Tenker også det, så fant at jeg regner den som negativ. De gangene jeg har sett antydning til strek ved IKM har det vært kjemisk, og endt etter noen dager eller rett etter 5 uker.
FruHåpefulls dagbok: Prøver litt til på nr. 2
- Trådstarter FruHåpefull82
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Skulle så ønske jeg kunne komme med masse positiv oppmuntring og håp, men føler du er forbi stadiet der naivt håp hjelper noe
men jeg har håp om at du skal få ett barn til altså!
Takk, gode duSkulle så ønske jeg kunne komme med masse positiv oppmuntring og håp, men føler du er forbi stadiet der naivt håp hjelper noe
Holder i håpet litt til. Hvordan går det med deg?
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Tracker fremdeles syklusen, og planlegger å begynne prøvingen i slutten av juli/begynnelsen av august. Syklusen min er enda mer fucked enn før, fra lutealfase på 7-9 dager tidligere til 5-8 dager nåTakk, gode du
vurderer å gå privat for å ta blodprøver å få resept på progesteron, men begynner å bli redd for om syklusen min er såpass på tur nå at progesteron ikke er nok 
men for all del, jeg er heldig. Jeg har to friske barn og har "sluppet unna" med bare to spontanaborter.
Kanskje en time privat kan hjelpe, ja. Slitsomt å gå sånn. Jeg venter fortsatt på mensen. Har ikke testet siden den testen jeg slo fast som negativ, og fortsatt ingen mens. Aldri hatt utskraping sånn at det avsluttet graviditeten, på en måte, så mulig det blir kluss i syklus her nå. Har ellers alltid gått rett i syklus ved samtlige andre ufrivillige aborter.Tracker fremdeles syklusen, og planlegger å begynne prøvingen i slutten av juli/begynnelsen av august. Syklusen min er enda mer fucked enn før, fra lutealfase på 7-9 dager tidligere til 5-8 dager nå
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Hmm, det kan jo klusse litt til med syklusen! Håper du kommer i rute veldog snart!
Har spottet litt nå - håper det betyr CD 1 i morgen!
Når man innser at det ikke har klaffet, så vil man helst bare komme igang med neste på! Håper det øker på og at du kan se på morgendagen som cd1
Helt sant, sånn er detNår man innser at det ikke har klaffet, så vil man helst bare komme igang med neste på! Håper det øker på og at du kan se på morgendagen som cd1
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Håper det er starten på TR og at du kan komme igang med en ny PP Nå skal det bli marsbaby 
Nå skal det bli marsbaby
Tja, vet ikke helt jeg. Litt blod i truseinnlegg (trenger ikke bind), og litt når jeg tørker meg. Usikker på om det regnes som spotting eller lett blødning. Får se an til i morgen hva definisjonen vil bli. Håper det snart tar seg opp!
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Får satse på at det tar seg opp!
CD 2:
Da er vi over i ny syklus
Blir ikke temping nå heller, får ikke til det, men det er iorden. Mannen reiser bort ved el eller rett før, så vi legger bare inn de aksjene vi kan, og så får resten bli som det blir …
Jeg har vanligvis kraftig mens, men blør veldig lett, kan det komme av tynne slimhinner etter utskraping? Husker ikke fra sist gang. Uansett glad for å komme meg videre.
Da er vi over i ny syklus
Blir ikke temping nå heller, får ikke til det, men det er iorden. Mannen reiser bort ved el eller rett før, så vi legger bare inn de aksjene vi kan, og så får resten bli som det blir …Jeg har vanligvis kraftig mens, men blør veldig lett, kan det komme av tynne slimhinner etter utskraping? Husker ikke fra sist gang. Uansett glad for å komme meg videre.
CD 3:
Og der ble det mer normale tilstander ... Humøret er imidlertid ikke på topp. Kan ikke huske å ha pleid å reagere så mye på mensen før, men etter den første MAen etter datter, så dvs siste 2 årene, har jeg merket mensen mer på humøret. Enten i uken før, eller når mensen er her. Mindre tålmodighet, og mer kaos i hodet. Sukk!
Leste nettopp et innlegg på nett om ei som var så lei av foreldre som klaget hele tiden, når de selv valgte å få barn. Det er så lett å sitte på sidelinjen og dømme andre, i alle fall. Sant nok, er det ikke alt man trenger å syte og klage på, men at man velger å få barn, er heller ikke ensbetydende med at alt går på skinner, og at man aldri er sliten.
Poenget mitt er at både mannen min og jeg er freelancere, og det er ikke ofte så veldig forenlig med å ha barn, men vi valgte å få barn, vi ønsket oss barn, og vi får det til. Det betyr allikevel ikke at logistikken er en piece of cake. Innimellom krever det en del av oss begge. Vi sutrer ikke over det til alt og alle, og vi er evig takknemlige for vår høyt ønskede datter. Innimellom er det bare lov å være litt sliten. Ikke av barnet, men av situasjonen, press, forventninger.
Så tenker jeg på psykologen min, som har spesialisert seg innen små barn, nyfødte, nybakte foreldre ... At alle følelsene og tankene er normale. Det mange ikke forstår, heller ikke vordende førstegangsforeldre, er hvor livsomveltende det er når første barnet kommer. Personlig, ut fra mitt ståsted, har vi stått i "stormene", og nå er livet rimelig fint – men hektisk, innimellom føler jeg på at jeg skulle gjerne ha sluttet arbeidsdagen kl 16, og ikke tenkt mer på den, men det er ikke sånn jeg lever med det jeg gjør. Det følger meg 24/7. Det er en livsstil, der barnet mitt har første prioritet. Det betyr ikke at det ikke er lov å bli litt sliten innimellom.
