Gravid med mann på sjøen

[Anine91]

Gratulerer så mye med forlovelsen! Anbefaler Pukka-te

 

[SM96]

Gratulerer så mye med forlovelsen! Anbefaler Pukka-te

Takk!! Ja, jeg har litt, men må nok gå til innkjøp av noe mer

 

[LilleMy&miniMe]

Gratuleter så mye med graviditeten og forlovelsen! Hærlige nyheter

 

[SEN86]

Denne dagboken var virkelig koselig å lese!
Gratulerer med spiren og ring
Jeg har også kjæresten min på sjøen, og synes det er vanskelig de gangene jeg har positiv eggløsningstest og han er borte på jobb. Syklusen min er lang og ustabil så vi vet liksom aldri. Har til og med tenkt på å sykmelde han, slik vi vet han er hjemme når det skjer

Jeg kommer til å følge deg videre

Klem

 

[~Ønskebarn17&19]

Så koselig å komme inn her og lese! Hvordan står det til ? Har du bestilt mer tester?

 

[SM96]

Denne dagboken var virkelig koselig å lese!
Gratulerer med spiren og ring
Jeg har også kjæresten min på sjøen, og synes det er vanskelig de gangene jeg har positiv eggløsningstest og han er borte på jobb. Syklusen min er lang og ustabil så vi vet liksom aldri. Har til og med tenkt på å sykmelde han, slik vi vet han er hjemme når det skjer

Jeg kommer til å følge deg videre

Klem

Jeg har ikke fått med meg at du har skrevet her inne! Har hatt en liten dagbokpause Ja, skjønner godt at du har lyst til det! Hvor lenge er han borte av gangen? Ødelegger det for mange PPer?

Koselig å høre! Jeg skal oppdatere her litt oftere nå

 

[SM96]

Så koselig å komme inn her og lese! Hvordan står det til ? Har du bestilt mer tester?

Jeg har ikke fått med meg at du har skrevet til meg her inne.. Det står fint til her! Jeg har kjøpt flere tester og holder et øye her og der Jeg «blør» daglig, så lurer på om jeg kanskje bør undersøke det videre.. testene er fine fortsatt, men HCG’en vil jo ikke forsvinne sånn plutselig! Jeg har ikke hatt noe vondt og alle symptomene er fortsatt på plass. Så magefølelsen er veldig god!!

 

[SM96]

7+5 - UKE 8

Nytt år, jeg har hatt bursdag, mannebeinet har dratt til sjøs igjen og jeg er fortsatt gravid!

Helt fra jeg fikk positiv test har jeg hatt en slags blødning daglig. Det har vært lignende sånn man får før og etter mensen. Noen dager er det heeelt lys rosa, andre dager er det litt mørkere! Det er ikke veldig store mengder og det har aldri vært friskt blod, jeg har heller ikke hatt noen smerter av noe slag! Så magefølelsen er god, men de siste par dagene har jeg ikke «blødd» og da blir jeg plutselig redd for at noe er galt Tenkte jeg skulle ta en telefon til jordmor i morgen og eventuelt fremskynde timen hvis de syns det er lurt! Jeg har time 7.februar (uke 10) og neste legetime er 1.mars (uke 13)

Ellers var jeg nettopp hos kiropraktoren for en liten oppfriskning så jeg får en så fin start på dette svangerskapet som mulig! Høsten 2017 fikk jeg prolaps i utslag av bekkenlåsning, og har hatt noen låsninger innimellom etter det som gjør at jeg blir litt ekstra bekymret for bekkenlåsning i svangerskapet..... jeg skal gjøre alt jeg kan for å ha det fint!! Vet ihvertfall hvem jeg skal ringe med en gang hvis det skulle skjedd! Snakk om dyktig kiropraktor

Mannebeinet er på sjøen og det er deeeeeilig.......enn så lenge! Vi får se hvor lenge det varer denne gangen. Nå har jeg andre ting jeg kan se frem til i mellomtiden, men som også kan være enda vanskeligere hvis noe skulle gått galt!

