Gravid med mann på sjøen

En tråd i 'Våre bilder og dagbøker' startet av SM96, 8 Des 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    Takk, ja det et godt å snakke med noen som kan få deg på rette veier :)
     
  2. Nordlys2018 Gift med forumet Vi som prøver :)

    Som tiden går!! :) Nå er du 3 uker lengre enn jeg kom meg.

    Kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen, selv om jeg kun var gravid mens samboeren min var hjemme (de 12 ukene det varte) - så har det vært knallhardt å sitte i vakumet av å miste fosteret vårt, abort og alt - helt alene. Alt måtte jeg takle alene. Mens han var på kysten av Chile og knappest hadde telefondekning utover at vi kunne ringe hverandre i 30 minutter for 500kr eller noe (satellitttelefon). Det jeg som "sjømannsfru" vil spørre deg om er: er dette nye tanker, eller har du alltid hatt et nag mot at han drar vekk? For å stille spørsmålet enda klarere: har du noen sinne følt et slags "hvorfor gjør du dette mot meg" når han drar vekk? Eller endret det seg en eller annen gang på graviditetsvegen? Jeg spør bare fordi jeg vet at med disse tidsperiodene og avstandene (jeg har enda ikke sett min samboer siden 17 Desember 2018, og han kommer enda ikke hjem på over 1 måned og 2 uker...) så er det så forferdelig viktig å aldri ha litt tvil eller noe uoppgjort, usagt mellom seg. Vi har en 100% ren-policy: før han drar skal alt ut. Hver en minste idiotiske tanke: uansett om det er utroskap, tidsperspektiver, kjærlighet, den oppvaskkummen jeg ikke rengjorde eller dolokket som var oppe for 6 uker siden.. Alt MÅ snakkes om. For hvis ikke så ligger det inni deg og gnager som en jævel. Når man er gravid og med gravidehormoner tipper jeg det er enda mer viktig. Har dere tatt denne runden? Kanskje dere bør ta en kjempeoppvask til neste gang så det ikke blir sånn "kort og kranglete" hver gang. Og at dere rydder opp i all logikken og all fornuft før neste gang han drar: hvorfor han gjør det, hva som er målene deres, framtidsutsiktene. Det er viktig å ha knagger å henge på når man er fra hverandre. Jeg tok f.eks det valget at samboer skulle dra videre i 7 uker ekstra, i stedet for å komme hjem nå om ca 3 dager (de legger til kais for første gang på 6 uker i natt) - pga ferieløsning så måtte han jobbet på bursdagen min og på julaften om han kom hjem om 3 dager. Så jeg sa, nei vet du, da gjør vi det sånn. Da reiser du til slutten av April. Så kan du være hjemme når det teller. Han lot den avgjørelsen falle i mine hender, dermed føler jeg 100% ro ved det. Selv om jeg var sint, frustrert, deprimert nesten, sleit på privaten og alt i 1 måned etterpå fordi det var tungt. Men lot det aldri gå utover han, for mellom oss er ingen ting usagt... Håper det gir noen mening, tenkte bare å dele litt erfaringer om hvordan vi takler disse lange periodene fra hverandre.

