"Gammel", men håper fortsatt på barn

[KHelg]

Tusen takk for støtten, Superappelsin Ja, det er akkurat sånn det er, det du skriver om tomrom. Takk for tips om podkast! Må nok høre litt på den etter hvert. Men nå må jeg bare fordøye denne skuffelsen først, nok en gang. Jeg må slutte å la meg selv få forhåpninger. Gjennom et år har jeg nå lært meg at:

• Ømme bryster er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Såre brystvorter er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Kvalme er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Stikkinger/murringer i eggstokker eller livmor er ikke et tegn på at egget fester seg eller at jeg er gravid
• Stølhet i magen i livmorområdet er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Våkne tidlig av meg selv er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Drømme mye rart og tydelig er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Hovne slimhinner i skjede og/eller nese er ikke et tegn på at jeg er gravid
• Spotting er ikke en festeblødning, men et tegn på at det ikke gikk denne gangen heller
• … og jeg må ikke la meg selv tro noe annet!

Skal la meg selv deppe i dag, og så får jeg brette opp ermene og ta fatt på ny prøveperiode i morgen. Nå har jeg så langt i dag kjøpt meg TO latter MED koffein, bare på trass.

Sånn har jeg også begynt å tenke, alle tegnene og ikke tegn, betyr ikke så mye når man tror og føler at det er derfor det skjer, også gjør det ikke det. Hvis det gir mening Husker jeg drømte rare drømmer rett før jeg ble gravid de to første gangene. Så skjedde det en annen gang, og jeg tenkte at NÅ må jeg være gravid. Også var jeg ikke det..... Det er ikke så lett å vite hva som er tegn på graviditet og hva som ikke er det. Tenker hele tiden at jeg IKKE skal tenke i det hele tatt. Men det er ikke særlig lett

ÅÅ kos deg masse med de TO lattene MED koffein! Jeg har kost meg med det i dag og onsdag, da jeg tok blodprøver. Tenkte at jeg ikke skulle drikke noe koffein denne gangen, men fuck it. Ble så deppa på onsdag da svaret kom at jeg tenkte at DET er nok ikke det som gjør at det kanskje ikke utvikler seg til noe mer. Man blir dritt lei rett og slett å tenke hele tiden på hva man kan og ikke kan gjøre

 

[Irrgrønn]

Sånn har jeg også begynt å tenke, alle tegnene og ikke tegn, betyr ikke så mye når man tror og føler at det er derfor det skjer, også gjør det ikke det. Hvis det gir mening Husker jeg drømte rare drømmer rett før jeg ble gravid de to første gangene. Så skjedde det en annen gang, og jeg tenkte at NÅ må jeg være gravid. Også var jeg ikke det..... Det er ikke så lett å vite hva som er tegn på graviditet og hva som ikke er det. Tenker hele tiden at jeg IKKE skal tenke i det hele tatt. Men det er ikke særlig lett

ÅÅ kos deg masse med de TO lattene MED koffein! Jeg har kost meg med det i dag og onsdag, da jeg tok blodprøver. Tenkte at jeg ikke skulle drikke noe koffein denne gangen, men fuck it. Ble så deppa på onsdag da svaret kom at jeg tenkte at DET er nok ikke det som gjør at det kanskje ikke utvikler seg til noe mer. Man blir dritt lei rett og slett å tenke hele tiden på hva man kan og ikke kan gjøre

Haha, ja, det er akkurat sånn jeg også tenker! Prøver å ikke drikke noe særlig koffein mellom eggløsning og mensen i tilfelle. Men når jeg får en pessimistisk dag, tenker jeg at «jeg er jo ikke gravid uansett, så da skal jeg i hvert fall kose meg med en ordentlig kaffe!»

 

[Timi90]

Tusen takk for omtanken og sympatien, KHelg Ja, dette er no dritt! Skal prøve å venne meg til tanken på IVF og legge en plan for hvordan jeg skal få mannen med på det. I mellomtiden varmer det med støttende ord, så tusen takk for det! Har faktisk vurdert å ta meg en sjokolade i dag, selv om jeg går på lavkarbo Mulig jeg trenger det i dag. Sender gode tanker tilbake

Føler med deg, og jeg håper der klaffer for dere snart Av ren nysgjerrighet, er det en spesiell grunn til at mannen din er skeptisk til IVF?

 

[Irrgrønn]

Føler med deg, og jeg håper der klaffer for dere snart Av ren nysgjerrighet, er det en spesiell grunn til at mannen din er skeptisk til IVF?