Ønsker alle en fin torsdagskveld og god prøving, happy humping og all lykke til alle

 

[hoppestokken]

Så koselig oppdatering! Håper alt går bra videre også

 

[~Ønskebarn17&19]

Jeg har ikke fått med meg at du har skrevet til meg her inne.. Det står fint til her! Jeg har kjøpt flere tester og holder et øye her og der Jeg «blør» daglig, så lurer på om jeg kanskje bør undersøke det videre.. testene er fine fortsatt, men HCG’en vil jo ikke forsvinne sånn plutselig! Jeg har ikke hatt noe vondt og alle symptomene er fortsatt på plass. Så magefølelsen er veldig god!!

Er det litt skummelt eller går det greit liksom?Hadde du vært på UL?
Så bra at du ikke har smerter og at symptomene er der da! Snart 2.trimester

 

[SM96]

Er det litt skummelt eller går det greit liksom?Hadde du vært på UL?
Så bra at du ikke har smerter og at symptomene er der da! Snart 2.trimester

Hmm..kan vel kanskje si jeg blir litt urolig! Men samtidig så går det greit.. jeg har jo aldri gjort dette før, så vet ikke hva jeg skal tenke eller føle! Men jeg har som sagt en god magefølelse og er vel egentlig ikke redd for at noe har skjedd

Har ikke vært på UL! Skal heller ikke det før ca uke 16 Skjønner ikke hvordan det skal være meninga at man skal være gravid (eller tro man er gravid med et liv inni magen) og ikke dra på UL før ETTER et helt trimester!!! Før jeg satt meg inn i dette, så trodde jeg det var helt normalt å ha UL i uke 12..

 

[SEN86]

Jeg har ikke fått med meg at du har skrevet her inne! Har hatt en liten dagbokpause Ja, skjønner godt at du har lyst til det! Hvor lenge er han borte av gangen? Ødelegger det for mange PPer?

Koselig å høre! Jeg skal oppdatere her litt oftere nå

Veldig spennende å følge med, håper det går fint med den lille i magen

Han er borte i 4 uker av gangen, og er hjemme like lenge. De siste syklusene har vært på rundt 60 dager, og eggløsning kun når han er ute

Følte du at det var en utfordring at han var borte, eller var det godt med en prøvepause? Føler liksom at vår prøving er så mye vanskeligere enn der er for mine venninner med kjærster som kommer hjem hver dag

 

[SM96]

Veldig spennende å følge med, håper det går fint med den lille i magen

Han er borte i 4 uker av gangen, og er hjemme like lenge. De siste syklusene har vært på rundt 60 dager, og eggløsning kun når han er ute

Følte du at det var en utfordring at han var borte, eller var det godt med en prøvepause? Føler liksom at vår prøving er så mye vanskeligere enn der er for mine venninner med kjærster som kommer hjem hver dag

Årh, det er kjedelig.... 4 uker av og på er jo i utgangspunktet veldig passelig, men med lange sykluser funker det dårlig...

For min del har jeg slitt mye med smerter under sex, som har ført til lite sexlyst. Så at han var borte i 3mnd var egentlig veldig godt! Jeg fikk lengte litt etter han og sexlysten økte, så jeg syns det var helt greit! Han skulle jo være borte i 3mnd uansett, så det måtte liksom gå greit

Jeg har ingen venner som har planer om å bli gravid med det første heller..så følte ikke at jeg fikk noe stress eller press fra det! Men skjønner godt at det kan være ekstra kjedelig for deg..

Håper EL finner sted når han er hjemme neste gang!!

 

[~Ønskebarn17&19]

Hmm..kan vel kanskje si jeg blir litt urolig! Men samtidig så går det greit.. jeg har jo aldri gjort dette før, så vet ikke hva jeg skal tenke eller føle! Men jeg har som sagt en god magefølelse og er vel egentlig ikke redd for at noe har skjedd

Har ikke vært på UL! Skal heller ikke det før ca uke 16 Skjønner ikke hvordan det skal være meninga at man skal være gravid (eller tro man er gravid med et liv inni magen) og ikke dra på UL før ETTER et helt trimester!!! Før jeg satt meg inn i dette, så trodde jeg det var helt normalt å ha UL i uke 12..

Skjønner. Jeg tror kanskje det er normalt å få en henvisning ifra lege til TUL når man blør daglig. Men det kan være ulik praksis og. Men det er lenge å gå et helt trimester, jeg er SÅ enig med deg.

