Tusen takk, fine AlfakrøllIrrgrønnHvordan går det med deg? Håper du har en fin og glad vår, og får en god sommer
Skjønner forresten godt det du tenker angående sæddonasjon (nevnt over her), jeg tenker det samme for egen del. Håper så inderlig at du og mannen din lykkes i å en dag få bli foreldre til deres felles barn
. Det går litt opp og ned, men det ser litt lysere ut nå enn det gjorde for noen måneder siden. Legger straks ut et nytt innlegg!Så spennende å følge deg videre på ny prøving! Håper det går lettere denne gangen enn sist.
Pauseinnslag
Her kommer en liten oppdatering i prøvepausen.
Behandlingen til mannen min ser ut til å gå bra! Det kan tenkes at sædproduksjonen ikke er permanent skadet, og at den vil kunne ta seg opp igjen over sommeren/høsten
. Det gjenstår fortsatt å se, ingenting er sikkert enda, men jeg øyner et lite håp om at jeg kanskje kan driste meg til å melde meg inn i en IKM-gruppe igjen i løpet av høsten en gang. Det hadde vært fantastisk! 
I mellomtiden jobber jeg stadig med å forsone meg med at det ikke er sikkert at jeg noen gang kommer til å bli gravid igjen, og at jeg sannsynligvis må leve livet uten å få oppleve å bli mor. Nå fikk jeg nok en påminnelse om hvor sårt dette er, i forbindelse med 17. mai.
17. mai er jo i veldig stor grad barnas dag. Det er liksom ikke så veldig mye å gjøre for voksne uten barn på den dagen. Alt er sentrert rundt barnetog og aktiviteter for barn på skoler rundt om i kommunene. Da er det lett å kjenne på savnet etter egne barn. Man kan selvsagt ha champagnefrokost, grilling osv. med voksne venner som en alternativ 17. mai-feiring, men det er jo heller ikke så lett å få til, når «alle andre» er opptatt med aktiviteter for sine barn.
Jeg husker hvor gøy jeg syntes det var med 17. mai da jeg selv var barn, og hvor trist jeg syntes det var da jeg ble for stor til å gå i barnetoget. Det føltes som om jeg ble utestengt fra hele feiringen, og jeg gledet meg bare til jeg selv skulle få barn og kunne ta del i feiringen igjen. Jeg så på ingen måte for meg at det aldri skulle skje, og at jeg ville bli «utestengt» fra feiringen på livstid
.
Denne fremstillingen kan nok virke både overdramatisk og sutrete. Jeg er fullstendig klar over at dette i høyeste grad er et I-landsproblem, at det finnes større problemer i verden
, og at jeg så klart bare må skjerpe meg og ta ansvar for egen feiring, og ikke sutre over at andre ikke har lagt til rette for den optimale feiringen for sånne som meg. Det er selvsagt mitt eget ansvar å ta grep for å få en fin 17. mai-feiring, ikke alle andres, og det gjør jeg også. Jeg hadde bare likevel et behov for å få ut følelsen som griper meg rundt hjerterota på dager som dette, og tenkte at om noen i verden forstår følelsen, så må det være nettopp her
.
Slike følelser jobber jeg kontinuerlig med under prøvepausen. Jeg forsøker å anerkjenne følelsen når den kommer, finne ut hvorfor jeg føler som jeg gjør, og så prøve å finne ut hva jeg kan gjøre, eller hvordan jeg kan tenke, for å få dette til både å føles bedre i nuet, og å bli noe jeg kan leve med på lang sikt.
Angående 17. mai, høres en slik bearbeiding ut som noe sånt som dette i hodet mitt:
…Og så prøver jeg å ta meg sammen og lage en god 17. mai. Men det er beintøft å ta denne indre kampen hver gang det er begivenheter hvor barn står i sentrum. Håper det kommer en dag hvor jeg ikke trenger det lenger, men fram til det eventuelt skjer, må jeg bare kjempe meg videre.
Håper det at jeg deler min «overlevelsesstrategi» kan hjelpe andre i samme situasjon. Tar for øvrig også gjerne imot tips hvis andre har bedre løsninger for å komme seg gjennom slike ting.
Her kommer en liten oppdatering i prøvepausen.
Behandlingen til mannen min ser ut til å gå bra! Det kan tenkes at sædproduksjonen ikke er permanent skadet, og at den vil kunne ta seg opp igjen over sommeren/høsten
. Det gjenstår fortsatt å se, ingenting er sikkert enda, men jeg øyner et lite håp om at jeg kanskje kan driste meg til å melde meg inn i en IKM-gruppe igjen i løpet av høsten en gang. Det hadde vært fantastisk! I mellomtiden jobber jeg stadig med å forsone meg med at det ikke er sikkert at jeg noen gang kommer til å bli gravid igjen, og at jeg sannsynligvis må leve livet uten å få oppleve å bli mor. Nå fikk jeg nok en påminnelse om hvor sårt dette er, i forbindelse med 17. mai.