Takk for det Det er ikke noe mer prinsipielt enn at det er mer komplisert, tiltak og stressende. Og siden det er helt greit for ham om vi ikke får barn, så er han ikke interessert i så mye ekstra styr. Så jeg hadde jo håpet vi skulle få det til på «gamlemåten», uten at han trenger å styre så mye med sædprøver, papirer osv.

 

[Timi90]

Takk for det Det er ikke noe mer prinsipielt enn at det er mer komplisert, tiltak og stressende. Og siden det er helt greit for ham om vi ikke får barn, så er han ikke interessert i så mye ekstra styr. Så jeg hadde jo håpet vi skulle få det til på «gamlemåten», uten at han trenger å styre så mye med sædprøver, papirer osv.

Jeg skjønner! For vår del ble samboer veldig overrasket over hvor lite han måtte gjøre. Han bare "hæææ, skal du gjøre alle de greiene, mens jeg bare skal runke i en kopp?!"

I begynnelsen er det jo 2 sædprøver, søke om politiattest (tar 1 min) og å skrive under noen papirer. Under selve forsøkene er det bare å avlevere sædprøve på egguthentingsdagen. Men jeg skjønner jo at det sitter litt langt inne dersom det ikke er så viktig for han. Jeg håper uansett at dere lykkes enten på den ene eller den andre måten

 

[Irrgrønn]

Jeg skjønner! For vår del ble samboer veldig overrasket over hvor lite han måtte gjøre. Han bare "hæææ, skal du gjøre alle de greiene, mens jeg bare skal runke i en kopp?!"

I begynnelsen er det jo 2 sædprøver, søke om politiattest (tar 1 min) og å skrive under noen papirer. Under selve forsøkene er det bare å avlevere sædprøve på egguthentingsdagen. Men jeg skjønner jo at det sitter litt langt inne dersom det ikke er så viktig for han. Jeg håper uansett at dere lykkes enten på den ene eller den andre måten

Haha, ja, guttene slipper jo egentlig veldig billig unna!

 

[Irrgrønn]

Livmortappen er ikke til å stole på

Altså, jeg bare konstaterer én ting: Denne kroppen er ikke til å stole på på noen som helst slags måte!

Nå skulle jeg kjenne på livmortappen for å fortsette å opparbeide meg erfaring på hvor den befinner seg og hvordan den kjennes ut til enhver tid i syklusen. Etter det jeg har lest, er den høy ved eggløsning og lav under mensen. Jeg, for min del, synes den stort sett er middels høy hele tiden. Denne syklusen jeg nå er i slutten av, kjente jeg tappen vekslende mellom middels høyt og lavt gjennom menstruasjonen, medium høyt fram til eggløsning, høyt akkurat dagen for eggløsning og så medium høyt igjen fram til i går. I går var den ganske høyt, men i dag er den så høyt at jeg ikke klarer å nå den en gang! Det er jo ikke helt etter boka. Så det er enda en ting jeg ikke kan bruke for å tolke kroppen min. Får se om den synker ned underveis i menstruasjonen…

 

[Prøver og håper]

Sender deg en stor klem

 

[Superappelsin]

Sender deg en stor klem

Jeg slenger meg på denne, og sender deg en klem

 

[Irrgrønn]

Venter på mensen

Etter en kjip dag i går (på flere måter), har det hjulpet å sove på det. Nå føler jeg meg mer klar for en ny prøveperiode. Skal etter planen få mensen i dag, så nå bare venter jeg på den. Den har foreløpig ikke kommet, men spotter fortsatt, så den kommer nok i løpet av dagen. Dagens tester er i hvert fall fortsatt negative.

LH var imidlertid nå steget opp til 0,54… Livmortappen er så høyt oppe at jeg så vidt når tuppen på den. Men jeg har jo nå lært at ingenting helger på greip og ingenting tyder på noe som helst. Så dette er rett og slett bare observasjoner, som det ikke er noen vits i å prøve å tolke. Bare noterer meg det som fremtidig referanse.

 

[Teovina]

Ååå dette var så trist å lese! Det var jo ikke sånn det skulle gå! Jeg kjenner meg sånn igjen i tankene dine - etter over ett år med prøving ble jeg litt "gal" og maste naturlig nok på fastlegen om mer hjelp. Prøverørsbefruktning (antar det er hva IVF betyr?) var et tema vi hadde startet å tenke på mens jeg ventet på den siste mensen, som det jo viste seg at aldri kom. Mannen min hadde alt fått testet sin sæd og den var ok, så det var liksom opp til meg. Han er 100% med på alt, så vi var nære ved å prøve, men så ble jeg jo tydeligvis gravid likevel, endelig!

