Gravid igjen etter MA ❤️ (Har født)

33+5 Sytepave?
Når jeg leser dagboka mi, ser jeg at det er mye syting. Jeg er veldig takknemlig for at svangerskapet har gått så bra, og at jeg ble gravid så raskt etter den fæle ma-en i vår. Det hjalp meg nok mye i sorgen. Samtidig har det ikke vært er enkelt svangerskap. I min første graviditet var jeg relativt ubekymret og formen var super fram til fødsel. Fødselen var også rask og lett, og barseltida var en drøm. Dette svangerskapet har vært mye tyngre både mentalt og fysisk.

Jeg synes jeg får en ny plage hver dag, og er nå usikker på om jeg klarer å jobbe særlig mer de siste 4 ukene før perm. Jeg har daglige bekkensmerter som forverres mot kvelden. Det blir så vondt innimellom at jeg blir kvalm. Da kommer også hvileløse bein, og kombinasjonen mellom å trenge hvile og ro samtidig som man har en uimotståelig trang til å bevege beina er ikke god. Søvnen sliter jeg også med, og jeg har en del kvalme og magetrøbbel. Akkurat nå føles veien frem til termin veldig lang...skal til legen i morgen og diskutere om jeg ev. skal ta mer sykemelding enn 20%. Jeg har jo ikke så lyst til å være helt utmattet når jeg endelig skal føde...samtidig tærer det på samvittigheten å være sykemeldt. Jeg er jo ikke sengeliggende heller. Akkurat nå har jeg bare lyst til å sove og ruge så jeg har energi og ikke så store smerter når toåringen kommer fra bhg.
 
Altså.. sykemeld deg mye mer enn 20%..! Du blir kvalm av smerte og føler deg helt kjørt..Klart du trenger å lade opp i siste etappe nå. :Heartred
Jeg er såpass «heldig» å ha blitt nylig ufør. Men det er liv i leiren her med aktiv 5 åring og 2 åring.. hadde ikke fått til dette uten støtte fra mannen.
Kjør på med sykemeldingen uten noe dårlig samvittighet..
 
Altså.. sykemeld deg mye mer enn 20%..! Du blir kvalm av smerte og føler deg helt kjørt..Klart du trenger å lade opp i siste etappe nå. :Heartred
Jeg er såpass «heldig» å ha blitt nylig ufør. Men det er liv i leiren her med aktiv 5 åring og 2 åring.. hadde ikke fått til dette uten støtte fra mannen.
Kjør på med sykemeldingen uten noe dårlig samvittighet..
Ja, jeg ba om 100% nå og fikk det. Og det er bra, for jeg klarer ca en aktivitet per dag. En aktivitet vil si: lage middag eller hente toåring i bhg. Dessuten er dagsformen ekstremt uforutsigbar. En kveld går det fint å legge toåringen, en annen må samboer ta alt alene fordi det ikke går. Heldigvis er det midlertidig.
 
Ja, jeg ba om 100% nå og fikk det. Og det er bra, for jeg klarer ca en aktivitet per dag. En aktivitet vil si: lage middag eller hente toåring i bhg. Dessuten er dagsformen ekstremt uforutsigbar. En kveld går det fint å legge toåringen, en annen må samboer ta alt alene fordi det ikke går. Heldigvis er det midlertidig.
Veldig tøft å ha det sånn. :hug003
 
35+0: prøver kroppen å bli klar til fødsel?
På mandag fikk jeg plutselig kraftig diare et par timer. På tirsdag våknet jeg til en liten blødning. Ringte derfor sykehuset ig var innom for ctg, gu og ul. Alt var fint, mennpå de to første ctg-ene lå hjerterytmen litt høyere enn ønskelig (opp til 185). På tredje runde roet han seg nned. Det var ikke mulig å se hvor blødningen kom fra. Har jo en del smerter, og det er vanskelig å avgjøre hva som er bekkensmerter, press mot blære og kynnere. I dag hadde jeg nok en gang rosa på papiret. Er livmor i gang med modning allerede? Gynekologen sa hun så bitteliten åpning på indre livmorhals. Ellers ingen andre tegn. Nå er jeg spent på om denne karen også kommer i uke 37, om ikke før. Håper den venter minst til 37, da!