    Det verste er kanskje at jeg tenker nettopp det når jeg tenker på vår familieplan: dette har jeg planlagt selv. Jeg valgte en sjømann, jeg valgte han, jeg kunne sagt nei takk for lenge siden. Derfor bærer jeg ingen nag om å måtte sitte hjemme alene. Det er mitt valg, og verdens fineste mann får jeg som bonus for å forsake et normalt liv. Når man har denne "rene" følelsen inni seg, så gjør det det enklere å takle de slagene man får i magen når man ser normale folk gå hånd i hånd på tur hver ettermiddag. De som får oppleve å bygge hus sammen: jeg har sett vårt hus vokse fra jord, via grunnmur til å nå stå med en etasje ferdig "råbygg". Det gjør vondt å ikke kunne dele det med han, å ikke få dele det normale, å ikke kunne dra på kino sammen, å ikke kunne se på tv-serier på ekte-tv sammen, å ikke oppleve våren sammen, å ikke oppleve vinteren sammen, å ikke kunne dra på konserter sammen, det er så drit. I stedet handler livet om mobiltelefonen, for der er han. Hos oss har de ikke snapchat eller noe, de har bare whatsapp og telefon, en sjelden gang internett om de er i sentrale farvann noe de selvfølgelig som forskningsskip ikke gjør... Meh. Han får reise til Grønland og Antarktis, noe jeg bare kan drømme om. Ærlig talt så gjør det også vondt i hjertet mitt for min store drøm var alltid å besøke Grønland: i stedet sitter jeg hjemme og venter på han som overhodet ikke vil dra på ferie når han endelig er hjemme (logisk nok) siden han borte fra huset 8 mnd i året... For han er det en luksus å være hjemme. Man får et slags "nag", på den måten. Kanskje særlig når man gjør seg selv enda mer hus-bunden i det man får barn, og dermed praktisk talt forteller seg selv at nå blir det ingen reising overhodet. Nå blir det familie. Vi må være grunnmuren hjemme for våre menn, vi må håndtere vannlekkasjer og mystiske strømfeiler i lampene i huset. Vi må holde hagen, huset, familien og alt på stell. Vi må vise de at alt er rolig hjemme, slik at de ikke skal bekymre seg ute på tur. Er litt stolt jeg, til tross for at jeg overhodet ikke har ønsker om å bli en leder i jobbmarkedet så føles det litt tøft å være en sterk kvinne som holder familien sammen mens mannen er ute i dårlig vær og tjener penger :p Litt sånn gammelklassisk :) Men der er jo alle forskjellig; jeg finner verdi og stolthet i det, andre antakeligvis ikke.

    Jaja. Det var et langt tankesprang. Du må gjerne si i fra om jeg er helt på trynet, haha :) Masse lykke til videre <3
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  3. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    Takk for fint og utfyllende svar!!

    Vi er begge to ganske nye i denne sjøreisen og det er bare 2.ganga at han er ute nå. Men jeg har satt mye pris på alenetiden til nå, og vil absolutt tro at tankene er annerledes nå! Har ikke følt på tanken «hvorfor gjør du dette mot meg» som du spør om, så det har nok dukket opp noe i svangerskapet! Du spør og snakker om veldig fine spørsmål og samtaleemner og vi er veldig flinke til å snakke sammen (sånn ellers) så vi fikk ut alt vi tenkte på og snakket om forventninger, ønsker og drømmer før han dro! Han bytta alle lyspærene som trengtes også feks! Men noe som er nytt for meg er sjalusi!! Jeg er IKKE en sjalu person og nå klikker det for meg når det dukker opp bilder av han og andre jenter på Facebook, og jeg hater den følelser! Er IKKE redd for at han skal være utro eller noe, men er vel kanskje mer det at jeg er sjalu på de for at de får tid med han, men jeg er ikke helt sikker.

    De siste dagene, kanskje ukene, har jeg virkelig hatet denne jobben og det det gjør med meg! Jeg er liksom så selvstendig og sterk, men nå er jeg et svakt helvete som må grine for å komme gjennom dagen!!

    Jeg syns det var et helt fantastisk svar du kom med og setter kjempestor pris på at du deler din erfaring! Føler meg ikke like alene lengre, selvom ikke vi kan sammenligne historier helt, men man trenger ikke alltid sammenligne heller! Jeg skal heller bruke resten av dagen på å sette pris på at vi har kontakt gjennom Facebook og snap, så skal jeg summe tankene hos jordmor en dag!

    Igjen, takk ❤️❤️
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
    Last edited: 14 Mar 2019
  4. ~Ønskebarn17&19 Forumet er livet Tilgangsansvarlig Desemberlykke2017 Julegavene 2019 Assistert-jentene

    Absolutt
     
  5. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    15+0 - UKE 16

    Fikk ikke ut alt jeg tenkte på forrige innlegg..

