De har sikkert like mange forskjellige grunner til å få barn som alle andre har vil jeg tro..
Godt spørsmål!
Jeg har selv vokst opp i et hjem med begrensede midler. Foreldrene mine var begge akkurat fylt 20 da jeg ble født, og de flyttet fra hverandre da jeg var 4. Min mor hadde ikke noe særlig økonomi å snakke om. Vi bodde gratis i utleieleiligheten til mormor i mange år, klær var ofte arvet og godt brukt, vi fikk ikke merkeklær, vi dro ikke så mye på ferie. Det var type Hunderfossen, og en gang til Danmark. Men min mor veide opp en del med å gjøre mye ut av tradisjoner rundt høytidene. Jeg har veldig gode minner fra jul, påske osv som jeg ønsker å videreføre til mine barn.
Det er både positive og negative sider med oppveksten min, mye av det negative har ikke noe med dårlig økonomi å gjøre, men med min mors måte å leve på. (Ikke noe misbruk av alkohol eller noe slikt, men hennes prioriteringer).
Min egen oppvekst er også en veldig stor grunn til at jeg ikke fikk barn før jeg var 28 år, i et fast forhold, og med god økonomi.
Selv om jeg har mange positive minner fra oppveksten ønsker jeg ikke at mine egne barn skal oppleve å være bekymret for om vi egentlig har råd til ditt og datt når vi handler. Den økonomiske håndteringen skal de få lære på en sunnere måte enn det jeg gjorde.
Det er både positive og negative sider med oppveksten min, mye av det negative har ikke noe med dårlig økonomi å gjøre, men med min mors måte å leve på. (Ikke noe misbruk av alkohol eller noe slikt, men hennes prioriteringer).
Min egen oppvekst er også en veldig stor grunn til at jeg ikke fikk barn før jeg var 28 år, i et fast forhold, og med god økonomi.
Selv om jeg har mange positive minner fra oppveksten ønsker jeg ikke at mine egne barn skal oppleve å være bekymret for om vi egentlig har råd til ditt og datt når vi handler. Den økonomiske håndteringen skal de få lære på en sunnere måte enn det jeg gjorde.
Konduktørfrua
Forelsket i forumet
Du kunne kanskje formulert spørsmålet litt annerledes. For syntes det ble lagt frem for kun å provosere og vise at "jeg er en mye bedre person fordi jeg kan gi mine barn trygghet og mat og alt de vil ha, fordi jeg har penger" !
Vi hadde ikke verdens beste råd når jeg var liten- og merke klær kunne jeg bare drømme om, mobil fikk jeg ikke før jeg fylte 12, og leker og andre ting- var ting jeg måtte ønske meg til bursdager og jul. Men det var ALLTID MAT på bordet- jeg hadde alltid MAMMA hjemme- siden hun kun jobbet annen hver uke. Vi gjorde ting sammen, vi var på hytteturer til både påske og jul. Gikk tur hver søndag- sikkelig familie tid. Med matpakke og kakao. Leke gjorde vi i parken, kino ble det lite av- men film hver lørdagskveld ble det. Jeg ville aldri i verden ha byttet det ut mot penger, for man kan ikke kjøpe lykke for penger. Jeg vil ikke si at vi var fattige- vi var og er rike på at vi har hverandre. Jeg er glad jeg fikk den oppvekst jeg fikk,for den et gull hvert å ta med seg videre, jeg lærte tidlig å spare. For jeg viste at hvis jeg ville ha noe måtte jeg enten spare eller ønske meg det- og det er jeg glad for. Noen får alt de peker på, vil si det er en ulempe - for hva har de lært? Har de hørt om å spare? (I hvertfall ikke alle)
Så du som spør om hvorfor "fattige" får barn- selv om de kanskje ikke har så mye penger- så kan de sitte med så mye annet, kjærlighet, en mor som er mer hjemme og familie tid. Jeg liker ikke ordet fattig- jeg synes det er nedverdigende å si. For ingen ønsker det- så å legge frem på den måten du gjør blir feil. Før man spørr- tenk heller at man vet faktisk aldri hva som skjer i livet og skal man vente og vente til man er "rik" nok til å få barn da er det kanskje for sent!
