FruHåpefulls dagbok: Prøver litt til på nr. 2

[FruHåpefull82]

Appen sier 7 dpo, men siden jeg har vært så øm i puppene tok jeg en test (jeg er så gal). Jeg VET jo innerst inne at den vil komme negativ ut, og så klarer jeg ikke å la være? Har aldri testet positivt før 10 dpo, så den der var egentlig bare for å kaste penger ut av vinduet ... Nå skal jeg holde meg til fredag!

 

[En_gang_kanskje]

Appen sier 7 dpo, men siden jeg har vært så øm i puppene tok jeg en test (jeg er så gal). Jeg VET jo innerst inne at den vil komme negativ ut, og så klarer jeg ikke å la være? Har aldri testet positivt før 10 dpo, så den der var egentlig bare for å kaste penger ut av vinduet ... Nå skal jeg holde meg til fredag!

Det er så fort gjort Derfor biffen måtte ta meg seg testen når han skulle reise vekk, klarer ikke å ha i hus Håper håper

 

[FruHåpefull82]

Ca 10 dpo. I morgen blir det å ta den siste testen jeg har. Jeg har ikke tro på at det har lykkes. Jeg er så dårlig, hoster som en gal fortsatt, forkjølet, frysninger, sover ikke om natten. Altså en skikkelig influensa. Føler ikke jeg har noen symptomer lenger, men jeg har jo heller ikke kjent etter.

Det er faktisk helt i orden. Jeg håper på en frisk og rolig jul

 

[FruHåpefull82]

11 dpo og negativ tidligtest, så da tusler vi videre. Ingen overraskelse, så det går bra. Bortsett fra litt ømme bryst for noen dager siden, har jeg ikke hatt noen tegn på at det skulle ha klaffet. Er fortsatt syk, men oppe. Det er forkjølelse og hoste som sitter igjen. Og problemer med et øye, så nå dryppes det ... Akk ja, alt man skal plages med. Håper å slippe mer sykdom før jul nå, men føler meg så utsatt som har vært syk nærmest konstant siden medio september. Har jeg så dårlig immunforsvar? Tror jo egentlig ikke det, da jeg ikke har pleid å være særlig syk. Faktisk kunne det ha gått år imellom rundene. Får kanskje booste med litt mer c-vitamin og alskens. Tygger jo fortsatt piller med alt man trenger før et svangerskap.

Nå skal jeg bare se frem til julen og juledagene med familien, kose meg og nyte trekløveret. At vi er så heldige som har en så nydelig datter. Det slår meg hele tiden, og den takknemligheten kommer alltid til følge oss

I morges nå snakket vi litt om det at hvis vi skal lykkes med ny baby ennå mens jeg er 43, må det skje innen 3 måneder. Etter det vil jeg være 44 når barnet kommer. Jeg kjenner på større tvil om jeg egentlig ønsker det. Vi får se. Hadde jo først satt en grense på 43, men det er rart det der hvor flytende grensene blir når ønsket fortsatt er der, og det KAN skje noe.

Nå har vi ikke blitt gravide siden vi mistet i slutten av april. Siden 2019 har det hendt 1 eller 2 (?) at det har gått 9 mnd ca mellom graviditetene, så statistisk sett (haha) kommer det en positiv test snart, men jeg er eldre, og nå bærer det jo nedover, så kanskje kommer det aldri en positiv test mer. Og på disse månedene har vi faktisk hatt få reelle prøvemåneder, det må jeg nok også ta med. Får ta en ny vurdering på stoda i mars!

 

[En_gang_kanskje]

11 dpo og negativ tidligtest, så da tusler vi videre. Ingen overraskelse, så det går bra. Bortsett fra litt ømme bryst for noen dager siden, har jeg ikke hatt noen tegn på at det skulle ha klaffet. Er fortsatt syk, men oppe. Det er forkjølelse og hoste som sitter igjen. Og problemer med et øye, så nå dryppes det ... Akk ja, alt man skal plages med. Håper å slippe mer sykdom før jul nå, men føler meg så utsatt som har vært syk nærmest konstant siden medio september. Har jeg så dårlig immunforsvar? Tror jo egentlig ikke det, da jeg ikke har pleid å være særlig syk. Faktisk kunne det ha gått år imellom rundene. Får kanskje booste med litt mer c-vitamin og alskens. Tygger jo fortsatt piller med alt man trenger før et svangerskap.

Nå skal jeg bare se frem til julen og juledagene med familien, kose meg og nyte trekløveret. At vi er så heldige som har en så nydelig datter. Det slår meg hele tiden, og den takknemligheten kommer alltid til følge oss

I morges nå snakket vi litt om det at hvis vi skal lykkes med ny baby ennå mens jeg er 43, må det skje innen 3 måneder. Etter det vil jeg være 44 når barnet kommer. Jeg kjenner på større tvil om jeg egentlig ønsker det. Vi får se. Hadde jo først satt en grense på 43, men det er rart det der hvor flytende grensene blir når ønsket fortsatt er der, og det KAN skje noe.

