gikk jeg en del ned i starten, og ble lagt inn pga vekttap og dehydrering, men var på startvekt rundt uke 18. Jordmor er fornøyd med at jeg nå er 5kg i pluss. Jeg er hormonell og ukomfortabel, og redd jeg får en stor baby da 1.mann kom to uker før termin og var 3600g (selv om det er normalt). Sier alt dette til min mor, som svarer: Rart magen din er så svær om du kun har lagt på deg 5 kg, hvor mye veier du nå? Og ved svaret bryter hun ut: Det er jo maaaange flere kilo enn jeg veier! Men på en sånn skadefro måte. Som nå er det du som er svær, og ikke jeg.
Jo takk, det holder. Hvorfor så opptatt av kropp? Forsvinner all folkeskikk når en snakker med noen som er gravid? Koser hun seg virkelig nå som hun kan rakke ned på meg heller enn seg selv? Null filter har det blitt! Jeg kommer definitivt til å si fra om hun prøver seg igjen, at alt dette fokuset på vekt ikke er sunt! Samtidig prøver jeg å stå trygt i meg selv. For selvtilliten er ikke på topp alltid når man er gravid.
1.kommentar på gravidkroppen kom da jeg var rundt 6 uker på vei. Måtte fortelle nærmeste familie da jeg fikk hyperemesis og trengte en del hjelp med femåringen. Den var: jeg visste du var gravid på julaften, for du så så oppblåst ut i ansiktet. Jeg fikk positiv test 27.desember, 14 dpo. Ikke en gang jeg visste jeg var gravid julaften.
2.kommentar for noen uker siden før vi skulle på ferie til Hellas. Jeg klaget litt på at bikinien min var blitt for liten. «Alle klærne mine er for store nå, så nå passer sikkert badetøyet mitt deg». Jeg har en helt annen kroppstype og er 20cm høyere enn henne. Men gravid = fet tydeligvis. Hennes ord, ikke mine. Har aldri syntes min mor er overvektig, har aldri vært med på kommentarene hennes på egen kropp. Har bare lukket ørene. Frem til 3. kommentar i dag.
Snakket om hvordan 30.ukerskontrollen hos jordmor hadde gått, at alt stod bra til, og at magen hadde vokst fint siden uke 25. At fundusmål var i tråd med antall uker. Min mor har jobbet på føden, så hun «kan» jo litt om dette. Men likevel: Det var svært! Svarte at det var helt normalt, og at jordmor ikke var bekymret for magemål, men at all vekten min nok hadde gått til magen. Dumme meg åpnet pandoras eske! Siden jeg hadde hyperemesis gikk jeg en del ned i starten, og ble lagt inn pga vekttap og dehydrering, men var på startvekt rundt uke 18. Jordmor er fornøyd med at jeg nå er 5kg i pluss. Jeg er hormonell og ukomfortabel, og redd jeg får en stor baby da 1.mann kom to uker før termin og var 3600g (selv om det er normalt). Sier alt dette til min mor, som svarer: Rart magen din er så svær om du kun har lagt på deg 5 kg, hvor mye veier du nå? Og ved svaret bryter hun ut: Det er jo maaaange flere kilo enn jeg veier! Men på en sånn skadefro måte. Som nå er det du som er svær, og ikke jeg.
Jo takk, det holder. Hvorfor så opptatt av kropp? Forsvinner all folkeskikk når en snakker med noen som er gravid? Koser hun seg virkelig nå som hun kan rakke ned på meg heller enn seg selv? Null filter har det blitt! Jeg kommer definitivt til å si fra om hun prøver seg igjen, at alt dette fokuset på vekt ikke er sunt! Samtidig prøver jeg å stå trygt i meg selv. For selvtilliten er ikke på topp alltid når man er gravid.
Jeg synes du skal slutte å diskutere disse tingene med henne. Hun er tydelig litt fornøyd/skadefro over at du veier mer enn henne og er "tykk" (altså gravid) mens hun er tynn nå. Hun sliter tydeligvis med seg selv, men ikke la henne dra deg ned med seg. Tenker du bør være mer tilbakeholden å dele ting om størrelse og vekt med henne, for det gjør ikke noe godt. Du vet jo allerede dette, men selvfølgelig blir man større under graviditet og det er normalt. Du er ikke tykk eller noe slikt, og håper du ikle føler det slikt.
Du har helt rett og jeg har tenkt det samme selv. Kommer til å være kortfattet neste gang og unngå tema vekt. Og tenker nok jeg gir klar beskjed om at dette ikke er greit om det kommer flere kommentarer.
