Vi var sammen i 3 år, jeg ville ha barn han var tvilende. Det endte faktisk med brudd der jeg gjorde det slutt fordi han ikke klarte å ta det neste steget i forholdet i forhold til det. Vi er begge godt voksne og jeg følte ikke jeg hadde tid til å vente på han lenger siden han var så usikker på om han ville ha barn. Noe jeg trodde vi hadde avklart helt i starten av forholdet, men det gjaldt visst ikke lenger. Så var vi fra hverandre i nesten et år før han igjen tok kontakt. Vi datet litt fram og tilbake da for jeg var svært usikker på om han virkelig ville forplikte seg denne gang, eller om han bare savnet meg veldig. Men etter hvert fant vi virkelig tilbake til hverandre igjen. Denne gang var ultimatet fra meg at babydiskusjonen var lagt og at når vi var klare så var det bare å kjøre på. Det gikk ca 6 mnd før vi bestemte oss for å prøve og fikk det til på første forsøket. Nå er jeg i uke 39 og vi kunne ikke vært mer lykkelige. Samboeren min gleder seg veldig til å bli pappa, og forstår ikke hva han tenkte på den gang. Men det gikk vel litt panikk i ham tror jeg.