PP3 | CD 11
De to siste dagene har vært litt tunge dager i hodet mitt. Har trodd det kom til å ordne seg med fast i nåværende jobb(er et vikariat), men nå er jeg ikke så sikker lengre. Sjefen har gitt meg alle signaler på at h*n er veldig fornøyd med jobben min og at det skulle gjøres plass til meg og at jeg skulle få fast stilling. Nå har h*n gjort en del valg som gjør det veldig vanskelig å gjøre rom for meg, og sjefen går over til å snakke om at det er hjerteskjærende å tenke på å miste meg.
Jeg er plutselig veldig usikker og bekymret for om jeg i det hele tatt har noen jobb på nyåret. Brukte hele gårsdagen etter jobb på å søke på jobber, og det samme som står på programmet i dag. Heldigvis er det flere jobber jeg genuint er interessert i og godt kunne tenkt meg, og er nok en del bedre betalt en nåværende stilling. Så dette kan ende opp med å bli en god ting til slutt.
Fortalte mannen om bekymringene mine, og spurte om hva hvis jeg står på nyåret gravid og uten jobb. Han svarte med at da sliter vi. Spurte om vi skulle legge babyplanene på hyllla til vi visste noe mer. Han kan potensielt ende opp med å bli forsørger og jeg mener da at han har mest å si på den saken. Forventet å få et fornuftig svar om det nok var det beste, men til min store overraskelse kom følgende: "Det er opp til deg. Er jo ikke sikkert det blir noe om vi prøve nå uansett. Så er det jo dumt å mist muligheten her og."
Selv om det ikke nødvendigvis er et superpositivt svar, var det absolutt mer enn jeg hadde forventet. Jeg var innstilt på å pause prøvinga til våren, da det et det som er mest
fornuftig å gjøre. Istedenfor bestemte jeg meg for å prøve denne PP, ta en ny vurdering neste PP om man skal fortsette eller avvente.
Prøver å se positivt på det, det ordner seg ALLTID for snille piker, ting skjer for en grunn! Noe som kanskje virker som det verste som har skjedd der og da, kan ende opp med å bli det beste som har skjedd deg.
Legger ved dagens graf, lite å melde enda da ELtestene enda er svake.