Nå har vi ikke blitt gravide siden vi mistet i slutten av april. Siden 2019 har det hendt 1 eller 2 (?) at det har gått 9 mnd ca mellom graviditetene, så statistisk sett (haha) kommer det en positiv test snart, men jeg er eldre, og nå bærer det jo nedover, så kanskje kommer det aldri en positiv test mer. Og på disse månedene har vi faktisk hatt få reelle prøvemåneder, det må jeg nok også ta med. Får ta en ny vurdering på stoda i mars!

Lei meg for at det ikke gikk denne perioden Men godt at du ser frem til å kose deg med familien og din nydelige datter Håper det klaffer for deg på nyåret og god bedring

 

[Brevdua]

11 dpo og negativ tidligtest, så da tusler vi videre. Ingen overraskelse, så det går bra. Bortsett fra litt ømme bryst for noen dager siden, har jeg ikke hatt noen tegn på at det skulle ha klaffet. Er fortsatt syk, men oppe. Det er forkjølelse og hoste som sitter igjen. Og problemer med et øye, så nå dryppes det ... Akk ja, alt man skal plages med. Håper å slippe mer sykdom før jul nå, men føler meg så utsatt som har vært syk nærmest konstant siden medio september. Har jeg så dårlig immunforsvar? Tror jo egentlig ikke det, da jeg ikke har pleid å være særlig syk. Faktisk kunne det ha gått år imellom rundene. Får kanskje booste med litt mer c-vitamin og alskens. Tygger jo fortsatt piller med alt man trenger før et svangerskap.

Nå skal jeg bare se frem til julen og juledagene med familien, kose meg og nyte trekløveret. At vi er så heldige som har en så nydelig datter. Det slår meg hele tiden, og den takknemligheten kommer alltid til følge oss

I morges nå snakket vi litt om det at hvis vi skal lykkes med ny baby ennå mens jeg er 43, må det skje innen 3 måneder. Etter det vil jeg være 44 når barnet kommer. Jeg kjenner på større tvil om jeg egentlig ønsker det. Vi får se. Hadde jo først satt en grense på 43, men det er rart det der hvor flytende grensene blir når ønsket fortsatt er der, og det KAN skje noe.

Nå har vi ikke blitt gravide siden vi mistet i slutten av april. Siden 2019 har det hendt 1 eller 2 (?) at det har gått 9 mnd ca mellom graviditetene, så statistisk sett (haha) kommer det en positiv test snart, men jeg er eldre, og nå bærer det jo nedover, så kanskje kommer det aldri en positiv test mer. Og på disse månedene har vi faktisk hatt få reelle prøvemåneder, det må jeg nok også ta med. Får ta en ny vurdering på stoda i mars!

Kjenner meg så godt igjen i dine tanker. Nettopp fylt 41, med en datter på tre. Vi prøver på barn nr to, men reisen har virkelig vært en annen. Da jeg prøvde med første, ble jeg gravid annen hver tredje måned ca. Tok meg kun 8 Pp, og to kjemiske før hun satt. Nå har det snart gått et år. Ingen tegn til positiv test - ikke en skygge en gang! Selv med 2 runder IVF. Er helt satt ut av hvor raskt fertiliteten kan synke på de få årene.

Jeg har også begynt å sette mer pris på vår lille familie. Det kommer kanskje aldri en til, og jeg begynner å akseptere at det er greit. Vi har det fint, oss tre…

 

[FruHåpefull82]

Kjenner meg så godt igjen i dine tanker. Nettopp fylt 41, med en datter på tre. Vi prøver på barn nr to, men reisen har virkelig vært en annen. Da jeg prøvde med første, ble jeg gravid annen hver tredje måned ca. Tok meg kun 8 Pp, og to kjemiske før hun satt. Nå har det snart gått et år. Ingen tegn til positiv test - ikke en skygge en gang! Selv med 2 runder IVF. Er helt satt ut av hvor raskt fertiliteten kan synke på de få årene.

Jeg har også begynt å sette mer pris på vår lille familie. Det kommer kanskje aldri en til, og jeg begynner å akseptere at det er greit. Vi har det fint, oss tre…

Huff, ja, at det kan være så innmari komplisert! Føler nok også på at kurven stuper ganske bratt nå, har i enkelte perioder lurt på om jeg var på vei inn i noe pre-menopause pga. tørre øyne og div, men så har jeg faktisk fått en utredning (pga. alle abortene), og da var alt "bra", sånn ikke tipp topp, men helt normalt for alderen – som de sier. Så da er det dette lotteriet vi snurrer rundt i.

Det å bare komme til den erkjennelsen at livet er fint som det er, at en til hadde vært fint, men ikke ødelegger lykken for det man har, hjelper til med å finne fred med at det vi ikke har kontroll på, må vi bare gi slipp på. Jeg håper for vår begges del at vi plutselig kan få en hyggelig overraskelse før det er fullstendig for sent, men å være fornøyd med å være tre vil gjøre det så mye lettere den dagen vi setter strek. For oss blir det snart i dette perspektivet.