Jeg vet jo som de fleste at det både er et under og hardt arbeid å gro et menneske
Jeg var bekymret lenge for at hyperemesisen påvirket barnet. Jeg er lettet og glad for at jeg legger på meg og at babyen vokser som den skal. Er nok samtidig litt preget av at det ble tangforløsning sist, så kjenner på bekymring om et større barn denne gangen. Selv om jordmor har betrygget meg der også. Dryss litt hormoner på toppen, så blir man litt ekstra sårbar for kommentarer, spesielt så nært. Trist å se at det er så mange uten filter der ute! Og jeg trodde egentlig svigermor var verst (basert på oppførsel ellers), men hun har bare vært støttende. Rart det der!
Ny klaging over min mor 
Til info: Vi er ikke fanatiske på kosthold her i huset, men mener at alt nytes med måte. Vi har rutine på at godteri er noe vi koser oss med, og fordeler helgegodtet på fredag og lørdag. Det funker for oss og femåringen. Vi skiller oss kanskje litt ut ved at vi ikke drikker brus, men kan gi sjokomelk til helgefrokost og en capri sun/kuli i ny og ne. Is er ikke daglig, men også noe vi koser oss med.
Cue besteforeldre. Helt greit at det er andre regler der, men det går vel an å bruke sunn fornuft? Jeg har alltid måtte begrense og tydeliggjøre for min mor spesielt og noen ganger svigermor, at det holder med små mengder. Klart de skal få kose seg med en is hos besteforeldre, men de trenger ikke tre av dem, muffins og sjokolade i løpet av en ettermiddag. Måtte også forsvare at vi ventet til rundt treårsalderen før vi gjorde godteri til en greie. Da fikk han påskeegg for første gang med litt godteri. Det kommer jo tidsnok uansett har vært vår filosofi. Så det har vært flere situasjoner hvor jeg og mannen min har måttet vært tydelige med våre mødre
Det toppet seg litt i dag da femåringen kom hjem fra en dag med mormor fullstendig gira, før han etterhvert kollapset i et totalt meltdown ved legging. Han virket helt tappet og emosjonell til tusen. Som når man er helt utslitt og alt krasjer og følelsene er høyt og lavt. Tok tid å roe han ned. Spurte han om han hadde kost seg med mormor, og i løpet av praten vår kom det frem at han hadde spist to is, sjokoladekake og drukket to bokser med coladrikke (som han kaller det) hos mormor
Ikke rart han var gira for deretter å krasje helt! Og da er det mest koffeinen jeg reagerer på her! Hvem gir en femåring 3 kopper kaffe, liksom? Er da lov å bruke hodet!
Konfronterte min mor. Og hva min mor hadde å si til sitt forsvar? Det var cola zero da, så den er jo uten sukker. Og det er så vanskelig for mormor å si nei…
For mini har sett meg drikke litt cola da hyperemesisen var som verst, jeg skal innrømme det. Og han øynet nok en mulighet til å få litt coladrikke hos mormor i dag. Men likevel.
Beklager utblåsningen, men jeg mener dette var fullstendig unødvendig og tankeløst av min mor.
Til info: Vi er ikke fanatiske på kosthold her i huset, men mener at alt nytes med måte. Vi har rutine på at godteri er noe vi koser oss med, og fordeler helgegodtet på fredag og lørdag. Det funker for oss og femåringen. Vi skiller oss kanskje litt ut ved at vi ikke drikker brus, men kan gi sjokomelk til helgefrokost og en capri sun/kuli i ny og ne. Is er ikke daglig, men også noe vi koser oss med.
