Gamlemor venter på siste barn ❤️

Gravid uke 17+0

Her bare raser de avgårde egentlig :dead::arghh::shy: Synes tiden går alt for fort må jeg innrømme..

Ny uke, ny oppdatering - kan starte med å si den gledelige nyheten at jeg for tredve min siden fikk beskjed om at forsikringen tar verandadøra! Det er jo egenandel på 6000 kr, men da får vi også dekket 10.000 kr. Halleluja! Bare sofaen jeg nevnte den forrige innlegg. Døra er fra 1986, så ble SÅ overrasket, hadde ikke tenkt på å sende inn en forespørsel om ikke han som byttet den tipset oss. Har dessverre ikke god erfaring med sånt, vi hadde slikt kjøpsforsikring når vi kjøpte huset. Og oppdaget en lekkasje fra taket, som vi måtte ta opp lån på 100.000 kr for å fikse, huset var nymalt når vi overtok det.. Skjønner jo hvorfor, det begynte jo å bli skader under malingen.. Snekkeren som ordnet det sa dette hadde vært i mange år før vi kjøpte det, og de må ha malt over symptomene.. Men ja, kjøpsforsikringen var altså så vriene, lang tid på å svare, unnlot å svare, var rett og slett vanskelige. Så jeg trodde forsikring var sånn, at de prøvde sno seg unna :knegg: Så ble helt overrasket når jeg bare får en beskjed om at pengene er utbetalt og saken er avsluttet :laughing002:shy::Heartred Takknemlig for litt medvind på det punktet!

Med magen håper jeg det er greit, kjenner fremdeles ingenting, og jeg er nesten litt skeptisk til om det et noe der? Jeg satt i går kveld og la sammen klær, har mine vanlige dongeri bukser (stretch dog). Og bøyer meg fram som vanlig uten å merke noe? Kjenner heller ingen livmor når jeg ligger. Må nesten høre med dopleren etterpå tenker jeg, synes det et litt ekkelt :arghh::shy::bag:

Ellers humper og går det, ME formen er fæl altså, det et en fæl sykdom.. Jeg vet ikke om det er påvirket av svangerskapet, har liksom ikke den følelsen, for det går jo veldig opp og ned for hver dag. Hadde det vært svangerskapet hadde det vel vært jo konstant? Men er generelt mye dårligere enn før jul, og sammenligner jeg med ett år eller to tilbake, så er nok formen halvert.

Pratet litt med gubben i går, for da hadde jeg så lite å gå på, når de små tingene jeg prioriterer ikke blir overkommelige mer (sånn over litt tid), da sliter jeg litt. For jeg gjør ikke mye synes jeg. Og det er den balansen mellom å gjøre "nok" og av de rette tingene så livet føles meningsfult ut. Hadde siste time hos den psykomotoriske fysioterapeuten i går, og fikk med jeg epikrise. Sendte teksten til nav, men hører ikke noe fra dem. Det går så trått dette systemet..

Men ja, gubben prater om at vi måtte bli sunnere så vi lever lenge sammen osv. Og jeg er jo helt enig, etter at jeg blir syk har jeg gått fra medium til 3xl, det hjelper jo ikke på. Men så klarer jeg ikke helt å forholde meg til det, for for meg er ikke det den største trusselen. For meg er den største trusselen at jeg plutselig ikke klarer komme ut av senga, at jeg ikke klarer å være med folk, eller ha på lyset, eller at noen prater. Har fått kjent ordentlig på den frykten og, for har ikke lengre kontroll over det. Og i går kjente jeg at jeg ikke orket være hjemme når ungene kom fra skolen, men orket ikke sitte i bilen heller (men det var minst vondt, så gjorde det), tanken på å hente i bhg, måtte gå, løfte en arm, en fot, åpne munnen.. Nesten uoverkommelig. Og jeg blir så lei meg, tårene triller, jeg takler ikke ha det så tungt. Det føles som jeg er fanget i min egen kropp. Så å bli sunn og tynn er liksom langt fra hvor jeg er, jeg må bare unngå å bli verre. For det er den største trusselen for livet mitt. Og det er tøft å måtte prate med sin kjære om sånt.. :shy::Heartred

Så jeg sier det bare, støtt ME forskning, støtt Careless som gir av overskuddet sitt til forskning.. Vi trenger det!

Jeg håper på litt bedring så jeg kan gjøre litt "nesting", har flere ting jeg har lyst til, er liksom ikke lyst det står på. Derav forskjellen mellom å være deprimert f.eks, og ME. Men ja, jeg har lyst på klær, kjøpte og strikkede i en mørk burgunder rosa farge :shy::Heartpink Newbie med blomster.. Vil ha skikkelig jentete ting hihi.. Dette er absolutt siste gang, og jeg vil ha akkurat der jeg ser for meg denne gang. Ikke spare på noe! (men må selvsagt være litt nøktern økonomisk hehe). Tips gjerne om strikkeoppskrifter, eller et plagg, det holder motet og lyset oppe :love7
sender deg en kjempe klem :Heartred Håper det er mest gravid sliten og at du ikke vil merke så mye til det etter svangerskapet :Heartred
 
Gravid 17+2

I dag dro jeg (spontant) innom den lokale garnbutikken! Skuffelsen var stor når de var TOM for den fargen jeg hadde tenkt på nå i noen måneder :hilarious: :laughing002 når det har tatt meg 17 uker å klare komme jeg dit, så var det litt skuffende :hilarious: Men men, tenkte lage noe i størrelse 0-1 måneder, overlever vel det det ikke blir den mørke lilla jeg hadde drømt om :angelic::knegg: Er mye annet jeg kan lage etterhvert i andre størrelser :) ble tre nøster i en annen farge, så lager jeg noe om jeg får til etterhvert.