Har handlet inn litt nødvendig ulltøy til babyen, men trenger fortsatt:
- vognpose
- stellesekk
- bleier
-pakke fødebag til meg og overnattingsbag til sønnen
 
Oj, spennende! Håper han holder seg inne bittelitt til, men ellers går det jo stort sett veldig fint med de som blir født i uke 35. :Heartred
 
Oj, spennende! Håper han holder seg inne bittelitt til, men ellers går det jo stort sett veldig fint med de som blir født i uke 35. :Heartred
Det er sant. Jeg må bare hvile så mye jeg kan nå så jeg er mest mulig opplagt når han bestemmer seg for å komme. :Heartred
 
37+0: nesting, bekkensmerter og spenning
Endelig er jeg i uke 37, og barnet vil nå bli født "til termin" som det heter. Det er rart å tenke på. Endelig skal jeg få føde igjen. For et år siden var jeg også gravid, 10 uker på vei. 7 uker senere var det over. Jeg lurer litt på hvordan det blir i august 2025. Da skulle jeg egentlig ha levert en ettåring på småbarnsavdelingen i barnehagen, men i stedet leverer jeg en treåring på storbarn med en baby på slep.

Med unntak av to små måneder har jeg vært gravid siden desember 2023. Det tar nok på, og svangerskapet har vært krevende fysisk siden jul. Heldigvis er ikke hver dag like dårlig, ig denne uka har jeg klart å gjøre en del praktiske forberedelser, såkalt nesting.

Samboer har måttet levere og hente i bhg stort sett, på grunn av mine bekkensmerter og søvnproblemer. Natt til i dag sovnet jeg ikke før kl.04! I morgen er det planleggingsdag i bhg, så jeg håper jeg får sove. Ungen er "heldigvis" syk, så da krever han i alle fall litt mindre av meg.

Nå er jeg veldig spent på når jeg føder denne gangen. Forrige gang fødte jeg på en søndag, 37+3. Denne gangen er 37+3 også på en søndag. Blir spennende om gan kommer til samme tid, nærmere termin eller på overtid. Jeg kjenner heldigvis godt med bevegelsehver dag, men fortsatt jan jeg då for meg at det er for stille i magen og da frykter jeg alltid det verste. Heldigvis gir han tegn når jeg trenger det mest.
 
37+3: bronkitt, søvnmangel og rier
På fredag kveld/lørdag morgen oppdaget jeg at jeg sannsynligvis har fått bronkitt. Det var ungen som først ble syk. Deretter jeg og samboer. Vi har begge feber og føler oss skikkelig dårlige. Det virket som sønnen vår ble bedre i går, men nå virker han faktisk verre. Hosten pågår konstant når han sover, og han nekter å bruke pute, stakkars. Jeg får heller ikke sove på grunn av hosten og har i tillegg vondt i hele kroppen. Bare det å ta på seg truse og tights om morgenen gjør vondt, fordi jeg må løfte beina...som ikke det var nok, har toåringen hatt svært mange raserianfall i dag. Han kjeder seg sikkert og føler seg ikke så bra. Men det toppet seg virkelig kl.4 i natt da jeg våknet med rier. Disse forsvant likevel rundt kl.6 i dag. Nå er jeg rett og slett utmattet og ønsker å føde snarest, samtidig som jeg ikke orker tanken på å føde i den formen jeg er i nå. Æsj altså!
 