17. mai er jo i veldig stor grad barnas dag. Det er liksom ikke så veldig mye å gjøre for voksne uten barn på den dagen. Alt er sentrert rundt barnetog og aktiviteter for barn på skoler rundt om i kommunene. Da er det lett å kjenne på savnet etter egne barn. Man kan selvsagt ha champagnefrokost, grilling osv. med voksne venner som en alternativ 17. mai-feiring, men det er jo heller ikke så lett å få til, når «alle andre» er opptatt med aktiviteter for sine barn.
Jeg husker hvor gøy jeg syntes det var med 17. mai da jeg selv var barn, og hvor trist jeg syntes det var da jeg ble for stor til å gå i barnetoget. Det føltes som om jeg ble utestengt fra hele feiringen, og jeg gledet meg bare til jeg selv skulle få barn og kunne ta del i feiringen igjen. Jeg så på ingen måte for meg at det aldri skulle skje, og at jeg ville bli «utestengt» fra feiringen på livstid
.Denne fremstillingen kan nok virke både overdramatisk og sutrete. Jeg er fullstendig klar over at dette i høyeste grad er et I-landsproblem, at det finnes større problemer i verden
, og at jeg så klart bare må skjerpe meg og ta ansvar for egen feiring, og ikke sutre over at andre ikke har lagt til rette for den optimale feiringen for sånne som meg. Det er selvsagt mitt eget ansvar å ta grep for å få en fin 17. mai-feiring, ikke alle andres, og det gjør jeg også. Jeg hadde bare likevel et behov for å få ut følelsen som griper meg rundt hjerterota på dager som dette, og tenkte at om noen i verden forstår følelsen, så må det være nettopp her.Slike følelser jobber jeg kontinuerlig med under prøvepausen. Jeg forsøker å anerkjenne følelsen når den kommer, finne ut hvorfor jeg føler som jeg gjør, og så prøve å finne ut hva jeg kan gjøre, eller hvordan jeg kan tenke, for å få dette til både å føles bedre i nuet, og å bli noe jeg kan leve med på lang sikt.
Angående 17. mai, høres en slik bearbeiding ut som noe sånt som dette i hodet mitt:
- Jeg savner 17. mai-følelsen jeg hadde som barn, og har helt siden den gang gledet meg til å få barn, sånn at jeg kan få litt av 17. mai-stemningen tilbake. Ved å lage fine 17. mai-tradisjoner for barnet mitt, vil det gi meg en glede i seg selv. Jeg vil også kunne ta del i de vanlige 17. mai-tradisjonene med leker, pølsebod, underholdning osv. på den lokale skolen. Nå virker det bare helt malplassert om jeg som voksen tråkker rundt der uten barn. Så lenge jeg ikke har barn, får jeg ikke være en del av denne feiringen.
- Hvem sier at du ikke kan gjøre de tingene når du ikke har barn? Du kan jo likevel se på barnetoget og kose deg med å mimre til egen barndom, og glede deg over fryden i øynene til barna du ser i toget? Og det er jo ingen som følger med på hvem som hører til hvilket barn på arrangementene på skolene. Du kan jo gå dit og kjøpe deg en is og en pølse, og se på eventuelle opptredener av de lokale barna og se hvor stolte de er. Ingen vil jo vite om du har noen barn der du er tilknyttet eller ikke.
- Ja, men det føles så rart og pedo, liksom, når jeg ikke har noen tilknytning til noen av barna.
- Dra til noen andre som du har tilknytning til, da! Noen i familien, eller venner med barn, for eksempel?
- Ja, men da føler jeg at jeg liksom trenger meg på. For foreldre med barn, er 17. mai gjerne hektisk nok med vakt i pølseboder eller arrangering av potetløp e.l. Og så har de gjerne grilling med naboer/klassekamerater av barna m.fam. e.l. etterpå. Så det blir så styrete for dem om jeg skal henge på i tillegg.
- Har du tenkt på at du faktisk kan gjøre noen grep selv for at du ikke skal bli en belastning, men heller en ressurs? Du kan tilby deg å stå for maten som skal inntas etter lekene, eller du kan til og med melde deg som frivillig til å «stå på post» ved en av aktivitetene på den lokale skolen, eller steppe inn for en av vennene dine i pølseboden e.l.? Det ville de sikkert sette pris på!
- Ja, det bare føles så rart når jeg ikke har barn selv som hører til der. Og så blir jeg bare minnet på at jeg selv ikke har barn, men så gjerne skulle hatt det, hver gang jeg er sammen med familie og venner med barn.