I helga skal vi kjøre langt, årets siste konfirmasjon. Spent på hva formen sier om det, men kan rett og slett ikke slutte å leve heller. Begynner kjøre kl. 5-6 i morgen, så bare å stålsette seg på en lang dag hehe.

Kom på at det ikke et lenge til ordinær ultralyd! Det er 3. Juni, altså 11 dager til! Nå er vi jo så heldige og ha sett veldig grundig på henne (rart å si det!), så blir overrasket om det er noe galt som ikke et oppdaget. Vi så alt og litt til på den private ultralyden, alt fra at inndelinger i hjerte og hjerne var riktig, at det ikke var noen form for hull i magen eller mellom bryst- og bukhule. Så ikke hareskår, men vanskelig da vi ikke fikk så mye hodetitting da hun lå med ansiktet inn i morkaka helt tiden hehe. Og nipt var negativ, så det er jo et godt utgangspunkt.

Ang strikking, noen som har noen tips? Småstrikk.. Har noen oppskrifter jeg kjøpte på tilbud her, er feil den heldressen i størrelser 0-1 måneder jeg lurte på å lage.


Screenshot_20250523_193608_OneDrive.jpgScreenshot_20250523_193622_OneDrive.jpgScreenshot_20250523_193634_OneDrive.jpgScreenshot_20250523_193652_OneDrive.jpgScreenshot_20250523_193707_OneDrive.jpg

Hælledussan altså!

Men tar gjerne i mot tips :love7
 
Så heldig du er som kan strikke :love017 Anbefaler deg og titte på Kosepose til baby. De er så utrolig fine, og til vinter baby er de perfekt :Heartred
 

Vedlegg

  • IMG_6948.png
    IMG_6948.png
    2 MB · Visninger: 58
Gravid 18+2

Guri som ukene flyr altså! Ikke lenge til jeg er halvveis liksom, og så lite som egentlig har skjedd på den første halvdelen - eller, mye har jo skjedd innvendig, men sånn utvendig vil det skje veldig store forandringer de neste tjue ukene.

Jeg kjenner enda ikke liv, men jeg sjekket med dopleren i dag for å være sikker. Tenk at man i uke 18 enda et usikker på om det et mye der inne :laughing002 :hilarious: Men bruker vanlige klær, og bøyer og tøyer, så blir vesten usikker innimellom :knegg: Men fant hjertelyd, heldigvis :Heartpink

I går kjørte jeg to timer for en vippestol :hilarious::bag: Men jeg hadde sååå lyst på er råsa babybjørn til denne siste som blir jente, så da det kom opp en som jeg fikk for 600 kr måtte jeg bare slå til :D Så har jeg fulgt med litt på finn.no og Tise for barneklær, og fått handlet litt i de første tre størrelsene som kommer i posten etterhvert.

Fra før har jeg altså handlet lilla bilstolpose, og slik Stokke babysete. Må begynne hamstre ulike smokker, vi har hatt 2 smokkebabyer og 4 babyer som vi prøvde et halvt år med før vi ga opp :knegg: Skal fortsette å håpe på nummer sju!

Jo, så kom jeg faktisk i gang med litt strikking her om dagen, men nå har jeg ikke orket på mange dager igjen. Så får ta det litt pø om pø.

Til uka er det ultralyd på tirsdag, og så er etterlengtet legetime på torsdag. Gruer meg mest, har ikke hatt en fungerende lege noen gang, men jeg mangler oppfølging og nav stiller spørsmål til hvorfor jeg ikke blir frisk. Og hvorfor jeg ikke tåler tiltakene deres. Og begynner å insinuere at det pga barna (!!). De vet dessverre ingenting om ME, så trenger en skikkelig lege som kan hjelpe meg med dokumentasjon (og være min stemme). Jeg får ny fastlege nå 1. Juni, så får vi se..

Men gleder meg til ultralyd da, bare synd det andre har tatt så mye fokus. Jeg har så mye stress i meg, siste ukene spesielt. Så vært bekymret for det lille mirakelet som vi lager :shy::sad010Håper denne uka blir en høydare på alle måter, fortjener mitt medvind nå :shy::Heartpink
 
Hvor har tiden blitt av!

At NAV insinuerer at det er pga. barna.. hva da, vil de at du skal kvitte deg med dem, lsm?! :smiley-angry007 Håper du får en god lege som forstår og kan dokumentere. Hater at det er så mye som skal til av utprøving og dokumentasjon for å bli ufør, det tar jo årevis, man blir så sliten av det! Og det er nettopp vi som ikke takler det særlig bra, vi er slitne nok fra før :smiley-ashamed004

Lykke til med alt neste uke!
 
Gravid 18+2

Guri som ukene flyr altså! Ikke lenge til jeg er halvveis liksom, og så lite som egentlig har skjedd på den første halvdelen - eller, mye har jo skjedd innvendig, men sånn utvendig vil det skje veldig store forandringer de neste tjue ukene.

