Ønskernummerto
Glad i forumet
Da retter jeg til: Håper Etsy-dama har rett for oss alle 4!Hun sa november-desember som viktige måneder til meg også! Så krysser fingrene
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Da retter jeg til: Håper Etsy-dama har rett for oss alle 4!Hun sa november-desember som viktige måneder til meg også! Så krysser fingrene
Takk har ikke så troen selv, men takk for at du heier når det har dratt seg ut så lenge som det har. Så begynner man jo å miste motet litt ❤ men vi har jo 1 barn sammen. Så er ikke sånn veldig krise hadde vært fint med et søsken da heier på deg ogsåVelkommen til dpoland Jeg har virkelig troa at dette er mnd din!
Sier ikke noe på dersom det er småbarnslivet Men håperhåperhåperSovna på gulvet mens jeg lekte med småen i dag, har ikke sovna på gulvet siden jeg var 6dpo med gullgutten! Så enten så er det håp, eller så begynner småbarnslivet å tære på
Forhåpentligvis pepperkaker, mandariner og baby!Føler meg litt kvalm, altså! Sikkert bare for mye pepperkaker og mandariner …
Må være lov å ha sånne følelser også. Har fått med meg at du har vært gjennom virkelig mye. Veldig gjenkjennelig at man er lei og frustrert samtidig som man prøver å være positiv.Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag )
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året
Ikke rart du har de følelsene etter så lang tid med prøving! Jeg tenker også at det kan være ett nytt element til stresset når man har barn fra før. Man har kanskje sett for seg en hvis aldersforskjell for eksempel!Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag )
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året
Takk for det Vrang-humør idag etter x-antall timer siste-innspurt med julegave/mat/div handlingMå være lov å ha sånne følelser også. Har fått med meg at du har vært gjennom virkelig mye. Veldig gjenkjennelig at man er lei og frustrert samtidig som man prøver å være positiv.
Man kan se for seg hva man vil, men ikke alltid det blir sånn. Men det er vel derfor vi har slike forum? At alle kan få lov til å uttrykke alle følelser?Ikke rart du har de følelsene etter så lang tid med prøving! Jeg tenker også at det kan være ett nytt element til stresset når man har barn fra før. Man har kanskje sett for seg en hvis aldersforskjell for eksempel!
Veldig forståelsesfult og helt lov det du føler! Beklager, var virkelig ikke meningen å verken gni inn eller gjøre noe tyngre for noen. Håper så veldig for alle, både dere som har prøvd lenge og de som nettopp har begyntDere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag )
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året
Det er ok å ha et avslappet forhold til prøving også, endog kose seg med prøvetiden så lenge man kan. Det bare blir vanskelig når man har holdt på en stund, med mye motgang.Veldig forståelsesfult og helt lov det du føler! Beklager, var virkelig ikke meningen å verken gni inn eller gjøre noe tyngre for noen. Håper så veldig for alle, både dere som har prøvd lenge og de som nettopp har begynt
Kvalm ja, jeg sliter så mye med kvalme. Siden jeg hadde en Ma i august. Metallsmak i munnen og kvalme……. Har noen andre her opplevd det, kvalme som varer lenge gjerne hele natta…… også plutselig på morningen igjen…. Jeg gikk til legen hun tok noen tester og sa at det var nok bare hormoner og psykisk…….Føler meg litt kvalm, altså! Sikkert bare for mye pepperkaker og mandariner …
Det var godt det var på gulvet og ikke i bilenSovna på gulvet mens jeg lekte med småen i dag, har ikke sovna på gulvet siden jeg var 6dpo med gullgutten! Så enten så er det håp, eller så begynner småbarnslivet å tære på
Ja, heldigvis kjører jeg ikke om dagen tror jeg holder meg til buss og tog en stund!Det var godt det var på gulvet og ikke i bilen
Jeg forstår deg veldig godt, prøver å lage barn nummer fire og merker på hele kroppen at det å være i prøvelsen ikke er særlig bra for meg og ungene eller mannen min. Det er både vondt og vanskelig. Jeg er 40 år og klandrer meg selv hver dag fordi jeg prøver å få en til siden det er større risiko for å få et barn som trenger ekstra støtte. Nå som jeg har tre barn, burde ikke det være nok? Jeg må jo ta vare på de tre jeg har. Holder det ikke liksom, mange tanker der altså. Men etter at jeg mista min første ektemann har jeg fått en ny og vi vil gjerne ha en søsken til lille jenta vår på hennes alder. Om vi får det til, det vet jeg ikke. Og uvissheten og drømmen om en til er både fin og vond.Dere som sier at dere er mer avslappet i prøvetiden nå enn med barn 1-2 osv.
Joda, VELDIG fint for dere. Og helt ok å skrive alle følelser her inne(håper jeg) men sentimental, sur og lei som jeg er på PP12( omtrent 1,5 år inn i prøvingen) så blir jeg og litt sår… IKKE ment som noe angrep, men må likevel skrive et så "vrangt" svar i dag kjenner jeg…(fordi jeg er lei og har en dårlig dag )
Håper virkelig dette blir mnd for oss alle sammen, uavhengig av hvor lenge vi har holdt på med prøving.
Hilsen ei som tok det med å få barn som en selvfølge, men har vært igjennom mye det siste 1,5 året