- Selv om det ikke er dine egne barn, kan du likevel være en viktig person i livet til andre barn i familien, eller til venners barn. Husk bare selv hvor stas du syntes det var med en tante eller venn av familien som kom på besøk eller gjorde ting sammen med deg. Det har ført til mange gode minner! Alle barn trenger trygge, morsomme og pålitelige voksne i livet sitt i tillegg til foreldrene, og du kan være en sånn person.
- Ja. Det bare føles bare rart og vanskelig.
- Det er en følelse du bare må jobbe med å bearbeide og komme deg over. Hvis du vil være en del av «barnas dag» på 17. mai, så må du tørre å utfordre deg selv til å tenke muligheter istedenfor begrensninger. Og hvis du ikke klarer det, så må du kartlegge hvem du kjenner som ikke har barn, og planlegge feiring sammen med dem. Hvis du vil ha en voksenfeiring, så kan du ikke bare «sitte på baken» og vente på at andre skal huske på å inkludere deg, da må du ta initiativ selv for å skape den feiringen du ønsker, før de få du kjenner som ikke har barn legger planer sammen med familie/folk de kjenner med barn.
…Og så prøver jeg å ta meg sammen og lage en god 17. mai. Men det er beintøft å ta denne indre kampen hver gang det er begivenheter hvor barn står i sentrum. Håper det kommer en dag hvor jeg ikke trenger det lenger, men fram til det eventuelt skjer, må jeg bare kjempe meg videre.Håper det at jeg deler min «overlevelsesstrategi» kan hjelpe andre i samme situasjon. Tar for øvrig også gjerne imot tips hvis andre har bedre løsninger for å komme seg gjennom slike ting.
Last edited:
Godt å høre det er håp for din manns sædproduksjon - vi heier på han og dere!! 
Det var god lesing dette innlegget ditt, og jeg måtte le innimellom; «det føles så p*do å trenge seg på når man ikke har barn der selv»
Jeg har ikke egne barn men har egentlig ikke merket så mye av savnet på 17.mai, fordi jeg har aldri vært sånn superfan av feiring på barneskole og barnetog, med en historie av langvarig mobbing. Så for meg har det vært veldig greit å unngå barneskole og leker der
Men skjønner at andre føler på det, og jeg har jo egne settinger jeg kjenner på savnet. Som når jeg var i konfirmasjon, og ettåringen der som ikke var i min nærmeste familie fikk all oppmerksomhet fra min nærmeste familie, følte jeg skuffet foreldrene mine ved å miste, men vet at det er bare følelser jeg selv er ansvarlig for. Uansett, det jeg ville dele med deg var at da jeg var gravid så tilbydde min gode venninne (som ikke ønsker seg barn selv) å være tante for min kommende baby, og det var så fint av henne å foreslå! Jeg håper virkelig jeg blir gravid igjen og jeg gleder meg til at venninnen min kan ta del i det og være en bonusvoksen og rollemodell i livet til en fremtidig potensiell kid
Og du skriver jo om det frem og tilbake her, men synes det er vanskelig å ta steget, har du noen du føler du kan ta det steget med? Av eventuelt venner eller søsken/svigersøsken? Tror det kan være lurt å peile seg ut «et offer» (haha) og så jobbe mot å tilnærme seg det?
Trøsten min oppi det å eventuelt ikke få barn selv er at jeg har snille tantebarn og 2 bonusgutter i alder 15-25 år, og jeg håper jeg får være med å passe barn de får eventuelt en gang
Det var god lesing dette innlegget ditt, og jeg måtte le innimellom; «det føles så p*do å trenge seg på når man ikke har barn der selv»
Jeg har ikke egne barn men har egentlig ikke merket så mye av savnet på 17.mai, fordi jeg har aldri vært sånn superfan av feiring på barneskole og barnetog, med en historie av langvarig mobbing. Så for meg har det vært veldig greit å unngå barneskole og leker der
Men skjønner at andre føler på det, og jeg har jo egne settinger jeg kjenner på savnet. Som når jeg var i konfirmasjon, og ettåringen der som ikke var i min nærmeste familie fikk all oppmerksomhet fra min nærmeste familie, følte jeg skuffet foreldrene mine ved å miste, men vet at det er bare følelser jeg selv er ansvarlig for. Uansett, det jeg ville dele med deg var at da jeg var gravid så tilbydde min gode venninne (som ikke ønsker seg barn selv) å være tante for min kommende baby, og det var så fint av henne å foreslå! Jeg håper virkelig jeg blir gravid igjen og jeg gleder meg til at venninnen min kan ta del i det og være en bonusvoksen og rollemodell i livet til en fremtidig potensiell kid
Og du skriver jo om det frem og tilbake her, men synes det er vanskelig å ta steget, har du noen du føler du kan ta det steget med? Av eventuelt venner eller søsken/svigersøsken? Tror det kan være lurt å peile seg ut «et offer» (haha) og så jobbe mot å tilnærme seg det?Trøsten min oppi det å eventuelt ikke få barn selv er at jeg har snille tantebarn og 2 bonusgutter i alder 15-25 år, og jeg håper jeg får være med å passe barn de får eventuelt en gang
Tusen takk for hyggelig innleggGodt å høre det er håp for din manns sædproduksjon - vi heier på han og dere!!