    Jeg har fått time til ultralyd 15.april. Lenge har jeg planlagt med mamma at hun skal være med. Etterhvert begynte jeg å snakke om at det hadde vært fint om meg og mamma dro, men skulle takke nei til å vite kjønnet, så meg og mannebeinet kunne finne ut av det sammen på ultralyd når han kommer hjem. Så gikk det plutselig opp for meg at UL’en er 9 dager før han kommer hjem, og da må jeg jo kunne utsette timen ca halvanne uke så vi kan oppleve det hele sammen. Men motivasjonen for å ta den telefonsamtalen er ikke-eksisterende. Jeg vil få unnagjort den UL’en så fort som mulig for å se at alt er greit! Jeg trenger ikke vite kjønnet før han kommer hjem.

    Samtidig som jeg tenker på denne timen har jeg kommet frem til med meg selv at jeg vil holde graviditeten hemmelig helt frem til han kommer hjem, så vi kan få gratulasjoner og at vi kan dele gleden med å dele det med alle - sammen... De nærmeste i familien og de nærmeste vennene mine vet om det. Men magen har jo allerede begynt å komme frem! Det er jo ikke sånn at den vil bli mindre med tiden, så det vil jo etterhvert bli en utfordring å skjule magen, med tanke på at han kommer hjem om 6 uker.. I tillegg får jeg høre innimellom «jeg måtte bare fortelle det til —— og de syns det var kjempekoselig!» når jeg har gjort det klart å tydelig at JEG VIL IKKE AT FLERE SKAL VITE DET. Jeg får helt panikk. Og jeg hater den følelsen. Alt har med at han er på sjøen å gjøre..

    Noe annet jeg sliter med er at han gjør så utrolig mye gøy der han er. Han er på turer, på stranda, på klubb/fest og har det dødskult. Jeg vil ikke høre noe om det og jeg vil helst ikke se bilder (nevnte dette forrige gang) Jeg vil jo egentlig spør «var det gøy på tur?» «har du gjort noe gøy i dag?» men jeg vil ikke høre om det.

    På sommeren pleier jeg å jobbe mye rundt omkring i Norge. I år kan jeg ikke det siden jeg er gravid og magen vil være stor. Her går vi glipp av en del penger. Går glipp av pengene og går glipp av noe sinnsykt gøy!

    Eksamen gidder jeg ikke snakke om en gang

    Det blir mye klaging, men jeg må få det ut en plass.

    Er det noen som vet om jeg skal søke dagpenger fra jeg får mitt siste stipend til engangsstønaden kommer?
     
  6. Jusom Forelsket i forumet Septemberbarna 2019


    hei så koselig dagbok!
    jeg blir inspirert til å lage min egen. :)


    Vi venter også med å fortelle det til OUL. den er 12 april. flere jeg jobber med og min familie veit det. men ikke sambo sin. jeg syntes det begynner å bli vanskelig å skule magen. er 16+2 og den syntes godt! men vi får bare vente. jeg ønsker å si det nå men sambo vil vente til han veit alt er ok. jeg får bare respektere det. alle er ikke like. :)

    jeg syntes du er tøff jeg. og du skal ikke høre på de som sier " dere har planlagt dette og du viste det kom til å bli tøft" ingen veit hvordan svanger skapet eller barseltiden blir.

    jeg var selv alene med baby de 3 første mnd. han som jeg bodde med da, reiste bort med jobben og var hjemme i helgene.
    jeg fikk fødseldepresjon, jeg husker ingenting fra de første 4 mnd, og hadde en kolikk baby i tillegg. hvorfor jeg fikk det aner jeg ikke,

    jeg har allerede så langt i svangerskapet følt at noe ikke stemmer, jeg tok kontakt med jordmor, forklarte sist at jeg hadde svangerskaps depresjon og at jeg nå føler meg nedstemt over tid, mye bekymring. nå får jeg ekstra oppfølging.

    du burde kontakte jordmor og forklare situasjonen du er i, de er der for deg og jeg ville også fått tidlig kontakt med helsestasjon for å etablere kontakt og lage en plan for når babyen kommer.

    jeg håper du får til å få tettere oppfølging med jordmor for det hjelper å snakk med noen som kan hjelpe deg og sortere tankene.

    har du vært på UL?
     
