Gratulerer så mye Luna! Nydelig lillebror 
Fantastisk deilig å høre 
Nydelig liten mann!
Nydelig liten mann!
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Fødselshistorie.
Nå har vi fått vært hjemme i noen dager, vi storkoser oss i babybobla, går hovedsakelig i masse amming, kos og bleieskift
Lillebror er en del urolig på kvelden og tar lang tid føre han sovner på nattan, de to siste nettene ikke føre 02.30
men vi sov alle sammen til 08 idag så det hjalp på! Han er så rolig og fin hele dagen, så det veier godt opp men over til fødselen!
Startet med uregelmessige rier ca kl. 01 den 6/6, kl.7 tok de seg opp i hyppighet og styrke, reiste på trivselskontroll kl. 14 og hadde da 1,5 cm åpning, ble strippet og riene føltes sterkere etterpå. Sendte frøkna til barnevakt på ettermiddagen siden riene ikke hadde dabbet av, men holdt seg stabile og måtte pustes i mellom, dro på føden rundt kl. 19 da riene begynte å bli vonde og vanskelig å pustes i mellom, og kom med 3-4 min mellomrom og varte ca. 40 sek. På sjekk var det ingen endring i åpning, men livmorhalsen hadde blitt kortere så riene gjorde jobben sin mente jm, ble sendt hjem igjen noe som var skuffende. Gikk i 22 tiden for å legge meg i senga da jeg var sliten og tenkte det var verdt et forsøk, ligger litt i senga med tlf hvor jeg kjenner det kommer en rie og samtidig så kjenner jeg at det går hull på en vannballong, og ikke hvilken som helst, får på et vis kasta meg ut av senga og det bare renner ut mengder med fostervann roper på mannen, og han finner frem x antall håndklær, forsøker å hjelpe til, men det bare renner ut av meg konstant! Så jeg blir forvist til dusjen mens han tørker gulv og skifter på senga. Ringer føden igjen og blir bedt om å komme opp. Siden fostervannet var gult så var det mulighet for forurenset fostervann og jeg ble da lagt inn! Det ble lengre tid mellom riene etter vannet gikk for jeg fikk så mye adrenalin, men de som kom var til gjengjeld vonde og føltes skarpere. Siden jeg hadde vært på samtale på sykehuset i uke 32 og sagt jeg ønsket epidural kateter lagt inn tildig, så fikk jeg dette nesten med engang jeg var kommet, bestemte oss for å forsøke å hvile litt siden det ble satt en testdose. Riene ble hyppigere og kraftigere igjen på morran og de var blitt så vonde at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, epiduralen ble startet 10 tiden og den hadde god effekt, heldigvis! Jeg fikk endelig lagt meg ned og sovet littegrann det var sterkt nødvendig. Mens jeg har sovet har riene fortsatt uten at jeg har merket det og var oppe i 3 cm, så noe fremgang, men fortsatt lite til tross for ekstreme rier, spurte da om de ikke bare kan ta et keisersnitt for det er det det ender med uansett, men de må prøve videre tiltak først, men lover det ikke skal dra seg ut. Epiduralen gjør sitt så jeg har det forsåvidt ganske fint i forhold til noen timer tidligere, men jeg har begynt å få infeksjonstegn og lillebror sin puls har økt og han er stressa, i 11 beslutter de å starte med riedrypp, men allerede i 12 tiden kommer de inn og sier at vi ser at dette ikke går og det blir nå et hastekeisersnitt, lillebror har det ikke bra og fremgangen er for liten, jeg sier meg fornøyd med beslutningen. Korttid senere var vi på vei til operasjonsbordet, teamet var helt fantastisk og det var så gøy å se hvordan de bare gjorde hver sine oppgaver og hvor drilla de var, og alle var så gode og fine, informerte oss og inkluderte oss hele veien alle sammen, noe HELT annet enn haste keisersnittet i 2020 for å si det sånn! 13.43 var lillebror ute, 4510 g stor og 52 cm lang etter litt tørk fikk jeg han på brystet jeg ble videre til oppvåkning og ble der i 4 t, men mannen og lillebror kom ned etter et par timer og var med meg siden, også noe helt annet enn med storesøster! Så det var egentlig en skikkelig fin avslutning på det hele med at det var akkurat det folka på jobb som gjorde det hele til en veldig fin opplevelse dette tiltross for at alt jeg håpte ikke skulle skje, skjedde igjen.