Det var god lesing dette innlegget ditt, og jeg måtte le innimellom; «det føles så p*do å trenge seg på når man ikke har barn der selv»
Jeg har ikke egne barn men har egentlig ikke merket så mye av savnet på 17.mai, fordi jeg har aldri vært sånn superfan av feiring på barneskole og barnetog, med en historie av langvarig mobbing. Så for meg har det vært veldig greit å unngå barneskole og leker der
Men skjønner at andre føler på det, og jeg har jo egne settinger jeg kjenner på savnet. Som når jeg var i konfirmasjon, og ettåringen der som ikke var i min nærmeste familie fikk all oppmerksomhet fra min nærmeste familie, følte jeg skuffet foreldrene mine ved å miste, men vet at det er bare følelser jeg selv er ansvarlig for. Uansett, det jeg ville dele med deg var at da jeg var gravid så tilbydde min gode venninne (som ikke ønsker seg barn selv) å være tante for min kommende baby, og det var så fint av henne å foreslå! Jeg håper virkelig jeg blir gravid igjen og jeg gleder meg til at venninnen min kan ta del i det og være en bonusvoksen og rollemodell i livet til en fremtidig potensiell kid
Trøsten min oppi det å eventuelt ikke få barn selv er at jeg har snille tantebarn og 2 bonusgutter i alder 15-25 år, og jeg håper jeg får være med å passe barn de får eventuelt en gang
Trist å høre at du har dårlige minner fra barndommen
Godt du har funnet andre måter å feire på som ikke vekker vonde minner.Ja, jeg har venner og familie med barn jeg kan følge opp, men ikke her i umiddelbar geografisk nærhet. Ellers kan det å være tante eller «tante» selvsagt være et godt alternativ
Så nøkkelen må nok være å planlegge i god tid, sånn at slike dager kan bli så bra som mulig.Du grep meg veldig med det du skrev om at du følte at du skuffet foreldrene dine ved ikke å ha fått barn. Du satte ord på noe jeg også har kjent på, uten at jeg har klart å uttrykke det helt! Men det kjenner jeg også er en følelse jeg må jobbe med på sikt!
Takk for at du hjalp meg med å konkretisere den følelsen!Har fulgt litt med på deg også, og jeg har skjønt at det ikke har vært noen lett reise til barneønsket for deg heller
Håper det snart går mot en lykkelig slutt for deg!
Ja det med å skuffe mine foreldre, spesielt min mor, har vært veldig sterkt hos meg. Uten at de har gjort noe for at jeg skal føle det sånn. Min mor mistet sin datter, og jeg min kjære søster, ifjor, så jeg håpte denne graviditeten ville gi henne litt glede i en trist epoke. Og det sa hun også, at denne nyheten var et lys i mørket. Så det var ekstra vondt at det ikke ble noe lys og glede for min mor likevel, og jeg følte meg ansvarlig for at hun mistet denne lille gledenTusen takk for hyggelig innlegg
Trist å høre at du har dårlige minner fra barndommen
Ja, jeg har venner og familie med barn jeg kan følge opp, men ikke her i umiddelbar geografisk nærhet. Ellers kan det å være tante eller «tante» selvsagt være et godt alternativ
Du grep meg veldig med det du skrev om at du følte at du skuffet foreldrene dine ved ikke å ha fått barn. Du satte ord på noe jeg også har kjent på, uten at jeg har klart å uttrykke det helt! Men det kjenner jeg også er en følelse jeg må jobbe med på sikt!