Jeg ville bare trøste deg litt med at de fleste av oss kommer til et punkt i prøvingen der vi får nok av skuffelsen over ny mens og bare vil ha mer hjelp og støtte. Det er lov! Don't beat yourself up about it! Det kan hjelpe på å vite at det er flere ting man kan prøve hvis det ikke går "på vanlig vis" innen "rimelig tid". Min tante og onkel prøvde i flere år uten hell, så de valgte å adoptere en sønn fra Colombia. Kort tid senere ble hun naturlig gravid, og i dag har de to biologiske barn (en gutt og en jente) i tillegg til sin elskede adoptivsønn. Mange mener jo pga slikt som dette at man kan gjøre det vanskeligere å bli gravid hvis man stresser seg for mye, og at alle analysene kan påvirke mulighetene.... jeg aner ikke om det stemmer, men det klaffet jo i hvert fall for tante og onkel når de slo seg til ro og kun "lot det skje". Og samme for meg - jeg ble gravid når "jeg minst ventet det" - jeg hadde ingen symptomer og var nedlesset i arbeid i en måned som faktisk stjal min fokus fra prøvingen, og da ble jeg visst gravid.

Masse lykke til med ny prøveperiode, jeg følger deg og krysser fingrene Nå er jeg kjempenervøs for min TUL i morgen.... enn om alt ikke er som det skal? Og det er absolutt lov for deg å deppe nå og unne deg noe godt mellom prøveperioder Sender deg også en stor, varm klem!

 

[Irrgrønn]

Ååå dette var så trist å lese! Det var jo ikke sånn det skulle gå! Jeg kjenner meg sånn igjen i tankene dine - etter over ett år med prøving ble jeg litt "gal" og maste naturlig nok på fastlegen om mer hjelp. Prøverørsbefruktning (antar det er hva IVF betyr?) var et tema vi hadde startet å tenke på mens jeg ventet på den siste mensen, som det jo viste seg at aldri kom. Mannen min hadde alt fått testet sin sæd og den var ok, så det var liksom opp til meg. Han er 100% med på alt, så vi var nære ved å prøve, men så ble jeg jo tydeligvis gravid likevel, endelig!

Jeg ville bare trøste deg litt med at de fleste av oss kommer til et punkt i prøvingen der vi får nok av skuffelsen over ny mens og bare vil ha mer hjelp og støtte. Det er lov! Don't beat yourself up about it! Det kan hjelpe på å vite at det er flere ting man kan prøve hvis det ikke går "på vanlig vis" innen "rimelig tid". Min tante og onkel prøvde i flere år uten hell, så de valgte å adoptere en sønn fra Colombia. Kort tid senere ble hun naturlig gravid, og i dag har de to biologiske barn (en gutt og en jente) i tillegg til sin elskede adoptivsønn. Mange mener jo pga slikt som dette at man kan gjøre det vanskeligere å bli gravid hvis man stresser seg for mye, og at alle analysene kan påvirke mulighetene.... jeg aner ikke om det stemmer, men det klaffet jo i hvert fall for tante og onkel når de slo seg til ro og kun "lot det skje". Og samme for meg - jeg ble gravid når "jeg minst ventet det" - jeg hadde ingen symptomer og var nedlesset i arbeid i en måned som faktisk stjal min fokus fra prøvingen, og da ble jeg visst gravid.

Masse lykke til med ny prøveperiode, jeg følger deg og krysser fingrene Nå er jeg kjempenervøs for min TUL i morgen.... enn om alt ikke er som det skal? Og det er absolutt lov for deg å deppe nå og unne deg noe godt mellom prøveperioder Sender deg også en stor, varm klem!

Tusen takk for oppmuntringen Hvis vi ender opp med IVF (prøverør, ja), så er det jo lov å håpe at jeg slapper litt mer av og at det skjer naturlig i venteperioden. Hvis det ikke sitter neste prøveperiode heller, får jeg vurdere å ta det opp med mannen og komme oss på venteliste før jul.

Så spennende med ultralyd i morgen! Håper alt står bra til med den lille Lykke til!

 

[Irrgrønn]

PP 12, CD 1

Mensen kom i dag, så da er ny prøveperiode i gang! Denne prøveperioden står i veldig kontrast til forrige. Jeg hadde enorme forhåpninger til forrige prøveperiode, ettersom alt lå til rette for full klaff. Denne prøveperioden har jeg absolutt null forventninger til. Jeg ser ingen grunn til at det skal gå denne gangen, når det ikke gjorde det forrige gang, eller noen av de andre gangene før det igjen (bortsett fra en veldig kortvarig seanse i juni).