Cue besteforeldre. Helt greit at det er andre regler der, men det går vel an å bruke sunn fornuft? Jeg har alltid måtte begrense og tydeliggjøre for min mor spesielt og noen ganger svigermor, at det holder med små mengder. Klart de skal få kose seg med en is hos besteforeldre, men de trenger ikke tre av dem, muffins og sjokolade i løpet av en ettermiddag. Måtte også forsvare at vi ventet til rundt treårsalderen før vi gjorde godteri til en greie. Da fikk han påskeegg for første gang med litt godteri. Det kommer jo tidsnok uansett har vært vår filosofi. Så det har vært flere situasjoner hvor jeg og mannen min har måttet vært tydelige med våre mødre
Det toppet seg litt i dag da femåringen kom hjem fra en dag med mormor fullstendig gira, før han etterhvert kollapset i et totalt meltdown ved legging. Han virket helt tappet og emosjonell til tusen. Som når man er helt utslitt og alt krasjer og følelsene er høyt og lavt. Tok tid å roe han ned. Spurte han om han hadde kost seg med mormor, og i løpet av praten vår kom det frem at han hadde spist to is, sjokoladekake og drukket to bokser med coladrikke (som han kaller det) hos mormor
Ikke rart han var gira for deretter å krasje helt! Og da er det mest koffeinen jeg reagerer på her! Hvem gir en femåring 3 kopper kaffe, liksom? Er da lov å bruke hodet!Konfronterte min mor. Og hva min mor hadde å si til sitt forsvar? Det var cola zero da, så den er jo uten sukker. Og det er så vanskelig for mormor å si nei…
For mini har sett meg drikke litt cola da hyperemesisen var som verst, jeg skal innrømme det. Og han øynet nok en mulighet til å få litt coladrikke hos mormor i dag. Men likevel.
Beklager utblåsningen, men jeg mener dette var fullstendig unødvendig og tankeløst av min mor.
skjønner deg kjempe godt!Ny klaging over min mor
Til info: Vi er ikke fanatiske på kosthold her i huset, men mener at alt nytes med måte. Vi har rutine på at godteri er noe vi koser oss med, og fordeler helgegodtet på fredag og lørdag. Det funker for oss og femåringen. Vi skiller oss kanskje litt ut ved at vi ikke drikker brus, men kan gi sjokomelk til helgefrokost og en capri sun/kuli i ny og ne. Is er ikke daglig, men også noe vi koser oss med.
Cue besteforeldre. Helt greit at det er andre regler der, men det går vel an å bruke sunn fornuft? Jeg har alltid måtte begrense og tydeliggjøre for min mor spesielt og noen ganger svigermor, at det holder med små mengder. Klart de skal få kose seg med en is hos besteforeldre, men de trenger ikke tre av dem, muffins og sjokolade i løpet av en ettermiddag. Måtte også forsvare at vi ventet til rundt treårsalderen før vi gjorde godteri til en greie. Da fikk han påskeegg for første gang med litt godteri. Det kommer jo tidsnok uansett har vært vår filosofi. Så det har vært flere situasjoner hvor jeg og mannen min har måttet vært tydelige med våre mødre
Det toppet seg litt i dag da femåringen kom hjem fra en dag med mormor fullstendig gira, før han etterhvert kollapset i et totalt meltdown ved legging. Han virket helt tappet og emosjonell til tusen. Som når man er helt utslitt og alt krasjer og følelsene er høyt og lavt. Tok tid å roe han ned. Spurte han om han hadde kost seg med mormor, og i løpet av praten vår kom det frem at han hadde spist to is, sjokoladekake og drukket to bokser med coladrikke (som han kaller det) hos mormor
Konfronterte min mor. Og hva min mor hadde å si til sitt forsvar? Det var cola zero da, så den er jo uten sukker. Og det er så vanskelig for mormor å si nei…
For mini har sett meg drikke litt cola da hyperemesisen var som verst, jeg skal innrømme det. Og han øynet nok en mulighet til å få litt coladrikke hos mormor i dag. Men likevel.
Beklager utblåsningen, men jeg mener dette var fullstendig unødvendig og tankeløst av min mor.
