PP 11 - CD 10 - så var det ikke meningen.
Ja, da er vi 10 dager inn i ny syklus. Må innrømme at jeg har hatt en aldri så liten knekk, eller, har kanskje? Ikke pga. prøvingen alene, men alt. Livet. Helsen. Totalen. Jeg prøver iherdig å fylle livet med gode ting, jeg synes prøving er spennende, og koselig å følge med på andre, jeg blir fort engasjert, sånn på ekte. Liker mennesker og de som deler av seg selv. Føler meg beæret og heldig som for være med på disse opplevelsene til folk, for det å bestemme seg for å lage et nytt liv er jo en KJEMPE stor beslutning - tenk at jeg kan få være med på det
Selv om det er bak nick.
Warning, dette blir mørkt.
Bilkjøp skulle være en fin ting, men ble jo ikke helt det. Venter på tilbakemelding fra verksted nå om de kan ta den inn og se på feilene som kom da bilen var PÅ VEI til oss. Hva er oddsen for det, liksom. Og selv om jeg hater å måtte konfrontere, så ser det som vi må få selger til å dekke en del av dette. Slik som airbag lampen som begynte å lyse på vei til oss, det er en såpass grov feil at bilen i grunnen ikke er EU godkjent lengre. Det vil si en helt annen stand enn vi forventet da vi sa vi skulle kjøpe bilen. Så den regningen tror jeg rett og slett hun må ta i sin helhet? At baggasjeluka plutselig ikke fungerte fra vi prøvde bilen, til vi signerte og betalte en halvtime senere.. Tja, kanskje vi kan dele på den regningen om vi legger godsiden til, selv om vi aldri hadde kjøpt bilen om vi visste om det. Og det er så irriterende, for vi har hatt en broket vei i livet, og hatt så mye trøbbel på biler (type ting som ikke skal bli ødelagt), vi har måtte kjøpe billige biler da det har vært eneste mulighet, blant annet så gubben fikk gjennomført utdannelsen sin (måtte pendle). Så så fort vi hadde råd til det, så gjorde vi oss til gjeldsslaver for å kjøpe bil med garanti (og har måtte ufrivillig brukt den flittig disse 2.5 årene vi hatt hatt den, ferdig med garantisak nå til jul, og skal i gang med en 4. nå). Huff.. Så vi har hatt kjempe trøbbel, igjennom alle disse årene som voksne og bileiere. Jeg hadde håpet vi hadde brukt opp uflaksen vår på dette punktet?! Jeg vet ikke hva jeg skal si, hun har hatt bilen og bare tatt den på service en gang i året, og til EU kontroll hvert andre år. Skiftet det hun har fått beskjed om, og ikke hatt trøbbel med noe i mellom. Og med en gang vi TAR i bilen, så blir det feil.... Og ting er så slitsomt, alt er så slitsomt! Økonomien er dårligere pga. min AAP, så vi har ikke råd til sånt. Brukte opp rubbel og bit på å kjøpe bilen. Og ting er uavklart på helse og jobbfronten, jeg har absolutt ingen arbeidsførhet, og bare det at helsa er sånn, er slitsomt i seg selv. Men økonomien og mangel på valg tærer på og. Og at jeg ikke "bare kan skjerpe meg", så får jeg det til, og kan jobbe, og tjene mer penger..
Føler jeg er litt i en hengemyr, det som tidligere har vært gledelig, er liksom ikke det lengre. Ikke fordi jeg er deprimert, men fordi ting har blitt verre. Jeg har kjempe lyst til så mye, men ME formen er så bedriten, og stjeler så av livskvaliteten. Jeg forstår hvorfor man kan komme til punktet at man ikke ønsker å leve med det, så ille er det faktisk. Men kan jo selvsagt ikke "gi inn" for den følelsen av å ikke ha kontroll, eller eierskap til eget liv. At man ikke bare kan "ta seg sammen" en dag, og få til noe ekstra. Det å ikke kunne det..det er tøft. Og jeg merker at jeg tåler mindre, som å dra på ting utenfor huset. Verden blir mindre for meg. Det blir som om du lever i en verden hvor lyset blir borte mer og mer, du blir litt redd av det, når mørket snirkler seg innpå. Men det blir jo mye verre om man gir det oppmerksomhet, så forsøket å ikke fokusere på det. Men ironisk nok må man det når man er i NAV systemet, og ting ikke er avklart. Det jeg trenger er ro til aksept, slikke mine sår..akseptere økonomien, finne andre løsninger, finne en hverdag jeg kan leve med, finne en måte å leve med uroen jeg har for å ødelegge livene til familien min. Blir jeg ufør har jeg forresten en forsikring jeg har betalt på i 15 år i dyre dommer, så den vil kunne betale ut huslånet f.eks. Så får jeg bidratt med noe, til tross for min ubrukelighet på den økonomiske fronten.
Men ja, sånn er det altså. Sånn akkurat nå. Har også begynt å tenke på at vi nok må stoppe aktiv prøving i løpet av sommeren. Sjansene er ikke til stede føler jeg etter samtalen med gynekologen, og på et punkt må vi sette strek. Ønsket var at minste skulle få en på sin alder og vokse opp med, nå blir det som to enebarn snart. Og kanskje er det da greit å avslutte småbarnstiden, og "bli voksen". Selv om jeg ikke har lyst, selv om jeg gråter på innsiden (og utsiden), selv om det for alltid vil være et tomrom i meg.. Så var det ikke meningen.
Er bare en brukt gammel en, men sikker og fin for 18 åringen! En Quasquai med firhjulstrekk
Så har vi fem seter til, vi har en stor 8 seter fra før. Og at vi får en fossilbil, vi har en heleleltrisk 8 seter som gir oss litt grå hår når vi bor på landet og må kjøre over alt
Så det vi lurte på å gjøre var å bytte den ut med en mindre nybil, og en eldre en som den vi henter nå. Men siden vi ikke får ta opp et lån på AAP, så får vi kjøre den relativt nye vi har heller, og en eldre ekstra uten lån. Og det er helt greit, var bare ikke forelsket i elbil, med åtte seter et den store og tung, og har en rekkevidde som ikke blir helt greit når vi bor som vi bor og må kjøre mye. Men det går helt greit, men hadde vi kunne byttet den ut så hadde vi gjort det fordi vi ikke så ofte kjører alle åtte, og at vi har fått en attenåring som kan kjøre selv
Vi skal ha diesel igjen. Ønsker ikke elbil, da vi bor på landet vi også
Blir rett og slett for upraktisk.
Klart en kunne ha ønsket et bedre resultat, men hva så om du er 40år? Fertilitet er individuelt som så mye annet
Jeg synes hun litt vel negativ, uten å ha alle fakta. Sender deg en stor klem
Men ja, det går blir bedre, takk 
Synes hun er et nebbskrell og lite hjelpsom, faktisk
Må være grunnet Letrozol forrige syklus, maybe?