Jeg kjenner enda ikke liv, men jeg sjekket med dopleren i dag for å være sikker. Tenk at man i uke 18 enda et usikker på om det et mye der inne :laughing002 :hilarious: Men bruker vanlige klær, og bøyer og tøyer, så blir vesten usikker innimellom :knegg: Men fant hjertelyd, heldigvis :Heartpink

I går kjørte jeg to timer for en vippestol :hilarious::bag: Men jeg hadde sååå lyst på er råsa babybjørn til denne siste som blir jente, så da det kom opp en som jeg fikk for 600 kr måtte jeg bare slå til :D Så har jeg fulgt med litt på finn.no og Tise for barneklær, og fått handlet litt i de første tre størrelsene som kommer i posten etterhvert.

Fra før har jeg altså handlet lilla bilstolpose, og slik Stokke babysete. Må begynne hamstre ulike smokker, vi har hatt 2 smokkebabyer og 4 babyer som vi prøvde et halvt år med før vi ga opp :knegg: Skal fortsette å håpe på nummer sju!

Jo, så kom jeg faktisk i gang med litt strikking her om dagen, men nå har jeg ikke orket på mange dager igjen. Så får ta det litt pø om pø.

Til uka er det ultralyd på tirsdag, og så er etterlengtet legetime på torsdag. Gruer meg mest, har ikke hatt en fungerende lege noen gang, men jeg mangler oppfølging og nav stiller spørsmål til hvorfor jeg ikke blir frisk. Og hvorfor jeg ikke tåler tiltakene deres. Og begynner å insinuere at det pga barna (!!). De vet dessverre ingenting om ME, så trenger en skikkelig lege som kan hjelpe meg med dokumentasjon (og være min stemme). Jeg får ny fastlege nå 1. Juni, så får vi se..

Men gleder meg til ultralyd da, bare synd det andre har tatt så mye fokus. Jeg har så mye stress i meg, siste ukene spesielt. Så vært bekymret for det lille mirakelet som vi lager :shy::sad010Håper denne uka blir en høydare på alle måter, fortjener mitt medvind nå :shy::Heartpink
Har tenkt masse på deg og den lille :Heartred Så er kjempe hyggelig med små oppdateringer i ny og ne. Herregud, er jo så koselig å shoppe til baby :love017

Nav altså! Det er så mange inkompetente mennesker som jobber der, som har 0 empati og forståelse eller som gidder å sette seg inn i diagnoser noe som er veldig viktig.. Håper den nye legen din er bra, eller så må jeg anbefale noen på Jessheim som virkelig vil hjelpe deg :Heartred
 
Hvor har tiden blitt av!

At NAV insinuerer at det er pga. barna.. hva da, vil de at du skal kvitte deg med dem, lsm?! :smiley-angry007 Håper du får en god lege som forstår og kan dokumentere. Hater at det er så mye som skal til av utprøving og dokumentasjon for å bli ufør, det tar jo årevis, man blir så sliten av det! Og det er nettopp vi som ikke takler det særlig bra, vi er slitne nok fra før :smiley-ashamed004

Lykke til med alt neste uke!
Ja, du kan så si. Har lest meg opp på lover og regler rundt diskriminering, så dette kommer det ingen vei med. Skrevet et saklig og velformulert brev til legen som oppsummerer både helsen min over tid, og nå, behandlinger og tiltak i igjennom årene. Og som jeg skrev til legen: "Problemet er ikke at det er «for mye å gjøre» i familiesammenheng som NAV ser ut til å tenke, men problemet er at jeg trenger å ha en del av meningsfulle oppgaver i livet mitt for å oppleve at livet har verdi." kan ikke forstå at det kan sees på noen annen måte? Fikk min veileder til å ringe meg opp og konfronterte han med hva han hadde skrevet til legen (slik" vi ønsker svar på dette"-brev), og begrunnelsen hans for å sette spørsmål rundt det var fordi jeg ikke ble frisk. Så fordi jeg ikke blir frisk av en sykdom nesten ingen blir frisk av (...), så må det være ungene som er i veien? Skulle ikke vært lov (!) å tenke som en gang! Jeg er rett og slett rystet.. Men jeg håper at de ved å få litt mer dokumentasjon av lege (de har egentlig ingenting, utover en ME lege for 1.5 år siden), så forstår de litt mer.

Men ja, kan skal jaggu være frisk for å være syk, jeg har blitt veldig mye dårligere av oppfølgingen til nav, ironisk nok. Jeg har hatt alle permisjonene med ungene tidligere, men ikke sjans i havet nå. Så blitt mye dårligere av å være på AAP, og det er slik varig nedsettelse. Frykten min er jo at jeg til slutt ikke orker være noe med familien..

Er heldigvis velsignet med en fantastisk mann, vi har kjempe god kommunikasjon og han forstår. Han føler ikke på at han må gjøre mer osv, han er fornøyd og glad i livet han har. Og vi gleder oss til å tilføre en liten jente til familien :Heartpink :love7
 
Har tenkt masse på deg og den lille :Heartred Så er kjempe hyggelig med små oppdateringer i ny og ne. Herregud, er jo så koselig å shoppe til baby :love017

Nav altså! Det er så mange inkompetente mennesker som jobber der, som har 0 empati og forståelse eller som gidder å sette seg inn i diagnoser noe som er veldig viktig.. Håper den nye legen din er bra, eller så må jeg anbefale noen på Jessheim som virkelig vil hjelpe deg :Heartred
Ja, jeg tar gjerne turen dit for en god lege!! Det er sikkert tyngre med belastningen av en dårlig lege lokalt.. Er det en offentlig fastlege, eller privat? Har ett bytte igjen i år :bag: Ble noe krøll, så på en måned far jeg mistet to bytter uten å ha vært hos min fastlege på årevis. Ringte helfo i dag, så skal få lov å bruke ett ekstra bytte om det trengs, men de kan ikke godskrive det, så må ringe når det evt trengs så flytter de meg over manuelt fra dem.
 
