Gravid igjen etter MA ❤️ (Har født)

[Svartsol]

Fjerde trimester: T er to måneder
De sier at tida går fortere når man får barn, og det tror jeg på, for nå har tida sust av gårde.

Det har begynt å bli en vane å være mamma til to og humøret har stabilisert seg, heldigvis.

Påskeferie med en på 2,5 betyralt annet enn "den stille uken" for babyen og oss voksne, men det er uttolig mye moro med eldste nå som han kan uttrykke seg. Og det er lettere å tilfredsstille behovene han har. Er veldig takknemlig for den lille familien min, selv om jeg selvfølgelig fortsatt tenker på den bittelille som jeg mistet våren 2024.

Jeg håper det ikke er dumt at jeg fortsatt skriver her. Det er hyggelig å lese dagbøkene til dere andre her, og spesielt hyggelig når noen blir gravid, og spesielt når noen som har prøvd lenge eller har mistet blir gravide.

 

[Cowgirl]

Bare kjekt at du fortsatt vil dele med oss kjekt å lese at det går bra med dere og det er absolutt lov å kjenne på savn til lille som dere mistet. Det må være mye følelser av både glede og sorg samtidig

Håper dere har fint vær og en fortsatt fin påske

 

[Svartsol]

Fjerde trimester er over
Jeg har endelig begynt å komme meg fysisk etter fødselen, og samboer og jeg drømmer allerede om baby nummer 3 (ja vi er gærne, hehe). Men vi får se hva som er mulig, jeg er allerede 37. Samtidig blir jeg inspirert av alle de godt voksne som blir gravide her inne. Men da må vi også ha større hus og større bil, og det er jo ikke gratis. Og jeg burde vel ta lappen (frister lite, har angst for bilkjøring etter noen bilulykker i barndommen). Tenker også på abortfaren øker. Orker ikke enda en senabort.

Lille T er slett ikke liten. Han er 3 måneder, 65 cm og 7 kg! Enda sover han hele natta (fra 20-07/08. Stapper inn puppen når jeg øegger meg da, så han spiser litt nattmat i søvne. Sånn har han nesten holdt på fra han ble født, og sånn var gan egentlig i magen også, rolig om natta.

Har begynt å trene litt også. De har mor og barn-timer på mitt lokale senter. Da får jeg følelsen av litt sosialt liv også. Føler litt på ensomhet da jeg har en veldig sosial jobb til vanlig (er lærer). Fant meg en lokal termingruppe, men det virker ikke som folk er så interessert i å møtes. Kan jo ikke tvinge folk heller, hehe! Men får dagene til å gå uansett, det er ikke synd på meg. Er veldig takknemlig for at jeg i det hele tatt har en familie. Da jeg var 32 og nysingel i en leid sokkelleilighet, trodde jeg kanskje at jeg aldri ville få barn. Nå har jeg samboer, to herlige gutter og et rekkehus. Det er jo virkelig noe å sette pris på. Og jeg får være hjemme med lille, store T til januar!

 

[Svartsol]

Fødselsdepresjon
Det viser seg at jeg har fødselsdepresjon og/eller angst. Eller det er i alle fall det jeg tror basert på symptomene jeg leser. Har tatt kontakt med kommunen og tror jeg får hjelp.

Når jeg leser dagboka mi her, så forstår jeg på en måte hvorfor det ble sånn. En senabort. Et påfølgende svangerskap med mye engstelse. Mye smerter i tiden før og etter fødsel. Var redd under fødselen. Kunne ikke være i mye fysisk aktivitet lenge etter både på grunn av smerter og bekkenbunn. Jeg strevde med tilkytningen til lille T, samtidig som jeg savnet største, som jeg følte jeg ikke hadde den gode kontakten med mer. Utenpå var alt bra. På besøk på jobb sa de at jeg så fantastisk ut og at det var tydelig at jeg hadde det bra...Hjemme følte jeg meg isolert og alene.

Og plutselig en dag satt jeg på gulvet med babybæsj på underarma, ubørstet hår og udusjet. Ikke forsi babyen min er krevende, men fordi jeg brukte så mye energi på å google ting jeg lurte på. Jeg var sikker på at jeg var en kjempedårlig mor og at det bare var et tidsspørsmål før barnevernet kom og hentet eldste i bhg og deretter tok fra meg babyen. Jeg ble kjemperedd og veldig mistenksom mot alt og alle. Jeg kan ikke skrive alt her på grunn av personvernet til andre i familien, men jeg var helt sikker på at nå går alt i grus.

Jeg tenkte at dette kan jeg ikke fortelle til noen. Men så ble det så vanskelig. Jeg fortalte mamma. Og ble møtt med omsorg og forståelse. Jeg fortalte ei venninne og ble møtt likedan. Jeg snakket med helsesykepleier som forsikret meg om at jeg er en god mor og ga meg tips om hvor jeg kunne få hjelp.

Så nå prøver jeg etter beste evne å ta vare på meg selv. Dusje. Pusse tenner. Børste håret. Gjøre det jeg må. Ikke mer. Klemme samboer og barna. Bonde med minste og eldste. Være litt sosial.

 

[2njee]

Fødselsdepresjon
Det viser seg at jeg har fødselsdepresjon og/eller angst. Eller det er i alle fall det jeg tror basert på symptomene jeg leser. Har tatt kontakt med kommunen og tror jeg får hjelp.

Når jeg leser dagboka mi her, så forstår jeg på en måte hvorfor det ble sånn. En senabort. Et påfølgende svangerskap med mye engstelse. Mye smerter i tiden før og etter fødsel. Var redd under fødselen. Kunne ikke være i mye fysisk aktivitet lenge etter både på grunn av smerter og bekkenbunn. Jeg strevde med tilkytningen til lille T, samtidig som jeg savnet største, som jeg følte jeg ikke hadde den gode kontakten med mer. Utenpå var alt bra. På besøk på jobb sa de at jeg så fantastisk ut og at det var tydelig at jeg hadde det bra...Hjemme følte jeg meg isolert og alene.

Og plutselig en dag satt jeg på gulvet med babybæsj på underarma, ubørstet hår og udusjet. Ikke forsi babyen min er krevende, men fordi jeg brukte så mye energi på å google ting jeg lurte på. Jeg var sikker på at jeg var en kjempedårlig mor og at det bare var et tidsspørsmål før barnevernet kom og hentet eldste i bhg og deretter tok fra meg babyen. Jeg ble kjemperedd og veldig mistenksom mot alt og alle. Jeg kan ikke skrive alt her på grunn av personvernet til andre i familien, men jeg var helt sikker på at nå går alt i grus.

Jeg tenkte at dette kan jeg ikke fortelle til noen. Men så ble det så vanskelig. Jeg fortalte mamma. Og ble møtt med omsorg og forståelse. Jeg fortalte ei venninne og ble møtt likedan. Jeg snakket med helsesykepleier som forsikret meg om at jeg er en god mor og ga meg tips om hvor jeg kunne få hjelp.

Så nå prøver jeg etter beste evne å ta vare på meg selv. Dusje. Pusse tenner. Børste håret. Gjøre det jeg må. Ikke mer. Klemme samboer og barna. Bonde med minste og eldste. Være litt sosial.

God klem. Heier på deg og ditt