Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Så herlig gratulerer så mye<38+0
Vi er ferdige på tul og lille bamsemumsen med armer, ben og raske hjerteslag ble målt til 8+0 så utrolig letta og glad for å gå inn i det nye året på denne måten!
Vis vedlegget 395682
Så fantastisk Når blir termin?8+0
Vi er ferdige på tul og lille bamsemumsen med armer, ben og raske hjerteslag ble målt til 8+0 så utrolig letta og glad for å gå inn i det nye året på denne måten!
Så fantastisk Når blir termin?
Å så godt å høre og se!
Det er noe med den magefølelsen som veldig ofte stemmer. Har akkurat hatt det på samme måte som deg. Da er det bare å glede seg! Blir kjempespennende!
Det går fint her, takk. prøver å lære minstemann å sove i egen seng. Eldste jenta er flink og sovner på egenhånd og sover som regel natta gjennomSøte deg
Håper det går fint med dere!
Det går fint her, takk. prøver å lære minstemann å sove i egen seng. Eldste jenta er flink og sovner på egenhånd og sover som regel natta gjennom
Håper alt er bra med dere og din eldste også.
Det var skikkelig vondt å lese Lite som trøster nå...Men sender mange styrkeklemmer din vei Håper du blir tatt godt vare på av de rundt deg.12+1/12+3
*obs trigger*
Dette skulle være en fin uke, vi er jo 12 uker, skulle være sikre nå som vi har kommet "så langt", men den gang ei. Var på otul i går, dro alene da mannen ikke hadde sjans til å dra fra jobb/praksis, og fikk den nedslående beskjeden som jeg var redd for at det er avvik hos fosteret (orker ikke si baby lenger...). Fortykket nakkefold, cyste I halsen, korte armer og ben, noe som da kan tyde på downs, men fosteret har neseben, som er uvanlig for downs igjen, gynekologen ville ikke si noen diagnoser, men ble sendt videre for blodprøver til nipt som jeg rakk å ta i går. Så vi er i ingenmannsland, jeg er gravid uten og ville være det akkurat nå og kunne egentlig bare ønske hjerte hadde stoppet av seg selv, selvom jeg visste det slo for jeg funnet det flere ganger med doppler hjemme, mager trøst, men det hjelper jo der og da. Det føles så utrolig urettferdig, håpte virkelig dette skulle bli siste graviditet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke vet om jeg orker å gå igjennom en graviditet til. Dette er 5 graviditet, alle 3 MA gikk jeg nærmest til uke 12 og nå er vi over uke 12, det er så mange mnd med gravditet uten å få en baby og det er vondt å tenke på. Er glad vi har en frisk datter, men akkurat nå føles som flaks at vi har fått henne i det heletatt. I første omgang skal vi vente på blodprøve svarene, men har spurt om å bli henvist til riksen så vi kanskje slipper en uke med venting. Jeg har begynt å forberede meg på senabort, for det er den veien dette går, det er jeg helt sikker på og det føles så vondt. Det er vondt å fortsatt være gravid, ha alt av symptomer på gravditet og vite at det er et levende foster i magen uten og egentlig ønske det akkurat nå. Gruer meg veldig til alt vi har i vente de neste ukene, de kommer til å bli tøffe! Gruer meg også til å måtte føde snart, for det må jeg jo nå som jeg er over 12 uker.....
Ååå, kjære kjære deg… Det var utrolig vondt å lese og ble oppriktig lei meg på dine vegne Nå skulle det jo gå den rette veien.. Skjønner at dette må være veldig tøft for deg og dere Håper du blir henvist til riksen og at du kan få veldig god støtte av helsevesenet12+1/12+3
*obs trigger*
Dette skulle være en fin uke, vi er jo 12 uker, skulle være sikre nå som vi har kommet "så langt", men den gang ei. Var på otul i går, dro alene da mannen ikke hadde sjans til å dra fra jobb/praksis, og fikk den nedslående beskjeden som jeg var redd for at det er avvik hos fosteret (orker ikke si baby lenger...). Fortykket nakkefold, cyste I halsen, korte armer og ben, noe som da kan tyde på downs, men fosteret har neseben, som er uvanlig for downs igjen, gynekologen ville ikke si noen diagnoser, men ble sendt videre for blodprøver til nipt som jeg rakk å ta i går. Så vi er i ingenmannsland, jeg er gravid uten og ville være det akkurat nå og kunne egentlig bare ønske hjerte hadde stoppet av seg selv, selvom jeg visste det slo for jeg funnet det flere ganger med doppler hjemme, mager trøst, men det hjelper jo der og da. Det føles så utrolig urettferdig, håpte virkelig dette skulle bli siste graviditet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke vet om jeg orker å gå igjennom en graviditet til. Dette er 5 graviditet, alle 3 MA gikk jeg nærmest til uke 12 og nå er vi over uke 12, det er så mange mnd med gravditet uten å få en baby og det er vondt å tenke på. Er glad vi har en frisk datter, men akkurat nå føles som flaks at vi har fått henne i det heletatt. I første omgang skal vi vente på blodprøve svarene, men har spurt om å bli henvist til riksen så vi kanskje slipper en uke med venting. Jeg har begynt å forberede meg på senabort, for det er den veien dette går, det er jeg helt sikker på og det føles så vondt. Det er vondt å fortsatt være gravid, ha alt av symptomer på gravditet og vite at det er et levende foster i magen uten og egentlig ønske det akkurat nå. Gruer meg veldig til alt vi har i vente de neste ukene, de kommer til å bli tøffe! Gruer meg også til å måtte føde snart, for det må jeg jo nå som jeg er over 12 uker.....
Føler så med deg Livet er brutalt. Det er en sorgprosess som starter allerede fra man får den dårlige beskjeden. Husker så godt den bobla man plutselig havner i Ulidelig vondt.. ikke noe kan trøste eller gjøre det bra igjen. Bare send meg PM om du trenger å snakke. Jeg hadde svangerskapsavbrudd uke 14+5 i november pga alvorlige avvik. Klem til deg, tenker på deg/dere Håper du har noen å støtte deg på.