Gravid uke 18+6

Ordinær ultralyd!

For meg som er så gammel var der ikke vanlig med ultralyd tidlig, eller i uke 12 - så for meg er den ordinære i uke 18 enda litt hellig :shy:

I dag var dagen! Vi pratet litt om ting og tang, hun tok opp dette med raske fødsler, og hvem som var blitt indusert av barna osv. Og jeg spurte når vi kom inn vs når han ble født sist, for den fødselen skulle jo settes i gang, men så rakk vi det ikke. Jeg husker vi kom inn, og rett fra heisen og on til undersøkelse. Var hun som tok ultralyden som til i mot, faktisk. Men ja, hun hadde notert at vi hadde ringt 2:50, da var jeg usikker (...) på om det var fødsel, hadde kynnere hver tiende minutt. Så ankom vi 3:30 (tar fort 40 min med kjøring + parkering), og 4:03 er han født. Og jeg brøt helt sammen av dette, ble overrasket selv av reaksjonen min, men jeg har en så iboende angst for både fødsel (dette med å miste kontroll), og rett og slett ikke ha kontroll på om du rekker fram. Det tar fra meg nattesøvnen når det nærmer seg. Men vi har flere ultralyder (pga bmi), fremover, så da kunne vi prate om dette.

Etter det var det opp på benken, og jeg fikk egentlig ikke så mye info synes jeg :laughing002 Men hun så og målte, jeg synes det var vanskelig å se ordentlig denne gang. Fikk liksom ikke klare bilder, så ikke profil osv. Vet ikke om det er pga morkaken? Ingen bilder der du så det var en hel baby liksom, men en fot her eller der (men hadde ikke sett det om hun ikke sa det var en fot :knegg:). Morkaken ligger fremdeles fremme (men langt fra åpningen), terminen passet perfekt, den gjør de jo ikke mye med om det ikke spriker mer enn ti dager fra tidlig ultralyden. Så terminen er fremdeles 1. November. Lårbein ga vel akkurat 18+6, hodet ga 18+5, og magen 19+4 tror jeg det var. Tjukk rundt midja som sine foreldre altså hehe.

Igjen var hun sååå rolig, hodet inn i morkaken, og nektet helt å røre seg :knegg: Krøllet seg også sammen, så hun klarte rett og slett ikke se på hjertet. Drev på lenge, ristet og dyttet, men nei.. Så får ny time om to uker for det. Hun så ikke noe galt, men det må sjekkes ordentlig, så det er jeg takknemlig for!

Fikk ett helt bilde, sånn da vi var på tur ut døra, hun prøvde å få profil. Men bildet ligger i bilen, så får se etterpå. Synes det var litt rart, som sagt var det vanskelig å få noen bilder i det hele tatt, rare ungen :laughing002

Men alt i alt, alt i orden - og fremdeles en liten jente som vokser helt perfekt! :love7:happy093
 
Gravid uke 19+1

Hadde en kjempe fin time hos legen i dag, jeg og gubben. Følte meg trygg og ivaretatt fra første sekund (som ikke er så lett med litt traumer i baggasjen), så det var godt! Var så mye roligere når jeg gikk ut enn da jeg gikk inn. Og en lege som spør om de rette tingene, alt fra hvordan er en god dag for deg, en dårlig dag, og alt fra om jeg røyket til narkotika (gjør selvsagt ingen av delene altså :hilarious: ), hva jeg tenker er det beste for meg, og hvordan psyken tar det å være så preget av ME. Om selvmordstanker.. Ja, alt. Jeg er så takknemlig for alt han har spurt om! Gubben var og med, og han syntes det var veldig tungt, vanligvis er det jeg som gråter, men i dag var det han.. Han var brutalt ærlig på at han har vært urolig for at jeg til slutt skal føle at jeg ikke har noe igjen å leve for når det blir så ille. Og det er vanskelig å måtte kjenne på og si høyt.

Og følte ikke på noen fordommer, kun glede som hos oss selv, ang antall barn, at vi er gravide osv. Det føles så godt å få lov å bare være glad for det, for det ER kun glede for oss. Mannen føler veldig på at NAV stigmatiserer oss, og legger ting i mellom linjene. Men nok om det, orker ikke tenke mer på veilederen der. Bortsett fra at jeg nå har nesten bestemt meg for å prøve bytte veileder.

Tok også opp dette med at gubben skal overta permisjonen, og legen sa at dette kunne han ingenting om, men om jeg fant ut, så skulle han gjøre det han måtte. Så har prøvd å nøste litt opp i dette nå, for vi havner sånn midt mellom to stoler. Kanskje noen her har erfaring med det? De to vanligste greiene rundt dette er enten at mor er uføretrygdet, og dermed ikke har rett på permisjon. Og da er det jo enkelt og skjønne at faren får alt. Så er andre varianten at mye blir syk UNDER permisjonen, og så må far overta fordi noe har skjedd mor akutt. De fleste på AAP tar foreldrepenger, for det har du rett til. Da pauses AAP og alt rundt nav. Men i mitt tilfelle, så er jeg for syk til å ha permisjon, men ikke kommet til at jeg har fått innvilget uføretrygd. Og jeg trenger jo inntekt, og krav ikke blir sykemeldt, så må fortsette på AAP. Arbeidsgiver til mannen trenger å vite i sommer om de må ansette noen for hans fravær fra skolestart i august blant annet, og både jeg og han trenger å vite helt sikkert at vi får være to når babyen kommer. Sånn helt sikkert. Ikke søke om det når babyen blitt født (!). Det kan ta måneder å få svar..