For jeg er kanskje overraskende lite sliten av å være mamma, til å bli 43 i år
Og nå som jeg har tatt opp treningen – jada, løper 3 ganger i uka fortsatt, så har jeg mye mer energi enn før, selv om jeg bare har løpt i kanskje knappe 3 uker? Husker ikke helt ...
Ble vel litt rotete dette. Litt mange tanker som kom.
Og der ble det mer normale tilstander ... Humøret er imidlertid ikke på topp. Kan ikke huske å ha pleid å reagere så mye på mensen før, men etter den første MAen etter datter, så dvs siste 2 årene, har jeg merket mensen mer på humøret. Enten i uken før, eller når mensen er her. Mindre tålmodighet, og mer kaos i hodet. Sukk!
Leste nettopp et innlegg på nett om ei som var så lei av foreldre som klaget hele tiden, når de selv valgte å få barn. Det er så lett å sitte på sidelinjen og dømme andre, i alle fall. Sant nok, er det ikke alt man trenger å syte og klage på, men at man velger å få barn, er heller ikke ensbetydende med at alt går på skinner, og at man aldri er sliten.
Poenget mitt er at både mannen min og jeg er freelancere, og det er ikke ofte så veldig forenlig med å ha barn, men vi valgte å få barn, vi ønsket oss barn, og vi får det til. Det betyr allikevel ikke at logistikken er en piece of cake. Innimellom krever det en del av oss begge. Vi sutrer ikke over det til alt og alle, og vi er evig takknemlige for vår høyt ønskede datter. Innimellom er det bare lov å være litt sliten. Ikke av barnet, men av situasjonen, press, forventninger.
Så tenker jeg på psykologen min, som har spesialisert seg innen små barn, nyfødte, nybakte foreldre ... At alle følelsene og tankene er normale. Det mange ikke forstår, heller ikke vordende førstegangsforeldre, er hvor livsomveltende det er når første barnet kommer. Personlig, ut fra mitt ståsted, har vi stått i "stormene", og nå er livet rimelig fint – men hektisk, innimellom føler jeg på at jeg skulle gjerne ha sluttet arbeidsdagen kl 16, og ikke tenkt mer på den, men det er ikke sånn jeg lever med det jeg gjør. Det følger meg 24/7. Det er en livsstil, der barnet mitt har første prioritet. Det betyr ikke at det ikke er lov å bli litt sliten innimellom.
For jeg er kanskje overraskende lite sliten av å være mamma, til å bli 43 i år
Og nå som jeg har tatt opp treningen – jada, løper 3 ganger i uka fortsatt, så har jeg mye mer energi enn før, selv om jeg bare har løpt i kanskje knappe 3 uker? Husker ikke helt ...
Ble vel litt rotete dette. Litt mange tanker som kom.
Godt å få ut tankene iblant, og helt enig med deg, det er lov til å synes ting er vanskelig selv om man har valgt det selv 
Bra jobba med joggingen da 
Bra jobba med joggingen da
En dag rett i kjelleren
Først av alt, misforstå meg rett, jeg er glad på mitt søskens vegne. Men i dag annonserte et av søsknene mine at de venter barn mot slutten av året. Jeg hadde termin i slutten av november egentlig, og den lille kan komme rundt den tiden og det stakk skikkelig i magen, og nå er jeg kvalm og vil egentlig bare gråte. Håper jeg kommer meg dit at jeg klarer å glede meg ordentlig, dvs. å sette min egen sorg til side for dette nye vidunderet som kommer.
Først av alt, misforstå meg rett, jeg er glad på mitt søskens vegne. Men i dag annonserte et av søsknene mine at de venter barn mot slutten av året. Jeg hadde termin i slutten av november egentlig, og den lille kan komme rundt den tiden og det stakk skikkelig i magen, og nå er jeg kvalm og vil egentlig bare gråte. Håper jeg kommer meg dit at jeg klarer å glede meg ordentlig, dvs. å sette min egen sorg til side for dette nye vidunderet som kommer.
Last edited:
Åh kjære deg - det må ha gjort så vondt
Det er lov å gråte og være lei seg, så vil gledesfølelsene komme når det er klart for det. Vet de at du mistet eller vet de ikke det? Det er helt normalt å bli lei seg i sånne situasjoner, det er så urettferdig selv om de fortjener det og man ikke vil andre noe vondt, så oppleves det så forbanna urettferdig og et ekstra stikk om det fine som ikke ble noe av Jeg synes det var vondt å bare se hvor mye oppmerksomhet en ettåring som ikke var i familien vår engang fikk i en konfirmasjon, min far tullet og spøkte med ettåringen og jeg bare ble forbanna inni hodet mitt fordi det var min baby pappa skulle tulle med 
Og dette kommer jo mye tettere på deg med ditt eget søsken som skal ha barn. Det er så mange irrasjonale følelser oppi dette… Sender deg en stor klem
Takk for forståelsenÅh kjære deg - det må ha gjort så vondt
Ja, de vet om alt vi har vært gjennom, så da de ca termin, men skrev at "kommer nok litt før", så landet det "før" på min termin, og det kjentes nesten verst. Som om "vi får nok babyen når dere skulle hatt deres". Jeg vet jeg er urettferdig nå, og det ordner seg nok når jeg får samlet tankene, men akkurat nå er det bare vondt, og mange tårer. Hadde en mistanke her om dagen, og har på en måte ventet på de, de er unge ifht. til meg. Men at det kom sånn på den tiden, gjorde at det egentlig bikket over nå.
Off, så ufattelig vanskelig og fælt at det kommer så tett oppå. Og sikkert vanskelig for ditt søsken og partner også, selvfølgelig mest for deg, men det må jo være vondt for de også Gråter litt for deg her, gi deg selv all tid du trenger
Gråter litt for deg her, gi deg selv all tid du trenger