37+6: Det klikker snart for meg!
Etter å ha vært dausjuk har jeg vært på bedringens vei siden i går. Toåringen var også frisk, så han ble sendt i barnehagen. Så ringer bhg, og påstår at ungen har diaré. Pågrunn av 48-timersregelen ble det altså 3 timer bhg på en relativt trassig toåring denne uka, som nå kjeder seg hjemme. Skjønner jo bhg, men det er så frustrerende dårlig timing. Samboer har ny jobb, så har egentlig ikke rett på sykt barn dager, så da går det på meg. Akkura nå virker toåringen frisk som en fisk. Maser, styrer, gjør rampestreker fordi han kjeder seg hjemme. Spiser uten problemer. Men jeg føler ikke at jeg klarer å være den mammaen jeg bil være nå. Tar meg i å kjefte, noe som ikke er vits i, og heller ikke bra.

Status for meg er som følgende:
- sover kanskje 2-3-4 timer hver natt, og våkner flere ganger om natta.
-hvis jeg blir vekket, klarer jeg ofte ikke å sovne igjen
-er stuptrøtt på dagen, og holder meg våken. Likevel sovner jeg ikke før 02 om natta (hvis jeg er heldig)
-sliter med å sovne på grunn av bronkitten, men har i alle fall ikke feber og bedre allmenntilstand
-bekkenet kjennes ut som en jerntruse
-jeg hoster så jeg tisser på meg, og når jeg snyter meg, blør jeg fra nesa
-våkner ofte rundt kl.05 av maserier eller hva det kan være.

Jeg ønsker så veldig å være opplagt til fødsel, og nå gruer jeg meg. Har ikke gjort det før, men er allerede lei av å ha det vondt her og der . I tillegg er oppvaskmaskinen vår ødelagt, så oppvask må tas for hånd. Hva blir det neste?
 
Jeg går snart på veggen nå. Jeg får ikke sove! Kl. er 02:40,, og jeg får ikke ro. Bronkitten har blitt bedre, men nå kommer det masse pipelyder fra halsen min som forstyrrer noe enormt. Sønnen min må jo være hjemme fra bhg i morgen, og akkurat nå kjennes 3 timer søvn som en utopi...
 
Last edited:
38+5
I natt våknet jeg med rier. Men ble det fødsel? Neida, nok en falsk alarm. Ikke første gang det skjedde heller! Så i dag har jeg vært veldig sliten og trøtt. Og det er jo skuffende å stadig tro at man går i fødsel, så skjer ingenting. Måtte ta en ekstra blund på sofaen i dag mens samboer to med gullet vårt til farmora.

Nå har kvelden kommet, og kveldstid er tydeligvis den beste delen av dagen min, så nå er formen stigende!

I morgen har svigermor invitert på hverdagsmiddag, og det er virkelig gull verdt for tida. Samboer har sannsynligvis bristet et ribbein(!) etter runden med bronkitt vi alle hadde, så han sliter jo med smerter og plager han, også. Heldigvis er vi begge bedre av selve bronkitten.
 
Last edited:
Uff. Dette her var tunge saker. :Heartred Føler sånn med deg! Kjenner meg veldig igjen i det å måtte presse seg og holde ut i situasjoner alene med ungen der man bare må. Det er så tungt. Håper fødselen kommer i gang snart, og det ikke blir flere falske alarmer. Det sies at det skjer ting og ikke er forgjeves med slike falske alarmer, men skjønner virkelig at det er slitsomt! Btw, jeg fødte også 37+3 på en søndag med første. Litt artig tilfeldighet. :joyful:
 
Uff. Dette her var tunge saker. :Heartred Føler sånn med deg! Kjenner meg veldig igjen i det å måtte presse seg og holde ut i situasjoner alene med ungen der man bare må. Det er så tungt. Håper fødselen kommer i gang snart, og det ikke blir flere falske alarmer. Det sies at det skjer ting og ikke er forgjeves med slike falske alarmer, men skjønner virkelig at det er slitsomt! Btw, jeg fødte også 37+3 på en søndag med første. Litt artig tilfeldighet. :joyful:
Så morsomt! Ja, det var så deilig. Den gangen var jeg i superform, og skjønte fint lite da vannet gikk. Riene kom tidlig på morgenen. Møtte på sykehuset 8:30 og baby var født 11:54! Det var en drømmefødsel. Men det normale er jo å gå til minst termindato, så får prøve å holde ut. I dag har vært en bedre dag, og har kun hatt to-tre rier på formiddagen i dag. Håper at alle lure-riene forbereder kroppen for fødsel så den går like greit denne gangen også.
 