Har sendt et omfattende spørsmålsbrev til nav, så får vi se om jeg får svar over helga. Det jeg vet er at det trengs en funksjonsbeskrivelse fra min lege, om hva jeg ikke kan gjøre osv. Og hvor lenge det er antatt av sykdommen varer. Men når må vi søke? Er det noen tidligste frist? Og er det kun gubben selv søker? Jeg skal ikke gjøre noe? Om noen vet, rop ut :-)
 
Gravid uke 19+1

Hadde en kjempe fin time hos legen i dag, jeg og gubben. Følte meg trygg og ivaretatt fra første sekund (som ikke er så lett med litt traumer i baggasjen), så det var godt! Var så mye roligere når jeg gikk ut enn da jeg gikk inn. Og en lege som spør om de rette tingene, alt fra hvordan er en god dag for deg, en dårlig dag, og alt fra om jeg røyket til narkotika (gjør selvsagt ingen av delene altså :hilarious: ), hva jeg tenker er det beste for meg, og hvordan psyken tar det å være så preget av ME. Om selvmordstanker.. Ja, alt. Jeg er så takknemlig for alt han har spurt om! Gubben var og med, og han syntes det var veldig tungt, vanligvis er det jeg som gråter, men i dag var det han.. Han var brutalt ærlig på at han har vært urolig for at jeg til slutt skal føle at jeg ikke har noe igjen å leve for når det blir så ille. Og det er vanskelig å måtte kjenne på og si høyt.

Og følte ikke på noen fordommer, kun glede som hos oss selv, ang antall barn, at vi er gravide osv. Det føles så godt å få lov å bare være glad for det, for det ER kun glede for oss. Mannen føler veldig på at NAV stigmatiserer oss, og legger ting i mellom linjene. Men nok om det, orker ikke tenke mer på veilederen der. Bortsett fra at jeg nå har nesten bestemt meg for å prøve bytte veileder.

Tok også opp dette med at gubben skal overta permisjonen, og legen sa at dette kunne han ingenting om, men om jeg fant ut, så skulle han gjøre det han måtte. Så har prøvd å nøste litt opp i dette nå, for vi havner sånn midt mellom to stoler. Kanskje noen her har erfaring med det? De to vanligste greiene rundt dette er enten at mor er uføretrygdet, og dermed ikke har rett på permisjon. Og da er det jo enkelt og skjønne at faren får alt. Så er andre varianten at mye blir syk UNDER permisjonen, og så må far overta fordi noe har skjedd mor akutt. De fleste på AAP tar foreldrepenger, for det har du rett til. Da pauses AAP og alt rundt nav. Men i mitt tilfelle, så er jeg for syk til å ha permisjon, men ikke kommet til at jeg har fått innvilget uføretrygd. Og jeg trenger jo inntekt, og krav ikke blir sykemeldt, så må fortsette på AAP. Arbeidsgiver til mannen trenger å vite i sommer om de må ansette noen for hans fravær fra skolestart i august blant annet, og både jeg og han trenger å vite helt sikkert at vi får være to når babyen kommer. Sånn helt sikkert. Ikke søke om det når babyen blitt født (!). Det kan ta måneder å få svar..

Har sendt et omfattende spørsmålsbrev til nav, så får vi se om jeg får svar over helga. Det jeg vet er at det trengs en funksjonsbeskrivelse fra min lege, om hva jeg ikke kan gjøre osv. Og hvor lenge det er antatt av sykdommen varer. Men når må vi søke? Er det noen tidligste frist? Og er det kun gubben selv søker? Jeg skal ikke gjøre noe? Om noen vet, rop ut :-)
Relaterer litt til dette. Sender en pm, så slipper jeg å utlevere mye på åpent forum ❤️
 
Gravid 20+1

Herregud, i går bikket jeg halvveis!! Hvor sykt er ikke det! Synes det har gått helt sykt fort, og som jeg sa sist - det har liksom ikke skjedd så mye på tjue uker, sånn sett fra hvordan det vil være de neste tjue ukene. I alle fall på den delen som synes og merkes hehe.

Det jeg nok gleder jeg MEST til, er å kjenne liv. Jeg håper det er like rundt hjørnet nå! Hun var så rolig på ultralyd, og vi har en ny om en uke, så får vi se. Har også i uke 28 og..var det 34? Hun sa hun skulle sette opp alle timene, men har ikke fått annet enn den ekstra til uka. Den til uka er for å se på hjertet, siden hun ikke fikk noe godt bilde når hun lå så sammenkrøpet og stille. De andre er for å sjekke vekst, da pga høy bmi. Må også ha et anestesi tilsyn, som jeg jo har nevnt før, jeg prøver å ikke gi det oppmerksomhet (nå), men synes det er sykt ubehagelig. "du er du tjukk at vi må se om vi får intubert deg i den tjukke halsen din" :bag: :knegg: Selvsagt satt på spissen, men jeg er så redd for å møte på skikkelig uprofesjonelle folk. Er noe med å kle av seg, vise fram kroppen, og du vet at det fordi du er "annerledes". Dette er fremmede mennesker, jeg liker ikke kle av meg for kjente en gang. Så ja, redd for å bli dømt.