Hvorfor har vi kommer dit at alt som innebærer kos og belønning er mat/godis/sukker. Hva med å heller bruke aktiviteter, spill, gjettelek, bading diverse som kos istede. sykt vanskelig.. Jeg havner rett i matfella selv når det kommer til å kose seg eller unne seg litt ekstra
Jeg synes ikke det er noe i veien å kose seg med god mat, dessert osv. Jeg viser omsorg og kjærlighet gjennom mat
Men måtehold er liksom greia. Men enig at tiden sammen skal være kosen, og at maten/godteriet ikke skal stå i sentrum. Og det går an å gjøre ting sammen og kose seg med sunnere alternativer også. De gjorde jo hyggelige ting sammen i går, og gutten min storkoste seg. Besteforeldre trenger ikke «kjøpe seg» kjærlighet fra barnebarna med godteri, kaker, is, leker (og jeg føler min mor gjør det. Kompenserer for at de ikke er så mye sammen). Den kjærligheten kommer jo av tid sammen. Gutten min synes det er like stas å være med svigermor i blomsterbedet å luke eller bestefar å stable ved som en tur på cafe etc. Det er jo de små tingene som skaper gode minner og relasjoner. Hverdagskontakten. Uff, dette ble litt vel synsete. Det var egentlig sukkerfesten og koffein-innholdet som trigget meg, men det ligger kanskje mer bakJeg synes ikke det er noe i veien å kose seg med god mat, dessert osv. Jeg viser omsorg og kjærlighet gjennom mat
Dette er så typisk den eldre garde, «hos bestemor og bestefar får man sukker, sånn er det bare!!». Er så fornøyd av at ungen min får nok kjeks og is hjemme til at hun ikke blir desperat av å se det. De så skikkelig skuffa ut når de hadde tilbudt henne is og hun ikke ville ha
Ja, min har også sjokkert ved å takke nei eller si jeg orker ikke restenDette er så typisk den eldre garde, «hos bestemor og bestefar får man sukker, sånn er det bare!!». Er så fornøyd av at ungen min får nok kjeks og is hjemme til at hun ikke blir desperat av å se det. De så skikkelig skuffa ut når de hadde tilbudt henne is og hun ikke ville ha
Ny klaging over min mor
Til info: Vi er ikke fanatiske på kosthold her i huset, men mener at alt nytes med måte. Vi har rutine på at godteri er noe vi koser oss med, og fordeler helgegodtet på fredag og lørdag. Det funker for oss og femåringen. Vi skiller oss kanskje litt ut ved at vi ikke drikker brus, men kan gi sjokomelk til helgefrokost og en capri sun/kuli i ny og ne. Is er ikke daglig, men også noe vi koser oss med.
Cue besteforeldre. Helt greit at det er andre regler der, men det går vel an å bruke sunn fornuft? Jeg har alltid måtte begrense og tydeliggjøre for min mor spesielt og noen ganger svigermor, at det holder med små mengder. Klart de skal få kose seg med en is hos besteforeldre, men de trenger ikke tre av dem, muffins og sjokolade i løpet av en ettermiddag. Måtte også forsvare at vi ventet til rundt treårsalderen før vi gjorde godteri til en greie. Da fikk han påskeegg for første gang med litt godteri. Det kommer jo tidsnok uansett har vært vår filosofi. Så det har vært flere situasjoner hvor jeg og mannen min har måttet vært tydelige med våre mødre
Det toppet seg litt i dag da femåringen kom hjem fra en dag med mormor fullstendig gira, før han etterhvert kollapset i et totalt meltdown ved legging. Han virket helt tappet og emosjonell til tusen. Som når man er helt utslitt og alt krasjer og følelsene er høyt og lavt. Tok tid å roe han ned. Spurte han om han hadde kost seg med mormor, og i løpet av praten vår kom det frem at han hadde spist to is, sjokoladekake og drukket to bokser med coladrikke (som han kaller det) hos mormor
Konfronterte min mor. Og hva min mor hadde å si til sitt forsvar? Det var cola zero da, så den er jo uten sukker. Og det er så vanskelig for mormor å si nei…
For mini har sett meg drikke litt cola da hyperemesisen var som verst, jeg skal innrømme det. Og han øynet nok en mulighet til å få litt coladrikke hos mormor i dag. Men likevel.
Beklager utblåsningen, men jeg mener dette var fullstendig unødvendig og tankeløst av min mor.
Skjønner deg godt, jeg synes jo svigermødre og mødre skal respektere de regler som dere har for deres barn! Dessuten: selv om det ikke er sukker i cola zero er det koffein i det ...
Nettopp! Er vel ikke mange som ville gitt små barn 2-3 kopper kaffe, så hvorfor cola zero selv om det er sukkerfritt. Men det poenget gikk henne hus forbi.
Nå skal jeg slutte å kuppe tråden her..,
synes nå ikke du kupper tråden, det passer rett inn i flosklene som henger igjen i samfunnet vårt fra 1950 eller fordums tid, hvor barn hadde en helt annen rolle enn de har i dag, og vi møter våre foreldre/besteforeldre i klinsjen av at moderne (hjerne/psykologisk) forskning som har vist at det er utrolig ødeleggende å tenke på barn slik de gjorde det den gang da....
Skjønner deg godt, men vil bare nevne at jeg ikke reflekterte over at det var koffein i coladrikker før jeg var godt voksen, så kanskje de ikke tenkte over akkurat den biten?
