Ikke dra fra barnet før det er halvvannet år...
- Trådstarter Ikke i bruk
- Opprettet
Både og. Min datter sov ikke borte før hu var 2.5 år. Min sønn var 6 uker, men da sov han borte fordi jeg trengte en pause. Stakar liten var syk og ikke lett å få hjelp altid, så han grein hele natta uansett hva jeg gjorde. Men svigers er naboen og har vært sammen med barna jevnlig fra de ble født. Vi begge har enda ikke vært borte fra dem mer enn ei natt, kun jeg eller mannen min som har vært borte mer. Men snart skal vi på en hotell overnatting sammen og da skal barna være sammen med svigers på hytta. Vi drar opp dagen før og kommer opp igjen etter natten på hotellet. Begge barna lyser opp når svigers kommer inn og yngste på 1 år strekker seg mot farmoren sin. Veldig deilig at de har noen de virkelig er fortrolige med og kan være sammen med. Er altid svigermor som passer dem begge eller kun en av dem ved behov. I går var vi på kino med eldste og svigerfar var inne hos oss med yngste og la han på kvelden. Praktisk å ha dem som nabo.
Og begge barna er avhengig av oss selv om de er nærheten eller andre. Er kun vi som kan trøste og kose når vi er nærheten.
Og begge barna er avhengig av oss selv om de er nærheten eller andre. Er kun vi som kan trøste og kose når vi er nærheten.
Helt enig 
Yummy_mummy
Februar 2014 Miss Gode Råd <3
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2016
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Oktoberlykke2020❤
Jeg er enig
Enig. Hadde dessverre for lite kunnskap om dette når sønnen min var liten, og ville ikke være "overhysterisk", så jeg lot ikke instinktene mine styre det
Derfor gjorde jeg en kjempestor feil når han var ca 1,5 år, mormor fikk passe han en hel uke. Dette var pga flytting mellom to byer samtidig med samlivsbrudd, så tenkte det var best for gutten å slippe akkurat det. Følte jeg ødela all tilliten han hadde til meg, og tilknytningen ble svekket. Kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen.
Derfor gjorde jeg en kjempestor feil når han var ca 1,5 år, mormor fikk passe han en hel uke. Dette var pga flytting mellom to byer samtidig med samlivsbrudd, så tenkte det var best for gutten å slippe akkurat det. Følte jeg ødela all tilliten han hadde til meg, og tilknytningen ble svekket. Kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen.
Jeg er enig for min egen del, men dersom andre føler det er riktig og viktig å prioritere en helg med kjæresten tenker jeg at de må føle på det sjøl.
I tillegg synes jeg tiden går så fort nå med barnehage og jobb, så helgene er viktige for oss, da har jeg ikke lyst til å dra fra han.
I tillegg synes jeg tiden går så fort nå med barnehage og jobb, så helgene er viktige for oss, da har jeg ikke lyst til å dra fra han.
Er ikke helt enig, for kjærestetid er viktig likevel har vi bare hatt 2 netter alene til samme siden lille ble født selv om han er 15 mnd har bare ei jeg stoler så mye på at jeg tør spørre
likevel har vi bare hatt 2 netter alene til samme siden lille ble født selv om han er 15 mnd har bare ei jeg stoler så mye på at jeg tør spørre 
Vi sov borte fra de en natt rundt ett år første gang, syntes selv det var for tidlig.
Er ikke helt enig, for kjærestetid er viktig
En kan jo ha kjærestetid uten at barnet må sove hos andre.
Krösa Maja
Forumet er livet
Det er ikke alle som får til det
Jeg bruker en hel kveld på mine barn, før jeg stuper utslitt i seng ved 01 tiden. Da har gjerne 1, 2 og 3 vært oppe flere ganger. Det å prioritere forholdet, gjøre noe sammen utenfor huset mener jeg er like viktig for barna som for oss. Det gagner barna at foreldrene klarer å holde sammen i en tiden der normalen er foreldre som bor hver for seg. Om det er så enkelt å ha tid til hverandre når man har barn lurer jeg på hvorfor nærmere 50% flytter fra hverandre og veldig mange mens barna er små?
Jeg er uenig i dette for mine barn, de er knyttet til den som har de og de er viktige i livet til barna
Det er ikke alle som får til det
Jeg bruker en hel kveld på mine barn, før jeg stuper utslitt i seng ved 01 tiden. Da har gjerne 1, 2 og 3 vært oppe flere ganger. Det å prioritere forholdet, gjøre noe sammen utenfor huset mener jeg er like viktig for barna som for oss. Det gagner barna at foreldrene klarer å holde sammen i en tiden der normalen er foreldre som bor hver for seg. Om det er så enkelt å ha tid til hverandre når man har barn lurer jeg på hvorfor nærmere 50% flytter fra hverandre og veldig mange mens barna er små?
Jeg er uenig i dette for mine barn, de er knyttet til den som har de og de er viktige i livet til barna
Man MÅ ikke ha kvelden, da. Kjærestetid kan være så mangt. Kanskje en kan gå ut og spise i et par-tre timer osv på dagen mens noen passer ungen.
Heldigvis kan man fint hha kjærestetid uten at barnet må overnatte hos noebEr ikke helt enig, for kjærestetid er viktig
Krösa Maja
Forumet er livet
Og igjen ikke alle som kan det heller, som vi som ikke har barnevakt i nærheten f.eks.
Så må vi ha barnevakt så må vi kjøre langt. Og nei ingen tenåring får passe mine barn, da er de tryggere hos besteforeldre de som kjenner de godt. Og når man går uker og måneder uten å sove, så er ikke kino og spise ute som frister mest. (Snakker for meg selv, jeg sovner da sittende om jeg skulle gjort noe sånt) Da er det kanskje å reise bort en helg, sove, spise god mat på hotellet og bare slappe av.
Det er en grunn til at så mange flytter fra hverandre og jeg tror mye av grunnen er at man glemmer å prioritere hverandre, man er så oppslukt av barna at man glemmer at man har en partner og når man oppdager det igjen er det for seint.
Joda, man kan det
men de eldste legger seg gjerne sent, så kvelden blir kort for oss voksne her blir det jo 11 år mellom eldste og yngste Ikke enig
Hvis man trekker fram "ekstreme" tilfeller så er det jo så klart umulig å få til noe som helst. Ja, for noen er det kanskje slik, men ikke for alle som sender babyene sine på overnatting fordi de skal ha alenetid med mannen. Vil tippe for de fleste så finnes det alternativer. Folk er flinke til å begrense seg, jeg er en av dem.
Krösa Maja
Forumet er livet
Vi er ikke ekstreme, helt vanlig og mange i min krets sliter like mye med å få til noe på kvelden eller dagen da.
De fleste har ikke barnevakter som står i kø utenfor døren.
Det å sende bort ungene høres så ekstremt ut, de er hos familie, noen de kjenner og har stor glede av.
Og ett spørsmål er det bare kvinnen som sender bort barna? Siden du skriver sender bort barna for å ha alenetid med mannen? Det er vel for å være med hverandre og for at barna skal få ha glede med å være hos besteforeldre?