Og akkurat det sliter jeg litt med for tiden. Det er så mye andre greier, med NAV og den usikkerheten, ikke vite neste trekk fra deres side. Jeg (som alle andre) har behov for litt kontroll. Og det har jeg absolutt ikke rundt dette, om jeg blir misforstått f.eks. Så det er litt tungt må jeg innrømme, føler vi har to ulike sannheter her, det er deres oppfatning, og sannheten. I deres sannhet lurer de på hvorfor jeg ikke kan prøves ut i jobb osv, i min sannhet er jeg dårligere enn noen gang. Og i min sannhet er spørsmålet om jeg klarer både dusje og få laget middag på en dag. Men vi kan jo alltids lure på hvorfor jeg ikke kan jobbe.. :knegg:

Men ja, alt dette negative rundt nav har påvirket meg veldig, og jeg føler egentlig ikke noen stor glede over svangerskapet innser jeg. Jeg gjemmer både meg og tjukkemagen, ser bare ekstra tjukk ut. Tar meg i å prøve holde den inn, dekke til osv.. Og jeg kjenner jo ikke liv heller, så har nesten vært litt sånn at jeg ikke klarer skjønne jeg er gravid. Dette har blitt verre siste ukene, men jeg ser jo sammenhengen med økt stress rundt nav, og dette. Har time hos legen til uka, så skal prate litt rundt det da. Handler kanskje mest om at jeg ikke har lyst at det skal være sånn her, når de setter spørsmål til at jeg trenger avlastning fra barna (!!), så er det helt umulig å kose seg med enda mer "ubeleieligheter" (slik nav ser det) i form av flere barn. Og så blir jeg jo kjempe lei meg når jeg faktisk lar DET gå utover vårt sterke ønske om et barn til :sad010Legen var forøvrig vare positiv til valg av antall barn, så jeg håper jo at vi kan la den ballen ligge død etter neste legetime. Legen skal til da skrive svar til nav, så går vi igjennom det til uka sammen. Jeg håper jo at vi aldri prater mer om det, når de skjønner at barna er en positiv faktor, og årsaken til at jeg er syk absolutt ikke har noe med dem å gjøre. Bare fordi vi har mer enn to barn så blir det automatisk antatt..det er så fælt at jeg har ikke ord! Men jeg trenger ro, jeg trenger skjerming fra NAV, for kroppen min er fast i en PEM tilstand som ikke vil gå over før jeg tar bort årsaken. Og det er rett og slett skadelig både for meg og babyen, så dette må vi løse på noe vis, det kan ikke fortsette slik i alle fall..

Ungene er veldig interessert i babyen, og vil prate om navn, kjenne, prate til magen. Jeg blir både rørt og trist, for jeg synes det er litt ubehagelig, og vil helst ikke prate om det. Men jeg blir rørt og glad over deres engasjement, og prøver å hente tilbake det ønsket, den gleden jeg hadde over å kunne gi dem dette. For dette er til alle oss, til familien :Heartpink:love7:shy:

Ellers fikk jeg telefon fra garnbutikken om at det lilla garnet jeg ble så skuffa over har utsolgt, var kommet inn. Og de hadde lagt av tre nøster til meg. Tilfeldigvis skulle jeg forbi i går, så var innom og hentet, 225 kr for tre nøster garn - nesten så jeg ikke turte si det til gubben :laughing002 Nå kjøpte jeg jo tre i en annen farge når jeg var innom den gangen, så nå har jeg til to prosjekt, men i dette tempoet er jeg usikker på om jeg blir ferdig med noe til fødsel :knegg: Strikking er irriterende nok et overskuddsprosjekt, og jeg har ikke hatt overskudd på årevis. Så å ha kommet så langt på tre uker er fantastisk egentlig :laughing002 litt slik tvangsarbeid, i går gjorde jeg ferdig én pinne liksom, før jeg bare måtte legge det bort. Men det blir, håper jeg hehe.

Snapchat-2107736169.jpg

Jeg tror nå jeg har nok klær i 50 og 56, akkurat nå er det minstejenta som har tatt beslag i alt som har kommet i posten, så jeg vet ikke helt hva jeg har. Men det er vansindige mengder, så kan ikke forstå at jeg trenger noe mer :knegg:

Jo! For min egen mentale helses skyld tok jeg et nytt magebilde i dag, jeg tok ett i uke 12. Egentlig bare ment til meg selv, men shitt au.. Dermed også tannkrem på speilet (husk, ikke bare to som pusser tenner hos oss :laughing002). Men ja, har distansert meg, følt litt som smålig irritasjon og forakt for hele greia. Ikke kjenner jeg liv heller, så tenkt at kanskje hun er død, ikke vokser mer osv.. (mye fordi det er _så_ mye rundt nav og min form, kan umulig være sunt med så mye stress). Ser en liten forskjell, men er litt flaut å vise fram, for jeg så veldig gravid ut fra før. Vekten er forresten samme som når jeg ble gravid ca akkurat på grammet, så endringene ligger ikke der, så da må det jo være baby? :love7

20250612_073724.jpg

Til neste oppdatering håper jeg at jeg kan si at jeg føler ting går bedre, at jeg kan ta tilbake livet mitt og livslysten, egentlig.. At jeg koser meg med voksende mage, ikke minst kjenner liv! :love7
 
Gravid 20+1

Herregud, i går bikket jeg halvveis!! Hvor sykt er ikke det! Synes det har gått helt sykt fort, og som jeg sa sist - det har liksom ikke skjedd så mye på tjue uker, sånn sett fra hvordan det vil være de neste tjue ukene. I alle fall på den delen som synes og merkes hehe.

