Håpet om en terminspire ❤

Hurra! Perfekt måte å gå inn i det nye året på ❤️❤️
 
10+0
Og plutselig er vi kommet hit allerede, 2 uker til "magiske" uke 12, men fra sist husker jeg at det er svært lite magisk med disse 12 ukene :hilarious: men uansett, tosifret uketall! Det føles veldig fint. Jeg har fortsatt en del symptomer, kvalmen er ikke like konstant, men jeg er flinkere til å spise regelmessig, jeg sover dårlig på natten, er gjerne 2 ganger på do og den siste gangen i 4-5 tiden sovner jeg ikke igjen føre det er gått oppmot 2 timer, og da er det kort tid føre jeg må opp å levere i bhg, så føler meg som en zombie om dagen.
Jeg føler meg gravid da, det er positivt! Har en god følelse, holder meg ganske rolig, men har selvfølgelig historikken i bakhodet hele tiden. Jeg får ingen annen oppfølging denne gangen, får kun det som er ordinært for alle andre, altså da tul rundt uke 12, oul og vekstkontroll. Jeg synes det er urettferdig og irriterende, dette er min 5 gravditet (og forhåpentligvis siste), noe (heldigvis) ikke mange andre går igjennom, men jeg likestilles altså de. Jeg klarer selvfølgelig ikke vente fra 8+0 til 12+5, da vi har fått time til tul, så vi har bestilt oss en time privat til tirsdag, jeg er da 10+4, er alt fint da så tror jeg vi er good to go! Det er både dyrt og vi har 1 times reisevei hver vei, men jeg kan ikke vente til nesten uke 13, for hva hvis det er en ny MA? Da VET jeg at prosessen blir så mye vanskeligere og vondere både fysisk og mentalt at jeg orker ikke tenke på det. Snakket med både lege og jm om dette denne uka, jm jeg går hos, samme som sist, er helt fantastisk og føler urettferdigheten med meg. Hun rådet meg til å bestille den ultralyden om vi kunne ta oss råd til det. Så bestilte time rett etter kontrollen hos henne. Har forsøkt å høre med dopplern hjemme, men er jo enda tidlig så ikke hørt noe enda selvom jeg kjenner livmor helt opp til keisersnittet, sist hørte jeg 12 +0 og det er jo bare 2 uker til så håper jeg finner den snart!:dummy:
Men hey! 10 fullgåtte uker, det er ganske fint det altså, krysser fingrene for 30 til! ❤️


Ha en god helg!
 
Last edited:
10+4

Vi er på vei hjem etter tul og alt er akkurat som det skal være med lille i magen ❤️ ble til og med målt til 1 dag lenger, så egentlig 10+5! Kan ikke skjønne at vi skal ha sånn flaks å bare bli gravide uten å prøve og faktisk få en baby om 6 mnd når det tok så lang tid med dattera vår, men vi er evig takknemlige ❤️❤️ en skikkelig fin fin dag!
Deilig å vite at en kan stole på magen og kroppen, har hatt en god følelse hele veien, og har de siste dagene gledet meg til tul, noe jeg ikke har gjort tidligere utenom på samme tid med datteren vår!
Så da ser det ut som vi skal få baby igjen da, i midten av august! Herlighet, jeg klarer bare ikke fatte det, kjenner tiden går så fort og at hode ikke henger med, men godt kroppen gjør det hvert fall ❤

20230117_113925.jpg
 
Last edited:
Å så godt å høre og se!❤️
Det er noe med den magefølelsen som veldig ofte stemmer. Har akkurat hatt det på samme måte som deg. Da er det bare å glede seg! Blir kjempespennende! ❤️
 
Å så godt å høre og se!❤️
Det er noe med den magefølelsen som veldig ofte stemmer. Har akkurat hatt det på samme måte som deg. Da er det bare å glede seg! Blir kjempespennende! ❤️

Veldig rar den følelsen av å bare vite! Veldig godt å få den bekrefta ❤️ blir veldig spennende, synes tiden går litt fort æ, vi delte det jo med svigers på denne tiden, men synes det føles tidlig nå :hilarious:
 
Søte deg ❤️❤️
Håper det går fint med dere!
Det går fint her, takk. :) prøver å lære minstemann å sove i egen seng. Eldste jenta er flink og sovner på egenhånd og sover som regel natta gjennom :)
Håper alt er bra med dere og din eldste også. :)
 
Det går fint her, takk. :) prøver å lære minstemann å sove i egen seng. Eldste jenta er flink og sovner på egenhånd og sover som regel natta gjennom :)
Håper alt er bra med dere og din eldste også. :)