Jeg tester etter eggløsning hver dag, både for å finne eggløsningen, men også fordi jeg synes det er interessant å følge kurven gjennom syklusen fra måned til måned, men er usikker på hvilket regime jeg skal legge meg på med graviditetstesting denne prøveperioden. Siden jeg har så lave forventninger, er det fristende å bare vente til mensen kommer, og heller ta en test hvis den mot formodning skulle utebli. Men så er det jo den lille stemmen i hodet som sier «tenk hvis». Jeg vil jo vite når jeg hadde kommet til å få tidligste positive test. Jeg har jo noen uker på meg til å tenke på saken før det blir aktuelt, så jeg får se hva jeg føler for når det nærmer seg.

 

[Hattifnatt♡]

PP 12, CD 1

Mensen kom i dag, så da er ny prøveperiode i gang! Denne prøveperioden står i veldig kontrast til forrige. Jeg hadde enorme forhåpninger til forrige prøveperiode, ettersom alt lå til rette for full klaff. Denne prøveperioden har jeg absolutt null forventninger til. Jeg ser ingen grunn til at det skal gå denne gangen, når det ikke gjorde det forrige gang, eller noen av de andre gangene før det igjen (bortsett fra en veldig kortvarig seanse i juni).

Jeg tester etter eggløsning hver dag, både for å finne eggløsningen, men også fordi jeg synes det er interessant å følge kurven gjennom syklusen fra måned til måned, men er usikker på hvilket regime jeg skal legge meg på med graviditetstesting denne prøveperioden. Siden jeg har så lave forventninger, er det fristende å bare vente til mensen kommer, og heller ta en test hvis den mot formodning skulle utebli. Men så er det jo den lille stemmen i hodet som sier «tenk hvis». Jeg vil jo vite når jeg hadde kommet til å få tidligste positive test. Jeg har jo noen uker på meg til å tenke på saken før det blir aktuelt, så jeg får se hva jeg føler for når det nærmer seg.

Det var synd det ikke gikk denne gangen. Skal du fortsette med støttemedisiner nå? Tenker det fremdeles er gode sjanser da, hvis en tenker på at denne prøveperioden var første med de medisinene. Det er jo sjeldent det går på første forsøk, må gjerne prøve i noen sykluser først. Forstår at du blir motløs over å ha prøvd lenge, men tenker disse rundene med medisiner kan være litt «ny start» også. Krysser fingrene for neste pp for deg

 

[Irrgrønn]

Det var synd det ikke gikk denne gangen. Skal du fortsette med støttemedisiner nå? Tenker det fremdeles er gode sjanser da, hvis en tenker på at denne prøveperioden var første med de medisinene. Det er jo sjeldent det går på første forsøk, må gjerne prøve i noen sykluser først. Forstår at du blir motløs over å ha prøvd lenge, men tenker disse rundene med medisiner kan være litt «ny start» også. Krysser fingrene for neste pp for deg

Ja, jeg tenker jeg tar letrozol denne syklusen også. Jeg må jo bare prøve det jeg kan. Leser om folk som blir gravide på runde to eller tre med letrozol også, så det er jo fortsatt mulighet! Men mange av dem som lykkes på letrozol har ikke regelmessig syklus av seg selv, og letrozolen «fikser problemet» med eggløsning sånn at de endelig kan bli befruktet. Jeg har jo regelmessige sykluser av meg selv, så er usikker på hvor mye letrozolen egentlig hjelper meg. Det er jo ikke som at den fikser et definert problem jeg har. Men har lest om folk som har hatt god effekt av letrozol selv om de har hatt regelmessige sykluser av seg selv også, så det kan jo ha en effekt på kvaliteten på modningen av egget uansett. Så jeg tenker det er verdt å fortsette å bruke det

 

[Hattifnatt♡]

Ja, jeg tenker jeg tar letrozol denne syklusen også. Jeg må jo bare prøve det jeg kan. Leser om folk som blir gravide på runde to eller tre med letrozol også, så det er jo fortsatt mulighet! Men mange av dem som lykkes på letrozol har ikke regelmessig syklus av seg selv, og letrozolen «fikser problemet» med eggløsning sånn at de endelig kan bli befruktet. Jeg har jo regelmessige sykluser av meg selv, så er usikker på hvor mye letrozolen egentlig hjelper meg. Det er jo ikke som at den fikser et definert problem jeg har. Men har lest om folk som har hatt god effekt av letrozol selv om de har hatt regelmessige sykluser av seg selv også, så det kan jo ha en effekt på kvaliteten på modningen av egget uansett. Så jeg tenker det er verdt å fortsette å bruke det

Jeg skjønner! Men selv med eggløsning og perfekt timing er det jo bare en viss sjanse for at egget blir befruktet og fester seg, mener jeg har hørt 20-30 %? Bra du kan fortsette i alle fall, og se om det har noe effekt!