Har fulgt litt med på deg også, og jeg har skjønt at det ikke har vært noen lett reise til barneønsket for deg heller
Av og til hjelper det å forstå følelsene sine, og sette ord på hva man føler ved å skrive. Jeg er glad det kunne hjelpe deg, selv på en litt vemodig måte, sender deg en stor klem 
Denne filmen og «oppgaven» på youtube hjalp meg en del etter min SA, ikke sikkert den gir deg noe, men jeg sender linken likevel 
Det var en her inne som anbefalte hans videoer https://youtu.be/YroTNH1lIvo?si=U0S3buCGrJZI_UgIVi skal prøve IVF nå, men om det ikke går så stopper vi. Som du selv skriver så er ønsket å bringe frem «vårt» barn, så vi ønsker ikke å bruke egg/sæd-donor. Da må vi skrive om historien vår og finne en ny fremtid for oss, som innebærer andre lykker enn barnelykken
Jeg har ikke lest hele dagboken din, så jeg vet ikke alt du har vært igjen om, men jeg har lest litt her og der, og jeg håper virkelig det går din vei snart og sender dere de største lykkeønsker jeg kan drive frem 
Føler med deg som har mistet både graviditet og søster det siste året! Skjønner at graviditeten kunne være et lyspunkt i sorgen, men som så bare ble revet vekk og gjorde alt ekstra tungtJa det med å skuffe mine foreldre, spesielt min mor, har vært veldig sterkt hos meg. Uten at de har gjort noe for at jeg skal føle det sånn. Min mor mistet sin datter, og jeg min kjære søster, ifjor, så jeg håpte denne graviditeten ville gi henne litt glede i en trist epoke. Og det sa hun også, at denne nyheten var et lys i mørket. Så det var ekstra vondt at det ikke ble noe lys og glede for min mor likevel, og jeg følte meg ansvarlig for at hun mistet denne lille gleden
Vi skal prøve IVF nå, men om det ikke går så stopper vi. Som du selv skriver så er ønsket å bringe frem «vårt» barn, så vi ønsker ikke å bruke egg/sæd-donor. Da må vi skrive om historien vår og finne en ny fremtid for oss, som innebærer andre lykker enn barnelykken
Takk for tips om video! Skal sjekke det ut en gang jeg har litt tid og ro over meg til å ta det inn.
Lykke til med IVF! Krysser fingrene for dere og håper dere slipper å skrive om fremtidsplanene. Stor støtteklem til deg
Spennende syklus
Siden koronavaksinene har jeg slitt med spotting før mensen. For en tid tilbake var jeg hos gynekolog for å sjekke opp dette, og jeg fikk en resept på Provera. Hun mente at det kunne hjelpe på problemet. Jeg skulle ta en kur i lutealfasen hver syklus i tre sykluser etter hverandre. Jeg så at man ikke skal ta Provera mens man er gravid, så så lenge jeg var prøver, ville jeg ikke ta det, i tilfelle jeg skulle være så heldig å bli gravid. Jeg måtte jo i så fall starte kuren før eventuelt positiv test, så det følte jeg var risikabelt, og jeg hadde ingen sykluser å miste.
Nå som jeg uansett måtte inn i en ufrivillig prøvepause, kom jeg imidlertid plutselig på at jeg kunne benytte anledningen til å kjøre disse kurene, og kanskje få ryddet opp i syklusrotet fra vaksinene. Jeg har derfor nå i tre sykluser tatt Provera i 14 dager fra dag 14 i syklusen, som foreskrevet av gynekologen.
Da jeg var på den tredje kuren, var jeg fortsatt ikke veldig imponert. Spottingen før mensen kom som vanlig, og syklusene ble kortere og kortere for hver kur, og var nede i 23 dager ved den siste kuren. Dette var jo ikke den veien jeg hadde håpet det skulle gå!
Nå er jeg på syklusdag 1 etter første syklus uten Provera. Til min store overraskelse ser de tre kurene ut til å ha hatt en effekt! Syklusen jeg akkurat er ferdig med, varte i 31 dager, og spottingen startet bare noen timer før mensen kom for fullt, akkurat som i «gamledager»
Nå er jeg veldig spent på hvor lenge denne effekten kommer til å vare. Håper det ikke bare var en engangsforeteelse, men at dette nå blir den nye normalen for syklusene mine.
Det eneste som bekymrer meg litt, er at jeg ifølge Apple Watchen min ikke har hatt noen temperaturøkning som tilsier eggløsning denne syklusen. Jeg håper at det bare er en tilfeldighet, eller fordi siste proverakur varte noen dager inn i mensen den syklusen og derfor kan ha påvirket eggløsningen. Det blir veldig spennende å se om jeg får temperaturhoppet + like lang syklus uten spotting denne syklusen!
I prøvepausen har jeg ikke giddet å teste for eggløsning, siden det tross alt koster en del penger og er litt styrete. Men jeg tror jeg skal teste denne runden, bare for å følge med på om jeg noen gang får positiv test, om det i så fall vil samsvare med et eventuelt temperaturhopp, og om lutealfasen min fortsatt har samme lengde som før, eller om den er endret. Den har tidligere pleid å være på 13 dager (14 dager fra positiv eggløsningstest til første mensdag), men med spotting fra ca. 11 dpo etter koronavaksinene.
Uavhengig av om det blir noe mer prøving eller ikke, hadde det vært innmari deilig om syklusene mine kunne normalisert seg igjen! Håper på det beste!
Siden koronavaksinene har jeg slitt med spotting før mensen. For en tid tilbake var jeg hos gynekolog for å sjekke opp dette, og jeg fikk en resept på Provera. Hun mente at det kunne hjelpe på problemet. Jeg skulle ta en kur i lutealfasen hver syklus i tre sykluser etter hverandre. Jeg så at man ikke skal ta Provera mens man er gravid, så så lenge jeg var prøver, ville jeg ikke ta det, i tilfelle jeg skulle være så heldig å bli gravid. Jeg måtte jo i så fall starte kuren før eventuelt positiv test, så det følte jeg var risikabelt, og jeg hadde ingen sykluser å miste.