Så godt å høre! Spennende med soving i egen seng da, håper det går fint :) og deilig når de sovner og sover hele natten ❤️
Alt fint her med oss og frøkna, bestemt 2 åring, men vi koser oss ❤️
 
12+1/12+3
*obs trigger*


Dette skulle være en fin uke, vi er jo 12 uker, skulle være sikre nå som vi har kommet "så langt", men den gang ei. Var på otul i går, dro alene da mannen ikke hadde sjans til å dra fra jobb/praksis, og fikk den nedslående beskjeden som jeg var redd for at det er avvik hos fosteret (orker ikke si baby lenger...). Fortykket nakkefold, cyste I halsen, korte armer og ben, noe som da kan tyde på downs, men fosteret har neseben, som er uvanlig for downs igjen, gynekologen ville ikke si noen diagnoser, men ble sendt videre for blodprøver til nipt som jeg rakk å ta i går. Så vi er i ingenmannsland, jeg er gravid uten og ville være det akkurat nå og kunne egentlig bare ønske hjerte hadde stoppet av seg selv, selvom jeg visste det slo for jeg funnet det flere ganger med doppler hjemme, mager trøst, men det hjelper jo der og da. Det føles så utrolig urettferdig, håpte virkelig dette skulle bli siste graviditet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke vet om jeg orker å gå igjennom en graviditet til. Dette er 5 graviditet, alle 3 MA gikk jeg nærmest til uke 12 og nå er vi over uke 12, det er så mange mnd med gravditet uten å få en baby og det er vondt å tenke på. Er glad vi har en frisk datter, men akkurat nå føles som flaks at vi har fått henne i det heletatt. I første omgang skal vi vente på blodprøve svarene, men har spurt om å bli henvist til riksen så vi kanskje slipper en uke med venting. Jeg har begynt å forberede meg på senabort, for det er den veien dette går, det er jeg helt sikker på og det føles så vondt. Det er vondt å fortsatt være gravid, ha alt av symptomer på gravditet og vite at det er et levende foster i magen uten og egentlig ønske det akkurat nå. Gruer meg veldig til alt vi har i vente de neste ukene, de kommer til å bli tøffe! Gruer meg også til å måtte føde snart, for det må jeg jo nå som jeg er over 12 uker.....
 
12+1/12+3
*obs trigger*


Dette skulle være en fin uke, vi er jo 12 uker, skulle være sikre nå som vi har kommet "så langt", men den gang ei. Var på otul i går, dro alene da mannen ikke hadde sjans til å dra fra jobb/praksis, og fikk den nedslående beskjeden som jeg var redd for at det er avvik hos fosteret (orker ikke si baby lenger...). Fortykket nakkefold, cyste I halsen, korte armer og ben, noe som da kan tyde på downs, men fosteret har neseben, som er uvanlig for downs igjen, gynekologen ville ikke si noen diagnoser, men ble sendt videre for blodprøver til nipt som jeg rakk å ta i går. Så vi er i ingenmannsland, jeg er gravid uten og ville være det akkurat nå og kunne egentlig bare ønske hjerte hadde stoppet av seg selv, selvom jeg visste det slo for jeg funnet det flere ganger med doppler hjemme, mager trøst, men det hjelper jo der og da. Det føles så utrolig urettferdig, håpte virkelig dette skulle bli siste graviditet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke vet om jeg orker å gå igjennom en graviditet til. Dette er 5 graviditet, alle 3 MA gikk jeg nærmest til uke 12 og nå er vi over uke 12, det er så mange mnd med gravditet uten å få en baby og det er vondt å tenke på. Er glad vi har en frisk datter, men akkurat nå føles som flaks at vi har fått henne i det heletatt. I første omgang skal vi vente på blodprøve svarene, men har spurt om å bli henvist til riksen så vi kanskje slipper en uke med venting. Jeg har begynt å forberede meg på senabort, for det er den veien dette går, det er jeg helt sikker på og det føles så vondt. Det er vondt å fortsatt være gravid, ha alt av symptomer på gravditet og vite at det er et levende foster i magen uten og egentlig ønske det akkurat nå. Gruer meg veldig til alt vi har i vente de neste ukene, de kommer til å bli tøffe! Gruer meg også til å måtte føde snart, for det må jeg jo nå som jeg er over 12 uker.....
Det var skikkelig vondt å lese :Heartred Lite som trøster nå...Men sender mange styrkeklemmer din vei :Heartred Håper du blir tatt godt vare på av de rundt deg.
 