Det jeg nok gleder jeg MEST til, er å kjenne liv. Jeg håper det er like rundt hjørnet nå! Hun var så rolig på ultralyd, og vi har en ny om en uke, så får vi se. Har også i uke 28 og..var det 34? Hun sa hun skulle sette opp alle timene, men har ikke fått annet enn den ekstra til uka. Den til uka er for å se på hjertet, siden hun ikke fikk noe godt bilde når hun lå så sammenkrøpet og stille. De andre er for å sjekke vekst, da pga høy bmi. Må også ha et anestesi tilsyn, som jeg jo har nevnt før, jeg prøver å ikke gi det oppmerksomhet (nå), men synes det er sykt ubehagelig. "du er du tjukk at vi må se om vi får intubert deg i den tjukke halsen din" :bag: :knegg: Selvsagt satt på spissen, men jeg er så redd for å møte på skikkelig uprofesjonelle folk. Er noe med å kle av seg, vise fram kroppen, og du vet at det fordi du er "annerledes". Dette er fremmede mennesker, jeg liker ikke kle av meg for kjente en gang. Så ja, redd for å bli dømt.

Og akkurat det sliter jeg litt med for tiden. Det er så mye andre greier, med NAV og den usikkerheten, ikke vite neste trekk fra deres side. Jeg (som alle andre) har behov for litt kontroll. Og det har jeg absolutt ikke rundt dette, om jeg blir misforstått f.eks. Så det er litt tungt må jeg innrømme, føler vi har to ulike sannheter her, det er deres oppfatning, og sannheten. I deres sannhet lurer de på hvorfor jeg ikke kan prøves ut i jobb osv, i min sannhet er jeg dårligere enn noen gang. Og i min sannhet er spørsmålet om jeg klarer både dusje og få laget middag på en dag. Men vi kan jo alltids lure på hvorfor jeg ikke kan jobbe.. :knegg:

Men ja, alt dette negative rundt nav har påvirket meg veldig, og jeg føler egentlig ikke noen stor glede over svangerskapet innser jeg. Jeg gjemmer både meg og tjukkemagen, ser bare ekstra tjukk ut. Tar meg i å prøve holde den inn, dekke til osv.. Og jeg kjenner jo ikke liv heller, så har nesten vært litt sånn at jeg ikke klarer skjønne jeg er gravid. Dette har blitt verre siste ukene, men jeg ser jo sammenhengen med økt stress rundt nav, og dette. Har time hos legen til uka, så skal prate litt rundt det da. Handler kanskje mest om at jeg ikke har lyst at det skal være sånn her, når de setter spørsmål til at jeg trenger avlastning fra barna (!!), så er det helt umulig å kose seg med enda mer "ubeleieligheter" (slik nav ser det) i form av flere barn. Og så blir jeg jo kjempe lei meg når jeg faktisk lar DET gå utover vårt sterke ønske om et barn til :sad010Legen var forøvrig vare positiv til valg av antall barn, så jeg håper jo at vi kan la den ballen ligge død etter neste legetime. Legen skal til da skrive svar til nav, så går vi igjennom det til uka sammen. Jeg håper jo at vi aldri prater mer om det, når de skjønner at barna er en positiv faktor, og årsaken til at jeg er syk absolutt ikke har noe med dem å gjøre. Bare fordi vi har mer enn to barn så blir det automatisk antatt..det er så fælt at jeg har ikke ord! Men jeg trenger ro, jeg trenger skjerming fra NAV, for kroppen min er fast i en PEM tilstand som ikke vil gå over før jeg tar bort årsaken. Og det er rett og slett skadelig både for meg og babyen, så dette må vi løse på noe vis, det kan ikke fortsette slik i alle fall..

Ungene er veldig interessert i babyen, og vil prate om navn, kjenne, prate til magen. Jeg blir både rørt og trist, for jeg synes det er litt ubehagelig, og vil helst ikke prate om det. Men jeg blir rørt og glad over deres engasjement, og prøver å hente tilbake det ønsket, den gleden jeg hadde over å kunne gi dem dette. For dette er til alle oss, til familien :Heartpink:love7:shy:

Ellers fikk jeg telefon fra garnbutikken om at det lilla garnet jeg ble så skuffa over har utsolgt, var kommet inn. Og de hadde lagt av tre nøster til meg. Tilfeldigvis skulle jeg forbi i går, så var innom og hentet, 225 kr for tre nøster garn - nesten så jeg ikke turte si det til gubben :laughing002 Nå kjøpte jeg jo tre i en annen farge når jeg var innom den gangen, så nå har jeg til to prosjekt, men i dette tempoet er jeg usikker på om jeg blir ferdig med noe til fødsel :knegg: Strikking er irriterende nok et overskuddsprosjekt, og jeg har ikke hatt overskudd på årevis. Så å ha kommet så langt på tre uker er fantastisk egentlig :laughing002 litt slik tvangsarbeid, i går gjorde jeg ferdig én pinne liksom, før jeg bare måtte legge det bort. Men det blir, håper jeg hehe.