Kirurgen kom inn dagenbetter og sa han hadde høy likestilling og ikke kom ordentlig ned i fødselskanalen, og antar han muligens var for stor også for å komme ned, itillegg til infeksjon ( og en lillebror som takla det dårlig så var det rett avgjørelse! så tydeligvis er ikke kroppen min laga for å føde, nå er jeg uansett ferdig med barn, men nå hadde jeg ikke fått velge om det skulle blitt en tredjemann
Det som er litt rart er at jeg hele veien har bare antatt at det kommer til å bli et nytt keisersnitt, og har også bare hatt det på følelsen at jeg kommer til å oppleve spontan vannavgang igjen, hadde rett i begge deler da
Og tuuuuusen takk for alle fine gratulasjoner dette forumet har vært helt fantastisk (og nødvendig) for meg
Nå har vi fått vært hjemme i noen dager, vi storkoser oss i babybobla, går hovedsakelig i masse amming, kos og bleieskift
Lillebror er en del urolig på kvelden og tar lang tid føre han sovner på nattan, de to siste nettene ikke føre 02.30
men vi sov alle sammen til 08 idag så det hjalp på! Han er så rolig og fin hele dagen, så det veier godt opp men over til fødselen!Startet med uregelmessige rier ca kl. 01 den 6/6, kl.7 tok de seg opp i hyppighet og styrke, reiste på trivselskontroll kl. 14 og hadde da 1,5 cm åpning, ble strippet og riene føltes sterkere etterpå. Sendte frøkna til barnevakt på ettermiddagen siden riene ikke hadde dabbet av, men holdt seg stabile og måtte pustes i mellom, dro på føden rundt kl. 19 da riene begynte å bli vonde og vanskelig å pustes i mellom, og kom med 3-4 min mellomrom og varte ca. 40 sek. På sjekk var det ingen endring i åpning, men livmorhalsen hadde blitt kortere så riene gjorde jobben sin mente jm, ble sendt hjem igjen noe som var skuffende. Gikk i 22 tiden for å legge meg i senga da jeg var sliten og tenkte det var verdt et forsøk, ligger litt i senga med tlf hvor jeg kjenner det kommer en rie og samtidig så kjenner jeg at det går hull på en vannballong, og ikke hvilken som helst, får på et vis kasta meg ut av senga og det bare renner ut mengder med fostervann
roper på mannen, og han finner frem x antall håndklær, forsøker å hjelpe til, men det bare renner ut av meg konstant! Så jeg blir forvist til dusjen mens han tørker gulv og skifter på senga. Ringer føden igjen og blir bedt om å komme opp. Siden fostervannet var gult så var det mulighet for forurenset fostervann og jeg ble da lagt inn! Det ble lengre tid mellom riene etter vannet gikk for jeg fikk så mye adrenalin, men de som kom var til gjengjeld vonde og føltes skarpere. Siden jeg hadde vært på samtale på sykehuset i uke 32 og sagt jeg ønsket epidural kateter lagt inn tildig, så fikk jeg dette nesten med engang jeg var kommet, bestemte oss for å forsøke å hvile litt siden det ble satt en testdose. Riene ble hyppigere og kraftigere igjen på morran og de var blitt så vonde at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, epiduralen ble startet 10 tiden og den hadde god effekt, heldigvis! Jeg fikk endelig lagt meg ned og sovet littegrann det var sterkt nødvendig. Mens jeg har sovet har riene fortsatt uten at jeg har merket det og var oppe i 3 cm, så noe fremgang, men fortsatt lite til tross for ekstreme rier, spurte da om de ikke bare kan ta et keisersnitt for det er det det ender med uansett, men de må prøve videre tiltak først, men lover det ikke skal dra seg ut. Epiduralen gjør sitt så jeg har det forsåvidt