12+1/12+3
*obs trigger*


Dette skulle være en fin uke, vi er jo 12 uker, skulle være sikre nå som vi har kommet "så langt", men den gang ei. Var på otul i går, dro alene da mannen ikke hadde sjans til å dra fra jobb/praksis, og fikk den nedslående beskjeden som jeg var redd for at det er avvik hos fosteret (orker ikke si baby lenger...). Fortykket nakkefold, cyste I halsen, korte armer og ben, noe som da kan tyde på downs, men fosteret har neseben, som er uvanlig for downs igjen, gynekologen ville ikke si noen diagnoser, men ble sendt videre for blodprøver til nipt som jeg rakk å ta i går. Så vi er i ingenmannsland, jeg er gravid uten og ville være det akkurat nå og kunne egentlig bare ønske hjerte hadde stoppet av seg selv, selvom jeg visste det slo for jeg funnet det flere ganger med doppler hjemme, mager trøst, men det hjelper jo der og da. Det føles så utrolig urettferdig, håpte virkelig dette skulle bli siste graviditet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke vet om jeg orker å gå igjennom en graviditet til. Dette er 5 graviditet, alle 3 MA gikk jeg nærmest til uke 12 og nå er vi over uke 12, det er så mange mnd med gravditet uten å få en baby og det er vondt å tenke på. Er glad vi har en frisk datter, men akkurat nå føles som flaks at vi har fått henne i det heletatt. I første omgang skal vi vente på blodprøve svarene, men har spurt om å bli henvist til riksen så vi kanskje slipper en uke med venting. Jeg har begynt å forberede meg på senabort, for det er den veien dette går, det er jeg helt sikker på og det føles så vondt. Det er vondt å fortsatt være gravid, ha alt av symptomer på gravditet og vite at det er et levende foster i magen uten og egentlig ønske det akkurat nå. Gruer meg veldig til alt vi har i vente de neste ukene, de kommer til å bli tøffe! Gruer meg også til å måtte føde snart, for det må jeg jo nå som jeg er over 12 uker.....
Ååå, kjære kjære deg…❤️ Det var utrolig vondt å lese og ble oppriktig lei meg på dine vegne:( Nå skulle det jo gå den rette veien.. Skjønner at dette må være veldig tøft for deg og dere❤️ Håper du blir henvist til riksen og at du kan få veldig god støtte av helsevesenet❤️
Sender deg en stor klem❤️
 
Åå, kjære Luna ❤️ Så utrolig vondt å lese... Håper du har mange gode rundt deg. Sender mange styrkeklemmer ❤️
 
Nei å nei, Luna.... :Heartred
Det var jo ikke sånn her det skulle være, nå som alt gikk så fint for dere:sorry: Det er vanskelig å si noe fornuftig i sånne situasjoner....sender en klem em ikke annet :Heartred
 
Føler så med deg :sad010 Livet er brutalt. Det er en sorgprosess som starter allerede fra man får den dårlige beskjeden. Husker så godt den bobla man plutselig havner i :sorry: Ulidelig vondt.. ikke noe kan trøste eller gjøre det bra igjen. Bare send meg PM om du trenger å snakke. Jeg hadde svangerskapsavbrudd uke 14+5 i november pga alvorlige avvik. Klem til deg, tenker på deg/dere :Heartred Håper du har noen å støtte deg på.
 
Føler så med deg :sad010 Livet er brutalt. Det er en sorgprosess som starter allerede fra man får den dårlige beskjeden. Husker så godt den bobla man plutselig havner i :sorry: Ulidelig vondt.. ikke noe kan trøste eller gjøre det bra igjen. Bare send meg PM om du trenger å snakke. Jeg hadde svangerskapsavbrudd uke 14+5 i november pga alvorlige avvik. Klem til deg, tenker på deg/dere :Heartred Håper du har noen å støtte deg på.

Ja, det er virkelig ulidelig vondt, helt jævlig faktisk! Har tenkte mye på deg siste døgnet, husker du gikk igjennom lignende. Noe så grusomt! Men så glad du ble så raskt gravid igjen ❤️ håper denne holder helt til mål!
Kan hende jeg tar deg opp på det og sender deg en melding ❤️ takk!
Jeg er nok dessverre heller personen som trekker seg unna og sier ingenting, foreløpig vet ingen om det her, foreldre vet ikke vi er gravide en gang, men vi må nok si det til hvert fall en part med tanke på evt. Barnevakt om vi skal til riksen/når abort skal gjennomføres. Men får se...
 
Back
Topp