Så morsomt! Ja, det var så deilig. Den gangen var jeg i superform, og skjønte fint lite da vannet gikk. Riene kom tidlig på morgenen. Møtte på sykehuset 8:30 og baby var født 11:54! Det var en drømmefødsel. Men det normale er jo å gå til minst termindato, så får prøve å holde ut. I dag har vært en bedre dag, og har kun hatt to-tre rier på formiddagen i dag. Håper at alle lure-riene forbereder kroppen for fødsel så den går like greit denne gangen også.
Samme her! I superform, og fikk sjokk da vannet plutselig gikk midt på soveromsgulvet.:joyful: Lett å tenke at neste kommer på samme tid ja. Dessverre er det vel mye som er tilfeldig. Heldig du var med så kjapp førstefødsel. Her tok det fort 3 døgn pga. arrvev. Litt uheldig der. Vil tro fødselen din blir like grei nå også.:happy: Klarte du det uten smertelindring også, siden det gikk så fort sist?
 
Samme her! I superform, og fikk sjokk da vannet plutselig gikk midt på soveromsgulvet.:joyful: Lett å tenke at neste kommer på samme tid ja. Dessverre er det vel mye som er tilfeldig. Heldig du var med så kjapp førstefødsel. Her tok det fort 3 døgn pga. arrvev. Litt uheldig der. Vil tro fødselen din blir like grei nå også.:happy: Klarte du det uten smertelindring også, siden det gikk så fort sist?
Ja, prøvde å være i badekar, men jeg trenger visst å stå/bevege meg under rier, i alle fall før 8-9 cm, så ble ikke der lenge. Prøvde også tens-apparat, men det var helt ubrukelig for me, hehe. Jeg skjønte fort at det sannsynligvis kom til å gå veldig raskt, så da følte jeg ikke behov for epidural. Hadde jeg ligget i tre døgn som deg, hadde jeg nok krevd både det ene og det andre! Håper du får en raskere fødel nå. Leste i tråden din at arrvev ikke blit noe problem denne gangen, så da går det sikkert lettere!
 
Ja, prøvde å være i badekar, men jeg trenger visst å stå/bevege meg under rier, i alle fall før 8-9 cm, så ble ikke der lenge. Prøvde også tens-apparat, men det var helt ubrukelig for me, hehe. Jeg skjønte fort at det sannsynligvis kom til å gå veldig raskt, så da følte jeg ikke behov for epidural. Hadde jeg ligget i tre døgn som deg, hadde jeg nok krevd både det ene og det andre! Håper du får en raskere fødel nå. Leste i tråden din at arrvev ikke blit noe problem denne gangen, så da går det sikkert lettere!
Greit å ha prøvd litt forskjellig. Tenker også å hoppe i vann neste gang. Ser deilig ut, men var som deg sist - måtte stå og bevege meg. Jeg blir så imponert over alle som føder uten epidural. Er veldig motovert til å prøve uten selv, nå som arrvevet ikke blir et hinder. Vil tro du har rett, at det kommer til å gå lettere. :joyful: Hvordan går det der, forresten? Holder du ut? :love2
 
Greit å ha prøvd litt forskjellig. Tenker også å hoppe i vann neste gang. Ser deilig ut, men var som deg sist - måtte stå og bevege meg. Jeg blir så imponert over alle som føder uten epidural. Er veldig motovert til å prøve uten selv, nå som arrvevet ikke blir et hinder. Vil tro du har rett, at det kommer til å gå lettere. :joyful: Hvordan går det der, forresten? Holder du ut? :love2
Jeg tenker at det er lurt å bruke de hjelpemidlene som fins, om man trenger dem! Som du ser i oppdateringen under, har jeg nå født. ❤️
 
Back
Topp