ganske fint i forhold til noen timer tidligere, men jeg har begynt å få infeksjonstegn og lillebror sin puls har økt og han er stressa, i 11 beslutter de å starte med riedrypp, men allerede i 12 tiden kommer de inn og sier at vi ser at dette ikke går og det blir nå et hastekeisersnitt, lillebror har det ikke bra og fremgangen er for liten, jeg sier meg fornøyd med beslutningen. Korttid senere var vi på vei til operasjonsbordet, teamet var helt fantastisk og det var så gøy å se hvordan de bare gjorde hver sine oppgaver og hvor drilla de var, og alle var så gode og fine, informerte oss og inkluderte oss hele veien alle sammen, noe HELT annet enn haste keisersnittet i 2020 for å si det sånn! 13.43 var lillebror ute, 4510 g stor og 52 cm lang etter litt tørk fikk jeg han på brystet jeg ble videre til oppvåkning og ble der i 4 t, men mannen og lillebror kom ned etter et par timer og var med meg siden, også noe helt annet enn med storesøster! Så det var egentlig en skikkelig fin avslutning på det hele med at det var akkurat det folka på jobb som gjorde det hele til en veldig fin opplevelse dette tiltross for at alt jeg håpte ikke skulle skje, skjedde igjen.Kirurgen kom inn dagenbetter og sa han hadde høy likestilling og ikke kom ordentlig ned i fødselskanalen, og antar han muligens var for stor også for å komme ned, itillegg til infeksjon ( og en lillebror som takla det dårlig så var det rett avgjørelse! så tydeligvis er ikke kroppen min laga for å føde, nå er jeg uansett ferdig med barn, men nå hadde jeg ikke fått velge om det skulle blitt en tredjemann
Det som er litt rart er at jeg hele veien har bare antatt at det kommer til å bli et nytt keisersnitt, og har også bare hatt det på følelsen at jeg kommer til å oppleve spontan vannavgang igjen, hadde rett i begge deler da
Og tuuuuusen takk for alle fine gratulasjoner
dette forumet har vært helt fantastisk (og nødvendig) for meg
Last edited:
En heftig historie men så godt å høre at du følte deg så godt tatt vare på, og at det ble en positiv opplevelse selvom det ikke ble som du hadde håpet. Tenk at nå er lillebror endelig her hos dere 
såååå glad for at alt har gått bra med dere begge to 
Tenk at nå er lillebror endelig her hos dere såååå glad for at alt har gått bra med dere begge to
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
En heftig historie men så godt å høre at du følte deg så godt tatt vare på, og at det ble en positiv opplevelse selvom det ikke ble som du hadde håpet.
Det er veldig godt å være ferdig, helt ferdig, må jeg innrømme
Men godt en får så bra oppfølging
plutselig er det din tur og dele at lillebror har kommet! Gleder meg
Hehe det kan jeg se for meg, tror jeg og kommer til å føle meg ferdig etter nummer 2. Håper ihvertfall det. Er jo tungt å gå gravid også, enda så koselig det er. Veldig godt en får så bra oppfølging jaDet er veldig godt å være ferdig, helt ferdig, må jeg innrømme
Men godt en får så bra oppfølging
hihi ja plutselig er det min tur! Ikke heeelt klar for det enda kjenner jeg, men oktober kommer jo fort 
Så nydelig07.06.2024
Endelig var han her! Og han er bare så nydelig og lik storesøster, vi lager så fine barn om vi skal si det selv
Fødselen ble ganske lik den forrige bare i et kortere forløp og hente emd haste keisersnitt, men vil dele fødselshistorien senere, nå koser vi oss på barsel
Vis vedlegget 437138
Gratulerer så masse! 
Kos dere!!