Her er det min egen mor som er verst på sukker, men hun hører heldigvis etter og har begynt å begrense det litt. Vet ikke om det er fordi hun hører på meg eller fordi hun har fått erfare at frøkna kun spiser saftis av eget valg og lot det lille smågodtet hun fikk i påskeegget i år ligge mens rosinesken var mest stas
Koffein ass... Blir litt sjokkert. Andre påsken til datteren min, hun var kun over året, fikk hun helt ville mengder sjokolade fra alle i svigerfamilien vi besøkte, hun hadde aldri smakt sjokolade før så jeg tok den selv, men likevel, går og ta litt hensyn når de er så små liksom...Ny klaging over min mor
Til info: Vi er ikke fanatiske på kosthold her i huset, men mener at alt nytes med måte. Vi har rutine på at godteri er noe vi koser oss med, og fordeler helgegodtet på fredag og lørdag. Det funker for oss og femåringen. Vi skiller oss kanskje litt ut ved at vi ikke drikker brus, men kan gi sjokomelk til helgefrokost og en capri sun/kuli i ny og ne. Is er ikke daglig, men også noe vi koser oss med.
Cue besteforeldre. Helt greit at det er andre regler der, men det går vel an å bruke sunn fornuft? Jeg har alltid måtte begrense og tydeliggjøre for min mor spesielt og noen ganger svigermor, at det holder med små mengder. Klart de skal få kose seg med en is hos besteforeldre, men de trenger ikke tre av dem, muffins og sjokolade i løpet av en ettermiddag. Måtte også forsvare at vi ventet til rundt treårsalderen før vi gjorde godteri til en greie. Da fikk han påskeegg for første gang med litt godteri. Det kommer jo tidsnok uansett har vært vår filosofi. Så det har vært flere situasjoner hvor jeg og mannen min har måttet vært tydelige med våre mødre
Det toppet seg litt i dag da femåringen kom hjem fra en dag med mormor fullstendig gira, før han etterhvert kollapset i et totalt meltdown ved legging. Han virket helt tappet og emosjonell til tusen. Som når man er helt utslitt og alt krasjer og følelsene er høyt og lavt. Tok tid å roe han ned. Spurte han om han hadde kost seg med mormor, og i løpet av praten vår kom det frem at han hadde spist to is, sjokoladekake og drukket to bokser med coladrikke (som han kaller det) hos mormor
Konfronterte min mor. Og hva min mor hadde å si til sitt forsvar? Det var cola zero da, så den er jo uten sukker. Og det er så vanskelig for mormor å si nei…
For mini har sett meg drikke litt cola da hyperemesisen var som verst, jeg skal innrømme det. Og han øynet nok en mulighet til å få litt coladrikke hos mormor i dag. Men likevel.
Beklager utblåsningen, men jeg mener dette var fullstendig unødvendig og tankeløst av min mor.
Hun tok det til seg når det samme budskapet kom fra mannen min i dag. Han var litt mer diplomatisk enn meg, så kanskje det hjalp, eller at det ikke var jeg dom var «hysterisk». Ingen cola der fra nå avSkjønner deg godt, men vil bare nevne at jeg ikke reflekterte over at det var koffein i coladrikker før jeg var godt voksen, så kanskje de ikke tenkte over akkurat den biten?
Her er det min egen mor som er verst på sukker, men hun hører heldigvis etter og har begynt å begrense det litt. Vet ikke om det er fordi hun hører på meg eller fordi hun har fått erfare at frøkna kun spiser saftis av eget valg og lot det lille smågodtet hun fikk i påskeegget i år ligge mens rosinesken var mest stas
Så fint når barna selv sier fra hva de foretrekker. Så gjelder det at besteforeldre respekterer det. Min gutt er veldig glad i det som er godt, men kan si fra om han ikke vil ha og klarer å sette ord på at han ikke orker mer, heldigvis. Men det hender jo det blir i overkant likevel om han får alt han peker på.
Helt enig med deg! Går an å bruke hodet
babymama00
Flørter med forumet
*En mann som lager middag?
hahahaha ja ikke sant!*En mann som lager middag?
helt riktig, men om han lager middag, så blir det litt lite farger på tallerkenen å litt mer halvfabrikatet. Så håper jeg kan klare å komme til litt, så kan mannen bysse litt heller 
Svigermor har kommentert hver gang vi har møttes de siste dagene "magen har sunket litt nå, har den ikke...?" Joda, men fortsatt ikke noe action, slutt å mas tenker jeg.. Og i dag mens vi spiste middag sammen spurte hun "har du gått opp mye i vekt i svangerskapet eller?" Tja, en del svarte jeg bare... Gah kjente jeg hadde lyst å stikke gaffelen i låret hennes, så sykt irritert jeg ble!