Nå som jeg uansett måtte inn i en ufrivillig prøvepause, kom jeg imidlertid plutselig på at jeg kunne benytte anledningen til å kjøre disse kurene, og kanskje få ryddet opp i syklusrotet fra vaksinene. Jeg har derfor nå i tre sykluser tatt Provera i 14 dager fra dag 14 i syklusen, som foreskrevet av gynekologen.
Da jeg var på den tredje kuren, var jeg fortsatt ikke veldig imponert. Spottingen før mensen kom som vanlig, og syklusene ble kortere og kortere for hver kur, og var nede i 23 dager ved den siste kuren. Dette var jo ikke den veien jeg hadde håpet det skulle gå!
Nå er jeg på syklusdag 1 etter første syklus uten Provera. Til min store overraskelse ser de tre kurene ut til å ha hatt en effekt! Syklusen jeg akkurat er ferdig med, varte i 31 dager, og spottingen startet bare noen timer før mensen kom for fullt, akkurat som i «gamledager»
Nå er jeg veldig spent på hvor lenge denne effekten kommer til å vare. Håper det ikke bare var en engangsforeteelse, men at dette nå blir den nye normalen for syklusene mine.
Det eneste som bekymrer meg litt, er at jeg ifølge Apple Watchen min ikke har hatt noen temperaturøkning som tilsier eggløsning denne syklusen. Jeg håper at det bare er en tilfeldighet, eller fordi siste proverakur varte noen dager inn i mensen den syklusen og derfor kan ha påvirket eggløsningen. Det blir veldig spennende å se om jeg får temperaturhoppet + like lang syklus uten spotting denne syklusen!
I prøvepausen har jeg ikke giddet å teste for eggløsning, siden det tross alt koster en del penger og er litt styrete. Men jeg tror jeg skal teste denne runden, bare for å følge med på om jeg noen gang får positiv test, om det i så fall vil samsvare med et eventuelt temperaturhopp, og om lutealfasen min fortsatt har samme lengde som før, eller om den er endret. Den har tidligere pleid å være på 13 dager (14 dager fra positiv eggløsningstest til første mensdag), men med spotting fra ca. 11 dpo etter koronavaksinene.
Uavhengig av om det blir noe mer prøving eller ikke, hadde det vært innmari deilig om syklusene mine kunne normalisert seg igjen!
Håper på det beste!
Blir spennende å følge med, jeg lurte på om jeg hadde hatt EL selv så tenker å prøve å få tatt en progesteron test hos legen… Jeg også hadde mellomblødninger etter coronavaksine, men det har sluttet nå etter SA.. Jeg har dog hatt veldig stabile sykluser, veldig rart det derSpennende syklus
Siden koronavaksinene har jeg slitt med spotting før mensen. For en tid tilbake var jeg hos gynekolog for å sjekke opp dette, og jeg fikk en resept på Provera. Hun mente at det kunne hjelpe på problemet. Jeg skulle ta en kur i lutealfasen hver syklus i tre sykluser etter hverandre. Jeg så at man ikke skal ta Provera mens man er gravid, så så lenge jeg var prøver, ville jeg ikke ta det, i tilfelle jeg skulle være så heldig å bli gravid. Jeg måtte jo i så fall starte kuren før eventuelt positiv test, så det følte jeg var risikabelt, og jeg hadde ingen sykluser å miste.
Nå som jeg uansett måtte inn i en ufrivillig prøvepause, kom jeg imidlertid plutselig på at jeg kunne benytte anledningen til å kjøre disse kurene, og kanskje få ryddet opp i syklusrotet fra vaksinene. Jeg har derfor nå i tre sykluser tatt Provera i 14 dager fra dag 14 i syklusen, som foreskrevet av gynekologen.
Da jeg var på den tredje kuren, var jeg fortsatt ikke veldig imponert. Spottingen før mensen kom som vanlig, og syklusene ble kortere og kortere for hver kur, og var nede i 23 dager ved den siste kuren. Dette var jo ikke den veien jeg hadde håpet det skulle gå!
Nå er jeg på syklusdag 1 etter første syklus uten Provera. Til min store overraskelse ser de tre kurene ut til å ha hatt en effekt! Syklusen jeg akkurat er ferdig med, varte i 31 dager, og spottingen startet bare noen timer før mensen kom for fullt, akkurat som i «gamledager»
Nå er jeg veldig spent på hvor lenge denne effekten kommer til å vare. Håper det ikke bare var en engangsforeteelse, men at dette nå blir den nye normalen for syklusene mine.