 

[SM96]

8+1 - UKE 9

I dag er en skikkelig dritt-dag. Det er STORE mengder snø som jeg egentlig må måke, jeg må vaske badet (husker ikke sist jeg vaska det) og jeg må dusje (er en god stund siden sist, for å si det sånn) Jeg har NULL energi og jeg føler meg bare helt elendig. Alt min kjære sier er feil og jeg bare sutrer! Han kunne sagt det skjønneste i verden men fortsatt sagt noe feil.... jeg vil bare hive meg i boblebadet, men har gått tom for rens, så det er ikke aktuelt.

Prøver å ta det første steget å rydde opp etter lønsjen min, så ut å ta LITT snø! Litt er bedre enn ingenting...og jeg skal ikke ut med bilen før på onsdag, men det blir bare verre.

Sånne dager som dette er det vanskelig med mann på sjøen.. han er i 25 grader og bader på stranda. Det ødelegger også på dagen! Klarer ikke glede meg på noens vegne i dag

 

[SM96]

Det går litt bedre nå! Gjett om ikke naboen hadde tatt hele min oppkjørsel også Bilen er nedsnødd da, så må nok til med spade før jeg skal ut med den........problemet er bare at jeg ikke har spade!

Ferdigpizzaen er i ovnen og kattene har endelig kommet seg ut. Både jeg og de vil helst ikke at de går på do i kattedoen!

 

[SM96]

14+5 - UKE 15

Nå er det på tide med en aldri så liten utblåsning. For jeg har det ikke så veldig greit for tiden.

Kan starte med å si at alt står bra til med mini og jeg har hørt hjertelyden Siste legebesøket var også helt perfekt. Blodprøvene var fine og urinprøven kunne ikke vært bedre!

Og det er da da ikke går så greit heller.... det eneste jeg ønsker er å dele hver minste ting, hver dag, hver glede med min perfekte livspartner. Jeg klarer ikke beskrive med ord hva jeg føler, men jeg vet at jeg hater det og jeg må grine litt hver dag for å få utløp for følelsene mine. Jeg er kort og kranglete de gangene jeg får snakket med han og samtalene har ikke vært koselige på litt over en mnd kanskje.. han har vært borte i 8 uker og har 6 uker igjen før han kommer hjem.

Alle rundt meg har kjæresten sin i nærheten - ihvertfall i Norge - og får støtte og kjærlighet når de trenger det. De som er gravide rundt meg har en partner rett ved sin side som kan gå på butikken å handle noe de er veldig glad i - uten at de blir bedt om det og uten at dama egentlig er klar over at hun ønsker det.

Jeg har verdens BESTE partner, kjæreste, samboer, bestevenn og forlovede. Men han er 5 timer bak og langt utenfor Europa. Jeg føler meg SÅ ensom og må klare ALT på egenhånd (det stemmer ikke helt, for jeg har en helt fantastisk mor som kan hjelpe meg med hva enn jeg spør om, men det er ikke hennes hjelp jeg vil ha...) Bekkenet mitt har vært dårlig lenge før svangeskapet og det blir bare verre og verre. Magen vokser sakte men sikkert og mannebein får oppdatering på SNAP! Jeg vil at han skal oppleve det i virkeligheten, kjenne og føle på det sjøl. Han gjør så utrolig mye gøy der han er og jeg sliter meg gjennom eksamener.

En av de største bekymringene mine gjelder fødselspermisjon og fedrekvoten... jeg er student og han har 14 ukers turnus. Det vil være helt umulig å gjøre så han får pappapermen sin og jeg må være alene med baby lenge av gangen.

Støtten jeg får fra folk er «dere har jo planlagt dette, dere visste det kom til å bli tøft» og det er det verste jeg kan høre. Jeg har aldri vært gravid før, jeg visste ikke hvor overveldende det er eller hvor emosjonell jeg ville bli. Jeg har ønsket dette så lenge og jeg har ikke enda delt nyheten med glede til folk. Det var et tidspunkt hvor jeg trodde alle rundt meg fikk vite det og reaksjonen min var å stenge meg inne på rommet og grine. Vi fikk heldigvis kontroll på situasjonen.

Det eneste jeg ønsker er å dele stolt og rungende til alle at vi skal bli en perfekt familie på 3, men jeg hater hele denne situasjonen og klarer ikke å finne gleden i den.

 

[~Ønskebarn17&19]

14+5 - UKE 15

Nå er det på tide med en aldri så liten utblåsning. For jeg har det ikke så veldig greit for tiden.