Milla
Vi hadde ikke verdens beste råd når jeg var liten- og merke klær kunne jeg bare drømme om, mobil fikk jeg ikke før jeg fylte 12, og leker og andre ting- var ting jeg måtte ønske meg til bursdager og jul. Men det var ALLTID MAT på bordet- jeg hadde alltid MAMMA hjemme- siden hun kun jobbet annen hver uke. Vi gjorde ting sammen, vi var på hytteturer til både påske og jul. Gikk tur hver søndag- sikkelig familie tid. Med matpakke og kakao. Leke gjorde vi i parken, kino ble det lite av- men film hver lørdagskveld ble det. Jeg ville aldri i verden ha byttet det ut mot penger, for man kan ikke kjøpe lykke for penger. Jeg vil ikke si at vi var fattige- vi var og er rike på at vi har hverandre. Jeg er glad jeg fikk den oppvekst jeg fikk,for den et gull hvert å ta med seg videre, jeg lærte tidlig å spare. For jeg viste at hvis jeg ville ha noe måtte jeg enten spare eller ønske meg det- og det er jeg glad for. Noen får alt de peker på, vil si det er en ulempe - for hva har de lært? Har de hørt om å spare? (I hvertfall ikke alle)
Så du som spør om hvorfor "fattige" får barn- selv om de kanskje ikke har så mye penger- så kan de sitte med så mye annet, kjærlighet, en mor som er mer hjemme og familie tid. Jeg liker ikke ordet fattig- jeg synes det er nedverdigende å si. For ingen ønsker det- så å legge frem på den måten du gjør blir feil. Før man spørr- tenk heller at man vet faktisk aldri hva som skjer i livet og skal man vente og vente til man er "rik" nok til å få barn da er det kanskje for sent!
Milla
LittleBiii
Forumet er livet
Så lenge barna får mat på bordet, klær, og den omsorgen og kjærligheten de trenger, spiller det ingen rolle hvor mye eller hvor lite penger man har. Selvfølgelig er det jo noen som bør tenke litt på å ikke få 4-5 barn hvis de allerede sliter med å kunne gi det første barnet det han/hun trenger..
spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Jeg sier bare: Don't feed the troll 
Nei mangel på prevensjon er vel greia. Men tror jeg hadde latt være å ha samleie som en del av sex hvis jeg ikke hadde råd til mat til ungene. Men det er vel kanskje mangel på seksualundervisning også ...
Tror dessverre ikke alltid kvinnene bestemmer dette selv .....
Veldig bra spørsmål! Har flere venninner som er lærere og førskolelærere, og de forteller ofte om at verstingene er foreldre med karrierefokus og godt med penger på konto. Ungene kommer på skolen/bhg uten vinterklær og mat, og foreldrene stiller sjelden opp på arrangement/dugnader.! De har liksom fullt opp med seg selv og sitt og rekker ikke følge opp barna.
Men klarer ikke mennene å tenke selv også? De er jo også fattige foreldre som ikke har penger til ungene sine...Tror dessverre ikke alltid kvinnene bestemmer dette selv .....
Sent from my iPhone using BV Forum
For ikke å snakke om voldtekter....
Tenker at de ikke tenker på annet enn sex noen ganger jeg... Tenker ikke på konsekvensene kanskje..
Tenkte jeg ogJeg sier bare: Don't feed the troll
gidder egentlig ikke å diskutere slike "tulletråder" (er det i mitt hode), men vi har det trangt økonomisk, men mine barn har mengder av leker, alt de trenger og mer til av mat og klær og overøses om man kan si det slik av kjærlighet. jeg kan med hånden på hjerte si at min 2 barn har det meget godt.
Jeg så her om dagen på dr. Phil om to barn fra en av de rikeste og mektigste familiene i usa som, sultet, fikk muglet mat, ble sperret inne og misbrukt. kan garantere deg at de heller ville vokst opp hos oss.
Økonomi har vel ingenting med om du har en flott oppvekst.
Jeg så her om dagen på dr. Phil om to barn fra en av de rikeste og mektigste familiene i usa som, sultet, fikk muglet mat, ble sperret inne og misbrukt. kan garantere deg at de heller ville vokst opp hos oss.
Økonomi har vel ingenting med om du har en flott oppvekst.
Enig
Sign, men de har vel ikke tilgang til prevensjon som er problemet der.
Ellers synes jeg oppriktig at hvis en ikke har økonomi som er såpass stabil at en kan forsørge seg og et eventuelt barn så bør en heller ikke sette barn til verden.
Da er man rett og slett uansvarlig og man bør ikke belage seg på stønader alene. Det er ren logisk tankegang.
Men så vet man jo at teori og praksis ikke trenger å bety det samme.