 

[Irrgrønn]

Jeg skjønner! Men selv med eggløsning og perfekt timing er det jo bare en viss sjanse for at egget blir befruktet og fester seg, mener jeg har hørt 20-30 %? Bra du kan fortsette i alle fall, og se om det har noe effekt!

Ja, det er det som er så kjedelig! At sjansen er så liten! Og den blir jo ikke noe større med tiden

 

[Hattifnatt♡]

Ja, det er det som er så kjedelig! At sjansen er så liten! Og den blir jo ikke noe større med tiden

Nei, det er sant, samtidig øker jo sjansen for at det til slutt skal gå med flere forsøk

 

[Alfakrøll]

PP 12, CD 1

Mensen kom i dag, så da er ny prøveperiode i gang! Denne prøveperioden står i veldig kontrast til forrige. Jeg hadde enorme forhåpninger til forrige prøveperiode, ettersom alt lå til rette for full klaff. Denne prøveperioden har jeg absolutt null forventninger til. Jeg ser ingen grunn til at det skal gå denne gangen, når det ikke gjorde det forrige gang, eller noen av de andre gangene før det igjen (bortsett fra en veldig kortvarig seanse i juni).

Jeg tester etter eggløsning hver dag, både for å finne eggløsningen, men også fordi jeg synes det er interessant å følge kurven gjennom syklusen fra måned til måned, men er usikker på hvilket regime jeg skal legge meg på med graviditetstesting denne prøveperioden. Siden jeg har så lave forventninger, er det fristende å bare vente til mensen kommer, og heller ta en test hvis den mot formodning skulle utebli. Men så er det jo den lille stemmen i hodet som sier «tenk hvis». Jeg vil jo vite når jeg hadde kommet til å få tidligste positive test. Jeg har jo noen uker på meg til å tenke på saken før det blir aktuelt, så jeg får se hva jeg føler for når det nærmer seg.

Huff, mensen skulle jo ikke komme denne gangen jo Skjønner veldig godt det du mener med at du går fra høye forventninger til lave nå i neste runde, er litt sånn jeg har hatt det også. Per nå er jeg der at absolutt ingen symptomer gir meg håp, for jeg har vært borti noe nytt hver eneste pp. Og ikke orker jeg noe testing eller temping nå heller Kommer vel sterkere tilbake etterhvert.. Bra å se at du unner deg latter og er ekstra snill mot deg selv Jeg sitter og gomler salami og drikker latte nå selv, haha. Sender deg en stor klem!

 

[Prøver og håper]

PP 12, CD 1

Mensen kom i dag, så da er ny prøveperiode i gang! Denne prøveperioden står i veldig kontrast til forrige. Jeg hadde enorme forhåpninger til forrige prøveperiode, ettersom alt lå til rette for full klaff. Denne prøveperioden har jeg absolutt null forventninger til. Jeg ser ingen grunn til at det skal gå denne gangen, når det ikke gjorde det forrige gang, eller noen av de andre gangene før det igjen (bortsett fra en veldig kortvarig seanse i juni).

Jeg tester etter eggløsning hver dag, både for å finne eggløsningen, men også fordi jeg synes det er interessant å følge kurven gjennom syklusen fra måned til måned, men er usikker på hvilket regime jeg skal legge meg på med graviditetstesting denne prøveperioden. Siden jeg har så lave forventninger, er det fristende å bare vente til mensen kommer, og heller ta en test hvis den mot formodning skulle utebli. Men så er det jo den lille stemmen i hodet som sier «tenk hvis». Jeg vil jo vite når jeg hadde kommet til å få tidligste positive test. Jeg har jo noen uker på meg til å tenke på saken før det blir aktuelt, så jeg får se hva jeg føler for når det nærmer seg.

Ånei, mensen skulle jo ikke komme nå! Skjønner veldig godt at du er skuffet. Det er lov å være det, og det er veldig viktig å være ærlig om det. For en berg- og dalbane dette er. Da gjør man jo det man kan for å beskytte seg selv og følelse sine. Sender deg en stor klem