Hvor lenge prøvde du/dere bli gravide?

HELDIGVIS skal jeg ta dem i tablettform midt inni et måltid på kvelden, så det blir ikke noe problem :) hadde nok fint holdt ut sprøyter også, men greit å slippe også
Tar du blodfortynnende el lignende nå i starten?

Åh, det var bra da! :)
Jeg tar ikke noe blodfortynnende nå men tok de i noen uker i fjor da jeg ble lettere overstimulert av IVF. Sprøyter på meg den gangen. Vonde som f...:hungover:
 
Åh, det var bra da! :)
Jeg tar ikke noe blodfortynnende nå men tok de i noen uker i fjor da jeg ble lettere overstimulert av IVF. Sprøyter på meg den gangen. Vonde som f...:hungover:

Wææ, det kan jeg tenke meg. Godt å slippe det da :)
 
Har prøvd alt mellom en mnd/ikke prøvd og 4 år. Enkle og doble pergokurer og søknad om prøverør.
Men den som er i magen nå ble til på egenhånd på en mnd. Mistet en i mai noen dager etter positiv test.
 
Dette er vårt første barn og vi var så utrolig heldige med at det gikk 1 pp [emoji173]️
 
Litt lang forhistorie her med ivf, mistet jenta vår i uke 36 i 2014, og deretter fikk vi ekstrempremature tvillinger i uke 24 i fjor. Nå, etter over 10 år uten noe prevensjon ble jeg helt plutselig gravid.
 
Litt lang forhistorie her med ivf, mistet jenta vår i uke 36 i 2014, og deretter fikk vi ekstrempremature tvillinger i uke 24 i fjor. Nå, etter over 10 år uten noe prevensjon ble jeg helt plutselig gravid.

Å herremin for en vei dere har hatt :eek:
For en lykke å plutselig bli gravid på egenhånd ❤️
 
Å herremin for en vei dere har hatt :eek:
For en lykke å plutselig bli gravid på egenhånd [emoji173]️

Ja, det finnes ikke noe som er verre enn å miste når man har ventet så lenge og kommet så langt. [emoji174]
Ja, denne graviditeten var jo ikke planlagt i det hele tatt. Så nå må vi fremskynde barnehagestart for jentene, og det er ikke barebare for mammahjertet når planen var å ha de hjemme til aug 2018. Er veldig glad for lille i magen altså, ikke misforstå meg. [emoji173]️
 
Ja, det finnes ikke noe som er verre enn å miste når man har ventet så lenge og kommet så langt. [emoji174]
Ja, denne graviditeten var jo ikke planlagt i det hele tatt. Så nå må vi fremskynde barnehagestart for jentene, og det er ikke barebare for mammahjertet når planen var å ha de hjemme til aug 2018. Er veldig glad for lille i magen altså, ikke misforstå meg. [emoji173]️

Kan jeg spørre, hvordan gikk det med de små som ble født så altfor tidlig? Du trenger ikke svare hvis det er for privat altså..
 
Litt lang forhistorie her med ivf, mistet jenta vår i uke 36 i 2014, og deretter fikk vi ekstrempremature tvillinger i uke 24 i fjor. Nå, etter over 10 år uten noe prevensjon ble jeg helt plutselig gravid.
Så grusomt. Kan ikke forestille meg noe verre [emoji22][emoji22][emoji22] Min dypeste medfølelse. Fikk dere noen forklaring?
 
Kan jeg spørre, hvordan gikk det med de små som ble født så altfor tidlig? Du trenger ikke svare hvis det er for privat altså..

Det gikk heldigvis veldig bra. Det er helt utrolig. De er noen fantastiske jenter, og vi er så ubeskrivelig takknemlige for at de er her med oss. Vi var innlagt i litt over 3 mnd på sykehuset, men jentene kom gjennom det uten noen infeksjoner eller komplikasjoner. De var 675 gr og 815 gr når de ble født, visstnok store for alderen, heldigvis.
Ene jenta vår har aldri vært interessert i mat så vi sliter en del med å få i henne nok mat. Hun er 2,5 kg lettere enn tvillingsøsteren. Og så har hun nettopp hatt en kateterbehandling i hjertet for å lukke ductus i hjertet. Utenom dette er de begge så friske, raske og helt fantastiske [emoji4] [emoji173]️
 
Så grusomt. Kan ikke forestille meg noe verre [emoji22][emoji22][emoji22] Min dypeste medfølelse. Fikk dere noen forklaring?