Kan starte med å si at alt står bra til med mini og jeg har hørt hjertelyden Siste legebesøket var også helt perfekt. Blodprøvene var fine og urinprøven kunne ikke vært bedre!

Og det er da da ikke går så greit heller.... det eneste jeg ønsker er å dele hver minste ting, hver dag, hver glede med min perfekte livspartner. Jeg klarer ikke beskrive med ord hva jeg føler, men jeg vet at jeg hater det og jeg må grine litt hver dag for å få utløp for følelsene mine. Jeg er kort og kranglete de gangene jeg får snakket med han og samtalene har ikke vært koselige på litt over en mnd kanskje.. han har vært borte i 8 uker og har 6 uker igjen før han kommer hjem.

Alle rundt meg har kjæresten sin i nærheten - ihvertfall i Norge - og får støtte og kjærlighet når de trenger det. De som er gravide rundt meg har en partner rett ved sin side som kan gå på butikken å handle noe de er veldig glad i - uten at de blir bedt om det og uten at dama egentlig er klar over at hun ønsker det.

Jeg har verdens BESTE partner, kjæreste, samboer, bestevenn og forlovede. Men han er 5 timer bak og langt utenfor Europa. Jeg føler meg SÅ ensom og må klare ALT på egenhånd (det stemmer ikke helt, for jeg har en helt fantastisk mor som kan hjelpe meg med hva enn jeg spør om, men det er ikke hennes hjelp jeg vil ha...) Bekkenet mitt har vært dårlig lenge før svangeskapet og det blir bare verre og verre. Magen vokser sakte men sikkert og mannebein får oppdatering på SNAP! Jeg vil at han skal oppleve det i virkeligheten, kjenne og føle på det sjøl. Han gjør så utrolig mye gøy der han er og jeg sliter meg gjennom eksamener.

En av de største bekymringene mine gjelder fødselspermisjon og fedrekvoten... jeg er student og han har 14 ukers turnus. Det vil være helt umulig å gjøre så han får pappapermen sin og jeg må være alene med baby lenge av gangen.

Støtten jeg får fra folk er «dere har jo planlagt dette, dere visste det kom til å bli tøft» og det er det verste jeg kan høre. Jeg har aldri vært gravid før, jeg visste ikke hvor overveldende det er eller hvor emosjonell jeg ville bli. Jeg har ønsket dette så lenge og jeg har ikke enda delt nyheten med glede til folk. Det var et tidspunkt hvor jeg trodde alle rundt meg fikk vite det og reaksjonen min var å stenge meg inne på rommet og grine. Vi fikk heldigvis kontroll på situasjonen.

Det eneste jeg ønsker er å dele stolt og rungende til alle at vi skal bli en perfekt familie på 3, men jeg hater hele denne situasjonen og klarer ikke å finne gleden i den.

Gratulerer med 15 uker. Tiden flyr

Først av alt vil jeg si at det er veldig normalt å tenke langt frem og endre litt tankemønster når man er gravid. Alt blir liksom forsterket og man kan ha problemer med å kjenne seg selv igjen Jeg vil absolutt råde deg til å ta kontakt med jordmor og få ukentlige samtaler med henne for å kunne fokusere på det som er viktig og for å unngå evt fødselsdepresjon stor klem

 

[SM96]

Gratulerer med 15 uker. Tiden flyr

Først av alt vil jeg si at det er veldig normalt å tenke langt frem og endre litt tankemønster når man er gravid. Alt blir liksom forsterket og man kan ha problemer med å kjenne seg selv igjen Jeg vil absolutt råde deg til å ta kontakt med jordmor og få ukentlige samtaler med henne for å kunne fokusere på det som er viktig og for å unngå evt fødselsdepresjon stor klem

Takk og takk for tips! Vurderte å ta kontakt med familiesenteret, men vil mye heller ha tett kontakt med jormor! Skal ta kontakt med henne med en gang

 

[~Ønskebarn17&19]

Takk og takk for tips! Vurderte å ta kontakt med familiesenteret, men vil mye heller ha tett kontakt med jormor! Skal ta kontakt med henne med en gang

Ja, gjør det! Ring nå, og få en time raskt jeg har gått til jordmor selv ofte for å kunne fokusere på det som er viktig, og passe på min mentale helse og har hatt veldig nytte av det.