IKM uke 52 ❤️

Velkommen til dpoland:smiley-bounce012 Jeg har virkelig troa at dette er mnd din!:Heartred
Takk❤️ har ikke så troen selv, men takk for at du heier ❤️ når det har dratt seg ut så lenge som det har. Så begynner man jo å miste motet litt ❤:p men vi har jo 1 barn sammen. Så er ikke sånn veldig krise:) hadde vært fint med et søsken da :) heier på deg også ❤️
 
Positiv EL-test :gen014 Stemmer bra med symptomene. Stikker greit på høyre side, hatt rikelig med EL-slim i 3 dager allerede.
E4B76554-EFBB-417F-864E-51E7F91546EE.png
 
Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag :hilarious: :banghead:)
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året:dead:
 
Her er jeg ikke sikker på noe :bag: Jeg trodde jo El plutselig kom så tidlig men det viser seg at jeg får så sterk strek om jeg tester på morgenurin :wideyed: resten av dagen er den mye svakere, men det ser ut som den er på tur opp. Vanligvis er teststreken MYE sterker enn kontrollstreken når jeg har EL uansett hvor utvannet urin jeg bruker så jeg må vel bare vente litt til.

Lykke til alle dere som allerede er på dpo siden :smiley-bounce012
 
Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag :hilarious: :banghead:)
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året:dead:
Må være lov å ha sånne følelser også. Har fått med meg at du har vært gjennom virkelig mye. Veldig gjenkjennelig at man er lei og frustrert samtidig som man prøver å være positiv.
 
Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag :hilarious: :banghead:)
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året:dead:
Ikke rart du har de følelsene etter så lang tid med prøving! Jeg tenker også at det kan være ett nytt element til stresset når man har barn fra før. Man har kanskje sett for seg en hvis aldersforskjell for eksempel!
 
Ikke rart du har de følelsene etter så lang tid med prøving! Jeg tenker også at det kan være ett nytt element til stresset når man har barn fra før. Man har kanskje sett for seg en hvis aldersforskjell for eksempel!
Man kan se for seg hva man vil, men ikke alltid det blir sånn. Men det er vel derfor vi har slike forum? At alle kan få lov til å uttrykke alle følelser?:angelic::bag:
Når man har unger fra før så sitter man litt midt imellom. Sorgen med å ikke få det til, fordi man vet hva man går glipp av:dontknow
 
Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag :hilarious: :banghead:)
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året:dead:
Veldig forståelsesfult og helt lov det du føler! Beklager, var virkelig ikke meningen å verken gni inn eller gjøre noe tyngre for noen. Håper så veldig for alle, både dere som har prøvd lenge og de som nettopp har begynt:Heartred
 
Veldig forståelsesfult og helt lov det du føler! Beklager, var virkelig ikke meningen å verken gni inn eller gjøre noe tyngre for noen. Håper så veldig for alle, både dere som har prøvd lenge og de som nettopp har begynt:Heartred
Det er ok å ha et avslappet forhold til prøving også, endog kose seg med prøvetiden så lenge man kan. Det bare blir vanskelig når man har holdt på en stund, med mye motgang.
 
Vi har et barn fra før. Ble gravid pp 5 men mistet og så pp5 igjen. Den satt. Så for 3 år siden brukte vi jo ikke SÅ lang tid. Siden vi fikk det til på 5 mnd to ganger. Nå så er vi på 16 mnd og ikke en eneste positiv test. Ingen ting.
Prøver å være positiv og innse at det ikke blir fler. Er nå 36 år å dette kan ikke drøye noe mer. Så nå er jeg avslappet men også litt stressa :p om det er lov å si :hilarious:
 
Føler meg litt kvalm, altså! Sikkert bare for mye pepperkaker og mandariner … :angelic:
Kvalm ja, jeg sliter så mye med kvalme. Siden jeg hadde en Ma i august. Metallsmak i munnen og kvalme……. Har noen andre her opplevd det, kvalme som varer lenge gjerne hele natta…… også plutselig på morningen igjen…. Jeg gikk til legen hun tok noen tester og sa at det var nok bare hormoner og psykisk…….
 
Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag :hilarious: :banghead:)
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året:dead:
Jeg forstår deg veldig godt, prøver å lage barn nummer fire og merker på hele kroppen at det å være i prøvelsen ikke er særlig bra for meg og ungene eller mannen min. Det er både vondt og vanskelig. Jeg er 40 år og klandrer meg selv hver dag fordi jeg prøver å få en til siden det er større risiko for å få et barn som trenger ekstra støtte. Nå som jeg har tre barn, burde ikke det være nok? Jeg må jo ta vare på de tre jeg har. Holder det ikke liksom, mange tanker der altså. Men etter at jeg mista min første ektemann har jeg fått en ny og vi vil gjerne ha en søsken til lille jenta vår på hennes alder. Om vi får det til, det vet jeg ikke. Og uvissheten og drømmen om en til er både fin og vond.
 
Back
Topp