De var ikke helt sikker, men navlestrengen lå i klem mellom hodet hennes og bekkenet mitt. Da ble det dårligere sirkulasjon og etterhvert forsvant fostervannet siden hun ikke klarte å produsere nytt siden hun fikk for lite næring. Det gikk så fort. Vi skjønner ingenting, og skyldfølelsen var og er der fortsatt. At jeg skulle skjønt det tidligere at noe var galt. Ul tre dager før viste at alt var fint. [emoji174] lille godjenta til mamma [emoji173]️
 
Har brukt mange år, opplevd 4 aborter og måttet ha 5 ivf forsøk. Så nå krysser jeg fingrene for at denne spiren sitter helt til februar.
 
De var ikke helt sikker, men navlestrengen lå i klem mellom hodet hennes og bekkenet mitt. Da ble det dårligere sirkulasjon og etterhvert forsvant fostervannet siden hun ikke klarte å produsere nytt siden hun fikk for lite næring. Det gikk så fort. Vi skjønner ingenting, og skyldfølelsen var og er der fortsatt. At jeg skulle skjønt det tidligere at noe var galt. Ul tre dager før viste at alt var fint. [emoji174] lille godjenta til mamma [emoji173]️
Får lyst å legge meg ned å hylgrine når jeg hører slike historier, det er så urettferdig og meningsløst [emoji22] Føler med dere
 
De var ikke helt sikker, men navlestrengen lå i klem mellom hodet hennes og bekkenet mitt. Da ble det dårligere sirkulasjon og etterhvert forsvant fostervannet siden hun ikke klarte å produsere nytt siden hun fikk for lite næring. Det gikk så fort. Vi skjønner ingenting, og skyldfølelsen var og er der fortsatt. At jeg skulle skjønt det tidligere at noe var galt. Ul tre dager før viste at alt var fint. [emoji174] lille godjenta til mamma [emoji173]️

Herlighet, for en hjerteknusende historie [emoji174] Håper du får god oppfølging denne gangen, om enn bare for hjertet ditts skyld. [emoji18][emoji173]️
 
Får lyst å legge meg ned å hylgrine når jeg hører slike historier, det er så urettferdig og meningsløst [emoji22] Føler med dere

Ja, det er ubeskrivelig vondt, fullstendig meningsløst og så urettferdig. Hun var helt frisk også, og det gjør det bare vondere. Hadde hele livet sitt foran seg, med oss. Lille, nydelige jenta mi. Uff, savner henne hver dag. [emoji174] er så rart at hun nå skal bli storesøster igjen. Så plutselig og uforventet.
 
Det gikk heldigvis veldig bra. Det er helt utrolig. De er noen fantastiske jenter, og vi er så ubeskrivelig takknemlige for at de er her med oss. Vi var innlagt i litt over 3 mnd på sykehuset, men jentene kom gjennom det uten noen infeksjoner eller komplikasjoner. De var 675 gr og 815 gr når de ble født, visstnok store for alderen, heldigvis.
Ene jenta vår har aldri vært interessert i mat så vi sliter en del med å få i henne nok mat. Hun er 2,5 kg lettere enn tvillingsøsteren. Og så har hun nettopp hatt en kateterbehandling i hjertet for å lukke ductus i hjertet. Utenom dette er de begge så friske, raske og helt fantastiske [emoji4] [emoji173]️

For et mirakel ❤️
 
Med første ble vi uplanlagt gravide etter ett samleie uten prevensjon.

Med andre ble vi gravide etter ca. 6 måneder.

Denne gangen ble vi gravide pp 2[emoji4]
 
Herlighet, for en hjerteknusende historie [emoji174] Håper du får god oppfølging denne gangen, om enn bare for hjertet ditts skyld. [emoji18][emoji173]️

Ja, skal bli godt fulgt opp heldigvis. Men for min del kommer jeg til å være livredd helt til den lille er født og lever. Selv om jeg hadde fått ul en gang i uken hele svangerskapet så hadde jeg ikke turt å tro at det skulle gå bra. Så jeg prøver å ikke forholde meg så mye til den lille ennå. Dagene går i ett med jentene her, så jeg klarer å skyve det litt bort. Men så minner kvalmen meg på det titt og ofte. Er så veldig redd, samtidig som jeg er glad og takknemlig for den lille som er der. Vanskelige følelser.
 
Første brukte vi 2 år på og lage, andre var en overraskelse og tredje ble lagd rett etter en sa:)
 
Back
Topp