  7. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    Så koselig at du ble inspirert til å lage egen dagbok! Det er deilig å lufte tankene en plass og ihvertfall når man får litt respons innimellom :)

    Ja, jeg syns også det begynner å bli vanskelig med magen, men har en del store gensere i skapet, heldigvis! Blir verre når vinterjakka må pakkes bort og vårjakka må frem.... Er mange rundt meg som vet det, men de viktigste som bestemor og mine to nevøer vet det ikke enda og de får vite det RETT etter ultralyd 26.april! Bestemor er dement, så hun kan ikke vite det før jeg er helt klar for at resten av verden kan vite det :p

    Jeg syns selv jeg er tøff og har i det siste fått mye tilbakemeldinger på det! Tusen takk ❤️ Setter veldig pris på når folk sier det!! Jeg håper jeg klarer meg uten fødselsdepresjon.....har veldig mye støtte i mamma, så tror det skal gå godt uansett :happy:

    Var hos jordmor på tirsdag og vi hadde en veldig fin samtale (20 min på overtid :p) så hun er klar over situasjonen og satt opp en ekstra time før det hun egentlig hadde tenkt. Så vet jeg også at jeg kan ringe å bestille time hvis jeg trenger noen å snakke med, ellers har hun et godt samarbeid med familiekontoret i kommunen og tilbø seg å skrive en mail til de for meg! Men jeg sa jeg vil fikse deg selv om jeg fortsatt føler behov for det om noen uker.

    Si ifra hvis du lager dagbok da! :happy:
     
    • Hjertelig Hjertelig x 3
  8. Jusom Forelsket i forumet Septemberbarna 2019


    Så godt å høre at du har en plan med jordmor. :)

    Jeg får se om jeg får til en dagbok, jeg har så lite å gi for tiden.

    Lykke til på UL!
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  9. LilleMy2020 Glad i forumet Marsboere 2020

    Hei! Fant dagboken din :happy:
    Hvordan går det? Ser det kommer en baby snart!
    Hvordan er det med mann på sjøen og graviditet?
    Ser det har vert en del frustrasjon, er det blitt bedre?

    Håper alt står vell med dere!:)
     
  10. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    Uff...jeg har vært litt på forum, men mens inne på termingruppen og ikke tatt meg tid eller ork til å skrive på dagboka! Koselig at du spurte uansett! ❤️

    Alt har gått overraskende bra! Koste meg som gravid, men ble utrolig utålmodig mot slutten. Da kjente jeg det var godt lillegutt kom til verden to uker før termin! Utrolig flott og sterk gutt, som vi er så forelsket i!!

    Samboeren kom hjem fra sjøen i slutten av april og har vært hjemme siden (føler ikke det tels at han har jobbet som vikar med turnus på to uker) og etter han kom hjem har det egentlig gått veldig bra :happy:

    Han jobber ikke fast i det rederiet han var i og er nå i jobbsøking! Men han har søkt om pappaperm nå hvor han kan ha mulighet til å være hjemme fra og med i dag til ut i juni eller juli! Nå er bare spørsmålet om søknaden går gjennom... *krysser fingrene*
     
  11. SM96 Forelsket i forumet Septemberbarna 2019

    6 UKER

    I dag er det 6 uker siden vi fikk hilse på vår vakre lille gulleskatt for første gang ❤️ Jeg var så fryktelig utålmodig mot slutten, så det var deilig å bli ferdig! I tillegg hadde jeg vært så spent på fødsel og gledet meg litt til det. Og det gikk over all forventning! For en tøff jobb med en deilig belønning :dummy: Mer om det senere!

    Oversikt over hva slags tema jeg vil skrive om:
    • Svangerskapet oppsummert
    • Fødsel
    • Barseltid på sykehuset/amming
    • Den nye tilværelsen
    • Veien videre
    Mandag skal jeg på seksukerskontroll hos legen og onsdag blir det seksukerskontroll hos helsestasjonen med mini ❤️

    Nå skal jeg sove mens mannebeinet er oppe med mini (som forhåpentligvis sover) til neste måltid! Det er fordelen med å ha flaskebaby ❤️
     

Del denne siden