Vis vedlegget 462497

Jeg tror nå jeg har nok klær i 50 og 56, akkurat nå er det minstejenta som har tatt beslag i alt som har kommet i posten, så jeg vet ikke helt hva jeg har. Men det er vansindige mengder, så kan ikke forstå at jeg trenger noe mer :knegg:

Jo! For min egen mentale helses skyld tok jeg et nytt magebilde i dag, jeg tok ett i uke 12. Egentlig bare ment til meg selv, men shitt au.. Dermed også tannkrem på speilet (husk, ikke bare to som pusser tenner hos oss :laughing002). Men ja, har distansert meg, følt litt som smålig irritasjon og forakt for hele greia. Ikke kjenner jeg liv heller, så tenkt at kanskje hun er død, ikke vokser mer osv.. (mye fordi det er _så_ mye rundt nav og min form, kan umulig være sunt med så mye stress). Ser en liten forskjell, men er litt flaut å vise fram, for jeg så veldig gravid ut fra før. Vekten er forresten samme som når jeg ble gravid ca akkurat på grammet, så endringene ligger ikke der, så da må det jo være baby? :love7

Vis vedlegget 462498

Til neste oppdatering håper jeg at jeg kan si at jeg føler ting går bedre, at jeg kan ta tilbake livet mitt og livslysten, egentlig.. At jeg koser meg med voksende mage, ikke minst kjenner liv! :love7
Helt ærlig, du har en nydelig og tydelig baby bump ❤️ håper du kjenner mer liv snart, og at det da vil bli enklere å skjønne at det snart kommer enda ei lita jente inn i familien deres og at dette er helt på ekte. Håper også nav kan roe seg litt med alt stresset de ikke skjønner at de påfører deg, det blir jo enda en belastning når formen er kjip i utgangspunktet.
 
Har tenkt å legge igjen svar til deg flere ganger, så NÅ måtte jeg gjøre det❤️ Man ser tydelig at det er en gravidmage- fiiine babyhuset :love017 :Heartpink

Angående NAV, så been There, done that- prøvde seg med det samme på meg som de nå gjør med deg!:shifty: Fryktelig slitsomt den ståa der, og blir dessverre sykere av å ha med dem å gjøre enn man er i utgangspunktet❤️ Godt du har fått en god lege som tar deg og din situasjon på alvor❤️ Klemmer til deg, kjære du:hug013
 
Last edited:
Du er så fiiiiin :love017 Se det fine babyhuset dit. Gleder meg til jeg kommer meg dit også :Heartred
 
Gravid uke 21+0

Takk fininger :love7 Synes det har blitt litt mer ok å forholde seg til magen denne siste uken, faktisk. At den ser litt mer rund ut, enn bare tjukk ut :knegg: Det hjelper veldig at man SER gravid ut, sånn ordentlig, når man faktisk er det :bookworm::laughing002 Har også funnet noen fine kjoler jeg føler meg fin i, så da gjør det ikke noe at jeg har litt mage :love7

I dag var vi tilbake på ultralyd, ble nesten ikke noe av, først ventet vi en god stund etter timen var, så kom hun ut og sa hun hadde to navn på listen :bag: Så hun var rett og slett dobbeltbooket. Men vi fikk løpt inn, skulle jo bare ta en kjapp titt på hjertet, så vi fikk komme inn først. Heldigvis var alt i orden med det! Så hjertet i tverrsnitt, så klaffer som var helt lukket når de skulle, og åpne når de skulle. Var fremdeles veldig rolig, synes ikke jeg si en eneste bevegelse :knegg: Så jeg vet jo litt sånn; "håper det enda er liv". Så jeg så febrilsk etter hjertet når hun satt proben på magen. Siden jeg også var litt bekymret pga manglende bevegelser, så spurte jeg om hun raskt kunne bare sjekke at hun vokser. Og det gjorde hun, både hode, lår og mage viste 21 uker :shy:

Hun sa forresten at med morkaken fremme, så sa de at man ikke kunne forvente å kjenne liv hver dag før uke 24. Det er jo greit å vite for dere andre og. Nå er det sikkert litt ulikt hvor 'framme' er, men kan vel ha den fremme og på en av sidene, for min del er den nok absolutt midt på foran :laughing002:dead: Har ikke kjent så seint med noen av de andre seks! Noe som skapt litt bekymring. Husker jeg hadde den fremme med første og, da kjente jeg rundt ordinær ultralyd. Hatt fremme med flere og.

Fikk forresten ny ultralyd time om akkurat 7 uker, da er vi i uke 28. Dere er da ev som av oppfølgingen pga overvekt. Hun skulle også bestille dette anestesi tilsynet :bookworm::dead:

Ellers er det nå ok, har ny time hos nye fastlegen igjen i morgen, der planen egentlig var å lese over brev fra legen til nav, og få en funksjonsbeskrivelse mtp overtakelse av permisjon til min mann. Men etter å ha sjekket ut litt, så er det nok lurt at vi venter litt med den funksjonsbeskrivelsen, så vi ikke får avslag fordi den er for gammel. Mannen kan ikke sende inn søknad før fire uker før termin..

Litt spent på hvordan nav-veien går videre etter svaret fra legen, jeg føler kanskje vi er i et veiskille slik sett. Men spørsmålet er jo om de tror på legen, eller bare kjører sitt eget løp uansett. Tiden får vise.. Skal prøve å ikke la meg drenere energimessig av dette.

Jeg får også besøk av ergoterapeut i morgen, kom på at jeg hadde nevnt det til nav som en ting å sjekke ut. Er det noe energiøkonomiserings tips fra den? Har en krakk på kjøkkenet f.eks, som jeg må sette meg på i perioder når uten jobber på kjøkkenet. Hadde vært greit om jeg kunne sitte helt tiden når jeg laget. Men IKEA krakken min er både vond og for lav til det :knegg:

Ellers er det straks sommerferie for barna, så får vi se hvordan det går! Har ikke fått strikket noe siden jeg viste sist uke, så det går virkelig ikke raskt.. Men men :-)
 
Back
Topp