Det eneste som bekymrer meg litt, er at jeg ifølge Apple Watchen min ikke har hatt noen temperaturøkning som tilsier eggløsning denne syklusen. Jeg håper at det bare er en tilfeldighet, eller fordi siste proverakur varte noen dager inn i mensen den syklusen og derfor kan ha påvirket eggløsningen. Det blir veldig spennende å se om jeg får temperaturhoppet + like lang syklus uten spotting denne syklusen!
I prøvepausen har jeg ikke giddet å teste for eggløsning, siden det tross alt koster en del penger og er litt styrete. Men jeg tror jeg skal teste denne runden, bare for å følge med på om jeg noen gang får positiv test, om det i så fall vil samsvare med et eventuelt temperaturhopp, og om lutealfasen min fortsatt har samme lengde som før, eller om den er endret. Den har tidligere pleid å være på 13 dager (14 dager fra positiv eggløsningstest til første mensdag), men med spotting fra ca. 11 dpo etter koronavaksinene.
Uavhengig av om det blir noe mer prøving eller ikke, hadde det vært innmari deilig om syklusene mine kunne normalisert seg igjen!
Så deilig at SAen ryddet opp i syklusen din, om ikke annet! Da kom det i hvert fall noe positivt ut av detBlir spennende å følge med, jeg lurte på om jeg hadde hatt EL selv så tenker å prøve å få tatt en progesteron test hos legen… Jeg også hadde mellomblødninger etter coronavaksine, men det har sluttet nå etter SA.. Jeg har dog hatt veldig stabile sykluser, veldig rart det der
Håper alt da ligger til rette for å ta imot gullegget ditt neste gang! Ja, veldig rart med alt som kan påvirke syklusene, og hvordan det kan påvirke ulikt fra kvinne til kvinne. Og så dumt at kvinnehelse alltid blir nedprioritert i forskningen!
ElskerJesus♡
2013 ☆ 2015 ☆ 2021 ☆ 2024
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Skuddårsspirene 2024
☀️Påskeliljene 2026☀️
Hei Irrgrønn
Nå har eg hoppa meg gjennom dagboka di, for ein berg og dalbane! Husker deg fra IKM ved fleire anledninger og hadde så inderlig håpa at du hadde fått ønskebarnet ditt godt å høre at mannen sin behandling har gått bedre enn forventa og at dokk kan ta opp igjen prøving, plutselig klaffer det
Vil og berre nevna at eg støtte deg 100% i å ikkje ta sæddonasjon eller gå til IVF, det er absolutt ikkje for alle og eg hadde sjølv ikkje gjort det. Syns det står stor respekt av at du fremmer dåkas valg med heva hode, og ikkje tar for gitt at ein drøm skal oppfylles "no matter what" liksom.
Så ber eg for deg, ber om at du skal være fruktbar, at syklusene dine skal normalisere seg heilt, at mannen blir heilt frisk og at dokk finner glede og håp i å prøve videre
Nå har eg hoppa meg gjennom dagboka di, for ein berg og dalbane! Husker deg fra IKM ved fleire anledninger og hadde så inderlig håpa at du hadde fått ønskebarnet ditt
godt å høre at mannen sin behandling har gått bedre enn forventa og at dokk kan ta opp igjen prøving, plutselig klaffer detVil og berre nevna at eg støtte deg 100% i å ikkje ta sæddonasjon eller gå til IVF, det er absolutt ikkje for alle og eg hadde sjølv ikkje gjort det. Syns det står stor respekt av at du fremmer dåkas valg med heva hode, og ikkje tar for gitt at ein drøm skal oppfylles "no matter what" liksom.
Så ber eg for deg, ber om at du skal være fruktbar, at syklusene dine skal normalisere seg heilt, at mannen blir heilt frisk og at dokk finner glede og håp i å prøve videre
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Heihei Irrgrønn!
Først og fremst; det er godt å høre om mannens behandling! Håper på det beste
Så til innlegget til ang 17 mai osv; det er ikke sutrete å lengte etter et barn man ikke har fått. Det er sårt og urettferdig, og alle store dager hvor barna ofte er en stor del, brenner seg nok godt inn. For man tenker på det som kunne vært.. og det er faktisk helt innafor å synes det er litt vondt.
Jeg håper for dere at dette slipper å gjenta seg flere ganger, at den etterlengtede spiren kommer snart
Og, håper du får normale sykluser nå. Spotting lenge før (og evt etter) mens er bare irriterende. Slet litt med det rundt -15/-16, og utrolig plagsomt..! Satser på normale sykluser og alt
Lykke til etterhvert når eventuelt prøvingen en gang kan få starte igjen
Først og fremst; det er godt å høre om mannens behandling! Håper på det beste
Så til innlegget til ang 17 mai osv; det er ikke sutrete å lengte etter et barn man ikke har fått. Det er sårt og urettferdig, og alle store dager hvor barna ofte er en stor del, brenner seg nok godt inn. For man tenker på det som kunne vært.. og det er faktisk helt innafor å synes det er litt vondt.
Jeg håper for dere at dette slipper å gjenta seg flere ganger, at den etterlengtede spiren kommer snart
Og, håper du får normale sykluser nå. Spotting lenge før (og evt etter) mens er bare irriterende. Slet litt med det rundt -15/-16, og utrolig plagsomt..! Satser på normale sykluser og alt
Lykke til etterhvert når eventuelt prøvingen en gang kan få starte igjen
Tusen takk for støttende melding, LillafroskHeihei Irrgrønn!
Først og fremst; det er godt å høre om mannens behandling! Håper på det beste
Så til innlegget til ang 17 mai osv; det er ikke sutrete å lengte etter et barn man ikke har fått. Det er sårt og urettferdig, og alle store dager hvor barna ofte er en stor del, brenner seg nok godt inn. For man tenker på det som kunne vært.. og det er faktisk helt innafor å synes det er litt vondt.
Jeg håper for dere at dette slipper å gjenta seg flere ganger, at den etterlengtede spiren kommer snart
Og, håper du får normale sykluser nå. Spotting lenge før (og evt etter) mens er bare irriterende. Slet litt med det rundt -15/-16, og utrolig plagsomt..! Satser på normale sykluser og alt
Lykke til etterhvert når eventuelt prøvingen en gang kan få starte igjen
Prøver så godt jeg kan å ikke grave meg ned i egen selvmedlidenhet, men det er godt å anerkjenne følelsene sine av og til også
Hvordan går det med deg og dine for tiden?
Tusen takk for støtten, ElskerJesus♡Hei Irrgrønn
Nå har eg hoppa meg gjennom dagboka di, for ein berg og dalbane! Husker deg fra IKM ved fleire anledninger og hadde så inderlig håpa at du hadde fått ønskebarnet ditt
Vil og berre nevna at eg støtte deg 100% i å ikkje ta sæddonasjon eller gå til IVF, det er absolutt ikkje for alle og eg hadde sjølv ikkje gjort det. Syns det står stor respekt av at du fremmer dåkas valg med heva hode, og ikkje tar for gitt at ein drøm skal oppfylles "no matter what" liksom.
Så ber eg for deg, ber om at du skal være fruktbar, at syklusene dine skal normalisere seg heilt, at mannen blir heilt frisk og at dokk finner glede og håp i å prøve videre
Det er godt å vite at noen bryr seg, heier og til og med ber. Tenk så fantastisk at man kan gjøre det for andre folk man egentlig ikke kjenner! Det synes jeg er så vidunderlig med dette forumet, og med deg som person
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Tusen takk for støttende melding, Lillafrosk
Hvordan går det med deg og dine for tiden?
Er veldig lett å grave seg litt ned.. det er noe med å stå midt oppi det; for før man har fått et konkret svar, så er man litt i limbo.. Nei, lett tviler jeg på at det er!
Her går det fint, holder på å arrangere neste innsett
Eldste har eksamener i grunnskolen atm, og håper på å få komme inn på skole 4t unna til høsten, og de minste skal etter planen i bhg, selv om jeg er litt skeptisk til hvordan vi skal løse det.. (Har barnehageplass, men jeg ønsker egentlig ikke sende barna dit). 
Ååå, så fint å lese at ting ser lysere ut for deg nå Irrgrønn, både med mannen og prognosene for sædkvaliteten + at syklusene dine forhåååpentlig er tilbake på stell igjen
Skjønner så inderlig at nasjonaldagen oppleves slik du beskriver, og det tenker jeg at du har din fulle rett til å føle på også! Jeg krysser fremdeles alle fingre og tær for at du skal bære frem en liten Mini-Irrgrønn en dag
Skjønner så inderlig at nasjonaldagen oppleves slik du beskriver, og det tenker jeg at du har din fulle rett til å føle på også! Jeg krysser fremdeles alle fingre og tær for at du skal bære frem en liten Mini-Irrgrønn en dag
Superappelsin
Forelsket i forumet
Sender deg en klem og håper du har det bra
Nå er det en stund siden jeg var inne her sist. Hvordan gikk det med innsettet?Er veldig lett å grave seg litt ned.. det er noe med å stå midt oppi det; for før man har fått et konkret svar, så er man litt i limbo.. Nei, lett tviler jeg på at det er!
Her går det fint, holder på å arrangere neste innsett
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Velkommen tilbake
godt med pause innimellom, si!Innsettet gikk bare fint, er 5+3 i dag, så satser bare på at det holder seg der inne
Å, så hyggelig å høreVelkommen tilbake
Innsettet gikk bare fint, er 5+3 i dag, så satser bare på at det holder seg der inne
Gratulerer! 